2 Bakgrunn
2.1 Lovforslaget om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger
Ulike offentlige instanser, frivillige organisasjoner og andre aktører som gjennomfører eller skal gjennomføre tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet, kan ha behov for å behandle personopplysninger for å kunne gjennomføre tiltak besluttet av statlige myndigheter på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder særlig eksisterende tiltak, men det er også behov for en hjemmel for å kunne gi forskrifter for framtidige tiltak på området.
For å kunne behandle personopplysninger må det foreligge et behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr.1, eventuelt supplert av nasjonal lovgivning. Aktuelle behandlingsgrunnlag for de tiltak det her er snakk om kan være samtykke eller at et behandlingsgrunnlag følger av sektorlovgivningen.
Samtykke kan være et lite egnet behandlingsgrunnlag for enkelte av tiltakene på det aktuelle området, fordi det kan være en skjevhet i styrkeforholdet mellom forvaltningen og de personene som tiltakene gjelder.
Videre er ulike tilbud, tiltak og tjenester til forskjellige brukergrupper på området ofte ikke omfattet av en etablert tjeneste, og dermed heller ikke av sektorlovgivningen. Flere av disse tiltakene er nasjonale, for eksempel tilskuddsordninger, hvor tildelingen fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtakene. Tilskudd er ett av flere virkemidler det offentlige har for å gi et tilbud til målgrupper, sikre drift av frivillige organisasjoner og til gjennomføring av prioriterte mål. På barne-, oppvekst- og familieområdet er det flere ulike tilskuddsordninger. Gjennom de ulike tilskuddsordninger gis for eksempel barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg i samfunnet, og det legges blant annet til rette for økt deltakelse og bedre levekår ved tilskudd til utsatte barn og ungdom. Det er imidlertid bare selve tildelingen til tiltaket som er hjemlet i budsjettvedtaket, ikke innhenting og behandling av personopplysninger. Budsjettvedtak er derfor ikke tilstrekkelig som rettslig grunnlag (supplerende rettsgrunnlag) for å fastsette forskrifter om innhenting og behandling av personopplysninger. Det mangler av den grunn klare og tydelige rettslige grunnlag for å behandle personopplysninger på dette området.
Behovet for en klar hjemmel ble aktualisert ved gjennomføringen av programmet Familie for første gang og prøveprosjektet med fritidskortet, som hører under Barne- og familiedepartementets ansvarsområde.
Det første tiltaket, programmet Familie for første gang, er et internasjonalt program, og målgruppen er sårbare førstegangsforeldre. Målsettingen med programmet er å forbedre mor og barns helse under svangerskap, barnets helse og utvikling og foreldrenes helse og framtidige livssituasjon. Programmet er å anse som et helseprogram, samt forebyggende barnevern gjennom intensiv foreldrestøtte, og er dermed tverrsektorielt. Dette gir utfordringer fordi dagens sektorinndeling innebærer at sektorlovene normalt regulerer tiltak sektor for sektor, men ofte ikke tiltak som går på tvers av flere sektorer. For programmet Familie for første gang ble det vurdert hvorvidt det foreligger et rettslig grunnlag i gjeldende rett som er dekkende for programmets behandling av personopplysninger. Det ble blant annet vurdert om barnevernloven eller helselovgivningen kunne gi et hjemmelsgrunnlag, men konklusjonen var at det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag i eksisterende lovgivning for å behandle de nødvendige personopplysninger. Videre ble det konkludert med at samtykke ikke er godt egnet fordi det kan være en skjevhet i styrkeforholdet mellom forvaltningen og de personene programmet gjelder.
Det andre tiltaket, prøveprosjektet med fritidskortet, hadde til formål at alle barn skal ha mulighet til å delta i faste, organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. For å forvalte ordningen var det behov for å innhente opplysninger om barnets fulle navn og adresse, barnets fødsels- og personnummer og barnets foresatte eller verger. Personopplysningene kommunene skulle behandle var om «sine» borgere, og allerede innhentet til andre formål, blant annet opplærings- og helseformål. Opplysningene kunne imidlertid ikke viderebehandles fordi formålet ikke var forenlig med innsamlingsformålet etter sektorlovgivningen, og særskilt rettsgrunnlag manglet.
Departementet er gjennom erfaringen med disse tiltakene blitt bevisst på at behovet for klar hjemmel også vil kunne oppstå for andre statlige tiltak på området som ikke er regulert i lov, og hvor sektorlovgivningen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for behandlingen av personopplysninger. For å løse dette har departementet kommet til at det mest hensiktsmessige er å foreslå en egen lov om forskriftshjemmel, istedenfor å utarbeide en egen lov for hvert enkelt tiltak hvor det er behov for å behandle personopplysninger, som ville vært alternativet.
De statlige tiltakene lovforslaget er ment å favne forvaltes og administreres i hovedsak av direktoratene, kommuner, eller regioner som Bufetats regioner. I noen tilfeller er gjennomføringen av tiltakene lagt til private virksomheter, eksempelvis frivillige organisasjoner i forbindelse med tilskuddsforvaltning. Ofte er gjennomføringen av tiltaket avhengig av at flere aktører fra ulike sektorer samarbeider, og det kan her være snakk om offentlige organer, frivillige organisasjoner og andre private aktører.
Målgruppen for de aktuelle tiltakene kan være barn, foreldre eller familier, og tiltakene kan for eksempel være tilbud om fritidsaktiviteter, foreldreveiledning eller andre støttetilbud for barn og unge. Tiltakene er ment å være et tilbud eller gode for målgruppen, som det vil være frivillig å benytte seg av. Dette innebærer at lovforslaget ikke omfatter tvungne tiltak, som for eksempel barnevernstiltak.
Hvilke typer personopplysninger som behandles ved gjennomføringen av tiltak vil variere. Der det for noen tiltak er tale om behandling av mindre sensitive personopplysninger, som var tilfelle med prøveprosjektet om fritidskortet, vil det for andre tiltak kunne være nødvendig med behandling av personopplysninger av mer sensitiv karakter. I programmet Familie for første gang er det for eksempel nødvendig å få tilgang til svært sensitive opplysninger, blant annet helseopplysninger, for å kunne yte adekvat og tilpasset hjelp.
2.2 Høringen
Barne- og familiedepartementet sendte 13. desember 2021 forslag til lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet mv. på offentlig høring til følgende instanser, med høringsfrist 7. februar 2022:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon (BSK)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region Midt- Norge
Bufetat, region Nord
Bufetat, region Sør
Bufetat, region Vest
Bufetat, region Øst
Datatilsynet
Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
Diakonhjemmet Høgskole
Domstoladministrasjonen (DA)
Folkehelseinstituttet (FHI)
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Helsedirektoratet
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Høyesterett
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Statens sivilrettsforvaltning (SRF)
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Tingrettene
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Universitetet i Tromsø (UiT)
Utdanningsdirektoratet (Udir)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Velferdsforskningsinstituttet (NOVA v/OsloMet)
VID vitenskapelige høgskole
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Adopsjonsforum
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen (AFFO)
Alternativ til vold (ATV)
Amathea – Veiledningstjeneste for gravide
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barn av rusmisbrukere (BAR)
Childwatch International – UiO
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO)
Forandringsfabrikken
Foreningen Adopterte
Foreningen 2 Foreldre (F2F)
Forum for Barnekonvensjonen (FFB)
Frelsesarmeens barne- og familievern
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
Inoradopt
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Jordmorforbundet
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens bymisjon
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Kompetanse Norge
Krisesentersekretariatet
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Likestilling Inkludering Mangfold (LIM)
Likestillingssenteret
Likestillingssenteret KUN
Mannsforum
Mental Helse
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges politilederlag
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors Ungdom
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)
Norsk Barnevernsamband
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen for private barneverntiltak (OPB)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
Redd Barna
Reform – ressurssenter for menn
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
SINTEF
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF)
Stiftelsen Rettferd
Stine Sofies Stiftelse (SSS)
UNICEF Norge
UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Universitets- og høgskolerådet (UHR)
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Verdens Barn
Vergeforeningen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Departementet har mottatt 26 høringssvar. Følgende 14 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelser:
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Skatteetaten
Aurskog- Høland kommune
Bergen kommune
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Narvik kommune
Oslo kommune
Time kommune
Øygarden kommune
BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende