8 Utfordringer med dagens kompetansepolitiske virkemidler

Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn og innen 2030 skal Norge kutte utslipp med 55 prosent. Industrien kan og må være en sentral drivkraft for denne omstillingen. For å opprettholde dagens levestandard og finansiere velferdsstaten er vi avhengig av økt produktivitet og verdiskaping i norsk industri (Veikart Grønt industriløft).

Vi har til nå sett at industrien mangler både arbeidskraft og riktig kompetanse for å møte endringer og omstilling som følge av teknologiutvikling og det grønne skiftet. Kompetansemangel kan bremse produktivitetsvekst, hemme konkurransekraft og innovasjonsevne og hindre den grønne omstillingen i norsk industri. Kompetansepåfyll gjennom yrkeslivet blir stadig viktigere, og arbeidslivet er den viktigste arenaen for livslang læring. Arbeidsgiver og arbeidstakersiden har hovedansvaret for at de ansatte får kompetansen som trengs for å møte omstillingen industrien står overfor, men staten har en viktig rolle når det kommer til å tilrettelegge for et læringsintensivt arbeidsliv (Meld. St. 14 (2022–2023)). Hovedavtalen § 18-3 fastsetter at etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Et trepartssamarbeid som er velfungerende, er derfor sentralt når det kommer til utvikling av kompetansepolitiske virkemidler.

Til tross for at både bedrifter og personer har egeninteresse av å investere i kompetanse, eksisterer det som tidligere skissert en rekke barrierer for deltakelse i etter- og videreutdanning. Det er viktig at de kompetansepolitiske virkemidlene tar hensyn til disse barrierene for å sikre at etter- og videreutdanning blir mer tilgjengelig og attraktivt for ansatte og arbeidsgivere i industrien.

Virkemidlene må fortsatt stimulere til samarbeid på flere nivåer

Både bransjeprogrammene og industrifagskolen er et samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Målet med ordningene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med virksomhetenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for framtidig arbeidsliv. Begge ordningene er et spleiselag, der staten betaler for utdannings- og opplæringstilbud, mens bedriftene setter av tid til deltakelse i arbeidstiden og den enkelte ansatte investerer noe fritid. Hensikten med ordningene er blant annet å bidra til at mangel på tid og penger ikke blir et like stort hinder for deltakelse.

Fellesforbundet og Norsk Industri påpeker at ordningene treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og Industrifagskolen fungerer godt, og samarbeidet mellom partene og myndighetene beskrives også som godt.

En svært viktig nøkkel for å sikre relevante tilbud og deltagelse har vært samarbeid mellom utdanningstilbyderne og lokale og regionale industribedrifter og tillitsvalgte om utvikling av tilbud. Dette er et tid- og ressurskrevende arbeid. I 2022 ble ordningene for Industrifagskolen og bransjeprogrammet endret slik at tilskuddsmottakerne kan få en rammetildeling på inntil tre år i Industrifagskolen, mens det i bransjeprogrammet kan gis rammetilsagn ut bransjeprogrammets varighet, i stedet for henholdsvis ettårig og toårig tildeling. Hensikten med endringen er at finansieringen skal bli mer forutsigbar og legge til rette for mer systematisk arbeid i samarbeid med arbeidslivet. Endringen ble gjennomført etter innspill fra tilbyderne og partene, og ble godt tatt imot da det ble innført.

Fafos evaluering av bransjeprogrammene viser at de i stor grad lyktes med å rekruttere personer med lite formell kompetanse og dem som ellers deltar mindre i kompetanseutviklingstiltak. For tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning var 19 prosent av deltagerne tatt opp på grunnlag av realkompetanse i 2022 (HK-dir, 2023). Erfaringer viser at et tett samarbeid mellom utdanningstilbyderne, bedriftene og lokale tillitsvalgte om både utvikling av tilbudet og markedsføring styrker både utdanningstilbudets relevans og rekruttering av personer som ellers deltar mindre i kompetanseutvikling.

Arbeidsgruppen viser til at det er satt i gang en rekke tiltak for å komme i møte industriens spesielle behov, blant annet innen batteriindustri. Denne kunnskapen og vurderingene tas med inn i arbeidet med en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning.

Behov for informasjon om treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Norsk Industri har gjennom dialog med sine medlemsbedrifter erfart at det er en oppfatning blant enkelte at bransjeprogram for industri og byggenæringen har vært forbeholdt utdanningstilbud på fagskoler, og at universitet og høyskoler ikke har vært en del av ordningen. I perioden 2019-2021, valgte programområdestyret med Norsk Industri, Fellesforbundet og BNL å prioritere kompetanseutviklingstilbud på fagskolenivå. Fra 2022 har det utvidede programområdestyret åpnet for tilbud også på andre utdanningsnivåer, i tillegg til ikke-formelle tilbud eller kurs.

For å synliggjøre at det er mulig å tilby kompetanseutvikling på ulike utdanningsnivåer i bransjeprogram, kan det være behov for mer målrettet informasjon rettet mot virksomheter og arbeidstakere om bransjeprogrammets innretning, mål og muligheter. Programområdestyret og partene i arbeidslivet er sentrale i dette informasjonsarbeidet.