6 Unntak fra plikten til å overta ansvaret for arvelaterens forpliktelser ved privat skifte

6.1 Unntak for testamentsarving som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi

Arveloven har flere unntaksregler for arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, se for eksempel §§ 120, 127 og 138. Disse unntaksreglene erstatter skillet mellom loddeier og legatar etter skifteloven 1930 og er begrunnet med at arvinger som etter testament bare skal motta en gjenstand eller et pengebeløp av mindre verdi, ikke har de samme interessene og derfor heller ikke bør ha de samme rettighetene og forpliktelsene i skifteoppgjøret som for eksempel slektsarvingene, se Prop. 107 L (2017–2018) side 38.

I høringsnotatet ble det reist spørsmål om også arveloven § 116 første ledd første punktum om overtakelse av ansvaret for arvelaterens forpliktelser bør ha et unntak for testamentsarvinger som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Det ble uttalt følgende om dette spørsmålet:

«Slike arvinger vil ha en særlig risiko for å påta seg ansvar for større forpliktelser enn det vedkommende ligger an til å motta som arv. Muligheten til å påta seg et ubegrenset ansvar for den avdødes forpliktelser mot en forventning om en beskjeden arv, kan med andre ord innebære en felle for disse arvingene.

Det kan på den annen side argumenteres for at det bør være opp til testamentsarvingen selv å bestemme om han eller hun vil påta seg gjeldsansvaret slik at boet kan skiftes privat. Arvingen kan ha gode og fornuftige grunner for å påta seg dette ansvaret selv om vedkommendes arv ikke utgjør så store verdier. Det kan for eksempel dreie seg om et familiemedlem som ønsker å bidra til at boet kan skiftes privat når det ikke er aktuelt for øvrige arvinger å påta seg ansvaret for gjelden i boet. Departementet utelukker heller ikke at det i noen bo kan ligge slik an at alle arvingene er testamentsarvinger ‘som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi’. (I Prop. 107 L (2017–2018) side 320 er det lagt til grunn at testamentsarv som utgjør mindre enn 1 G, normalt bør anses for å være av mindre verdi.)»

Det ble ellers vist til at regelen om hvem som kan påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, har en sammenheng med reglene om skifteattest. Om dette ble det uttalt:

«Det følger av § 118 annet ledd første punktum at skifteattest utstedes til den eller de av arvingene som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser etter § 116 første ledd. Har man først påtatt seg et ubegrenset ansvar for arvelaterens forpliktelser, synes det naturlig at man får en slik rolle i skifteoppgjøret som skifteattesten innebærer. Men når det etter § 116 første ledd åpnes for at testamentsarvinger som skal arve mer beskjedne verdier, påtar seg gjeldsansvar, betyr det at også arvinger som kanskje har et mer perifert forhold til arvelateren, kan få utstedt skifteattest og dermed en rolle i gjennomføringen av skiftet. Hvor heldig eller uheldig dette er, vil bero på relasjonen mellom testamentsarvingen og de øvrige arvingene og bakgrunnen for at vedkommende har ønsket å involvere seg i arveoppgjøret.»

Departementet foreslo som et nytt fjerde ledd i arveloven § 116 en regel om at arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, ikke kan påta seg gjeldsansvar etter § 116 første ledd. Det ble samtidig vist til at siden disse arvingene skal regnes som arvinger i relasjon til noen av bestemmelsene i § 116, men ikke til andre, ville reguleringen bli noe komplisert. Departementet ga ut fra dette uttrykk for noe tvil om det bør gis en slik unntaksregel, og ba om høringsinstansenes syn på forslaget.

I høringen gir Oslo tingrett, Advokatforeningen og Huseierne støtte til forslaget. Oslo tingrett uttaler:

«Oslo tingrett støtter forslaget. Som nevnt i høringsnotatet kan det å påta seg et ubegrenset ansvar for den avdødes forpliktelser være en felle for disse arvingene. Oslo tingrett viser til at denne gruppen ikke kan få formuesfullmakt, jf. unntaket i arveloven § 92. De har derfor mindre mulighet til å få økonomisk oversikt over boet enn øvrige arvinger. De har også noe mindre innflytelse over bobehandlingen. De kan ikke kreve eiendeler solgt, jf. § 104 annet ledd og omfattes ikke av kravet til enighet om beslutninger runder bobehandling etter § 120.

Om de velger ikke å påta seg gjeldsansvaret, er det til ulempe for de øvrige arvingene da resultatet blir at skifteattest først kan utstedes når 60 dagers fristen er utløpt. Alternativt kan arvinger i denne gruppen skriftlig samtykke til at skifteattest utstedes før 60 dagers fristen er utløpt. Dette reiser imidlertid en del praktiske problemer. I en del tilfeller er testamentssarvingen en mindre forening. Det er da uklart hvem som kan gi slikt samtykke på vegne av foreningen. Andre ganger er dette mindreårige som skal arve et minne, typisk klokke eller bunad. Ofte er en av foreldrene også arving, slik at det eventuelt må oppnevnes midlertidig verge. I andre tilfeller tar det tid å identifisere hvem arvingen er (tidligere nabo eller venn med et vanlig navn). Dette skaper derfor praktiske problemer for fremdriften i skifteoppgjøret og forlenger saksbehandlingen til ulempe for arvingene

I høringsnotatet vises det til at i noen bo kan alle arvingene være testamentsarvinger ‘som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi’. Erfaringene fra tidligere lov viser at dette kan løses konkret i den enkelte sak. Situasjonen vil dessuten oppstå i langt færre saker enn tidligere grunnet den lave beløpsgrensen.»

Buskerud tingrett uttaler at «arvinger som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi må ivaretas bedre ved for eksempel eget orienteringsbrev om gjeldsansvar, konsekvensene og at de kan velge å ikke undertegne på gjeldsansvaret».

Departementet har i lys av høringen kommet til at forslaget i høringsnotatet bør følges opp. Det foreslås etter dette et nytt fjerde ledd i § 116 som slår fast at en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, ikke kan påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Departementet viser til begrunnelsen i høringsnotatet om at muligheten til å påta seg ansvaret for forpliktelsene i boet kan fremstå som en felle for disse arvingene. Det vises også til høringsuttalelsen fra Oslo tingrett. Etter departementets vurdering vil en slik bestemmelse gi god sammenheng med andre regler i arveloven som gjør unntak for testamentsarvinger som bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

6.2 Unntak for arving med oppnevnt verge eller fremtidsfullmektig

6.2.1 Gjeldende rett

Arveloven § 116 tredje ledd gjør unntak fra hovedregelen i første ledd om at minst én av arvingene må påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser hvis boet skal skiftes privat. Det følger av denne bestemmelsen at dersom ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Arvingene er da ansvarlige for arvelaterens forpliktelser bare inntil verdien av sin arv. Dette ansvaret vil følge direkte av loven, slik at det ikke er nødvendig at arvingene uttrykkelig erklærer at de påtar seg det begrensede gjeldsansvaret, se Prop. 107 L (2017–2018) side 331. Begrunnelsen for bestemmelsen er at uten et slikt unntak ville boet i disse tilfellene ikke kunne skiftes privat siden det ikke er noen av arvingene som kan påta seg gjeldsansvaret, se side 331 i proposisjonen.

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en utvidelse av unntaksregelen i § 116 tredje ledd slik at den også omfatter arving med oppnevnt verge, for eksempel i et tilfelle der den gjenlevende ektefellen har verge og er eneste arving. Det ble pekt på at hvis arvingen rent faktisk ikke er i stand til å påta seg gjeldsansvaret etter § 116 første ledd (og kanskje heller ikke bør det), kan konsekvensen være at det må åpnes offentlig skifte selv om forholdene ellers ligger godt til rette for et privat skifte. Videre ble det gitt uttrykk for følgende:

«Privat skifte med bistand fra verge antas å være særlig egnet for oversiktlige og antatt solvente bo der det er et lavt konfliktnivå. Det må kunne antas at bruk av en egnet verge i de fleste tilfeller vil sikre at boet gjøres opp på en redelig og kostnadseffektiv måte i tråd med arvingens ønsker og vilje. Å åpne offentlig skifte kan i disse tilfellene fremstå som unødvendig ressurskrevende både for det offentlige og for arvingene.»

Lovforslaget gikk ut på at det i § 116 tredje ledd gis en ny bestemmelse om at unntaksregelen i første og annet punktum gjelder tilsvarende dersom det bare er én arving og denne arvingen har oppnevnt verge med et mandat som omfatter slike disposisjoner som inngår i gjennomføringen av et privat skifte. Forslaget var begrenset til tilfeller der det bare er én arving. Det ble vist til at dersom det er flere arvinger, bør hovedregelen om full gjeldsovertakelse i første ledd gjelde på vanlig måte. Noe annet kunne innebære en uthuling av dette prinsippet.

Videre ble det foreslått et unntak også for enearvinger som har opprettet fremtidsfullmakt, forutsatt at fremtidsfullmakten er i kraft på tidspunktet for arvelaterens død. Er den ikke det, slår ikke begrunnelsen for unntaksregelen til. Også for fremtidsfullmakter var det etter forslaget et vilkår at fullmakten omfatter slike disposisjoner som hører til et privat skifte. Det ble vist til at dersom fullmakten ikke omfatter slike disposisjoner, noe som vil bero på en tolkning av fullmakten, vil fullmektigen heller ikke kunne ha noen avgjørende rolle i gjennomføringen av det private skiftet.

Det ble ellers uttalt følgende om muligheten til å utvide vergens mandat etter dødsfallet og til å oppnevne verge etter dødsfallet for å gjøre det mulig med privat skifte:

«I motsetning til det som vil være tilfellet for en fremtidsfullmakt som er trådt i kraft, vil det for vergetilfellene være mulig å utvide vergens mandat etter dødsfallet dersom mandatet i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig til at vergen kan gjennomføre skiftet. Departementet antar at det kan være praktisk med en slik mulighet for at vergemålsmyndigheten utvider mandatet etter dødsfallet med det formålet at man kan unngå offentlig skifte, dersom vilkårene etter vergemålsloven ellers er til stede. Ut fra samme begrunnelse er det i lovforslaget heller ikke inntatt noe krav om at det må være oppnevnt verge på tidspunktet for dødsfallet. Det vil dermed være mulig å oppnevne en verge for arvingen etter arvelaterens død med sikte på at skiftet skal kunne gjennomføres privat. En innvending som kan reises mot en slik mulighet til å oppnevne verge eller utvide vergens mandat etter dødsfallet, er at det vil ligge utenfor begrunnelsen for bestemmelsen dersom dette gjøres i den hensikt å oppnå en begrensning av gjeldsansvaret for et bo i underbalanse. Dette kan muligens sette Vergemålsmyndigheten i en noe vanskelig posisjon når den skal vurdere om det skal oppnevnes verge eller mandatet skal endres. Departementet tar gjerne imot synspunkter fra høringsinstansene om denne problemstillingen.»

6.2.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget støttes av Buskerud tingrett, Statens sivilrettsforvaltning, Advokatforeningen og Huseierne. Advokatforeningen viser til at åpning av offentlig skifte i disse tilfellene «vil fremstå unødvendig tungvint og ressurskrevende, idet vergen i de fleste tilfeller vil kunne bidra til et effektivt og fornuftig oppgjør i tråd med arvingens ønsker». Huseierne viser til at antallet fremtidsfullmakter antakelig vil øke i årene fremover, og uttaler at man «[a]v den grunn anser det svært viktig å likestille arvinger med offentlig oppnevnt verge og arvinger med fremtidsfullmakt».

Statens sivilrettsforvaltning viser til at en person med verge som ikke er fratatt rettslig handleevne, selv kan foreta rettslige handlinger, herunder påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, uten at vergen eller statsforvalteren kan forhindre dette. Statens sivilrettsforvaltning uttaler i den forbindelse at «[v]ed å begrense arvingens ansvar for avdødes forpliktelser til verdien av boet, i de tilfeller en person på grunn av sin tilstand har fått oppnevnt verge eller en fremtidsfullmakt har trådt i kraft, vil en kunne forhindre at personer som ellers ikke er i stand til å ivareta sine interesser fullt ut pådrar seg forpliktelser som det er en fare for at vedkommende ikke er i stand til å forstå omfanget av». Videre vises det til at vergen etter vergemålsloven § 40 kan stifte gjeld på vegne av arvingen med statsforvalterens samtykke, og det gis uttrykk for følgende:

«Hvor det er vergen som ivaretar arvingens interesser i forbindelse med skiftet, herunder beslutter om arvingen skal påta seg avdødes forpliktelser, vil arvingen i stor grad være betryggende ivaretatt av vergen og statsforvalteren. Det forutsettes at vergen gjør de skritt som er nødvendig for å undersøke avdødes forpliktelser, f. eks ved å utstede proklama.

Likevel er det å påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser på vegne av en vergehaver et stort ansvar for vergen. Det antas derfor at vergen, i større utstrekning enn nødvendig, vil foretrekke offentlig skifte dersom avdødes forpliktelser fremstår som uoversiktlige for vergen. Vergen vil heller ikke forutsettes å ha like stor oversikt over avdødes økonomiske forhold som arvingene selv har. En innføring av begrensning av ansvaret vil derfor medføre at vergen i større grad kan bistå arvingen ved et privat skifte i tråd med hva som av høringsnotatet fremstår som formålet med forslaget.»

Når det gjelder de mulige utfordringene for statsforvalteren i vurderingen av om det skal oppnevnes verge eller om vergens mandat skal utvides etter arvelaterens død, uttaler Statens sivilrettsforvaltning:

«Ved vurderingen av om det skal oppnevnes verge, med mandat til å forestå et skifteoppgjør, kan det være nærliggende for statsforvalteren å se hen til muligheten for ansvarsfritak slik departementet viser til. En slik løsning vil være i arvingens interesse. Vi antar likevel at faren for at det opprettes vergemål ut fra en slik motivasjon er liten. Det vises til at dersom den kognitive tilstanden til en arving er svekket vil det uansett være sannsynlig at arvingen har behov for bistand i forbindelse med et arveoppgjør, uavhengig av fritaket for å påta seg avdødes forpliktelser. Det foreligger i begrenset grad andre ordninger som kan dekke behovet for bistand i slike situasjoner. Vi antar derfor at vergemålsmyndigheten sjelden vil komme i en situasjon hvor det er aktuelt å opprette vergemål eller utvide mandatet utelukkende for å begrense arvingens ansvar for avdødes forpliktelser.»

Statsforvalteren i Oslo og Viken og Statsforvalteren i Rogaland støtter ikke forslaget. Disse høringsinstansene mener at det ikke er behov for et slikt unntak fra den alminnelige regelen om gjeldsansvaret, og viser til at vergen etter vergemålsloven § 40 første ledd vil kunne forplikte arvingen etter arveloven § 116 første ledd forutsatt at statsforvalteren gir samtykke. Videre viser disse høringsinstansene til at også arvingen selv vil kunne påta seg ansvaret hvis vedkommende ikke er fratatt rettslig handleevne. Ut fra dette vil boet også etter gjeldende lov kunne skiftes privat. De to høringsinstansene viser dessuten til at det kan forekomme at det ikke bare er én arving, men flere arvinger som alle har verge, og at hensynene bak regelen vil gjøre seg gjeldende også i slike tilfeller.

Statsforvalteren i Rogaland uttaler ellers:

«Når det kun er arvinger under 18 år (eller der arvingen er fratatt rettslig handleevne) kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

Ovennevnte viser hovedforskjellen som i dag er mellom mindreårige med foreldreverger etter vergemålsloven (vgml) § 16 og myndige vergehavere med oppnevnt verge etter vgml § 20, hva gjelder å påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

Vi mener at denne forskjellen har gode grunner for seg. En oppnevnt verge har fått informasjon og opplæring, samt et mandat til å ivareta vergehavers interesser. En oppnevnt verge skal være egnet for vervet og ha fremlagt politiattest jf. vgml § 28. Vergemålslovens system er også slik at det er krav om Statsforvalterens samtykke dersom vergen skal gjennomføre større disposisjoner, som for eksempel gjeldsstiftelse jf. vgml § 40.

Vi er av den oppfatning at en oppnevnt verge er bedre rustet enn en alminnelig foreldreverge når det gjelder vurderingen av hvorvidt et dødsbo skal overtas til privat skifte på vegne av vergehaver. Rettssikkerheten er ytterligere ivaretatt ved at en oppnevnt verge i alle tilfeller må ha Statsforvalterens samtykke til disposisjonen. Ved vår behandling vil vi normalt be vergen om å utstede preklusivt proklama og innhente formuesfullmakt for å sikre at vergehaver ikke overtar et bo der gjelden er større enn formuen. I tilfeller der det er usikkerhet omkring gjeldssituasjon har Statsforvalteren mulighet til å begjære åpning av offentlig skifte på vegne av arvingen som er under vergemål. Dette er også praktisk i de tilfeller hvor det i etterkant av et oppgjør viser seg at vergehaver ikke har fått sin rettmessige del av arven. Det vises til arvelovens § 127 bokstav d.

[…]

Det vil ikke være en direkte ulempe for vergehaver å ikke måtte påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, men vi kan ikke se at det er behov for tillegget ettersom rettssikkerheten til vergehaver er forsvarlig ivaretatt ved dagens vergemålsordning.

Det kan argumenteres med at et begrenset gjeldsansvar på generelt grunnlag vil være en fordel både for vergehavere og fremtidsfullmaktsgivere. En utilsiktet konsekvens av dette begrensede ansvaret kan likevel være at legitimiteten til ordningene, vergemål og fremtidsfullmakt, da også reduseres.»

Når det gjelder fremtidsfullmakter, uttaler Statsforvalteren i Rogaland følgende:

«Vi forstår videre forslaget dit hen at unntaket også skal gjelde for enearvinger som har opprettet fremtidsfullmakt der fremtidsfullmakten er trådt i kraft på tidspunktet forarvelaterens død. Gitt at forholdet er regulert i fremtidsfullmakten mener vi det bør legges til grunn at fullmaktsgiver har tillit til at fullmektigen evner å ivareta vedkommende sine interesser og at avgjørelsen er gjennomtenkt gitt de formkrav som gjelder for fremtidsfullmakter. Det fremstår derfor uklart for oss hvorfor fullmaktsgiver i så fall skal ha behov for et ekstra vern ved å ikke måtte påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser.

[…]

Det vil kunne oppstå tilfeller der det ut fra fremtidsfullmaktens ordlyd er uklart om fullmaktsgiver har ment at fullmektigen skal ha denne kompetansen. Alternativet vil da være å opprette vergemål for fullmaktsgiver begrenset til det konkrete forholdet jf. vgml § 91.»

Statsforvalteren i Oslo og Viken uttaler seg i samme retning.

Oslo tingrett tar ikke uttrykkelig stilling til forslaget. I høringsuttalelsen vises det til at dette er en praktisk problemstilling hvor det er hensyn som taler både for og mot en lovendring. Videre uttaler Oslo tingrett:

«I mange tilfeller er den vergetrengende ikke fratatt den rettslige handleevne. Vedkommende er likevel ikke alltid i stand til å forstå hva det innebærer å undertegne på gjeldsansvaret. Som nevnt i høringsnotatet kan dette gjerne være gjenlevende ektefelle som er enearving eller ønsker å sitte i uskifte. Offentlig skifte fremstår i disse sakene som unødvendig og fordyrende samtidig som det er lite heldig at den vergetrengende oppfordres til å undertegne på erklæring om privat skifte uten å forstå rekkevidden av dette. På den annen side vil den foreslåtte lovendringen bryte med prinsippet om full gjeldsovertakelse. Dette vil være særlig fremtredende i de tilfeller den vergetrengende forstår hva et gjeldsansvar innebærer. Situasjonen kan etter vårt syn ikke sammenlignes med boer der det kun er mindreårige arvinger. Hensynene bak denne bestemmelsen er noe annerledes enn hva som er tilfellet for myndige med verge.»

Oslo tingrett gir ellers uttrykk for at dersom forslaget følges opp, bør det begrenses til tilfeller der det bare er én arving, vergens mandat bør kunne utvides etter dødsfallet, og det bør kunne oppnevnes verge etter at dødsfallet fant sted. Oslo tingrett er også enig i at et eventuelt unntak bør omfatte arving som har opprettet fremtidsfullmakt som er i kraft på dødsfallstidspunktet.

Heller ikke Ringerike, Asker og Bærum tingrett tar direkte stilling til forslaget, men sier seg enig i betenkelighetene det er gitt uttrykk for i høringsnotatet når det gjelder muligheten for at det oppnevnes verge med den begrunnelse at arvingens gjeldsansvar skal begrenses. Tingretten peker på at det er viktig med klare, forutsigbare og sammenhengende regler. Tingretten viser også til at fremtidsfullmakter erfaringsmessig ofte ikke er klare og tydelige når det gjelder bistand under skiftebehandling og opptak av gjeld, og at det er uheldig om rettens tolkning av fullmakten skal få store økonomiske konsekvenser. Det gis uttrykk for at det bør vurderes om det også ved fremtidsfullmakter som ikke dekker skiftebehandlingen, kan oppnevnes verge med den konsekvensen at arvingen fritas for gjeld.

6.2.4 Departementets vurdering

Formålet med forslaget i høringsnotatet var å legge til rette for at det kan gjennomføres privat skifte i bo der det bare er én arving, denne arvingen har oppnevnt verge eller opprettet fremtidsfullmakt, og arvingen rent faktisk ikke er i stand til å påta seg gjeldsansvaret etter arveloven § 116 første ledd. Som det er pekt på i høringen, er det imidlertid mulig å skifte privat i slike bo også etter gjeldende lov. Vergen vil kunne disponere på vegne av arvingen i relasjon til § 116 første ledd hvis dette er omfattet av vergens mandat og statsforvalteren gir samtykke til gjeldsstiftelse etter vergemålsloven § 40. Er vergens mandat ikke tilstrekkelig, kan statsforvalteren beslutte å utvide mandatet. Tilsvarende vil statsforvalteren etter vergemålsloven § 91 kunne oppnevne verge for arvingen hvis arvingen har opprettet fremtidsfullmakt, men fullmakten ikke omfatter disposisjoner som er nødvendige i forbindelse med et privat skifte. Vergemålsloven sikrer etter dette at spørsmålet om gjeldsansvaret behandles på en forsvarlig måte, og det må kunne forutsettes at statsforvalteren ikke vil gi samtykke til at arvingen pådras ansvaret for gjelden i boet hvis det er en fare for at boet er i underbalanse.

Forslaget i høringsnotatet innebærer likevel at det i disse boene vil være en lavere terskel for å velge privat skifte enn etter gjeldende lov siden boet etter forslaget vil kunne skiftes privat uten at arvingen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, og arvingen vil være ansvarlig for forpliktelsene bare inntil verdien av sin arv, jf. arveloven § 116 tredje ledd. Forslaget innebærer dermed en beskyttelse mot fullt gjeldsansvar i bo der det bare er én arving og denne arvingen har oppnevnt verge eller har opprettet fremtidsfullmakt som er i kraft på dødsfallstidspunktet. En beskyttelse mot fullt gjeldsansvar uten at dette har betydning for adgangen til å skifte privat, vil imidlertid kunne være ønskelig for enhver arving i alle slags bo, og avgrensningen av bestemmelsen til kun å omfatte bo med enearvinger med verge eller fremtidsfullmektig, kan da fremstå som tilfeldig. En utvidelse av bestemmelsen slik at den omfatter også andre typer bo, er på den annen side lite aktuelt siden dette vil støte an mot prinsippet om full gjeldsovertakelse ved privat skifte, jf. punkt 3.

Departementet ser også noen prinsipielle betenkeligheter med en ordning som innebærer at arvingens ansvar for arvelaterens forpliktelser beror på om det er oppnevnt verge eller opprettet fremtidsfullmakt, og hva vergens mandat eller fremtidsfullmakten går ut på. Det vises også her til at bestemmelsen vil ha konsekvenser for gjeldsansvaret som kan fremstå som nokså tilfeldige. Departementet viser videre til at det både når det gjelder vergens mandat, og for fremtidsfullmakter, kan være høyst uklart om disposisjoner i forbindelse med privat skifte er omfattet, jf. i den forbindelse høringsuttalelsen fra Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Som påpekt av denne høringsinstansen, kan det være problematisk at rettens tolkning av mandatet eller fremtidsfullmakten skal ha så store økonomiske konsekvenser som forslaget i høringsnotatet innebærer.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at forslaget i høringsnotatet ikke bør følges opp.