5 Endring i lov om Haagkonvensjonen 1996

5.1 Gjeldende rett

Offentlige myndigheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, kan gjøre dette uten hinder av taushetsplikt. Det er forutsatt i Prop. 164 L (2015–2016) punkt 18.4.4 til ny folkeregisterlov at hjemmelen må framgå av den aktuelle særloven. Det framgår ikke av lov om Haagkonvensjonen 1996 at Bufdir som sentralmyndighet for loven kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en ny bestemmelse som vil gi sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven, jf. forslag til nytt annet ledd i § 2 i lov om Haagkonvensjonen 1996.

5.3 Høringsinstansenes syn

Bufdir viser i sin høringsuttalelse til at de støtter forslaget i høringsnotatet om å innta en ny bestemmelse i lov om Haagkonvensjonen 1996 som gir sentralmyndigheten hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle saker etter loven, jf. lovutkast § 2 nytt annet ledd.

Videre gir Bufdir også utrykk for at forslaget i høringsnotatet er tilstrekkelig klart til å kunne utgjøre et supplerende rettsgrunnlag etter GDPR art. 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3.

Bufdir etterspør imidlertid eksempler på når det er nødvendig at sentralmyndigheten innhenter opplysninger fra Folkeregisteret for å utføre sine lovpålagte oppgaver.

5.4 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at det i forbindelse med saker etter lov om Haagkonvensjonen 1996, er behov for at sentralmyndigheten kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Departementet fastholder derfor forslaget i høringsnotatet om å ta inn en slik hjemmel i lov om Haagkonvensjonen 1996.

Departementet viser til at sentralmyndigheten har som oppgave å motta og formidle henvendelser etter Haagkonvensjonen 1996, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige konvensjonsstatene for å oppfylle konvensjonens formål og utføre de oppgavene som konvensjonen ellers pålegger den, jf. lov om Haagkonvensjonen 1996 § 2 første ledd.

For å håndtere og formidle anmodninger etter konvensjonen, er det avgjørende at sentralmyndigheten har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret. Det gjelder opplysninger om bosted, som er nødvendig for at sentralmyndigheten kan formidle anmodninger fra utenlandske myndigheter til rett myndighet i Norge. Når anmodningen gjelder en barnevernssak, vil dette være avgjørende blant annet for hvilken barneverntjeneste som vil være rett mottaker av anmodningen.

Videre har sentralmyndigheten behov for tilgang til opplysninger om familierelasjoner, herunder hvem som er foreldre til et barn, hvem som har foreldreansvar for barnet og om barnet har søsken som også kan trenge beskyttelse. Sentralmyndigheten skal også, etter anmodning fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat, bistå med å finne ut hvor et barn befinner seg, når det ser ut til at barnet kan oppholde seg på norsk territorium og ha behov for beskyttelse her, jf. Haagkonvensjonen 1996 art. 31 bokstav c.

Konvensjonen kommer til anvendelse i saker som gjelder beskyttelse av barn på tvers av landegrenser, og tidsaspektet er i disse sakene sentralt. Departementet legger derfor til grunn at det er nødvendig at sentralmyndigheten selv kan hente ut opplysninger fra Folkeregisteret for å kunne håndtere sakene effektivt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i lov om Haagkonvensjonen 1996 inntas en bestemmelse som gir sentralmyndigheten hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når dette er nødvendig for å behandle saker etter loven, se § 2 nytt annet ledd i lovutkastet til lov om Haagkonvensjonen 1996.