8 Representasjon ved fremtidsfullmektig under et offentlig skifte

Arveloven § 139 har regler om representasjon i forbindelse med offentlig skifte.

Det følger av bestemmelsens annet ledd første punktum at dersom en arving er fratatt rettslig handleevne, og fratakelsen omfatter slike disposisjoner som er nødvendige for å ivareta en arvings rettigheter og plikter under et skifte, skal personen representeres av sin verge under det offentlige skiftet. Om arvingen ikke har verge, men som følge av sin «psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet», skal retten eller bostyreren sørge for at det oppnevnes verge, jf. § 139 annet ledd annet og tredje punktum. Bestemmelsene svarer til tvisteloven § 2-2 fjerde ledd og § 2-3 annet ledd. Det vil være opp til retten eller bostyreren å vurdere om personen er i en slik tilstand at det er behov for bistand fra en verge.

I tilfeller der det blir oppnevnt verge etter § 139 annet ledd tredje punktum, er ikke oppnevningen avhengig av personens samtykke. Oppnevningen kan ses som en form for pliktig støttetiltak begrunnet i den særegne risikoen for rettighetstap som et arveoppgjør kan innebære. Vergen skal uansett opptre til støtte for personen i tråd med personens ønsker og vilje, jf. vergemålsloven §§ 31 og 33. Et vesentlig formål med vergeoppdraget vil være å sikre personens rettigheter i arveoppgjøret. Vergeoppdraget opphører når skiftet er avsluttet.

Det ble i høringsnotatet foreslått et unntak fra plikten til å oppnevne verge etter § 139 annet ledd tredje punktum i tilfeller der arvingen har en fremtidsfullmektig til å representere seg i forbindelse med skiftet. Det ble vist til at stadig flere i dag velger å opprette fremtidsfullmakt. Departementet uttalte at dersom en person som har utpekt en fremtidsfullmektig, kommer i en situasjon der vedkommende trenger bistand i forbindelse med et skifteoppgjør, vil det i utgangspunktet være naturlig at fullmektigen ivaretar personens interesser i forbindelse med skiftet. Videre ble det vist til at en slik regel også vil være i godt samsvar med ønsket om å søke å verne personers selvbestemmelsesrett i alle livsfaser.

Departementet la til grunn at unntaksregelen bare vil være aktuell der fullmakten dekker det å bistå i forbindelse med et arveoppgjør, og at en mulig løsning i motsatt fall kan være at fremtidsfullmektigen oppnevnes som verge for arvingen.

I høringen støttes forslaget av Oslo tingrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett, Statens sivilrettsforvaltning, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Rogaland, Advokatforeningen og Huseierne.

Statsforvalteren i Rogaland uttaler:

«Vi har ingen innvendinger til forslaget. Det vil etter vårt syn snarere være i strid med formålet med fremtidsfullmaksinstituttet dersom det oppnevnes verge i tilfeller hvor det allerede foreligger fremtidsfullmakt som dekker representasjon i forbindelse med skiftet. I slike tilfeller må man legge til grunn at fullmaktsgivers vilje nettopp har vært å ordne representasjon selv, ved å benytte seg av den private ordningen som fremtidsfullmakten utgjør.»

Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

Departementet foreslår at forslaget følges opp og viser til høringsnotatets begrunnelse. I § 139 annet ledd tredje punktum foreslås det etter dette en presisering om at det ikke skal oppnevnes verge dersom arvingen har en fremtidsfullmektig som kan ivareta arvingens interesser under skiftet. Departementet foreslår i tillegg en endring om at det er statsforvalteren som etter melding fra retten eller bostyreren skal oppnevne vergen. Dette forslaget følger opp at vergemålsloven § 25 første ledd nå er endret slik at det i tilfeller der retten treffer vedtak om fratakelse av rettslig handleevne, er statsforvalteren som skal oppnevne vergen, jf. endringslov 31. mars 2023 med bakgrunn i Prop. 141 L (2021–2022). Vergemålsloven § 25 første ledd annet punktum har frem til denne lovendringen gått ut på at retten selv kunne oppnevne vergen i disse tilfellene. Endringen er i Prop. 141 L (2021–2022) side 67 begrunnet med at statsforvalteren normalt vil ha best oversikt over tilgjengelige verger og normalt vil ha best forutsetninger for å foreta oppnevningen og utforme vergens mandat. Det er også statsforvalteren som vil være ansvarlig for å føre tilsyn med vergen, og som har ansvaret for å vurdere om personen har ytterligere bistandsbehov. Disse hensynene gjør seg gjeldende også for vergeoppnevning etter arveloven § 139 annet ledd tredje punktum, og departementet foreslår derfor at det er statsforvalteren som skal stå for oppnevningen av vergen når det er behov for å oppnevne verge etter § 139 annet ledd. Slik bestemmelsen er utformet i dag, tar den ikke klart stilling til om det er retten, bostyreren eller statsforvalteren som kan eller skal oppnevne vergen.