7 Endring i barnelova § 44 om reisekostnader ved samvær
7.1 Gjeldende rett
Det økonomiske forholdet mellom foreldrene er et privatrettslig forhold. Det betyr at foreldrene har full avtalefrihet og kan avtale den fordelingen av reisekostnader ved samvær som de mener er best egnet i deres situasjon.
Det følger av barnelova § 44 første ledd at dersom foreldrene ikke avtaler noe annet, skal reisekostnadene ved samvær fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dette betyr at den som har best økonomi skal dekke den største andelen av reiseutgiftene som er nødvendig for å gjennomføre samværet. Det felles økonomiske ansvaret for reiseutgiftene til samvær understreker at det er begge foreldres ansvar å bidra til at barnet har god kontakt med den av foreldrene barnet ikke bor sammen med.
Der særlige grunner gjør det rimelig, kan statsforvalteren eller retten fastsette en annen fordeling av reisekostnadene, jf. barnelova § 44 annet ledd. For at statsforvalteren skal behandle saken, må foreldrene være enige om at saken skal løses på denne måten. Hvis barnet er over 15 år, kan statsforvalteren likevel behandle saken dersom en av foreldrene ønsker det. Departementet er klageinstans for vedtak truffet av statsforvalteren.
Statsforvalterens eller departementets vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg. Når begge foreldrene ber om det, kan statsforvalteren fastsette at en skriftlig avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullbyrdes ved utlegg etter lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) kapittel 7.
7.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet en endring i barnelova § 44 slik at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær flyttes fra statsforvalteren til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Departementet viste til at forslaget vil innebære at saker om reisekostnader ved samvær og barnebidrag samles hos én og samme instans, og at saker mellom de samme partene kan vurderes og sees i sammenheng.
Som følge av forslaget ble det også foreslått endring i a-opplysningsloven, slik at NAV har tilgang til registeret også i forbindelse med forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær.
7.3 Høringsinstansenes syn
Av høringsinstansene er det Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Bufdir og KS som har uttalt seg om dette forslaget. Alle støtter forslaget om at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær flyttes fra statsforvalteren til NAV. AVdir har enkelte innspill til forslaget.
AVdir viser til at etter barnelova § 44 første ledd første punktum skal reisekostnader ved samvær deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres, så lenge foreldrene ikke blir enige om noe annet. Etter AVdirs oppfatning er det ikke tilstrekkelig regulert, hverken i lov eller forskrift, hvordan inntekten skal fastsettes eller hvordan bidragsevnen skal beregnes, og viser til at det kun er gitt retningslinjer gjennom forarbeider. AVdir peker på at for offentlig fastsettelse av barnebidrag er slik forskrift gitt med hjemmel i barnelova § 71 tredje ledd, og mener det bør vedtas en tilsvarende forskriftshjemmel også for reisekostnader.
AVdir viser videre til at bidragsområdet står i en særstilling i NAV når det gjelder behandling av personopplysninger, blant annet fordi det er flere parter knyttet til samme sak, og uttaler:
Dette vil også være tilfellet for saker som gjelder fordeling av reisekostnader. For å sikre et tilsvarende klart behandlingsgrunnlag også ved fastsettelse av reisekostnader, mener vi det bør tydeliggjøres i teksten til barneloven § 44 at sak om fastsettelse av reisekostnader kan måtte ses i sammenheng med sak om fastsettelse av barnebidrag. Dette for å gjøre det klart for partene at opplysninger som sendes inn i en eventuell bidragssak også kan benyttes ved krav om fordeling av reisekostnader, og vice versa. En slik tydeliggjøring kan videre virke konfliktdempende mellom partene.
7.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget om at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær flyttes fra statsforvalteren til NAV. Det vises til forslaget om endring av barnelova § 44.
AVdir uttaler i høringen at det bør vedtas en forskriftshjemmel for reisekostnader om fastsettelse av inntekt og bidragsevne, og at det bør tydeliggjøres i teksten til barnelova § 44 at sak om fastsettelse av reisekostnader kan ses i sammenheng med sak om fastsettelse av barnebidrag.
Departementet viser til at lovforslaget her er knyttet til spørsmålet om å flytte ansvaret for forvaltningen av reisekostnader for samvær fra statsforvalteren til NAV. Hvorvidt det utover dette er behov for å foreta andre materielle endringer i bestemmelsen i barnelova § 44, vil departementet utrede nærmere i forbindelse med det pågående arbeidet med oppfølgning av Barnelovutvalgets NOU 2020: 14 Ny barnelov.