3 Industrien i Norge – noen hovedtall3
Norsk industri utgjør en viktig del av norsk arbeids- og næringsliv, og skaper arbeidsplasser og verdiskaping i landet. Industrien bidrar også til innovasjon og teknologisk utvikling, og har en betydelig rolle for den grønne omstillingen.
Norge har en sterk satsning på grønn omstilling, og det er forventet at industrien vil spille en viktig rolle i denne utviklingen ved å redusere sitt klimaavtrykk og ta i bruk mer bærekraftige produksjonsmetoder. Regjeringen har tatt initiativ til et grønt industriløft der målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på landets naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. (Veikart for Grønt Industriløft, 2022)
Endringer i industrien som følge av teknologisk utvikling og digitalisering, fokus på det grønne skiftet, økt konkurranse og endrede rammevilkår, har stor påvirkning på hvilken kompetanse som kreves for at industribedriftene skal være konkurransedyktige. Samtidig viser SSBs framskrivninger at etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene fremover. Innen industrien er det estimert at det mangler om lag 8000 personer (KBU, 2022, NAV, 2022).
Flere vestlige land rapporterer om knappet på både arbeidskraft og kompetanse, og at tilgang på arbeidskraft vil være en større utfordring i tiden fremover enn det har vært tidligere. Tradisjonelle avsenderland møter de samme demografiske utfordringene som Norge (Meld. St. 14, 2022-2023), og SSB forventer i sine framskrivninger at innvandringen vil gå ned til nivået før EU-utvidelsen mot Øst-Europa. Utenlandsk arbeidskraft vil fortsatt være viktig for industrien i Norge, men tilgangen på arbeidskraft vil være mer usikker. Norge kan derfor ikke regne med at arbeidsinnvandring kan være løsningen på kompetanseknappheten.
Norsk Industri fremhever at arbeidsinnvandring er viktig og nødvendig, og er en del av løsningen på kompetanseknappheten både når det gjelder volum og tilgangen til nødvendig spesialistkompetanse.
Kompetanseutvikling av eksisterende ansatte blir, i tillegg til rekruttering av nødvendig kompetanse, viktig for å kunne håndtere et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv med store krav til omstilling (NOU 2019: 12).
3.1 Sysselsetting og verdiskaping i industrien
Sysselsettingen i industrien var på topp på 70-tallet med om lag 371 000 arbeidsplasser (SSB, 2022). Siden den gang er antallet arbeidsplasser i industrien redusert til 217 000, og antall sysselsatte utgjør om lag 8 prosent i 2022. Selv om det har vært en reduksjon i antallet sysselsatte, har verdiskapningen økt. Endringene i sysselsetting og verdiskaping er illustrert i Figur 3.1.
Reduksjon i industriens sysselsetting er en del av utviklingen i næringsstrukturen på grunn av globalisering og en mer spesialisert verden. Produktivitetsvekst gjennom teknologisk utvikling, automatisering og mer effektive arbeidsprosesser har ført til at det i dag skapes mer med verdi med færre folk. Et grunnlag for produktivitetsveksten er blant annet utviklingen av fagarbeidernes mer selvstendige rolle (se bl.a. Hilsen et al, 2021).
En del av reduksjonen kan også knyttes til at produksjon er flyttet utenlands, og at en i større grad importerer varer, som en følge av nedbygging av handelshindringer. Videre skyldes også reduksjonen at arbeidsplasser som tidligere var klassifisert som industri, i dag er omklassifisert til arbeidsplasser i servicebedrifter eller petroleumsvirksomhet i offentlig statistikk (Bore & Skoglund, 2008 og SSB, 2022). For eksempel vil utskilling av tjenestefunksjoner som rengjøring, vakthold eller eiendomsdrift fra industribedrifter, isolert sett, bidra til lavere industrisysselsetting slik denne måles i statistikken.
Sysselsatte i industrien
Verdiskapning i industrien
Figur 3.1 Endringene i sysselsetting og verdiskaping
Kilde: SSB
Tall fra medlemsregistrene til Norsk Industri viser fordelingen av sysselsatte fordelt på bedriftsstørrelse. Som Figur 3.2 viser er 82 prosent av bedriftene mindre bedrifter med mellom 0 og 49 årsverk. 10 prosent av bedriftene er mellomstore bedrifter med mellom 50 og 99 årsverk, og 9 prosent er store bedriftene med mer enn 100 årsverk. Om lag 56 prosent av årsverkene i industrien er tilknyttet de største bedriftene.
Figur 3.2 Oversikt over sammensetningen av Norsk Industris medlemmer
* Mindre bedrifter = 0–49 årsverk, mellomstore bedrifter = 50–99 årsverk, store bedrifter = 100+ årsverk
** Foretak = juridiske enheter
3.2 Vedvarende arbeidskraftmangel i en konjunkturutsatt industri
Figur 3.3 viser at i 2022 var arbeidskraftmangelen mindre enn i økonomien totalt, med unntak av Vestland fylkeskommune. Videre (NAV, 2022). Figur 3.3 viser at det er vedvarende mangel på arbeidskraft i industrien. Arbeidskraftmangelen i industrien påvirkes i stor grad av konjunkturene, og forsterkes i høykonjunkturene.
Arbeidskraftmangelen i industrien følger konjunkturene
… og er mindre enn i økonomien totalt (2022)
Figur 3.3 Arbeidskraftmangel i industrien.
Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2022
Konjunkturene er ulik for de ulike industribedriftene. Deler av industrien er prosjekt- og sesongbasert, mens andre deler kan beskrives som mer syklisk. Skips- og verftsindustrien, og leverandørindustrien er typiske eksempler på denne type prosjekt- og sesongbaserte næringer. For eksempel kan revisjonsstanser eller planlagt vedlikehold på plattformene være avhengig av værforhold, og arbeidet må derfor utføres på vår-/sommerhalvåret. Dette medfører en økt oppdragsmengde for leverandørbedriftene i samme periode. I leverandørindustrien er det heller ikke uvanlig at prosjekter blir mer omfattende enn forutsatt og dermed utløser et umiddelbart behov for arbeidskraft.
I enkelte bransjer i industrien er dokumentasjon av tilstrekkelig bemanning en forutsetning for at norske industribedrifter vinner arbeidsoppdrag/prosjekter. Mengden oppdrag en industribedrift kan påta seg, er avhengig av spesialkompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft.
Manglende tilgang på arbeidskraft og spesialkompetanse i Norge, gjør at deler av industrien må hente arbeidskraft fra utlandet. I Figur 3.4 ser vi at behovet for å hente inn utenlandsk arbeidskraft i industrien er høyere enn i gjennomsnittet for alle næringer, og har økt siden 2008. Rundt 46 prosent av industribedriftene i Norsk Industri oppgir at de vil ansette personer fra utlandet. Dette er mer enn hva gjennomsnittet i kompetansebarometeret oppgir (Rørstad et al., 2022).
Arbeidskraft fra andre land
Figur 3.4 Arbeidskraft fra andre land
Kilde: Navs bedriftsundersøkelse 2022, SSB