5 Kompetanseutvikling i arbeidslivet
5.1 Den norske samarbeidsmodellen
Arbeidslivsorganiseringen i Norge omtales ofte som «den norske modellen», og kjennetegnes av et etablert partssamarbeid med avtaleverk og lovgivning. Både koordinert lønnsdannelse, økonomisk politikk, et organisert og velfungerende arbeidsliv og velferdsordninger inngår ofte i bekrivelsen av modellen. En viktig drivkraft i modellen har vært trepartssamarbeidet, og et utstrakt samarbeid mellom myndighetene og partene om politikk for verdiskapning og fordeling (NOU 2021: 9). Den norske modellen kan defineres som velferdsstatsmodellen, den norske arbeidslivsmodellen og den norske samarbeidsmodellen. Utgangspunktet for denne rapporten er samarbeidsmodellen.
Samarbeidsmodellen vektlegger trepartssamarbeidet i praksis, der arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider om utviklingsbehovet i bedriften, både teknologisk og organisatorisk. Gratis utdanning og finansieringsordninger som Statens Lånekasse sikrer god tilgang til utdanning og legger til rette for å bygge opp en arbeidsstyrke med høyt kompetansenivå. Dette fører til økt innovasjon og er et konkurransefortrinn internasjonalt, men styrker også velferdsstaten. Kompetansebehovsutvalget påpeker at dersom befolkningen ikke blir rustet med tilstrekkelig kompetanse, vil sysselsettingsratene falle, og velferdsstaten settes under press (KBU, 2022).
Kompetansepolitiske virkemiddel
Samfunnet blir stadig mer kunnskapsintensivt og teknologisk avansert, og kravene til kompetanse og evne til omstilling øker både hos arbeidstakere og arbeidsgivere.
Ett av målene med kompetansereformen «Lære hele livet» (Meld. St. 14, 2019-2020) var at ingen skulle gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Flere skulle få mulighet til å fornye kompetansen sin for å kunne stå lenger i arbeid.
Norsk Industri viser til Hovedavtalen § 18-3 hvor det fremkommer at «kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar».
Det andre målet med kompetansereformen var å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom arbeidslivets kompetansebehov og den kompetansen arbeidstakeren faktisk hadde. I forbindelse med kompetansereformen ble det satt i gang flere tiltak for å sikre at arbeidslivet har den kompetansen det trenger. Vi vil her omtale et utvalg der trepartssamarbeidet er sentralt.
5.1.1 Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et kompetansepolitiske virkemiddel som springer ut av parallelle prosesser i Kunnskapsdepartementet i forbindelse med kompetansereformen «Lære hele livet» og partene i lønnsoppgjøret i industrien i 2018, og er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Allerede i frontfagsoppgjøret i 2016 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om et felles arbeid for en styrket etter- og videreutdanning (Riksmekleren, 2016). Bransjeprogram for industri og byggenæringen startet i 2018, og de første tilskuddene ble tildelt i 2019. Bransjeprogrammet skal bidra til å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Siden oppstarten av bransjeprogram for industri- og byggenæringen, har flere bransjeprogram blitt igangsatt. De eksisterende bransjeprogrammene har en levetid på tre år. HK-dir forvalter tilskuddsordningen. Bransjeprogram for industri- og byggenæringen er inne i sin andre treårsperiode, og vil etter planen avsluttes ved utgangen av 2024. I 2023 finnes det seks bransjeprogram, for jordbruk- skogbruk- og gartneri, avfalls- og gjenvinningsbransjen, olje-, gass- og leverandørindustrien, maritim næring og industri- og byggenæringen.
Bransjeprogrammet er en tilskuddsordning der arbeidslivets kompetansebehov er førende, og målet er at de bransjene som til enhver tid inngår i bransjeprogrammet får tilgang til relevant kompetanse. Hvert bransjeprogram har et programområdestyre som består av partene i arbeidslivet, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, som identifiserer og prioriterer hvilke kompetansebehov og målgrupper som skal prioriteres i utlysningene. I 2023 er bransjeprogram for industri- og byggenæringen inne i sin andre treårs-periode med et utvidet programområdestyre der Norsk Industri, Fellesforbundet, BNL (Byggenæringens Landsforening), Tekna, NITO, Parat, FLT (Forbundet for ledelse og Teknikk) og LO er representert.
Utdanningsinstitusjoner kan søke om tilskudd til utvikling av nye kompetansetilbud eller til videreutvikling av eksisterende tilbud. Det er et krav at prosjekter skal utvikles i samarbeid med to eller flere virksomheter og at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i virksomhetene skal være involvert. Kompetansetilbud i bransjeprogrammet skal være korte og fleksible, og de skal være gratis for deltakerne. Gjennom bransjeprogrammet kan det tilbys kompetansetilbud på alle utdanningsnivåer, også ikke-formelle kurs.
I 2022 ble det tildelt totalt 162 millioner kroner fordelt på 11 bransjer, derav 94 millioner kroner gjennom ordinær utlysning og den resterende summen gikk til nye gjennomføringer av allerede eksisterende tilbud. I 2023 ble det tildelt 81 millioner kroner til fire bransjeprogram gjennom ordinær utlysning. I tillegg ble det våren 2023 lyst ut åtte millioner kroner i bransjeprogram for olje-, gass- og leverandørindustrien med søknadsfrist i august 2023. I bransjeprogram for industri og byggenæringen ble det i 2023 ble tildelt i underkant av 40 millioner kroner gjennom ordinær utlysning og midler til nye gjennomføringer av eksisterende tilbud. Totalt har det blitt tildelt omtrent 129 millioner kroner i bransjeprogram for industri og byggenæringen i tidsperioden 2019–2023.
Boks 5.1 Industriell digitalisert automatisering
Sammen med Norsk Industri og Fellesforbundet har Fagskolen i Viken utviklet utdanningen Industriell digitalisert automatisering. Tilbudene ble utviklet gjennom finansiering fra bransjeprogram for industri og byggenæringen, og videreført under tilskuddsordningen industrifagskolen.
Utdanningen er delt opp i tre moduler for å gi fagarbeidere en mulighet til å styrke sin kompetanse på en effektiv og fleksibel måte. Modulene tar om lag 10 uker å gjennomføre og kan kombineres med full jobb. Fysiske samlinger gjennomføres i hovedsak lokalt i området der studenten søker opptak, i tillegg tilbys det nettundervisning en kveld i uken
Studieplanen ble utarbeidet i samarbeid mellom Fagskolen i Viken, Norsk Industri, Fellesforbundet og Fagskolen Innlandet. For å utvikle tilbudet ble det gjennomført et seminar over to dager der partnerne var representert med flere deltakere hver. I løpet av seminaret ble studieinnholdet i grove trekke definert. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser (LUB) ble skrevet av fagskolens deltakere, og gjennomgått og revidert under seminaret. Denne første versjonen av studieplanen ble etter seminaret sendt ut på høring til øvrige interessenter. Etter høringsfristen ble studieplanen revidert før den ble lagt til grunn for en pilotgjennomføring av studiet.
Etter piloten ble studieplanen nok en gang revidert, basert på tilbakemeldinger fra studentene. Utdanningen Industriell digitalisert automatisering startet høsten 2019 med to klasser med samlinger i Kongsberg og Mo i Rana. Etter dette er utdanningen kjørt en rekke ganger, ofte lokalisert til bedrifter eller industrimiljøer. Eksempler på dette er Årdal, Husnes, Saltdalen, Indre Østfold i tillegg til Kongsberg og Mo i Rana. I tillegg driver Fagskolen Innlandet sin egen versjon av studiet på flere studiesteder
5.1.2 Industrifagskolen
I forbindelse med frontfagoppgjøret i august 2020 øremerket regjeringen midler til studieplasser tilknyttet «Industrifagskolen». Fra og med 2021 har regjeringen bevilget årlige midler til 498 studieplasser til korte, fleksible høyere yrkesfaglig utdanningstilbud på inntil 30 studiepoeng eller mindre. I praksis betyr dette at om lag 2700 fagarbeidere får tilbud om kompetanseheving i året.
Konseptet «Industrifagskolen» bygger på bransjeprogrammet for industri og bygg, og er en paraplybetegnelse for videreutdanningstilbud spisset mot fagarbeidere innen industrirelaterte fagområder, samt byggfag. Avgrensingen ble satt av rådgivende komité som består av partene i arbeidslivet8. Alle akkrediterte fagskoler med kompetanse innen relevante fag kan være tilbyder under paraplyen «Industrifagskolen».
Målet med ordningen er å sikre økt produktivitet og økt omstillingsevne i bedriftene, gjennom relevant kompetanseheving hos den enkelte arbeidstaker. Videreutdanningstilbudene skal derfor bygge på konkrete behov som er definert i tett samarbeid mellom fagskole, bedrift/bransje og tillitsvalgtapparatet, for eksempel gjennom bransjeprogrammene. Tilbudene skal være tilpasset bedriftenes produksjon, og legge til rette for at deltakerne er i full jobb ved siden av utdanning. Fagskolenes beskrivelse av samarbeid med konkrete bedrifter og tillitsvalgapparatet er derfor avgjørende i fordeling av disse studieplassene.
HK-dir forvalter ordningen i tett samarbeid med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. I 2021 ble det lyst ut årlige midler til studieplasser. Etter innspill fra fagskolene og partene i arbeidslivet ble det i 2022 gjort endringer i forvaltningen av midlene, og det ble fra 2022 lyst ut treårige rammer. Overgangen til en treårig ramme gir en større forutsigbarhet i finanseringen, og legger dermed til rette for at bedriftene og tillitsvalgapparatet sammen med fagskolene kan planlegge mer systematisk, og både kort- og langsiktig om kompetanseutviklingstilbudet til fagarbeiderne i bedriftene. Syv fagskoler9 i syv fylker søkte og fikk tildelt en treårig ramme på til sammen 497,8 studieplasser, og om lag 39,9 millioner kroner i året,10 og kan i samarbeid med arbeidslivet tilby utdanningstilbud som svarer til industrien og byggenæringens behov for kompetanse.
Boks 5.2 Stord-modellen – samarbeid om kompetanseheving i Sunnhordalandsindustrien
På Stord har næringslivet, Fagskulen Vestland og Høgskolen på Vestlandet (HVL) over lengre tid samarbeidet om kompetanseheving av ansatte i industrien. Den såkalte Stord-modellen ble etablert i 2012 etter initiativ fra industribedriftene i Sunnhordaland. Bakgrunnen var et ønske om å få etablert et skreddersydd utdanningstilbud innen teknisk fagområde, der fagarbeidere i lokale bedrifter får tilbud om videreutdanning som er tilrettelagt for deltagere i jobb. Stord-modellen er spesialdesignede utdanningsløp i tre trinn; fagutdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og ingeniørutdanning (bachelor) ved HVL, og består av både gradsutdanninger og korte moduler. Dette eksempelet tar for seg samarbeid om korte moduler innen høyere yrkesfaglig utdanning.
De korte modulene innen høyere yrkesfaglig utdanning ble utviklet i tett samarbeid mellom Fagskulen Vestland og Sunnhordlandsindustrien. Det ble blant annet gjennomført workshops der fagpersonell, representanter fra relevante fagforeninger fra bedriftene, og lærere og administrativt personell fra fagskolen drøftet både faglig innhold og gjennomføring tilpasset arbeidstakere i jobb.
Totalt er åtte 10-studiepoengskurs utviklet gjennom denne arbeidsmetoden. Flere av kursene har blitt gjennomført flere ganger, og totalt har 191 fagarbeidere deltatt på de omtalte korte modulene under Stordmodellen. Gjennomføringsgraden er meget høy, 92 prosent, og resultatene er gjennomgående meget gode.
Informasjon om tilbudene har vært en viktig nøkkel for suksess. I tillegg til markedsføring av fagskolen, informerer verftsledelse og fagforeningslederne i industribedriftene om tilbudene på allmøter og i skriftlig kommunikasjon til ansatte. Norsk industri og de lokale fagforeningene i Fellesforbundet og EL og IT Forbundet har også vært viktige pådrivere for deltagelse.
For å møte det grønne skiftet har industribedriftene tatt initiativ til nye moduler på 30 studiepoeng, satt sammen av tre emner på 10 studiepoeng. Dette er utdanninger basert på konkrete kompetansebehov hos fagarbeidere i industrien, som følge av det grønne skiftet. Utdanningene er under planlegging sammen med Fagskulen Vestland, og vil bli startet høsten 2023.
Utviklingsarbeidet og gjennomføring av de korte modulene er finansiert av staten gjennom tilskuddsordninger forvaltet av HK-dir.
5.1.3 Kompetansepluss
Gjennom Kompetansepluss gis det midler til kurs i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk for arbeidstakere knyttet til en arbeidsplass. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet, og virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom tilskuddsordningen. Kompetansepluss arbeid skal være et samarbeid mellom en opplæringstilbyder, minst en bedrift som opplæringsmottaker og eventuelt andre organisasjoner som er involvert i prosjektet, som en næringsforening eller en arbeidslivsorganisasjon. I 2022 ble det tildelt i overkant av 135 millioner kroner til 343 prosjekter innen Kompetansepuss arbeid og 8,9 millioner kroner til prosjekter innen Kompetansepluss frivillighet.
Kompetansepluss arbeid ble etablert i 2006, og siden oppstarten har omtrent 100 000 personer deltatt i opplæring. Opplæringen skal være praksisnær og tilpasset bedriftenes og deltakernes forutsetninger og behov.
Kompetansepluss frivillighet ble opprett i 2015 som en del av ordningen. Frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd, enten i samarbeid med en opplæringstilbyder, eller alene og selv fungere som tilbyder
Gjennom Kompetansepluss fagopplæring som ble opprettet i 2018, er det mulig å kombinere teoriopplæring for praksiskandidater med opplæring i grunnleggende ferdigheter eller samisk/norsk.
5.1.4 Kompetanseløft for Kongsbergindustrien
I 2020 ble det bevilget 10 millioner kroner til et kompetanseløft for Kongsbergindustrien. Den økonomiske situasjonen var krevende for mange industribedrifter og dette var et ettårig prosjekt der midlene skulle gå til koordinering, kartlegging av kompetansebehov og samarbeid til utdanningstilbydere om utvikling og tilpasning av utdanningstilbud. Kompetanseløftet ble kanalisert gjennom treparts bransjeprogram, og det ble etablert et styre med tilnærmet samme mandat som programområdestyrene i bransjeprogrammet. Styret bestod av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved Kongbergindustrien, samt Norsk Industri og Fellesforbundet. På grunnlag av arbeidet med kompetansekartlegging, prioriterte styret å tildele midler til kompetanseutviklingstilbud ved Fagskolen Viken og Universitetet i Sørøst-Norge.
5.1.5 Kompetanseløft for utsatte industriklynger
Regjeringen besluttet i 2021 et det skulle settes av 20 millioner kroner til et kompetanseløft for utsatte industriklynger. Det ble etablert et ettårig prosjekt for kompetanseløft for utsatte industriklynger innenfor treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Målgruppen var utsatte industriklynger som konkurrerte i et internasjonalt marked, og kompetansetilbudene skulle bidra til å dekke klyngenes behov for kompetanse og omstilling. Kompetanseløft for utsatte industriklynger var organisert på liknende måte som bransjeprogrammet med et programområdestyre som bestod av partene i arbeidslivet, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og som identifiserte kompetansebehov og hva som skulle prioriteres. I Kompetanseløft for utsatte industriklynger kunne universiteter og høyskoler søke om midler, og det ble gitt tilskudd til NTNU, Universitet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge for til sammen rundt 13 608 628 millioner kroner.
5.2 Partssamarbeid om kompetanse
Hovedavtalen LO -NHO kap 18 har bestemmelser om kompetanseutvikling. Partene erkjenner den store betydning øket utdanning har for den enkelte, bedriftens utvikling og samfunnet, se Hovedavtalen-LO-NHO § 18-1.
Tiltak/virkemidler er regulert i § 18-3:
Den enkelte bedrift skal legge frem sine mål for fremtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av behov for kompetanse. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de ansatte, å foreta kartleggingen og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang pr. år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler.
Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at et eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket.
Norsk Industri og Fellesforbundet har lenge hatt et tett samarbeid om både grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Dette er forankret i en rekke bestemmelser i Industrioverenskomsten og har blitt forsterket i arbeidet for og med bransjeprogrammene og Industrifagskolen. Sentralt i samarbeidet er det å legge til rette for gode prosesser.
Flere andre tariffavtaler har bestemmelser og ordninger for å fremme etter- og videreutdanning. Tre eksempler på dette er:
- Grafisk Utdanningsfond: Grafisk utdanningsfond (GU) ble etablert i 1972 og er en del av tariffavtalene med Norsk Industri, Mediebedriftene og Fellesforbundet.
- Både bedriften og de ansatte bidrar til finansieringen ved samlet trekk på kr 519 pr arbeidstaker pr kvartal. GU har finansiert en egen kursleverandør, gir stipender og finansier av andre tiltak for etterutdanning.
- GU spilte en avgjørende rolle for å sikre etterutdanning og faglig oppdatering for ansatte i forbindelse med de teknologiske endringene som har vært innenfor grafisk bransje (Fellesforbundet, 2022).
- ELBUS-ordningen for elektrobransjen: (Elbus) ble etablert i 1992 og er en del av tariffavtalen mellom NELFO og El&IT forbundet, som også utgjør ordningens styre.
- Elbus finansieres gjennom innbetaling tilsvarende 0,35% av lønnsmassen innenfor tariffområdet, til sammen pt. ca 24 millioner kroner per år. Dette fordeles mellom organisasjonene med en halvpart på hver. El&IT gir støtte til kurs og inntektssikring for inntil 10 kursdager i året, og arrangerer egne faglige oppdateringskurs i samarbeid med utvalgte videregående skoler og utvikling av læremateriell mv.11
- FLTs utdanningsstipend: FLT gir medlemmer inntil 75.000 i årlig stipend til utdanning den enkelte ansatte mener er nødvendig, men som arbeidsgiver ikke er pålagt å dekke. Stipendet dekker kurskostnader, studiemateriell og reise og opphold i forbindelse med studier. For å få stipend må den ansatte være i yrkesaktiv alder, og ha en stilling i en virksomhet i privat sektor med gyldig tariffavtale som gir rett til støtte. Støtten tildeles for den tiden som er normert for utdanningen, og det må søkes for hvert skoleår. Den ansatte mottar støtte etter studiebelastning i studiepoeng (høyere yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning) eller årstimer (videregående utdanning). Støtten graderes i forhold til studiebelastning.
- Ordningen er finansiert av tariffbundne bedrifter ved en innbetaling for arbeidstakere omfattet av tariffavtalen, pt kr 2340 per år for 2019 for alle ansatte i full stilling, alternativt kr 1,20 per time.