4 Kompetansebehov i industrien
Bedriftene i NHOs kompetansebarometer4 rapporterer at det er stor mangel på arbeidskraft og at det rapporteres om at det i dag mangler omtrent 38.000 nye ansatte. Blant Norsk Industris medlemsbedrifter som deltok i NHOs kompetansebarometer, oppga mange at de i stor og noen grad har et udekket kompetansebehov (Rørstad et al. 2023). Det vil si at de enten mangler arbeidskraft eller nødvendig kompetanse blant bedriftens ansatte.
Framskrivninger fra SSB viser at Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole i årene som kommer, og mangelen kan komme opp i 88.000 personer i 2035 (Cappelen et al., 2020). Den voksende mangelen gjelder både helsefagarbeidere, og personer med fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk.
NHOs kompetansebarometer viser at 68 prosent av Norsk Industris medlemsbedrifter etterspør yrkesfaglig kompetanse på videregående skoles nivå, og at 80 prosent av medlemsbedriftene har behov for utdanningsprogrammene teknologi og industrifag, mens 46 prosent oppgir at de har behov for elektro- og datateknologi (Rørstad et al., 2023). I tillegg viser tall fra Norsk Industris medlemsbedrifter at det mangler rundt 350 lærlinger i industrien5. Når det gjelder behovet for ansatte med høyere yrkesfaglig utdanning, oppgir 68 prosent av Norsk Industris medlemsbedrifter at de har behov for slik kompetanse. 70 prosent av Norsk Industris medlemsbedrifter oppgir at de trenger kompetanse på høyere yrkesfaglig utdanning nivå innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
I dag utdannes det for få kandidater innen kritiske kompetanseområder, og industrien opplever at de ikke får rekruttert kompetansen den trenger. 52 prosent blant medlemsbedriftene til Norsk Industri har forsøkt å rekruttere inn personer det siste året, uten å få tak i riktig kompetanse (Rørstad et al., 2022). For at industrien skal være konkurransedyktig og bærekraftig, må industrien være i stand til å tilpasse seg endringer, og omfavne nye teknologier og metoder. Dette krever tilgang på arbeidskraft med nødvendig kompetanse.
Teknologisk utvikling og grønn omstilling vil endre behovet for etter- og videreutdanning. Kompetansebehovsutvalget viser til at oppdatert kompetanse fra petroleumsnæringene kan være til stor nytte i den grønne omstillingen, men at omstillingen kan treffe ulikt og kan endre næringsstrukturen både innad og mellom regioner. Det stilles derfor spørsmål ved om hvilken rolle høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene, med sin nære tilknytning til arbeidsmarkedet, kan spille i møte med endrede kompetansebehov og det vises til at høyere yrkesfaglig utdanning med sin fleksible og desentraliserte struktur kan bidra til å imøtekomme kompetansebehov drevet av store trender (KBU, 2022).
Det kan se ut til at teknologiutviklingen vil øke behovet for arbeidskraft som har et bredere sett av kompetanser. Samarbeidsferdigheter blir viktig i alle næringer fremover, i tillegg til tekniske/praktiske jobbferdigheter. Teknologiutviklingen favoriserer sosial kompetanse og andre sosioemosjonelle ferdigheter. Behovet for informasjonskyndighet, etisk kompetanse, kritisk refleksjon samt kreativitet vil øke som følge av den teknologiske utviklingen (St. Meld. 14 (2022–2023)). Generelt sett krever endring og omstilling arbeidstakere som kan samarbeide og jobbe i team for å løse komplekse problemer og oppnå felles mål. Dette vil kreve kompetanse innen kommunikasjon, ledelse, prosjektledelse og konflikthåndtering. Videre er teknologiutvikling og grønn omstilling drivere for mer spesifikk kompetanse.
Industriens investeringer har økt de siste årene og vil i 2023 bli rekordhøye, ifølge Statistisk sentralbyrås spørreundersøkelse om kommende investeringer (SSB, 2023). Industribedriftene forventer en økning i investeringene i 2023 på 31% fra et høyt nivå i 2022. De økende investeringene kommer fra en rekke ulike bedrifter, og de største investeringene gjøres i verdikjeden for batteri og metallurgisk industri.
Bedriftene varsler betydelig behov for ny arbeidskraft i forbindelse med at nye fabrikker ferdigstilles i årene fremover. Ytterligere investeringer i det grønne skiftet med hydrogenproduksjon og havvind vil øke investeringsbehovet og dermed kompetansebehovet ytterligere. Det grønne skiftet vil både kreve nye investeringer og skape nye arbeidsplasser.
4.1 Teknologisk utvikling
Den teknologiske utviklingen kan bidra til å øke produktivitet og produksjonsevne, og endrer både sysselsettingsstrukturen og innhold og karakter i eksisterende arbeidsoppgaver, og med det også kompetansebehovet (KBU, 2022). Industrien vil fortsette å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å forbedre sine produkter og tjenester. Dette vil kreve arbeidstakere med kompetanse innen blant annet kunstig intelligens, 3D-utskrift, nanoteknologi og andre avanserte teknologier.
Digitalisering og automatisering er et ledd i den teknologiske utviklingen, og skaper en etterspørsel innen teknisk kompetanse, og særskilt IT-kompetanse. Industrien vil fortsette å automatisere og digitalisere sine produksjonsprosesser for å øke effektiviteten og produktiviteten. Dette vil kreve arbeidstakere med kompetanse innen dataanalyse, programmering, robotikk og automatisering.
Industrien er utsatt for cybertrusler. Industrien vil derfor trenge arbeidstakere med kompetanse innen cybersikkerhet og informasjonssikkerhet for å beskytte virksomheten mot angrep og datalekkasjer.
4.2 Grønn omstilling
Grønn omstilling, også kalt det grønne skiftet, er brukt som betegnelse på overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Næringsstrukturen og innholdet i eksisterende jobber kan endres i en grønn omstilling, noe som kan påvirke kompetansebehovet til virksomhetene. I dag foreligger det lite empirisk forskning på hva overgangen til et lavutslippssamfunn betyr for kompetansebehovet i industrien. Med henvisning til NOU 2020: 2 peker Kompetansebehovsutvalget på at eksperter, næringer og interesseorganisasjoner signaliserer noen kompetansebehov for å nå lavutslippsmålene. Dette dreier seg om generelle ferdigheter, fagarbeider-, teknologi- og realfagskompetanse, forvaltnings- og klimarisikokompetanse, og lederkompetanse (KBU, 2022, NOU 2020: 2). Vi vil i det videre gå mer konkret inn i utvalgte kompetansedrivere.
Industrien har økt fokuset på bærekraftig produksjon og miljøvennlige løsninger for å redusere karbonavtrykket og avfallsmengden. Dette krever kompetanse innen blant annet miljøteknologi, sirkulær økonomi, avfallshåndtering og grønn produksjon. Norske energiressurser som vind- og vannkraft og bioenergi kan bidra til å omstille Norge i retning av et lavutslippssamfunn, og som Kompetansebehovsutvalget påpeker, vil det være nødvendig å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologiplattform for hele bredden av fagområder innenfor energi (KBU, 2022).
Det store behovet for økt fornybar kraftproduksjon og behovet for mer effekt i kraftsystemet er adressert blant annet i Energikommisjonen (NOU 2023: 3), men også av Statnett og kraftselskaper. Kompetanse er nødvendig både hos utbyggere og leverandører for å vedlikeholde, modernisere og kunne gjennomføre nye prosjekter innen vannkraft.
Arbeidet i havvindnæringene består av ulike faser fra prosjektplanlegging og konsesjonssøknader til gjennomføring og bygging og etter hver utbygging av drift. Utviklere og leverandører kan ha ulike kompetansebehov i de ulike fasene. Ett likhetstrekk i alle fasene er at de er behov for både prosjektledelse og betydelige ingeniørressurser. I en utbyggingsfase vil det være behov for å øke andelen tekniske stillinger. Generelt vil det være behov for ingeniører innen elektro, marinteknikk, instrument og automasjon. Mye av kompetansebehovet sammenfaller med behovet i petroleumsnæringer, men i tillegg er det behov for tilleggskompetanse knyttet særskilt mot havvind. Det tilbys en rekke utdanninger på både videregående nivå, innen høyere yrkesfaglig utdanning og universitet og høyskole som kan dekke deler av kompetansebehovet (Austrheim og Nesse, 2021). Til tross for at disse utdanningene ikke nødvendigvis er spesifikt rettet mot havvind, tilbyr de en grunnforståelse som kan anvendes innen havvind. (Austrheim & Blomgren, 2022)
Batteriindustri er en unik industrimulighet for Norge i det grønne skiftet. Norsk Industri har i samarbeid med LO og Prosess21 kartlagt kompetansebehovet forbundet med en satsing på batteriindustri i Norge. Prosjektet har gjennomgått tre faser; behovskartlegging, GAP-analyse, og dypdykk i utdanningsbehov og rekrutteringstiltak. Det fremkommer at kompetansebehovet er stort på både fagarbeider-, høyere yrkesfaglig utdanning- og universitets- og høyskolenivå (Norsk Industri, 2021-2023). Det vises videre til at kompetanse fra råvarebasert industri som petroleumsindustrien er relevant, men at den må bygges ut med spesifikk kompetanse rettet mot en ferdigvareindustri som batteriindustrien er. Norsk Industri fremmer at det er viktig å få etablert en nasjonal satsing på batterikompetanse som går gjennom hele utdanningsløpet fra fagbrev til forskning (Norsk Industri, 2021-2023).
4.3 Strategier for å dekke kompetansebehovene
NHO har i sitt kompetansebarometer blant annet sett på medlemsbedriftenes strategier for å dekke kompetansebehovene. Som Figur 4.1 viser er den mest utbredte strategien til medlemsbedriftene i Norsk Industri å heve kompetansen til de som allerede er ansatt i bedriften (89 prosent), tett etterfulgt av rekruttering av ny arbeidskraft fra det norske arbeidsmarkedet (88 prosent). Om lag 46 prosent av medlemsbedriftene i Norsk Industri oppgir at de vil ansette personer fra utlandet, noe som er mer enn hva gjennomsnittet oppgir6 (Rørstad et al., 2023). Videre oppgir 53 prosent sette ut tjenester til andre, og 64 prosent av bedriftene oppgir at innleie av ekspertise for en periode er en del av strategien.
Strategier for å dekke kompetansebehov, Norsk Industri
Figur 4.1 Strategier for å dekke kompetansebehov blant Norsk Industris medlemsbedrifter.
Kilde: NHO
Tall fra SSB (Figur 4.2) viser at sysselsatte i industrien i mindre grad deltar i etter- og videreutdanning enn gjennomsnittet av alle sysselsatte. SSB definerer formell videreutdanning som utdanning som bygger videre på den kompetansen man allerede har. All formell videreutdanning i denne statistikken er formell utdanning. Selv om 89% av Norsk Industris bedrifter oppgir at de bruker det å heve kompetansen til dagens ansatte som et tiltak for å dekke kompetansebehovene, har 59% av industriarbeidere oppgitt at de verken har deltatt på formell eller ikke-formell opplæring.
Deltagelse i etter- og videreutdanning, 2022
Figur 4.2 Deltagelse i etter- og videreutdanning.
Kilde: Registerbasert uttrekk fra Statistikkbanken, SSB7.