1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Barne- og familiedepartementet legger med dette fram forslag om en ny lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for å gjennomføre enkelte frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet. Formålet med loven er å sikre et klart og tydelig rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger ved gjennomføring av tiltak besluttet av statlige myndigheter på området, slik at personvernet til den enkelte ivaretas.

Barne-, oppvekst- og familieområdet er et sektorovergripende felt, der gjennomføring av tiltak kan forutsette behandling av personopplysninger. Sektorlovgivningen kan komme til kort når det gjelder behandling av personopplysninger ved sektorovergripende tiltak. For å gjennomføre slike tiltak vil det i dag være situasjoner hvor det ikke foreligger et klart og tydelig rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger, og hvor det kan være tvil om samtykke fra berørte foreldre og eventuelt barn er tilstrekkelig.

Tiltakene det er tale om vil kunne omfatte tilbud som fritidsaktiviteter, foreldreveiledning, eller andre støttetilbud for barn og unge og deres foreldre. Tiltakene er uensartede, og vil variere med hensyn til målgruppe, omfang og hvilke personopplysninger det er nødvendig å behandle for å oppnå intensjonen med tiltakene. Det skal være frivillig å benytte seg av de aktuelle tiltakene.

For å sikre et supplerende rettsgrunnlag etter Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) 2016/679 (personvernforordningen/GDPR, heretter personvernforordningen eller forordningen), foreslår departementet at loven skal gi hjemmel for at det enkelte tiltakets behandling av personopplysninger reguleres i forskrift. Den enkelte forskrift må oppfylle de krav personvernforordningen stiller til blant annet hva det supplerende rettsgrunnlaget må inneholde. For å sikre personvernet til de som berøres, må det foretas konkrete vurderinger av personvernkonsekvensene, og eventuelt fastsettes personverntiltak i den enkelte forskrift. Videre vil personvernforordningens regler om de registrertes rettigheter gjelde for behandlingen av personopplysninger i forbindelse med tiltakene.

Departementet legger videre fram forslag til endringer i enkelte andre lover. I lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven), lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven), foreløpig ikke trådt i kraft, og i lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996), foreslår departementet at det inntas en bestemmelse som gir hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når dette er nødvendig for å behandle saker etter lovene.

Departementet legger også fram forslag til endring i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 44, som innebærer at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær, flyttes fra statsforvalteren til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Forslaget innebærer at saker om henholdsvis reisekostnader ved samvær og barnebidrag samles hos én og samme instans, slik at saker mellom de samme partene kan vurderes og ses i sammenheng. Departementet legger videre fram forslag til endring i lov 22. juni 2013 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven), slik at NAV har tilgang til registeret også i forbindelse med forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær.