6 Kompetanseutvikling i naboland
Kompetanse er et sentralt konkurransefortrinn for den konkurranseutsatte industrien (Veikart for Grønt Industriløft 2022). Arbeidsgruppen er bedt om å beskrive kompetansepolitiske virkemiddel som er særlig relevante for industrien. Av hensyn til de rammene denne rapporten setter, har vi valgt å trekke fram noen av de ordningene som er etablert mellom arbeidslivets parter og myndighetene i Sverige og Danmark12. Arbeidsgruppen har ikke gitt en komplett beskrivelse av hvordan regelverket og finansieringen fungerer i Danmark og Sverige, og har ikke vurdert relevansen av de nevnte ordningene for industrien i Norge. Disse ordningene er spesielt innrettet på kompetanseheving for arbeidstaker som er i arbeid og som skal styrke både bedriftenes og den enkeltes muligheter.
6.1 Danmark
Det danske systemet for «voksen-, efter- og videreuddannelse» (VEU) er preget av tett samarbeid mellom offentlige og private aktører, og mellom partene i arbeidslivet. Det inkluderer også finansieringen som dels er statlig og dels privat gjennom bransjespesifikke utdanningsfond.
VEU omfatter særlig tre ordninger.
Almen VEU tilsvarer utdanning på grunnskole- eller videregående nivå, samt dansk-utdanning for voksne utlendinger. Formålet med almen VEU er å forbedre deltakernes grunnleggende ferdigheter, for å gjøre de i stand til å delta i samfunnet generelt, og i arbeidslivet spesielt, eller for å ta videre utdanning.
Ervhvervsrettet VEU tilsvarer nivået for yrkesopplæring i det ordinære utdanningssystemet, og omfatter kurs som retter seg direkte inn mot kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet. Målet med ordningen er å styrke deltakernes muligheter for sysselsetting. Tilbudet av erhvervsrettet VEU innebefatter «arbejdsmarkedsuddannelse» (AMU), «erhvervsuddannelse for voksne», samt åpen utdanning eller muligheten for å ta enkeltfag på yrkesfagsnivå.
Videregående VEU tilsvarer utdanning på videregående nivå i det ordinære utdanningssystemet, og tilbudet er rettet mot ulike målgrupper avhengig av søkernes høyeste fullførte utdanningsnivå). Felles for kursene er imidlertid at søkerne må ha minimum to år med relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning. Videregående VEU omfatter akademiske utdanninger, diplomutdanninger, masterutdanninger, andre åpne utdanninger på videregående nivå, i tillegg til deltidsutdanninger på universiteter og et utvalg av spesifikke kurs.
Tariffavtalene fastsetter at den enkelte har rett og plikt til å delta i arbeidsgiverbestemt etterutdanning ut fra bedriftens behov. Videre er det ordninger knyttet til rett til etterutdanning med (typisk) full lønnskompensasjon med etterutdanning avtalt med arbeidsgiver og «selvvalgt» etterutdanning, begge med inntil 2 uker per år, med mulighet til oppsamling over flere år.
6.2 Sverige (CSN, 2023)
Sverige har også en lang tradisjon for voksenutdanning, ikke minst gjennom de svenske studieforbundene og folkehøgskolene, som oppsto på siste halvdel av 1800-tallet.
Den svenske voksenutdanningen har de senere årene ekspandert kraftig og flere nye ordninger og institusjoner er etablert. Komvux (Den kommunale voksenutdanningen) er et offentlig finansiert opplæringstilbud rettet mot voksne i og utenfor arbeidslivet. Retten til å gå på komvux er regulert i Skollagen, og alle over 20 år har rett til studieplass. Det er imidlertid et vilkår at man mangler slik utdanning fra før.
Yrkeshøgskolen er en høyere yrkesfaglig utdanning tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Yrkeshøgskolen tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som gir høgskolepoeng som en ekvivalent til studiepoeng i annen høyere utdanning. Tilbudet er offentlig finansiert, og kan driftes av private eller offentlige tilbydere på lik linje med annen utdanning i Sverige.
Omstillingsstudiestøtten er en nylig etablert ordning fremforhandlet av partene i arbeidslivet og staten i 2022. Den inngår som en av flere elementer i en større reformpakke for omstilling. Det overordnede målet har vært å øke fleksibiliteten, omstillingsevnen og tryggheten på arbeidsmarkedet ved å stimulere til omskolering og oppgradering av arbeidsstokkens kunnskaper gjennom en raus kompensasjonsordning for tapt arbeidsinntekt under studier.
Omstillingsstudiestøtten er en støtteordning for voksne arbeidstakere mellom 27 og 62 år, som har arbeidet minst 8 av de 14 siste årene, og minst 12 av de siste 24 månedene. Det gis støtte for inntil 44 ukers heltidsstudier, og utbetales maksimalt 33 500 svenske kroner per måned, av dette gis 21 000 svenske kroner som stipend. Ordningen forvaltes av Centrala Studiestödsnämnden (CSN – den sentrale studiestøttenemnden).
I tillegg til den offentlige studiestøtten kommer den kompletterende studiestøtten som partene i arbeidslivet står for, og som bidrar til å videre kompensere for bortfall av inntekt opp mot 80 prosent eller 65 prosent av inntekten avhengig av lønnsnivå.
Ifølge Utsynsmeldinga ble Omstillingsstudiestøtte langt mer populær enn forventet. Ordningen som åpnet 1. oktober 2022, fikk over 14 000 søknader i løpet av tre uker. Prognosen for 2022 var 5300 søknader (Meld. St. 14, 2022-2023).