4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Fortalen gir bakgrunnen, rammen og formålet med avtalen. Fortalen inneholder ikke bindende bestemmelser, men kan ha betydning for fortolkning av avtalens materielle bestemmelser. Fortalen understreker partenes felles innsats for å fremme fred og sikkerhet i områder av felles interesse, og anerkjenner betydningen av amerikansk militær tilstedeværelse i Norge for norsk sikkerhet og stabilitet. Det vises til partenes rettigheter og plikter etter NATO SOFA, og til de sentrale etterfølgende avtaler mellom partene knyttet til samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.

Artikkel I angir avtalens virkeområde og formål. Det vises til at avtalen fastsetter rammene for et styrket partnerskap og forsvars- og sikkerhetssamarbeid mellom USA og Norge, som baserer seg på mer enn 70 år med samarbeid. Det understrekes at avtalen utfyller vilkårene fastsatt i NATO SOFA, som regulerer tilstedeværelse av amerikanske styrker og deres medfølgende på norsk territorium. Videre understrekes det at all amerikansk aktivitet på norsk territorium i henhold til avtalen skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og Norges folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk jord. Bestemmelsen fastslår videre at ingenting i avtalen endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.

Artikkel II definerer sentrale begreper i avtalen. «Amerikanske styrker» skal forstås som enheten bestående både av det militære og det sivile elementet, samt all eiendom, alt utstyr og alt materiell som det amerikanske forsvaret har i Norge. Begrepet er videre enn begrepet «styrker», slik dette er definert i NATO SOFA. Begrepet «amerikanske kontraktører» brukes om rettssubjekter som verken er stiftet i eller er hjemmehørende i Norge, herunder deres arbeidstakere og enkeltpersoner i tilsvarende situasjon, når slike rettssubjekter eller enkeltpersoner er i Norge i henhold til en kontrakt eller underkontrakt med det amerikanske forsvarsdepartementet, for å levere varer og tjenester i forbindelse med aktiviteter i henhold til avtalen. Det følger av denne definisjonen at «amerikanske kontraktører» i avtalens forstand ikke nødvendigvis vil være amerikanske statsborgere eller rettssubjekter, men også kan være borgere av eller rettssubjekter i tredjeland. Definisjonen vil altså omfatte alle utenlandske kontraktører som er i Norge i henhold til en kontrakt eller underkontrakt med det amerikanske forsvarsdepartementet, for å levere varer og tjenester i forbindelse med aktiviteter i henhold til avtalen.

Begrepet «norske kontraktører» forstås som rettssubjekter stiftet eller til vanlig hjemmehørende i Norge i henhold til norsk lov, inklusive deres arbeidstakere, norske borgere eller personer til vanlig bosatt i Norge, som er arbeidstakere hos amerikanske kontraktører og enkeltpersoner som er norske statsborgere eller som er bosatt på norsk territorium, når slike rettssubjekter eller enkeltpersoner er i Norge i henhold til en kontrakt eller underkontrakt med det amerikanske forsvarsdepartementet, for å levere varer og tjenester i forbindelse med aktiviteter i henhold til avtalen. Begrepet «medfølgende» forstås slik det er definert i artikkel I nr. 1 bokstav c) i NATO SOFA. I tillegg omfattes familiemedlemmer av «styrken» eller det sivile element som (i) er avhengig og underholdt av vedkommende medlem, (ii) deler bolig med nevnte medlem og (iii) befinner seg i Norge etter samtykke fra amerikanske forsvarsmyndigheter.

Med «omforente områder» menes de fasiliteter og områder i Norge som er oppført i avtalens vedlegg A og som benyttes etter samtykke fra Norge av amerikanske styrker, medfølgende, amerikanske kontraktører, norske kontraktører og andre som partene er blitt enige om.

Artikkel III gjelder amerikansk tilgang til og bruk av omforente områder. Det fastslås at amerikanske styrker skal ha rett til uhindret tilgang til og bruk av omforente områder oppført i avtalens vedlegg A, for de formål som er nærmere bestemt i artikkel III nr. 1. Slike formål inkluderer blant annet besøk, trening, øving, manøvrer, gjennomreise, støtte og tilhørende aktiviteter, oppstilling og utplassering av styrker og materiell, forhåndslagring av utstyr, forsyninger og materiell, samt byggevirksomhet i forbindelse med aktivitet partene har blitt enige om. Omforente områder vil som den alminnelige hovedregel være til felles bruk for norske, amerikanske og andre allierte styrker. Etter særskilt avtale kan deler av et omforent område likevel stilles til amerikanske styrkers eksklusive disposisjon. Amerikanske styrker gis tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av omforente områder der det er avtalt eksklusiv amerikansk disposisjon. Tilgang til omforente områder som brukes av amerikanske og norske væpnede styrker i fellesskap, skal koordineres mellom amerikanske styrker og norske myndigheter. Det er understreket at all amerikansk aktivitet på omforente områder skal foretas med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser og etter konsultasjoner med norske myndigheter. Videre heter det i bestemmelsen at denne ikke på noen måte endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.

Det er videre fastsatt i artikkel III at Norge plikter å stille til rådighet alle omforente områder uten leiekostnader eller lignende kostnader for amerikanske styrker. Amerikanske styrker er ansvarlig for bygge- og utviklingskostnader, samt tilhørende drift- og vedlikeholdskostnader, innen de områder som er satt til de amerikanske styrkers eksklusive bruk, med mindre annet avtales spesifikt. Byggetillatelser og andre nødvendige godkjenninger for byggevirksomhet, endringer og utbedringer utført av eller på vegne av amerikanske styrker skal utstedes uten kostnad for amerikanske styrker, amerikanske kontraktører og norske kontraktører. For de deler av omforente områder som er til felles bruk, er det fastsatt at partene står ansvarlig for bygge- og utviklingskostnader samt drift- og vedlikeholdskostnader, basert på proporsjonal bruk, med mindre annet avtales spesifikt. Det er fastsatt at finansiering av byggeprosjekter innen omforente områder som utføres av amerikanske styrker skjer i henhold til amerikanske lover og forskrifter.

Artikkel IV fastsetter nærmere regler for amerikanske styrkers forhåndslagring av forsvarsutstyr, forsyninger og materiell i Norge. Det fastlegges at amerikanske styrker gis adgang til å transportere, forhåndslagre og oppbevare forsvarsutstyr, forsyninger og materiell på omforente områder og andre steder partene er kommet til enighet om. Det er understreket at dette skal gjøres etter konsultasjoner mellom partene og med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Det pålegges de amerikanske styrkene å varsle norske væpnede styrker på forhånd om type, mengde og leveringsplaner for nevnte materiell, som amerikanske styrker har til hensikt å transportere eller forhåndslagre innen norsk territorium. Det er fastsatt at forhåndslagret materiell skal være undergitt amerikanske styrkers eksklusive kontroll med hensyn til tilgang, bruk og råderett. Forhåndslagret materiell tilhørende amerikanske styrker og fasiliteter hvor dette er lagret, skal utelukkende brukes av amerikanske styrker. Amerikanske styrker skal også ha uhindret rett til å fjerne forhåndslagret materiell fra norsk territorium når de så måtte ønske.

Det følger også av artikkel IV at amerikanske styrker, samt amerikanske eller norske kontraktører som opererer på deres vegne, skal ha uhindret tilgang til og bruk av lagringsfasiliteter for alt som har med forhåndslagring å gjøre, herunder levering, forvaltning, kontroll, bruk, vedlikehold og fjerning. Dette gjelder uavhengig av om de aktuelle lagringsfasilitetene er lokalisert innen et omforent område eller ikke. Luftfartøy, kjøretøy og fartøy som brukes av amerikanske styrker eller på disses vegne skal ha tilgang til norske lufthavner, sjøhavner og andre avtalte steder for levering, oppbevaring, vedlikehold og fjerning av amerikanske styrkers forhåndslagrede materiell fra norsk territorium.

Artikkel V fastsetter regler om eiendomsrett til bygninger, konstruksjoner, byggeelementer, løsøre med videre. Bestemmelsen slår fast at alle bygninger, ikke-flyttbare konstruksjoner og fastmonterte byggeelementer på omforente områder er norsk eiendom. Alle slike bygninger, konstruksjoner og byggeelementer som oppføres av amerikanske styrker, blir norsk eiendom, men med amerikansk bruksrett inntil amerikanske styrker ikke lenger har bruk for dem. Når omforente områder eller deler av disse ikke lenger brukes av amerikanske styrker, skal de overdras uten heftelser til Norge, så lenge overdragelsen ikke medfører kostnader for USA. Kostnader knyttet til eventuell fjerning av infrastruktur og tilbakeføring av områdene etter avsluttet bruk er Norges ansvar. Alt av varer, utstyr, materiell, forsyninger, flyttbare konstruksjoner og annet løsøre som amerikanske styrker har importert eller anskaffet i forbindelse med avtalen, forblir i deres eie med mindre annet spesifikt avtales.

Artikkel VI angir regler om sikkerhetstiltak. Utgangspunktet er at norske myndigheter under avtalen har ansvaret for å ivareta sikkerheten til amerikansk personell, materiell og informasjon i Norge. Det følger av bestemmelsen at Norge for dette formål skal treffe nødvendige tiltak for å besørge beskyttelse av og sikkerhet for amerikanske styrker, amerikanske kontraktører, norske kontraktører, medfølgende og forhåndslagret materiell, så vel som beskyttelse av offisiell amerikansk informasjon. Innenfor de militære deler av omforente områder får USA en forsterket og mer eksplisitt rett til å forsvare sitt personell, materiell og oppdrag, sammenlignet med de sikkerhetstiltak som besøkende styrker generelt har rett til å gjennomføre basert på NATO SOFA. Innenfor nevnte områder skal amerikanske styrker ha rett til å utøve nødvendige rettigheter og myndighet til å treffe egnede og forholdsmessige tiltak, herunder tiltak som er nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette orden og beskytte amerikanske styrker, amerikanske kontraktører, norske kontraktører og medfølgende.

For sivile deler av omforente områder, som for eksempel flyoperative flater ved aktuelle flyplasser samt i nærområdet rundt omforente områder, er det norske myndigheter som skal treffe nødvendige tiltak for å sikre amerikanske styrkers bruk, drift, forsvar av og kontroll over omforente områder. Videre understrekes det at amerikanske styrker på nevnte områder bare kan treffe sikkerhetstiltak i ekstraordinære tilfeller og i overensstemmelse med sikkerhetsplaner godkjent av norske myndigheter. Det understrekes også at ethvert sikkerhetstiltak fra amerikanske styrker i nevnte områder må være nødvendig og forholdsmessig for opprettholdelse- eller gjenopprettelse av sikkerhet, forsvar av og gjennomføring av amerikanske styrkers operasjoner. Artikkel VI innebærer behov for lovendring. Dette omtales nærmere i Forsvarsdepartementets proposisjon til Stortinget med forslag til lov om gjennomføring av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven) mv.

Artikkel VII angir regler om inn- og utreise. I henhold til NATO SOFA krever ikke Norge pass eller visum ved innreise til og utreise fra norsk territorium for medlemmer av styrken som har det påkrevde personlige identitetskortet og en gyldig reiseordre. Artikkel VII fastsetter at Norge ikke skal kreve medunderskrift av reiseordrer etter artikkel II nr. 2 bokstav b) i NATO SOFA. Videre er det også fastsatt at medlemmer av det sivile elementet, medfølgende, samt amerikanske kontraktører, skal kunne reise visumfritt inn og ut av Norge, såfremt vedkommende har gyldig pass og identitetskort utstedt av det amerikanske forsvarsdepartementet, offisiell reiseordre eller autorisasjonsbevis utstedt av ansvarlig amerikansk myndighet. Amerikanske styrker, medfølgende og amerikanske kontraktører skal være unntatt fra lovgivning om registrering og kontroll av utlendinger. Det gis ikke unntak fra alminnelig grensekontroll. Artikkel VII innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel VIII fastslår at norske myndigheter, innenfor nasjonale krav og tilgjengelig kapasitet, skal gi USA logistikkstøtte til å gjennomføre aktiviteter under avtalen.

Artikkel IX pålegger norske myndigheter å respektere amerikansk registrering og godkjenning av motorvogner og tilhengere tilhørende amerikanske styrker, amerikanske kontraktører og medfølgende. Etter anmodning skal norske myndigheter kostnadsfritt utstede kjennemerke for ikke-taktiske tjenestekjøretøyer tilhørende amerikanske styrker, i samsvar med prosedyrer fastsatt for norske væpnede styrker. Private motorvogner tilhørende medlemmer av den amerikanske styrken, amerikanske kontraktører og medfølgende, skal på anmodning kostnadsfritt utstedes med norske kjennemerker som ikke skiller seg fra dem som utstedes til norske motorvogner for øvrig. Artikkel IX innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel X pålegger norske myndigheter å anerkjenne førerkort eller annen tillatelse utstedt av amerikanske myndigheter som gir innehaveren rett til å bruke styrkens kjøretøyer, fartøyer eller luftfartøyer. Norske myndigheter skal også godta amerikanske førerkort utstedt til medlemmer av amerikanske styrker, medfølgende og amerikanske kontraktører for bruk av private motorvogner. Internasjonalt førerkort er ikke påkrevd. Norske myndigheter skal videre godta gyldig amerikansk kompetansebevis, kompetansebevis fra en EØS-stat eller andre egnede faglige kvalifikasjoner godkjent av amerikanske myndigheter, i forbindelse med levering av tjenester under avtalen. Eksempler på dette er kompetansebevis påkrevd for utføring av ulike håndverkertjenester eller for å operere bestemte typer maskiner i anleggsvirksomhet, utført for eksempel av amerikanske kontraktører hjemmehørende i USA eller tredjeland. Artikkel X innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XI foreskriver at det tilligger norske myndigheter å godkjenne at luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, kan reise inn og ut av Norge og forflytte seg fritt på norsk territorium. Det skal utvikles omforente prosedyrer for anmodning om slike klareringer. Klareringer til å reise gjentatte ganger for uspesifiserte formål inn og ut av og forflytte seg fritt på norsk territorium, skal gis med en varighet på maksimalt ett år av gangen, og skal ikke gjelde for Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya. Det er norske myndigheters prerogativ å beslutte om nevnte klareringer skal gis. Ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller for amerikanske styrker, skal ikke gjennomføres uten etter samtykke fra USA. Videre gir artikkelen unntak fra ulike fly- og havneavgifter. Artikkel XI innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XII fastsetter regler om strafferettslig primærjurisdiksjon. Artikkel XII i SDCA innebærer en overføring fra Norge til USA av førsteretten til å straffeforfølge ikke-tjenstlige handlinger foretatt av medlemmer av den amerikanske styrken. Dette er en utvidelse sammenlignet med det som gjelder etter NATO SOFA, der senderstatens primærjurisdiksjon kun gjelder tjenestehandlinger. Norge kan etter artikkel XII tilbakekalle frafallet i særlige tilfeller som norske myndigheter mener omfatter spesielle omstendigheter. Fristen for tilbakekallelse av frafallet er satt til tretti (30) dager etter at norske myndigheter har mottatt underretning fra amerikanske myndigheter om det aktuelle forholdet, i tråd med bestemmelsen i artikkel XII tredje ledd. Amerikanske myndigheter avgjør hva som har status som tjenestehandlinger og ikke-tjenestehandlinger, men norske myndigheter kan fremme innsigelser mot slike vurderinger og be om en nærmere vurdering fra overordnede amerikanske myndigheter. Norske myndigheter har rett til å gjennomføre nødvendige etterforskingsskritt ved påståtte lovbrudd, og partene skal samarbeide om gjennomføring av etterforskingsskritt. Artikkel XII innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XIII fastsetter regler om samarbeid mellom norske og amerikanske myndigheter i tilfeller hvor et medlem av de amerikanske styrkene eller en medfølgende er mistenkt for å ha begått en straffbar handling i Norge. Etterforskning og straffeforfølgning skal i slike tilfeller, med de begrensninger som følger av artikkel XII, i utgangspunktet gjennomføres basert på norske straffe- og straffeprosessregler. I motsetning til etter dagens regler, skal medlemmet av den amerikanske styrken eller en medfølgende forbli under amerikanske forsvarsmyndigheters kontroll, eller overleveres til disse, frem til rettergangen, inkludert ankebehandlingen, er avsluttet, dersom amerikanske myndigheter anmoder om dette.

USA forplikter seg til å sikre at vedkommende fremstilles for norske myndigheter underveis i prosessen, inklusive rettergang. USA plikter å vurdere enhver forespørsel fra Norge om overføring av personer med sikte på varetektsfengsling i Norge. Dersom den norske rettergangsprosessen ikke er ferdig innen ett år, opphører amerikanske myndigheters plikt til å sikre fremmøte. Fristen kan forlenges med seks måneder etter avtale mellom amerikanske forsvarsmyndigheter og norske myndigheter. Slik forlengelse skal gis, med mindre dette går utover retten til å få saken behandlet innen rimelig tid. Enhver ytterligere forlengelse krever enighet mellom partene.

Den tid som et medlem av amerikanske styrker eller medfølgende har tilbragt under frihetsberøvelse pålagt av norske eller amerikanske myndigheter, skal gå til fratrekk fra en eventuell fengselsdom idømt i samme sak. Med mindre noe annet er særskilt avtalt mellom partene, skal fengselsdom idømt av norsk domstol for medlem av de amerikanske styrker, eller en medfølgende, sones i norsk institusjon som partene har utpekt. Norge påtar seg å gi amerikanske forsvarsmyndigheter adgang til å yte ulike nærmere bestemte former for bistand under soning, og til å tillate besøk fra den dømtes familiemedlemmer i samsvar med vanlige besøkstider. Artikkel XIII innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XIV omhandler amerikansk utøvelse av disiplinærmyndighet overfor amerikanske styrker i Norge. USA har disiplinærmyndighet over egne styrker, og utøver politimyndighet over egne styrker innenfor omforente områder og andre steder særskilt avtalt mellom partene. Det understrekes at norske myndigheter har suveren rettshåndhevelsesmyndighet på norsk territorium. Utenfor omforente områder definert i avtalens vedlegg A, kan amerikanske disiplinærmyndigheter bare utøve myndighet i samsvar med avtalte prosedyrer og etter koordinering med norske myndigheter. For de deler av omforente områder og andre lokasjoner som norske og amerikanske styrker har til felles bruk, skal partene fastsette koordineringsprosedyrer for utøvelse av disiplinærmyndighet.

Artikkel XV regulerer rettskrav og bygger på NATO SOFA artikkel VIII nr. 5. Bestemmelsen slår fast at medlemmer av de amerikanske styrkene, herunder det sivile elementet, ikke skal være gjenstand for sivile rettskrav eller administrative sanksjoner som følge av handlinger eller unnlatelser foretatt i forbindelse med utføring av tjenesteplikter. For å avgjøre om et mulig erstatningsansvar har oppstått i nevnte tilfeller, skal en erklæring fra amerikanske forsvarsmyndigheter på norsk territorium om at handlingen eller unnlatelsen ble foretatt under utføring av tjenesteplikter, utgjøre et avgjørende bevis på dette faktum. Videre skal det heller ikke avsies uteblivelsesdom når tjenesteplikter eller behørig bemyndiget fravær midlertidig hindrer deltakelse i sivile rettsprosesser.

Med «sivilt element» menes i artikkel XV alle personer som er arbeidstakere hos amerikanske myndigheter og som i sin stilling utfører tjenesteplikter pålagt av amerikanske myndigheter. Dette omfatter imidlertid ikke amerikanske eller norske kontraktører, arbeidstakere hos disse, samt ikke-kommersielle organisasjoner. Artikkel XV innebærer behov for lovendring og omtales nærmere i Forsvarsdepartementets proposisjon til Stortinget med forslag til lov om gjennomføring av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven) mv.

Artikkel XVI regulerer avgiftsfritak for offentlige anskaffelser, og fastsetter regler om avgiftsfritak for varer, materiell, forsyninger, tjenester, utstyr og annen eiendom som anskaffes til bruk for den amerikanske styrken, eller forbrukes for å oppfylle en kontrakt med eller på vegne av amerikanske styrker. Artikkel XVI innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XVII fastsetter regler om fritak fra skatt, avgifter, lisensgebyrer og andre lignende gebyrer for personlige anskaffelser av løsøre til bruk for medlemmer av den amerikanske styrken og deres medfølgende. Slikt fritak gjelder for kjøp, eierskap, besittelse, bruk, så vel som overføring styrken imellom, eller overføring i forbindelse med dødsfall, og skal få anvendelse i henhold til omforente prosedyrer. Tilsvarende fritak skal også gjelde for skatt, gebyrer og avgifter knyttet til eie og/eller bruk av radio-, fjernsyns- og internettenheter. Kjøretøy som eies av medlem av den amerikanske styrken eller medfølgende, skal unntas norsk veiavgift, registrerings- eller lisensavgift og lignende gebyrer. Dette fritaket omfatter ikke bompenger på det norske veinettet. Videre gis medlemmer av den amerikanske styrken, deres medfølgende og ansatte av amerikanske kontraktører, som ikke er norske statsborgere eller til vanlig bosatt i Norge, fritak for skatt på nærmere angitte inntekter. Artikkel XVII innebærer behov for lov- og forskriftsendring. Aktuelle lovendringer omtales nærmere i Forsvarsdepartementets proposisjon til Stortinget med forslag til lov om gjennomføring av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven) mv.

Artikkel XVIII fastsetter regler om toll- og avgiftsfritak ved import og eksport av gjenstander til offisiell bruk for den amerikanske styrken. Dette fritaket omfatter varer, materiell, forsyninger, utstyr og annen eiendom som er til offisiell bruk. Videre er det gitt mulighet til å levere en forenklet deklarering ved grensepassering, i tråd med NATO SOFA artikkel XI nr. 4. Slik forenklet deklarering gir samtidig fritak fra kontroll knyttet til toll og avgifter. Det er understreket at partene i nødvendig grad skal samarbeide for å sørge for at det bare importeres en rimelig mengde varer, forsyninger, materiell, utstyr og annen eiendom. Artikkel XVIII innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XIX fastsetter regler om toll- og avgiftsfritak ved import og eksport av gjenstander til personlig bruk for medlemmer av den amerikanske styrken og deres medfølgende, samt amerikanske kontraktører. Det følger av bestemmelsen at de nevnte persongrupper toll- og avgiftsfritt kan importere personlige effekter, innbo, private kjøretøyer og andre varer beregnet for personlig bruk eller til bruk i husholdningen under oppdragets varighet på norsk territorium. Gods som er importert under dette toll- og avgiftsfritaket, kan også fritt selges eller på annen måte overdras til annen i Norge. Ved overdragelse til person som ikke selv er omfattet av avtalens toll- og avgiftsfritak, er det sluttmottaker som skal ha ansvaret for å betale eventuelle avgifter som påløper som en følge av at vedkommende ikke har rett til toll- og avgiftsfri import av den aktuelle varen. Avtalen sier ikke noe om at personlig forbrukerelektronikk må tilfredsstille felleseuropeiske krav og være CE-merket. Dette må reguleres i gjennomføringsordninger. Artikkel XIX innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XX omhandler prosedyrer for tollbehandling. Norge skal sikre rask og effektiv tollkontroll av varer som importeres og eksporteres i henhold til denne avtalen. Tollkontroll skal utføres i samsvar med omforente prosedyrer. Tollkontroll av personlige eiendeler tilhørende medlemmer av de amerikanske styrkene eller medfølgende, skal gjennomføres når eiendelene leveres til eller hentes fra personens bosted, eller i samsvar med omforente prosedyrer. Offisiell informasjon under offisielt segl skal ikke være gjenstand for undersøkelse. Artikkel XX innebærer behov for forskriftsendring.

Artikkel XXI fastslår at den amerikanske styrken kan tilby militære velferdstjenester til medlemmer av styrken og deres medfølgende. Aktivitetene, som blant annet kan omfatte militært vareutsalg, dagligvareforretninger, militære messer, sentre for sosialt samvær og fritidsaktiviteter, skal betjenes og drives utelukkende i henhold til amerikanske regler, men med full respekt for norske lover og forskrifter.

Den amerikanske styrken kan videre inngå avtaler med finansforetak om å tilby banktjenester og andre finansielle tjenester som ivaretar formålene med avtalen. Tjenestene omfattet av bestemmelsen kan kun benyttes av medlemmer av styrken, deres medfølgende og amerikanske kontraktører. Det er også fastsatt at de virksomheter og organisasjoner som tilbyr nevnte tjenester, skal innrømmes samme toll- og avgiftsfritak som innrømmes amerikanske styrker, og heller ikke være pålagt å innkreve skatt eller andre avgifter for aktiviteter tilknyttet driften. Artikkel XXI innebærer behov for lov- og forskriftsendring.

Artikkel XXII gir USA adgang til å etablere, betjene og drive militære postkontorer for den amerikanske styrken, deres medfølgende, amerikanske kontraktører og andre avtalte kategorier av autorisert personell. USA forplikter seg til å iverksette nødvendige tiltak for å hindre ulovlig import av varer inn til Norge.

Artikkel XXIII fastsetter regler om valuta og veksling. Det er fastsatt at amerikanske styrker skal ha rett til å importere, eksportere og bruke amerikansk valuta eller finansielle instrumenter pålydende amerikansk valuta uansett beløp. Det er også fastsatt at amerikanske myndigheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå misbruk av denne adgangen, og for å verne norske valutaregler, i den grad disse er gjeldende for personell som omfattes av avtalen. Det presiseres i bestemmelsen at medlemmer av amerikanske styrker og medfølgende plikter å respektere norske valutalover.

Artikkel XXIV fastsetter regler om bruk av lokal arbeidskraft i forbindelse med drift av de militære velferdstjenestene og postkontorene som nevnt i artiklene XXI og XXII. Den amerikanske styrken og organisasjoner som utfører nevnte velferdstjenester, kan ansette medfølgende samt andre som har tillatelse til å arbeide på norsk territorium. Medfølgende trenger ikke gyldig norsk arbeidstillatelse for å ta slikt arbeid. Ansettelsesprosedyrer skal beskrives i en gjennomføringsordning.

Artikkel XXV regulerer kontraktsprosedyrer. Amerikanske styrker kan inngå kontrakter om alt av varer, utstyr og tjenester (herunder byggetjenester) for levering eller utføring på norsk territorium, uten begrensninger med hensyn til valg av kontraktør eller leverandør. Kontrakter skal utlyses, tildeles og forvaltes i samsvar med amerikanske lover og forskrifter. Amerikanske styrker skal imidlertid tilstrebe å bruke norske leverandører av varer, materiell, forsyninger, utstyr og tjenester. Avtalene som ligger til grunn for forsyninger til amerikanske styrker ved tilstedeværelse i Norge, gir ikke USA større rettigheter innenfor forsyningssikkerheten i kriser eller væpnede konflikter enn det som allerede er gitt USA gjennom vertslandsstøtteordninger.

Artikkel XXVI fastsetter at arbeidsvilkårene for ansettelse av amerikanske kontraktører skal være regulert av amerikansk rett, men med respekt for norsk rett i den grad dette ikke er uforenlig med amerikanske militære behov.

Amerikanske kontraktører skal unntas fra norske krav om lisensiering og registrering av foretak og selskaper i Norge, men bare i den utstrekning de utfører oppdrag for amerikanske styrker. Videre følger det at kontraktørene skal være fritatt for krav om arbeidstillatelse og fritatt fra norsk beskatning, for så vidt gjelder arbeid og oppdrag utført for amerikanske styrker. For eventuell øvrig virksomhet som kontraktørene utøver i Norge, vil de være underlagt de alminnelige regler som følger av norsk rett. Amerikanske kontraktører og deres ansatte skal ha fritak fra rapporteringsplikt så langt de er fritatt for skatt i Norge. Artikkel XXVI innebærer behov for lovendring for skattefritaket og for det arbeidsrettslige samt fritaket for registreringsplikt. Dette omtales nærmere i Forsvarsdepartementets proposisjon til Stortinget med forslag til lov om gjennomføring av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven) mv.

Artikkel XXVII regulerer helse, miljø- og sikkerhet, og pålegger USA en plikt til å respektere norske regler som ivaretar helse, herunder veterinære og plantesanitære forhold, miljø og sikkerhet under utøvelsen av de aktiviteter som omfattes av avtalen. Det er understreket at partene er enige om å innta en forebyggende tilnærming til miljøvern, folkehelse og sikkerhet, samt at partenes myndigheter skal konsultere hverandre i de saker som angår slike forhold. Det understrekes videre at amerikanske styrker til enhver tid plikter å fremlegge de opplysninger som er nødvendige for at Norge skal overholde sine plikter etter Basel-konvensjonen av 22. mars 1989 vedrørende kontroll med transport av farlig avfall.

Artikkel XXVIII omhandler forsyningstjenester og kommunikasjon og den amerikanske styrken og kontraktørers adgang til å nyttiggjøre seg offentlige forsyningstjenester som vann og elektrisitet. Det er fastsatt at den amerikanske styrken og dens kontraktører (herunder både amerikanske og norske) skal ha rett til å bruke vann, elektrisitet og andre offentlige forsyningstjenester til aktiviteter som omfattes av avtalen på vilkår tilsvarende det som gjelder for det norske forsvaret, og uten å betale skatt og offentlige avgifter eller gebyrer. Bestemmelsen fastsetter også at amerikanske styrker skal ha adgang til kostnadsfri bruk av kommunikasjonsnettverk (radiospektrum) på norsk territorium, til aktiviteter som omfattes av avtalen. Bruk av frekvenser skal i alle tilfelle koordineres med norske myndigheter, med mindre situasjonen er av en slik presserende karakter at koordinering ikke er tillater slik koordinering. Forsvarsdepartementet vil videreformidle henvendelser vedrørende bruk av frekvenser til norsk frekvensmyndighet som beslutningstaker.

Artikkel XXIX omhandler gjennomføring av avtalen og mekanismer for tvisteløsning. Det er understreket at alle tvister om tolkningen og gjennomføringen av avtalen skal løses på lavest mulig nivå, og ved konsultasjoner mellom partene eller deres administrative representanter. Ingen tvist eller annen sak om tolkning eller anvendelse av avtalen skal henvises til nasjonale domstoler, internasjonale domstoler, tribunaler eller lignende organer.

Artikkel XXX har bestemmelser om ikrafttredelse, endring og varighet. Avtalen vil tre i kraft på datoen for den siste noten i utveksling av noter mellom partene om at deres interne prosedyrer for ikrafttredelse av avtalen er oppfylt. Avtalen har en innledende varighet på ti år, og kan deretter sies opp av hver av partene med ett års skriftlig varsel gjennom diplomatiske kanaler. Avtalen kan bare endres ved skriftlig avtale mellom partene. Det er videre fastsatt at vedlegg A til avtalen, som innehar beskrivelse av omforente områder, utgjør en integrert del av avtalen. Innhold i dette vedlegget kan bare endres ved skriftlig avtale mellom partene.