5 Nasjonale prospekter

5.1 Gjeldende rett

For tilbud med et samlet vederlag som utgjør mellom 1 million euro og 5 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det etter gjeldende rett utarbeides prospekt med nasjonale innholdskrav, jf. verdipapirhandelloven § 7-2 jf. § 7-13 og verdipapirforskriften § 7-14.

Den nasjonale prospektplikten omfatter tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer, jf. verdipapirhandelloven § 7-2.

Vilkår og unntak fra den nasjonale prospektplikten følger av gjeldende verdipapirhandellov §§ 7-2 og 7-4.

Nasjonale prospekter er ikke gjenstand for kontroll hos prospektmyndigheten, men skal sendes Foretaksregisteret for registrering før de offentliggjøres, jf. verdipapirhandelloven § 7-10. Nasjonale prospekter blir etter gjeldende rett også omtalt som registreringsprospekter.

En rekke av reglene som gjelder for EØS-prospekter, er gitt tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter. Dette gjelder blant annet regler om gyldighet, tillegg, offentliggjøring, språk og ansvar for prospekt, jf. verdipapirhandelloven §§ 7-15 til 7-21.

Se omtalen av gjeldende rett i NOU 2018: 10 kapittel 11.1 (innledning), 11.2.1 (krav om utarbeidelse av nasjonale prospekter og beløpsgrense for prospektplikt), 11.3.1 (finansielle instrumenter som omfattes av krav til nasjonale prospekter), 11.4.1 (unntak fra krav om nasjonale prospekter), 11.5.1 (innholdskrav for nasjonale prospekter), 11.6.1 (registrering av prospekter) og 11.7.1 (gyldighet, tillegg, ansvar, offentliggjøring og språk for nasjonale prospekter).

5.2 EØS-rett

Ifølge prospektforordningen artikkel 1 nr. 3 annet ledd kan EØS-statene pålegge informasjonsplikter på nasjonalt nivå for tilbud som faller under beløpsgrensen for krav til å utarbeide EØS-prospekt. Slike informasjonsplikter kan ikke utgjøre en uforholdsmessig stor eller unødvendig byrde.

Se omtale av EØS-retten i NOU 2018: 10 kapittel 11.2.2.

5.3 Utvalgets vurderinger

5.3.1 Krav om utarbeidelse av nasjonale prospekter og beløpsgrense for prospektplikt

Utvalget bemerker innledningsvis at prospekter utarbeidet etter nasjonale regler benevnes registreringsprospekter etter verdipapirforskriften § 7-14 jf. verdipapirhandelloven §§ 7-2 og 7-13. Utvalget foreslår at slike prospekter isteden omtales som nasjonale prospekter fordi dette gir mer dekkende uttrykk for regelsettet for denne typen dokumenter.

Utvalget opplyser at det gjelder krav om utarbeidelse av EØS-prospekt for opptak til handel av omsettelige verdipapirer på regulert marked, og at nasjonale prospekter kun kan benyttes for tilbud som fremsettes i Norge, og ikke grensekryssende.

Utvalget viser til at en rekke av de materielle reglene i gjeldende verdipapirhandellov kapittel 7 gjelder både for EØS-prospekter og for nasjonale prospekter, men at for EØS-prospekter vil disse reglene nå erstattes av prospektforordningens regler. Det må derfor vurderes om tilsvarende regler skal videreføres eller erstattes med andre regler for de nasjonale prospektene.

Utvalget opplyser at det i perioden 2014 til 2017 ble registrert 66 nasjonale prospekter i Foretaksregisteret, og at dette er forholdsmessig få prospekter sammenliknet med 775 EØS-prospekter som ble godkjent av Finanstilsynet i samme periode.

Utvalget mener at reglene om nasjonale prospekter for tilbud som utgjør et beløp mellom 1 million euro og beløpsgrensen for EØS-prospekt, er av betydning for investorbeskyttelsen. Utvalget viser til at hovedformålet med prospektreglene er å sikre at investor gis tilstrekkelig informasjon i forbindelse med investering i kapitalmarkedet, herunder informasjon om de sentrale risikofaktorene som knytter seg til investering i et aktuelt finansielt instrument. Hensynet til beskyttelse av investorene tilsier etter utvalgets syn at det bør opprettholdes krav om at det utarbeides minimumsinformasjon i form av et nasjonalt prospekt før tilbud av en viss størrelse fremsettes til allmenheten.

Utvalget bemerker at færre tilbud vil omfattes av krav om EØS-prospekt dersom beløpsgrensen for krav om EØS-prospekt økes til 8 millioner euro, og at flere tilbud derved vil være omfattet av nasjonale regler for prospekt.

Utvalget går på denne bakgrunn inn for at det fortsatt skal gjelde krav om prospekt etter nasjonale regler for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til allmennheten, og som gjelder beløp mellom 1 million euro og 8 millioner euro.

Utvalget har i tillegg vurdert om den nedre grensen for plikt til å utarbeide nasjonalt prospekt bør settes lavere enn etter gjeldende grense på 1 million euro, men har kommet til at dagens regler bør opprettholdes. Utvalget viser blant annet til at et krav om prospekt etter nasjonale regler for tilbud under 1 million euro vil innebære en skjerpelse sammenliknet med gjeldende rett, og utvalget har ikke identifisert at det er noe fremtredende behov for å øke investorbeskyttelsen ved å innføre krav om nasjonale prospekter også for lavere tilbud enn det som følger av gjeldende rett.

Utvalget nevner også at Kommisjonen har foreslått regler om informasjonskrav knyttet til grensekryssende tjenesteytelser for folkefinansiering, jf. omtale i NOU 2018: 10 kapittel 1.3.1, og bemerker for ordens skyld at ovennevnte drøftelse gjelder krav til nasjonale prospekter, og ikke andre former for informasjonskrav.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og 8 millioner euro, skal utarbeides nasjonale prospekter, på vilkår som omtalt i det følgende.

5.3.2 Finansielle instrumenter som omfattes av krav til nasjonale prospekter

Utvalget viser til at gjeldende regler om prospektplikt ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer, gjelder både for nasjonale prospekter og for EØS-prospekter. Ettersom reglene om nasjonale prospekter faller utenfor prospektforordningens område, har utvalget vurdert om det er hensiktsmessig å gjøre reglene for nasjonale prospekter gjeldende for andre finansielle instrumenter enn omsettelige verdipapirer, eksempelvis kun for tilbud om kjøp eller tegning av aksjer og/eller obligasjoner. Utvalget mener imidlertid at det vil bidra til å komplisere regelverket å lage et skille mellom hvilke omsettelige verdipapirer som omfattes av plikt til å utarbeide EØS-prospekter, og nasjonale prospekter.

Utvalget foreslår derfor at plikten til å utarbeide nasjonale prospekter skal gjelde likt som for EØS-prospekter, det vil si ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som definert i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd med unntak av pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder.

Utvalget viser til fremstillingen av begrepet omsettelige verdipapirer i NOU 2018: 10 kapittel 2.1.3.

Det er redegjort for utvalgets vurderinger i NOU 2018: 10 kapittel 11.3.2.

5.3.3 Unntak fra krav om nasjonale prospekter

Utvalget bemerker at ettersom prospektplikt etter nasjonale regler faller utenfor prospektforordningens virkeområde, gjelder ikke unntakene og vilkårene for prospektplikt etter forordningen. Utvalget mener imidlertid at gjeldende systematikk, der unntakene som gjelder for EØS-prospekter gjelder tilsvarende for de nasjonale prospektene, bør videreføres.

Utvalget er av den oppfatning at å beholde samme persongrense og samme generelle unntak fra prospektplikten også i de nasjonale reglene, vil gi bedre sammenheng i regelverket og bidra til å gjøre prospektreglene lettere tilgjengelig for markedsaktørene. Utvalget har heller ikke identifisert særlige forhold som tilsier at det skal gjelde en annen persongrense enn 150 personer, eller andre unntak for nasjonale prospekter enn for EØS-prospekter. Samtidig har utvalget ikke identifisert særskilte behov for å innføre ytterligere unntak fra krav om nasjonale prospekter enn det som gjelder for EØS-prospekter.

For å unngå at det utvikler seg en ulik tolkningspraksis med hensyn til de aktuelle unntakene mv., er utvalget av den oppfatning at det vil være mest hensiktsmessig å henvise til den aktuelle unntaksbestemmelsen i prospektforordningen, og ikke innta unntaksbestemmelsene direkte i loven for nasjonale prospekter.

Utvalget mener det ikke er hensiktsmessig å videreføre dispensasjonsadgangen i verdipapirhandelloven § 7-6 med virkning for nasjonale prospekter, som blant annet omfatter adgang til å gi dispensasjon ved tilbud om kjøp eller tegning av prospektplikt for obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder. Utvalget viser herunder til at prospektplikt for pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder er unntatt fra definisjonen av verdipapirer i prospektforordningen, og vil uansett ikke omfattes av prospektplikt, verken for EØS-prospekter eller, i tråd med utvalgets forslag, for nasjonale prospekter.

Utvalget har videre lagt avgjørende vekt på at det vil gi best sammenheng i regelverket om det gjelder samme unntak fra krav om nasjonale prospekter som for EØS-prospekter. Det er videre utvalgets syn at det er lite hensiktsmessig å legge opp til en ordning der Finanstilsynet kan innvilge dispensasjon fra krav om utarbeiding av nasjonale prospekter, dersom Finanstilsynet ikke skal kontrollere og godkjenne eller offentliggjøre nasjonale prospekter.

På denne bakgrunn foreslår utvalget at verdipapirhandelloven §§ 7-4 og 7-6 erstattes av en bestemmelse som gir prospektforordningen artikkel 1 nr. 4 og nr. 6 første punktum om unntak fra plikt til å utarbeide prospekt ved tilbud, tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter.

Det er ytterligere redegjort for utvalgets vurdering i NOU 2018: 10 kapittel 11.4.2.

5.3.4 Innholdskrav for nasjonale prospekter

Utvalget bemerker innledningsvis at man ved vurderingen av hvilke innholdskrav som skal gjelde for nasjonale prospekter, er bundet av prospektforordningens begrensninger som sier at nasjonale krav ikke kan utgjøre en uforholdsmessig stor eller unødvendig byrde, jf. prospektforordningen artikkel 1 nr. 3.

Innholdskravene som stilles etter gjeldende rett, er etter utvalgets syn av begrenset art sammenlignet med de innholdskravene som gjelder for EØS-prospekter, og utvalget mener innholdskravene etter gjeldende rett ikke kan anses som verken byrdefulle eller unødvendige. Utvalget mener imidlertid det er behov for en revisjon av de gjeldende informasjonskravene for nasjonale prospekter for å gjøre dem mer tidsmessige og hensiktsmessige.

Målet er ifølge utvalget at informasjonen som kreves skal være nødvendig for at investorer etter dagens forhold skal kunne foreta en velbegrunnet vurdering av utstederen, eventuelle garantister og de aktuelle verdipapirene som omfattes av tilbudet. Utvalget foreslår at det generelle informasjonskravet som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 7-13, videreføres som et nytt generelt og overordnet informasjonskrav for nasjonale prospekter.

Utvalget foreslår videre spesifikke innholdskrav i lov og forskriftstekst som omtalt i NOU 2018: 10 kapittel 11.5.2. Kravene omfatter blant annet informasjon om hvem som er ansvarlig for prospektet, nærmere informasjon om utstederen, tilbyderen og eventuelle garantister, beskrivelse av tilbudet og de aktuelle verdipapirene som tilbys, samt hvilke vedlegg som skal følge med.

Utvalget foreslår krav til at informasjonen som skal inngå i nasjonale prospekter, inntas i en viss sammenheng. Etter utvalgets syn vil dette lette arbeidet med utarbeidelsen av nasjonalt prospekt for tilbydere og vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for investorene og leserne av nasjonale prospekter.

Se NOU 2018: 10 kapittel 11.5.2 om utvalgets vurderinger.

5.3.5 Registrering av prospektet

Utvalget bemerker at gjennomføring av prospektforordningen ikke innebærer behov for endringer i reglene om kontroll og registrering av nasjonale prospekter, ettersom disse faller utenfor området for EØS-reglene. Utvalget gir uttrykk for at det heller ikke er kjent med andre forhold som tilsier at vurderingene som ble gjort ved gjennomføring av prospektdirektivet, bør tas opp til fornyet behandling.

Utvalget viser til at spørsmålet ble drøftet i Ot.prp. nr. 69 (2004–2005) kapittel 7.3.4 og at det her ble lagt til grunn at Foretaksregisteret allerede hadde opparbeidet seg tilstrekkelig ekspertise til å foreta registrering av de nasjonale prospektene. Det ble videre vist til at det for disse prospektene ikke er behov for den nærheten til verdipapirmarkedet som Finanstilsynet (og Oslo Børs den gangen) representerer. Utvalget er enig i dette og bemerker at Finanstilsynets prospektkontroll er innrettet for å håndtere omfattende EØS-prospekter. Utvalget opplyser at kontrollen av EØS-prospekt gjøres til selvkost, og at gebyret fra Finanstilsynet utgjør fra 88 000 norske kroner til 119 000 kroner, avhengig av type prospekt etc.

Utvalget mener det må legges til grunn at eventuell godkjenning hos Finanstilsynet også for nasjonale prospekter vil utgjøre en betydelig merkostnad for foretakene som skal innhente kapital, som relativt sett vil innebære en større belastning ved små kapitalinnhentinger enn ved store. I tillegg mener utvalget at prospektkontroll hos Finanstilsynet også for nasjonale prospekter vil innebære at kapitalinnhentingen tar lenger tid. Utvalget nevner for ordens skyld at det ved kapitalinnhentinger mellom 1 million euro og 8 millioner euro alltid på frivillig basis vil kunne utarbeides og få kontrollert prospekt etter reglene som gjelder for EØS-prospekter. Utvalget mener for øvrig at den eventuelle økningen i investorbeskyttelsen som en full prospektkontroll av nasjonale prospekter vil innebære, ikke veier opp for den kostnaden og økte saksbehandlingstiden som en godkjenningsordning vil medføre. Se NOU 2018: 10 kapittel 11.6.3 om utvalgets drøftelse.

Utvalget har på denne bakgrunn foreslått at bestemmelsen i gjeldende verdipapirhandellov § 7-10 om registrering, videreføres uendret. Utvalget har videre foreslått at foretaksregisterloven §§ 4-4 første ledd bokstav g) og § 5-1 fjerde ledd videreføres med nødvendige tilpasninger som følge av gjennomføring av nye regler om nasjonale prospekter og gjennomføring av prospektforordningen i norsk rett.

Utvalget foreslår videre at forskriftshjemmelen i gjeldende verdipapirhandellov § 7-8 annet ledd videreføres i ny § 7-12 annet ledd, slik at det i forskrift kan fastsettes at Finanstilsynet kan kontrollere nasjonale prospekter, dersom rettsutviklingen skulle medføre behov for dette, jf. NOU 2018: 10 kapittel 11.6 om utvalgets drøftelse.

5.3.6 Gyldighet, tillegg, ansvar, offentliggjøring og språk for nasjonale prospekter

Etter utvalgets syn gir det best sammenheng i regelverket å legge samme gyldighetsperiode til grunn for nasjonale prospekter som for EØS-prospekter, og utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 7-12 første ledd om gyldighetsperiode videreføres med virkning for nasjonale prospekter.

Utvalget foreslår at også reglene om tillegg til prospekt i verdipapirhandelloven § 7-15 første ledd videreføres med virkning for nasjonale prospekter i ny § 7-10. Tilsvarende foreslår utvalget videreføring av investors adgang til å tilbakekalle aksept av tilbudet innen to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys, er registrert i Foretaksregisteret, jf. bestemmelsen i gjeldende verdipapirhandellov § 7-21 første og annet ledd som foreslås videreført med virkning for nasjonale prospekter.

Når det gjelder krav til språk i prospekter, bemerker utvalget at det i all hovedsak er norsk og engelsk som benyttes som prospektspråk for norske og utenlandske utstedere eller tilbydere. Utvalget mener det er hensiktsmessig å videreføre gjeldende regler om språk for nasjonale prospekter, slik at nasjonale prospekter fortsatt kan utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Utvalget foreslår at kravet til språk reguleres i verdipapirforskriften, slik at gjeldende bestemmelse i verdipapirhandelloven om språk i oppheves og videreføres i forskrifts form for nasjonale prospekter.

Utvalget mener det gir best sammenheng i regelverket om det gjelder samme krav til ansvar for nasjonale prospekter som for EØS-prospekter. Utvalget foreslår derfor at lovforslaget som omtalt i kapittel 4.5 om ansvar for EØS-prospekter, gis tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter så langt den passer, og at det gis bestemmelser om ansvarserklæring tilsvarende som etter prospektforordningen artikkel 11 nr. 1 for EØS-prospekt.

Utvalget har foreslått å forenkle reglene for publisering av nasjonale prospekter ved å fjerne enkelte av fremgangsmåtene som anses lite hensiktsmessig i dag. Utvalget har på denne bakgrunn foreslått at nasjonale prospekter skal offentliggjøres senest når tilbudsperioden starter, og at offentliggjøring skjer ved at prospektet gjøres elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til tilbyderen eller tilretteleggeren.

Se omtale av utvalgets vurderinger i NOU 2018: 10 kapittel 11.7.2.

5.4 Høringsmerknader

Advokatforeningen slutter seg i sin høringsmerknad til at det bør videreføres krav til å utarbeide prospekt etter nasjonale regler i intervallet fra 1 million euro til den nasjonalt fastsatte grensen for EØS-prospekt for å sikre at investorer får tilstrekkelig informasjon. Advokatforeningen viser videre til at utvalgets forslag innebærer en vesentlig utvidelse av innholdskravene til nasjonale prospekter, og støtter utvalgets forslag under henvisning til at det er behov for slik informasjon.

Brønnøysundregistrene gir i sin høringsmerknad uttrykk for at utredningen mangler en kost/nytteanalyse av nasjonale prospekter, og en vurdering av om dagens regler følges som tiltenkt. Brønnøysundregistrene viser til at det ble registrert 76 prospekter i Foretaksregisteret i perioden 2014 til 2017, som for det meste gjelder AS, ASA og sparebanker. Brønnøysundregistrene poengterer at av 59 prospekter registrert i Foretaksregisteret i perioden 1. januar 2016 til 30. juni 2018, ble minst 23 registrert etter at tegningsperioden hadde startet. Brønnøysundregistrenes primære standpunkt er at reglene om nasjonale prospekter ikke bør videreføres med mindre kost/nytte-analyse tilsier at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og nødvendig for å oppnå den tiltenkte nytten. Alternativt bør, slik Brønnøysundregistrene ser det, nytten av nasjonale prospekter overlates til markedet å avgjøre.

Brønnøysundregistrene mener det er grunn til å tro at etterlevelsen av prospektreglene vil bli enda dårligere når disse ikke lenger fremgår av nasjonalt regelverk, men i forordninger.

Brønnøysundregistrene har også merknader til enkelte av utvalgets forslag til innholdskravene for nasjonale prospekter, og gir herunder uttrykk for at kravene på flere punkter fremstår som uklare, og at personvernmessige hensyn må utredes.

Brønnøysundresistrene gir uttrykk for at bestemmelsen i foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g ikke praktiseres i sin helhet slik ordlyden kan gi inntrykk av, og som lagt til grunn av utvalget. Brønnøysundregistrene informerer herunder om at de ikke krever en særskilt erklæring fra styret med redegjørelse for hvorfor prospektplikt ikke foreligger. Dersom det ikke er oppgitt at vilkårene for prospektplikt foreligger, så legges dette derfor til grunn. Noe annet ville ifølge Brønnøysundregistrene innebære en «meget stor samlet administrativ byrde for næringslivet». Det er ifølge Brønnøysundregistrene heller ikke praktisk mulig å prøve om prospektplikt foreligger utover å legge til grunn selskapets påstand.

Dersom kravet til nasjonale prospekter videreføres, mener Brønnøysundregistrene at kravet til registrering i Foretaksregisteret bør oppheves. Det vises herunder til at nesten 40 prosent av prospektene sendes inn etter at tegning er påbegynt, og at dette reduserer verdien av registrering av prospektet, og videre at Foretaksregisteret ikke har mulighet til å finne ut om alle som har prospektplikt, faktisk utarbeider prospekt og sender det til registrering. Dersom det likevel skal anses å være behov for registering av nasjonale prospekter, mener Brønnøysundregistrene at dette bør gjøres av Finanstilsynet og viser blant annet til at det vil være en fordel om registrering og opplysninger om prospekter er samlet på samme sted, og videre at Finanstilsynet vil kunne gi ytterligere veiledning om prospektplikt ved behov.

Finanstilsynet viser til at behovet for beskyttelse av investorene tilsier at det bør opprettholdes krav om utarbeidelse av en viss minimumsinformasjon i form av et nasjonalt prospekt, før tilbudet fremsettes til allmennheten, og er enig i uvalgtes vurderinger.

NHO bemerker innledningsvis i sin høringsmerknad at tilbud om aksjetegning ikke fritar fra informasjonsplikt selv om det ikke blir utarbeidet prospekt, og viser herunder til at verdipapirhandelloven § 3-9, markedsføringsloven og alminnelig kontraktsrett er eksempler på grunnlag for slik informasjonsplikt. NHO mener de viktigste tersklene for prospektplikt vil være 150 personer og vederlag på 100 000 euro per investor. NHO viser til at disse tersklene gjør det mulig for både små og store utstedere å henvende seg direkte til potensielle investorer uten å utarbeide prospekt, og mener at de bør videreføres. NHO er enig i at grensen for nasjonale prospekt bør settes til en millioner euro opp til grensen for EØS-prospekt, som NHO mener bør være 8 millioner euro.

NHO har også enkelte merknader til forslaget til innholdskrav for nasjonale prospekter.

NHO bemerker at utvalgets begrunnelse for at nasjonale prospekter skal registreres og offentliggjøres er å sikre notoritet og etterprøvbarhet, men NHO viser til at et prospekt forutsetningsvis er et dokument som er offentligjort før tilbudet, og er formodentlig mottatt og lest av investorene. NHO mener derfor det er usikkert om begrunnelsen for registreringsplikten slår til. NHO mener uansett at det ikke er nødvendig at prospektet er offentlig etter at tilbudsperioden er avsluttet.

Finans Norge,Folketrygdfondet, Norske FinansanalytikeresForening, Oslo Børs, Verdipapirfondenes forening og Verdipapirforetakenes Forbund er enige i at det bør fastsettes krav til å utarbeide nasjonale prospekter, og har ingen særskilte kommentarer til de konkrete kravene til innhold i nasjonale prospekter.

Skattedirektoratet gir uttrykk for at det vil være gunstig at også nasjonale prospekter inneholder informasjon om den skatterettslige behandlingen av verdipapiret. Dette gjelder ifølge Skatteetaten særlig i forholdet til fritaksmetoden hvor Skatteetaten erfarer at god informasjon i prospektene bidrar til avklaring og påvirker etterlevelsen positivt.

5.5 Departementets vurderinger

5.5.1 Krav til nasjonale prospekter og beløpsgrense

Departementet mener i likhet med utvalget at hensynet til investorene tilsier at det bør opprettholdes krav om en viss minimumsinformasjon i prospekt før tilbud fremsettes til allmennheten, men at krav om nasjonale prospekter for tilbud med samlet vederlag under 1 millioner euro, vil fremstå som en uforholdsmessig byrde.

Departementet bemerker videre at reglene om nasjonale prospekter skal beskytte spesielt ikke-profesjonelle investorer, og det kan derfor ikke forventes at nytten av nasjonale prospekter reguleres av markedet selv.

Departementet er på denne bakgrunn enig i utvalgets vurdering av at det bør være krav til utarbeiding av nasjonale prospekter ved tilbud som rettes til over 150 personer med samlet vederlag i intervallet mellom 1 million euro og beløpsgrensen for EØS-prospekt. Beløpsgrensen for EØS-prospekt er foreslått økt til 8 millioner euro, jf. kapittel 4.2

5.5.2 Innholdskrav mv.

Departementet viser til at utvalget har vurdert om reguleringen som gjelder i dag er tidsmessig og hensiktsmessig, herunder om den informasjonen som skal inntas i nasjonale prospekter, er dekkende for investorenes informasjonsbehov. Utvalget har på denne bakgrunn foreslått en revisjon av innholdskravene.

Departementet er i all hovedsak enig i utvalgets forslag til lovregulering av det overordnede kravet til innhold i nasjonale prospekter, samt bestemmelser om ansvar, gyldighet, tillegg og offentliggjøring. Se lovforslaget § 7-7 og §§ 7-9 til 7-11 som samsvarer med utvalgets utkast med enkelte mindre endringer.

Departementet er videre enig med utvalget i at de spesifikke innholdskravene bør fastlegges i forskrift, og vil vurdere høringsmerknadene til innholdskravet som en del av forskriftsarbeidet.

For øvrige vilkår for utarbeiding av nasjonale prospekter, herunder type finansielle instrumenter, er departementet enig med utvalget i at disse bør samsvare med kravene til EØS-tilbudsprospekt. Det vises til lovforslaget § 7-5.

5.5.3 Unntak

Departementet viser til at utvalget foreslår at det skal henvises til prospektforordningen og de konkrete unntaksbestemmelsene der. Brønnøysundregistrene gir i sin høringsmerknad utrykk for at denne regelteknikken er uheldig, og ønsker bl.a. å ta inn persongrensen direkte i ordlyden i bestemmelsen for nasjonale prospekter. Departementet bemerker på generelt grunnlag at store deler av reguleringen på finansområdet er gitt i forordnings form, og ved inkorporasjon vil disse gjelde som henholdsvis lov og forskrift. Departementet viser videre til at antallet personer tilbudet rettes til er et av flere unntak som kan benyttes i kombinasjon, og unntakene bør slik departementet ser det reguleres samlet. Videre er det sentralt at unntakene fortolkes likt for EØS-prospekt og nasjonale prospekt, og dette ivaretas slik departementet ser det ved henvisning til prospektforordningen.

Departementet bemerker at utvalget har foreslått at opplysninger i nasjonale prospekter skal fremstilles i «sammenheng», jf. lovutkastet § 7-7. Utvalget mener dette vil lette arbeidet med utarbeidelsen av nasjonalt prospekt for tilbydere, og vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for investorene og leserne av nasjonale prospekter. Departementet er enig i prinsippet om at en fast rekkefølge og tematisk inndeling av opplysningene kan gjøre de nasjonale prospektene mer standardiserte og enklere å sammenlikne med tilsvarende dokumenter, og viser herunder til andre regelverksinitiativ med en slik tilnærming, for eksempel ulike krav til nøkkelinformasjonsdokumenter. Departementet mener imidlertid at krav til fremstilling av opplysningene i en angitt rekkefølge kan fastlegges mer hensiktsmessig sammen med de spesifikke innholdskravene i forskrift. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis hjemmel til å regulere i forskrift at opplysningene i nasjonale prospekter skal fremstilles i en nærmere angitt rekkefølge eller annen inndeling, jf. lovforslaget § 7-7 fjerde ledd.

5.5.4 Registrering

Departementet mener det vil ha betydning utover informasjonen som gis til tegnerne i tilbudsperioden, at prospektene registreres og gjøres offentlig tilgjengelig i et register. En registrering vil slik departement ser det gi økt tilgjengelighet og notoritet for eventuelle senere saker som oppstår i etterkant, og videre vil krav om registrering og offentliggjøring forutsetningsvis kunne virke disiplinerende ved utarbeidelsen av prospektet. Den preventive virkningen av at det potensielt kan gjennomføres en etterfølgende stikkprøvekontroll fra Finanstilsynet, vil forutsetningsvis også svekkes vesentlig dersom de nasjonale prospektene ikke er tilgengelige for tilsynsmyndigheten i et felles register.

I vurderingen av om prospektet skal være offentlig kun i tilbudsperioden, som foreslått av NHO, bemerker departementet at EØS-prospekter til sammenlikning vil være tilgengelig i prospektbasen hos ESMA utover tilbudsperioden. Videre vil manglende offentlighet kunne redusere betydningen av prospektet i etterfølgende spørsmål knyttet til emisjonen. Departementet kjenner for øvrig ikke til om det også vil medføre ekstra ressurser for registeret å unnta prospektet fra offentlighet etter utløpet av tilbudsperioden. Hensynene bak registreringsplikten tilsier at selve registeringen av prospektet uansett må vedvare for en lengre periode.

Det må også tas i betraktning at et av vilkårene for prospektplikt er at tilbudet rettes til flere enn 150 personer noe som også tilsier at tilgjengeligheten av prospektet bør være regulert. Forslaget om å øke prospektgrensen for EØS-prospekt til 8 millioner euro medfører at også emisjoner mellom 5 og 8 millioner euro vil være underlagt kravene til nasjonale prospekter. Dette forsterker slik departementet ser det behovet for tilstrekkelig notoritet og offentlighet knyttet til slike dokumenter.

Når det gjelder spørsmålet om registreringen skal gjennomføres i Foretaksregisteret som etter gjeldende rett, eller hos Finanstilsynet som anført av Brønnøysundregistrene i høringsmerknaden, bemerker departementet at det gjeldende konsesjonsregisteret hos Finanstilsynet gir informasjon om alle foretak og personer som har konsesjon fra Finanstilsynet. Disse er under løpende tilsyn av Finanstilsynet. De aller færreste foretakene som gjennomfører emisjoner, er under tilsyn eller har på annen måte et direkte forhold til Finanstilsynet. Motsetningsvis registreres både foretakene og den enkelte emisjon og andre selskapshendelser i Foretaksregisteret som også har et elektronisk system for innsending av informasjon i den forbindelse. Departementet mener på denne bakgrunn at gjeldende system med registrering av de nasjonale prospektene i Foretaksregisteret, bør opprettholdes. Dette legger også til rette for et felles elektronisk brukersnitt i forbindelse med emisjonen og innsendelse av prospekt, samt opplysninger om prospektplikt som omtalt i kapittel 5.5.5.

Se lovforslaget § 7-8 om videreføring av plikten til å registrere nasjonale prospekter i Foretaksregisteret.

Når det gjelder registrering av EØS-prospekter, viser departementet til at det følger av gjeldende foretaksregisterlov at også EØS-prospekter skal sendes til Foretaksregisteret. EØS-prospekter er imidlertid allerede offentlige jf. omtale i kapittel 4.6, og departementet foreslår forenkling ved at foretaksregisterloven endres slik at krav til innsending av EØS-prospektet erstattes med krav til å sende inn erklæring om at prospektet er godkjent hos Finanstilsynet. Se forslag til endring av foretaksregisterloven § 4-4 første ledd bokstav g).

5.5.5 Prospektkontroll

Departementet er enig i utvalgets vurdering av at kostnader til prospektkontroll hos Finanstilsynet og tid for å få prospektet kontrollert vil utgjøre en unødig byrde for utstederne, samtidig som investorbeskyttelsen forutsettes å være tilstrekkelig ivaretatt ved informasjonskravet, notoriteten og ansvaret som følger av prospektreglene som foreslått, kombinert med registering i Foretaksregisteret.

Departementet er videre innforstått med at verken Finanstilsynet eller Brønnøysundregistrene har mulighet til å avdekke om alle som har prospektplikt, utarbeider prospekt og sender til registrering, og departementet har ingen innvendinger til Brønnøysundregistrenes beskrivelse av hvordan de løser sin plikt til prøving av om prospekt er nødvendig etter foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd.

Det sentrale er slik departementet ser det at tilbyder selv gjør denne vurderingen, og at Brønnøysundregistrene kontrollerer at denne vurderingen er gjort. Gjeldende foretaksregisterlov er på denne bakgrunn utformet slik at tilbyder ved registrering i Foretaksregisteret må opplyse om at det ikke foreligger prospektplikt, og i tilfellet hvorfor det ikke foreligger slik plikt. Dette er slik departementet ser det viktig for at tilbyder skal være oppmerksom på reglene om prospektplikt, herunder de unntak som benyttes, og ansvarliggjøres ved aktivt å avgi slike opplysninger. Departementet legger til grunn at en slik fremgangsmåte vil bidra til høyere grad av regeletterlevelse sammenliknet med praksisen Brønnøysundregistrene beskriver i sin høringsmerknad, med krav om at det kun skal angis i meldingen dersom det foreligger prospektplikt.

Departementet bemerker at foretak som gjennomfører emisjon, plikter å sette seg inn i det relevante regelverket, herunder aksjeloven og andre regler om informasjonskrav i tillegg til prospektreglene. Departementet kan ikke se at det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for foretakene å opplyse at de har vurdert om det foreligger prospektplikt, slik kravet er etter gjeldende foretaksregisterlov.

Departementet ser imidlertid at reglene vil kunne forenkles ved at det ikke kreves erklæring med signaturer av hele styret. Departementet foreslår på denne bakgrunn at foretaksregisterloven endres slik at det fortsatt må opplyses om at det ikke foreligger prospektplikt, og i tilfellet hvorfor det ikke foreligger slik plikt, men uten særskilt erklæring fra styret. Se forslag til endringer i foretaksregisterloven § 4-4 første ledd bokstav g).

Departementet foreslår videre at foretaksregisterloven § 5-1 fjerde ledd endres slik at det fremgår av loven at registerfører kun kontrollerer at det er gitt opplysninger om at prospekt ikke er nødvendig, eller at henholdsvis nasjonalt prospekt eller erklæringen om godkjenning av EØS-prospekt er innsendt til foretaksregisteret som nevnt i § 4-4 første ledd bokstav g, og ikke et krav til å kontrollere at prospektplikten er oppfylt som etter gjeldende lov.

Departementet viser videre til at Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av verdipapirhandelloven, herunder bestemmelsene om nasjonale prospekter, jf. lovforslaget § 19-1 første ledd som er en videreføring av gjeldende lov. Selv om Finanstilsynet ikke forhåndskontrollerer nasjonale prospekter, skal det fremdeles kunne gjøres stikkprøvekontroller og nedlegges forbud mot tilbud.

Videre foreslår departementet som redegjort for i kapittel 7 om tilsynet med verdipapirmarkedet, at Finanstilsynets virkemidler om tilsyn og sanksjoner skal omfatte både nasjonale prospekter og EØS-prospekter. Finanstilsynet er imidlertid avhengig av tips og andre signaler fra private og offentlige for å følge opp eventuelle brudd, sammen med stikkprøver. Dersom Brønnøysundregistrene har mistanke om at regelverket for nasjonale prospekter eller EØS-prospekter ikke overholdes, oppfordres det til å varsle Finanstilsynet om dette.

Som foreslått av utvalget mener departement det er hensiktsmessig å beholde gjeldende forskriftshjemmel for å kunne fastsette krav til prospektkontroll av nasjonale prospekter for det tilfellet premissene for ovennevnte vurdering endres. Se lovforslaget § 7-12 annet ledd.