5 Inkludering av omforente områder i vedlegg A til avtalen
5.1 Prosess for listeføring
Avtalens vedlegg A er en integrert del av avtalen og angir hvilke geografiske områder på norsk territorium som i henhold til avtalen vil være å anse som omforente områder.
Norsk samtykke til opprettelse av de fire omforente områdene inntatt i avtalens vedlegg A er basert på fire kriterier redegjort for i pkt. 5.2. Det forutsettes at disse kriteriene også vil være styrende for norske myndigheters vurderinger knyttet til opprettelse av nye omforente områder. Inkludering i vedlegg A av nye områder vil utgjøre en avtaleendring som krever skriftlig enighet mellom Norge og USA.
Inkludering av nye omforente områder vil kun besluttes etter behandling i regjeringen. Opprettelse av nye omforente områder vil som den klare hovedregel være en sak av særlig stor viktighet og kreve samtykke fra Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd.
5.2 Kriterier for norsk samtykke til opprettelse av omforente områder under avtalen
Regjeringen legger til grunn at norsk samtykke til opprettelse av et omforent område skal kunne gis basert på følgende fire kriterier:
Avskrekking og beroligelse. Opprettelse av omforente områder må støtte opp under balansen i norsk politikk for avskrekking og beroligelse. Plassering, størrelse og tenkt bruk av omforente områder, skal ikke hver for seg eller samlet med rimelig grunn kunne sies å bidra til økt spenning i våre nærområder.
Forsvarsmessige behov. Opprettelse av omforente områder må være begrunnet i behov knyttet til forsvaret av Norge, militær forsterkning eller gjennomføring av nasjonalt, bilateralt eller NATO-planverk relevant for forsvaret av Norge og NATO. Logistisk understøttelse, forhåndslagring, øving og trening inngår i dette.
Base-, atom- og anløpspolitikk. Opprettelse og bruk av omforente områder må være i tråd med norsk base-, atom- og anløpspolitikk, samt med retningslinjene for utenlandsk militær aktivitet i Norge.
Militært område. Omforente områder skal i utgangspunktet kun opprettes innenfor militære områder, det vil si områder som er unntatt fra generell sivil ferdsel. Områdets geografiske utstrekning skal avgrenses tydelig før listeføring.
5.3 Steder som inkluderes i avtalens vedlegg A ved avtaleinngåelsen
Omforente områder er steder som vil være sentrale i utviklingen av forsvarssamarbeidet med USA der det kan være aktuelt med amerikanske investeringer i militær infrastruktur. Avtalens vedlegg A inneholder fire omforente områder: flystasjonene på Rygge, Sola og Evenes, der utgangspunktet er det militære området, med tillegg av sivile flyoperative flater. Det blir også et omforent område på Ramsund orlogsstasjon. For Evenes og Sola betyr dette at sivile områder, det vil si flyoperative flater som rullebaner, taksebaner og oppstillingsområder, vil være en del av de omforente områdene.
Utgangspunktet for avgrensningen av de omforente områdene er det militære området. Omforente områder på Sola og Evenes, som også inkluderer sivile flyoperative flater, vil bli avgrenset tydelig ved bruk av kart. Dette vil bli ivaretatt lokalt som en del av utarbeidelsen av sikkerhetsplanene, som både politiet, Forsvaret, Avinor og amerikanske styrker vil delta i utviklingen av. De konkrete sikkerhetsplanene med kartangivelser vil av skjermingshensyn bli graderte, for å redusere sannsynligheten for misbruk av informasjon.
For Rygge og Ramsund, hvor de omforente områdene utelukkende vil være på militært område, vil opprettelsen i liten grad påvirke lokalbefolkningen i det daglige. Sivile deler av omforente områder på Evenes og Sola ligger innenfor inngjerdet område på flysiden av en eksisterende flyplass. Opprettelsen vil således heller ikke her påvirke sivilbefolkningen i det daglige, da sivile er avskåret fra å benytte flysiden og flyoperative flater til fri ferdsel. Sivil og militær bruk av de flyoperative flatene vil bli koordinert i samsvar med eksisterende mekanismer.
Dersom Norge og USA blir enige om amerikanske infrastrukturinvesteringer på omforente områder, vil det medføre anleggsvirksomhet i byggeperioder, og det vil periodevis være økt militær aktivitet og noe økt støybelastning.
De fire lokasjonene som inkluderes i avtalens vedlegg A, er blitt nøye vurdert til å ligge innenfor de fire kriteriene gjengitt i pkt. 5.2 over. Ingen av områdene er lokalisert slik at de utfordrer retningslinjene for utenlandsk militær aktivitet i Norge. Stedene vurderes heller ikke å utfordre base- eller atompolitikken. Det vil ikke bli aktuelt med permanent stasjonering av utenlandske stridskrefter på norsk territorium, og samtlige steder har betydning i nasjonalt, bilateralt og alliert planverk.
De omforente områdene på Rygge og Sola vil være sentrale i utviklingen av forsvarssamarbeidet med USA, spesielt knyttet til luftdomenet og luftmilitært samarbeid også med andre allierte.
Eventuelle amerikanske investeringer på Rygge flystasjon vil være knyttet til mottak av amerikanske kampfly. I dialogen med USA har det vært jobbet med planer for bygging av oppstillingsplasser for fly, lagerhaller, klargjøring av baseoppsettingsområde samt lagring av ammunisjon. Tiltakene vil være del av forberedelsene til mottak av allierte styrker i krise og krig. Dersom de blir realisert, vil det ha stor positiv effekt for NATOs operative evne til å bidra i forsvaret av Norge. Det planlegges ikke med permanent tilstedeværelse av kampfly på Rygge. Fremtidig amerikansk militær aktivitet vil ikke annet enn helt unntaksvis ha konsekvenser for fremtidig sivil lufttrafikk på Rygge. Det er allerede gode prosedyrer for koordinering og håndtering av periodevis økt militær luftaktivitet i norsk luftrom og på norske flyplasser.
Oppstart av prosjekter forutsetter tildeling av midler over USAs forsvarsbudsjett. I kommende år, også før eventuelle byggeprosjekter er gjennomført, kan det ventes økt amerikansk trening og øving ut fra Rygge, men det er så langt ikke etablert en fast øvingssyklus.
Opprettelsen av et omforent område på Sola ses i sammenheng med behovet for å utvikle lufttankekapasiteten til understøttelse av kampflyoperasjoner i Norge og våre nærområder. Muligheten for investeringer for utvikling av evnen til drivstoffhåndtering er en del av dette.
På Sola er det allerede lagret noe amerikansk materiell for å understøtte lufttankekapasitet gjennom den eksisterende avtalen med det amerikanske luftforsvaret om Collocated Operating Bases (COB-avtalen), om enn i noe mindre skala.
Investeringer på Sola må ses i sammenheng med den planlagte amerikanske aktiviteten på Rygge, og vil ha stor operativ effekt for NATOs evne til å bidra i forsvaret av Norge.
Det planlegges ikke permanent tilstedeværelse av tankfly på Sola, og den amerikanske aktiviteten vil ikke være til hinder for fortsatt sivil bruk av flyplassen. Eventuelle amerikanske investeringer i infrastruktur på Sola forutsetter tildeling av midler over USAs forsvarsbudsjett.
For å ivareta både sikkerhetsmessige og operasjonelle hensyn vil den amerikanske aktiviteten både på Rygge og Sola, som all annen alliert militær aktivitet i Norge, bli tett koordinert med norske myndigheter og Forsvaret. Det amerikanske luftforsvaret ivaretar daglig denne type koordinering i samarbeid med sine NATO-allierte.
Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon vil sammen være nøkkelsteder for videreutviklingen av samarbeidet med USA i det maritime domenet. Koblingen Ramsund-Evenes er viktig for norsk forsvarsevne, og var et sentralt premiss i forrige langtidsplan for forsvarssektoren med tanke på blant annet investeringer og beskyttelse. Dette gjenspeiles ved at de to områdene også utpekes som omforente områder. Begge steder har stor betydning for norsk og alliert evne til å gjennomføre blant annet trening og øving med maritime styrker og patruljefly.
Norge og USA er enige om å videreutvikle samarbeidet på Evenes og Ramsund, spesielt innenfor logistikk og maritim overvåking. Norsk understøttelse av alliert maritim aktivitet i våre nærområder har lang tradisjon. Et logistikkstøttepunkt på Ramsund utfordrer ikke norsk base- eller anløpspolitikk. Samarbeid med allierte om maritim overvåking er heller ikke noe nytt. Etter at den maritime patruljeflyaktiviteten på Andøya avsluttes, vil dette allierte samarbeidet ivaretas fra Evenes.
Det planlegges ikke med permanent tilstedeværelse av amerikanske eller andre allierte styrker verken på Ramsund eller Evenes. Sivil luftfart på Evenes vil fortsette som i dag.
Utviklingen av samarbeidet med USA vil etter hvert medføre økt alliert aktivitet knyttet til logistikkstøtte og øvelser, men så langt er det ikke lagt konkrete planer for øvingssyklus eller omfang.
Fremtidige prosjekter på Ramsund og Evenes innen rammen av USAs European Deterrence Initiative forutsetter tildeling av midler over USAs forsvarsbudsjett, og det vil derfor ta tid før slike eventuelt lar seg realisere.
Før samarbeidet på disse stedene kan finne sin form, må det lages oppdaterte sikkerhetsplaner som koordineres med USA og sivile aktører, blant annet politiet og Avinor. Dette er normal prosedyre for felles bruk av denne type steder, der alle parter må ta hensyn til ulike behov og aktiviteter.
Økt samvirke med USA og andre allierte både på Evenes og Ramsund vil gi stordriftsfordeler og økt operativt utbytte. I fremtiden vil vi ha samvirke mellom norske, britiske og amerikanske P8 maritime overvåkningsfly ut fra Evenes, i tråd med de investeringene som gjøres i Forsvarets langtidsplan. Dette vil styrke både norsk og alliert situasjonsforståelse og sikkerhet.
For å ivareta både sikkerhetsmessige og operasjonelle hensyn vil den amerikanske og annen alliert aktivitet på Evenes og Ramsund bli tett koordinert med norske myndigheter og Forsvaret. Det amerikanske forsvaret ivaretar daglig denne type koordinering i samarbeid med sine NATO-allierte.