5 Klimastyringssystem

Klimastyringssystemet ble omtalt for første gang i Regjeringens klimastatus og -plan for 2023. Formålet med klimastyringssystemet er å legge til rette for at Norge skal nå klimamålene. Klimastyringssystemet skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag, samordning, gjennomføring og rapportering. Klimastyringssystemet etablerer rutiner og milepæler for utforming, oppfølging og rapportering fra år til år, inkludert arenaer for videreutvikling av klimapolitikken. Systemet er under utvikling.

Klimapolitikken blir presentert i regjeringens årlige Klimastatus og -plan og i jevnlige klimameldinger til Stortinget. Her redegjør regjeringen for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene, og hvilke planer regjeringen har for å nå målene. Samtidig vil andre politiske beslutninger som ikke har klima som hovedformål, også påvirke utviklingen av utslipp av klimagasser eller rammene for fremtidige utslipp. Klimapolitikken blir med andre ord utviklet i alle sektorer og presentert også i andre dokumenter, som stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier som i utgangspunktet ikke har klima som hovedtema.

Som en del av klimastyringssystemet er det etablert et årshjul for klimapolitikken. Årshjulet begynner og slutter med Regjeringens klimastatus og -plan. I arbeidet som forbereder planen blir det vist hvordan vi ligger an til å nå klimamålene, og om det er behov for økt innsats. Deler av årshjulet er samordnet med milepæler for regjeringens interne arbeid med statsbudsjettet. Det gjør det mulig for regjeringen å vurdere hvordan ulike beslutninger bidrar til at klimamålene nås, i sammenheng med statsbudsjettet. Figur 5.1 viser de ulike hovedelementene i klimastyringssystemet.

Forstørr bilde

Figur 5.1 Elementer i klimastyringssystemet.

5.1 Framdrift i utviklingen av klimastyringssystemet

Klimastyringssystemet systematiserer arbeidet med klimapolitikken på en en ny måte og bidrar til videreutvikling. For eksempel bidrar innarbeidingen av nye rutiner, som å utforme felles beslutningsgrunnlag, at samordningen mellom departementene blir bedre.

Grep regjeringen har gjort i årets Klimastatus og -plan er i større grad å konkretisere og synliggjøre modenhetsgrad og planlagt fremdrift i arbeidet med å utvikle og gjennomføre aktuelle virkemidler, i tillegg til å navngi hvilke departementer som er ansvarlig for de omtalte virkemidlene. Dette gjøres i tabell 3.2 i kapittel 3. Kapittel 2 og 4 omtaler i større grad enn før veivalgene rundt, og usikkerheten ved, bruk av mulighetene for å kjøpe kvoter gjennom Parisavtalen og utslippsenheter og skogkreditter gjennom klimaavtalen med EU. I arbeidet med oppdaterte utslippsframskrivninger i Nasjonalbudsjettet 2025 er det gjort sensitivitetsanalyser. Slike analyser er i tråd med anbefalinger fra blant annet FN og Teknisk beregningsutvalg for klima, og har som formål å bidra til større åpenhet om usikkerheten i fremskrivingene og gi informasjon om hvor sensitive norske utslipp er for endringer i rammebetingelser. Disse grepene følger også opp Riksrevisjonens anbefaling (Dokument 3:15 (2023–2024)) om at Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet sørger for nødvendig fremdrift og retning i klimapolitikken ved å ytterligere konkretisere og synliggjøre i Regjeringens klimastatus og -plan den planlagte framdriften i arbeidet med å utvikle og gjennomføre aktuelle virkemidler.47

I eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper har regjeringen styrket forventningene til selskapene med statlig eierandel på klima (se mer i kapittel 3.3.1.4.)

For 2024 besluttet også regjeringen en ettårig fellesføring for tildelingsbrevene til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Både departementene og underliggende virksomheter skal følge opp dette målet. Føringen er fulgt opp med et eget rundskriv (rundskriv D-2/24).48 Miljødirektoratet har laget en ressursside med veiledning som kan benyttes i arbeidet med å følge opp fellesføringen.

Utredningsinstruksen er førende for beslutningsgrunnlaget for politikkutvikling. Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. I henhold til utredningsinstruksen skal ansvarlig departement forelegge alle forslag til tiltak med vesentlig virkninger for berørte departementer. Høsten 2024 blir utredningsinstruksen revidert med blant annet en presisering om at tiltak som får vesentlige virkninger for klima og miljø skal forelegges Klima- og miljødepartementet.

Kjernegruppen for departementsråder for klima og omstilling til et lavutslippssamfunn

Siden forrige klimastatus og -plan har kjernegruppen for departementsråder for klima og omstilling utarbeidet en strategi for departementenes arbeid med å utvikle det faglige grunnlaget for klima- og omstillingspolitikken. En departementsråd er øverste administrative leder for et departement og statsrådens nærmeste faglige rådgiver. Strategien omhandler hvordan departementsrådene på en effektiv og god måte organiserer arbeidet med å utarbeide gode faglige grunnlag både internt og på tvers av departementene på embetsnivå. Kjernegruppen ble etablert for å legge til rette for at departementenes arbeid med å gi faglige innspill til utforming og iverksetting av klimapolitikken kan gjøres mer samordnet og effektivt. Kjernegruppen ledes av departementsråden i Klima- og miljødepartementet. Departementsrådene i Finansdepartementet, Energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet er de andre deltakerne i gruppen. Kjernegruppens strategi er oppsummert i Boks 5.1.

Samlet vil fremdriften i utviklingen av klimastyringssystemet også bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å styrke samordningen mellom departementene, slik at den videre utviklingen av tiltak og virkemidler blir effektiv.

5.1.1 System for videre opptrapping av omsetningskrav for biodrivstoff

De siste årene har bruken av biodrivstoff økt betraktelig. Regjeringen legger opp til en videre opptrapping av omsetningskravene frem mot 2030. Hver endring må konsekvensutredes og sendes på offentlig høring før ikrafttredelse. Videre må omsettere planlegge innkjøp av biodrivstoff for å imøtekomme endringene i omsetningskravene. For at alle endringene i omsetningskravene skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte og i tråd med utredningsinstruksen har regjeringen siden forrige Klimastatus og -plan etablert et system for videre opptrapping av omsetningskravene, se figur 5.2.

Systemet har toårige sykluser og har til formål å gi forutsigbarhet, stabilitet og gjøre de langsiktige målsetningene i klimapolitikken troverdige. Endring i omsetningskravene presenteres i toårige sykluser for å gi forutsigbarhet for omsettere og næringsaktører, og for at endringer kan utredes i tråd med utredningsinstruksen. I de faste kontrollpunktene, som legges frem i Klimastatus og -plan annethvert år, vil regjeringen varsle endringer i opptrappingsplanen frem mot 2030. Etter at endringene for de neste to årene er varslet skal forslaget konsekvensutredes og deretter sendes på offentlig høring. Dette vil gi tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til forsvarlig opptrapping. Det påfølgende året skal beslutninger om endringer i omsetningskravene tas og forskriftsfastsettes for to år om gangen. Vedtak og gjennomføring av endringene for de neste to årene skjer det påfølgende året, i henholdsvis 2026, 2028 og 2030. Regjeringen kan, i forbindelse med Klimastatus og -plan, gjøre justeringer etter at opptrappingsplanen er lagt frem, men endringene skal varsles tidligst mulig og senest våren før endringene trer i kraft. Et slikt toårig system er fleksibelt nok til å møte fremtidige endringer i behov og gjenspeiler andre endringer vi arbeider med gjennom klimastyringssystemet.

Årets kontrollpunkt, herunder varslingen om endringene i omsetningskravene fra 2025 og 2027, er omtalt i kapittel 3.3.2.3. Endringer i omsetningskravene skal konsekvensutredes samlet for sjøfart, andre formål og veitrafikk for å se helheten i økningen av biodrivstoff på tvers av transportsegmenter. På denne måten vil det enklere kunne gjøres vurderinger av om den videre opptrapping av omsetningskravene for biodrivstoff bør prioriteres og vris mot transportformer der nullutslippsløsninger ikke er tilgjengelig i dag. Konsekvensutredningen skal blant annet belyse konsekvenser for natur, klima og relevante berørte aktører.

Omsetningskrav for bruk av biodrivstoff er et svært inngripende virkemiddel som krever grundige og transparente prosesser. Omsettere av drivstoff trenger tid til å planlegge innkjøp og tilpasse seg endringene i omsetningskravene. Biodrivstoffprodusenter trenger tid til å planlegge eventuelle investeringer. Et system for videre opptrapping av omsetningskrav for biodrivstoff gir langsiktige signaler om utviklingen av biodrivstoffpolitikken, som skaper forutsigbarhet og stabilitet for omsettere og produsenter, slik at vi kan bygge opp verdikjeder for bærekraftige bioressurser i Norge.

Forstørr bilde

Figur 5.2 System for biodrivstoffpolitikken med toårig syklus

5.2 Mål

5.2.1 Klimamål

Klimamålene setter rammen og retningen for klimapolitikken og hva vi må oppnå innen 2030 og 2050. Klimamålene er de overordnede styringssignalene i klimapolitikken, og klimastyringssystemet skal bidra til at målene nås. Fra 2020 og hvert femte år skal regjeringen legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål. Dette bidrar til å fremme gradvis omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Målet som legges frem skal være mer ambisiøst enn forrige klimamål, i tråd med Parisavtalen. Målene, ambisjonene og forpliktelsene – og regelverkene som styrer disse – er beskrevet i kapittel 2.

5.2.2 Karbonbudsjett

Et karbonbudsjett kan supplere de overordnede klimamålene og brukes som et styringsverktøy. Karbonbudsjett fastsetter hvor mye klimagasser som kan slippes ut i en bestemt tidsperiode, innen bestemte geografiske områder eller i bestemte sektorer, eller for hele økonomien. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at Norges gjeldende karbonbudsjett skal legge føringer for vurderinger av politiske tiltak og satsinger.

Som en del av avtalen vi har med EU om å samarbeide om å oppfylle hver våre klimamål for 2030, har Norge årlige karbonbudsjett for utslipp under innsatsfordelingen i perioden 2021–2030, og femårige oppgjørsperioder for skog- og arealbrukssektoren. Se kapittel 2.2 for nærmere omtale.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foretok Miljødirektoratet en vurdering av karbonbudsjett og andre styringsmetoder i 2023. Direktoratet pekte da på at bruken av karbonbudsjett må basere seg på eksisterende rammeverk og være konsistent med andre klimamål. Siden Norge skal nå klimamålet for 2030 i samarbeid med EU, eksisterer det allerede flere rammeverk for målstyring frem mot 2030 gjennom budsjett for utslipp under innsatsfordelingen og det felleseuropeiske kvotesystemet. I lys av dette mente direktoratet at et nytt karbonbudsjett frem til 2030 hadde begrenset verdi. Videre viste Miljødirektoratet til at dersom fremtidige karbonbudsjett blir satt samtidig med nye klimaforpliktelser, vil dette sikre fremtidig konsistens.

5.3 Politikkutvikling

For god styring av politikkutviklingen og -implementeringen mot oppfyllelse av klimamålene er det behov for et solid kunnskapsgrunnlag om hvilke virkemidler som kan forsterkes og nye virkemidler som kan innføres for å nå klimamålene. Det er også behov for kunnskap om klimaeffekten og andre konsekvenser av disse virkemidlene. Det er også behov for å belyse hvordan klimapolitikken påvirker andre samfunnsmål, omstillingen til lavutslippssamfunnet og kostnadene, og hvordan klimapolitikken skal integreres med natur- og miljøpolitikken.

I tillegg er det nødvendig med et beslutningssystem der klimaeffekten av all politikk som påvirker oppfyllelsen av klimamålene, blir vurdert både isolert og samlet. Dette krever oversikt over statusen for utviklingen og implementeringen av politikk, og hvordan den samlede politikken står seg mot klimamålene. Et beslutningssystem må også sikre jevn og rask fremdrift, og det må sikre kontinuitet i arbeidet med å vedta og iverksette virkemidler som bidrar til å redusere utslippene nok til at klimamålene nås.

5.3.1 Fra kunnskapsgrunnlag til utslippseffekt: Prosesshjul for politikkutvikling

Vi har allerede god kunnskap om hva som kan bidra til å kutte utslipp på de fleste områder av samfunnet. På enkelte områder er det imidlertid behov for mer og oppdatert kunnskap om hvilken politikk og ulike virkemidler som kan bidra til at klimamålene nås.

Fra man har kunnskap om politikk og virkemidler for å redusere utslipp, til politikken blir vedtatt og iverksatt, og derfra til utslippene blir redusert, tar det tid. Det innebærer at det er behov for gode og effektive beslutningssystemer, slik at man får vedtatt å iverksette politikk og virkemidler tidsnok til at utslippene kan reduseres og opptaket økes i tråd med klimamålene.

Fordeling av ansvar mellom ulike departementer

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne klimaarbeidet og å redegjøre for den samlede måloppnåelsen. Klima- og miljødepartementet systematiserer arbeidet med å utarbeide og videreutvikle beslutningsgrunnlag gjennom klimastyringssystemet. Hvert departement med ansvar for politikkområder som påvirker utviklingen av klimagassutslipp, har innenfor sitt sektorområde ansvar for å ha et godt kunnskapsgrunnlag og for å utarbeide forslag som kan redusere utslipp og eventuelt øke opptaket av klimagasser for at klimamålene skal nås på kort og lang sikt. Innenfor egne ansvarsområder er departementene også – i tråd med utredningsinstruksen – ansvarlige for å vurdere og synliggjøre klimaeffekten i forslag som påvirker klimagassutslipp og klimamåloppnåelse. Tabell 3.2 i kapittel 3 viser hvilket departement som har ansvaret for å følge opp ulike elementer i klimapolitikken.

Den etablerte prosessen for politikkutvikling

Den innerste grønne sirkelen i figur 5.3 viser den etablerte prosessen for politikkutvikling. Denne sirkelen følger ikke nødvendigvis årshjulet, siden hver politikkutviklingsprosess har sin egen tidslinje. Som del av årshjulet som er synliggjort i sirklene ytterst i figuren, blir det i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanser gjort opp status for de politikkutviklingsprosessene som er mest relevante for utviklingen i klimagassutslipp.

Fremskrivinger av utslipp av klimagasser danner grunnlaget for vurderinger av hvordan vi ligger an i forhold til klimamålene. Fremskrivingene tar utgangspunkt i forutsetninger om blant annet utviklingen befolkning, økonomisk aktivitet og teknologisk fremgang. I tillegg bygger fremskrivingene på at den politikken og de virkemidlene som alt er iverksatt, blir videreført på samme nivå som når fremskrivingen lages. Fremskrivingen viser en mulig utviklingsbane for klimagassutslippene gitt disse forutsetningene. Fremskrivingene utgjør referansen for forslag til nye virkemidler og stryket politkk. Se kapittel 3.6 i Nasjonalbudsjettet 2025 (Meld. St. 1 (2024–2025)).

De respektive departementene har ansvar for å ha nok kunnskap om relevante virkemidler på sitt område, og innhenter ofte utredninger og analyser fra relevante fagetater og andre kompetansemiljøer. På klimaområdet leverer Miljødirektoratet i samarbeid med relevante fagetater hvert år et oppdatert kunnskapsgrunnlag. De respektive departementene har ansvaret for å utarbeide gode grunnlag for politiske beslutninger og fremme forslag til beslutninger om klimapolitikk innenfor egne porteføljer, og eventuelt justere forslagene som følge av høringsinnspill og andre forhold. Når regjeringen har vedtatt å innføre et bestemt virkemiddel eller endre en viss politikk, kan iverksettingen starte. Unntakene er der det trengs vedtak i Stortinget, for eksempel i budsjettrelaterte beslutninger.

Forstørr bilde

Figur 5.3 Årshjul for klimamålstyring og prosesshjul for politikkutvikling.

5.3.2 Årshjul for klimamålstyring

Klimastyringssystemet bruker et verktøy for å følge opp klimamål – klimamålstyring. Dette verktøyet inneholder rutiner og setter milepæler for å oppdatere status og behovet for å justere politikken. Milepælene er koordinert med regjeringens årlige budsjettarbeid.

En viktig milepæl er dette dokumentet, Regjeringens klimastatus og -plan, som presenteres årlig for Stortinget sammen med statsbudsjettet som et særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon. I dette dokumentet redegjør regjeringen for Norges fremgang i arbeidet for å nå klimamålene og statusen for klimapolitikken, slik klimaloven § 6 krever.

Regelmessige meldinger om klimapolitikken blir presentert for Stortinget, med neste melding i 2025, som vil legge vekt på perioden fram mot 2035 på veien mot 2050. Se eget avsnitt om sammenhengen mellom regjeringens årlige Klimastatus og -plan og de jevnlige klimameldingene.

Mange beslutninger som påvirker klimagassutslipp og -opptak, skjer i prosesser med andre hovedformål. Politikk på områder som arealbruk, energi, transport, næringsliv og jordbruk kan likevel være viktige for at vi skal nå klimamålene.

Årshjul for klimamålstyring

Årshjulet for klimamålstyring (de ytterste sirklene i figur 5.3) hjelper med å integrere klimamålene i regjeringens arbeid og statsbudsjettet. Det skaper arenaer for statusoppdateringer og politikkutvikling for at målene skal bli nådd.

Regelmessig rapportering: Hvert departement rapporterer jevnlig om utviklingen av klimapolitikk og -virkemidler på sitt ansvarsområde. I januar gir de Klima- og miljødepartementet en oppdatering om status og videre planer, samtidig som de melder inn sine budsjettforslag til Finansdepartementet.

Oversikt: Klima- og miljødepartementet følger med på hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene, og på utviklingen i politikk og virkemidler som legger til rette for at målene blir nådd.

Statusoppdateringer: På interne budsjettkonferanser (november, mars og august) får regjeringen oppdateringer om klimapolitikken. Disse oppdateringene viser hvor nær vi er å nå klimamålene, og hva slags politikk som kan forsterkes. Regjeringen vurderer både budsjettforslag og annen politikk som gjør at vi når klimamålene.

Helhetlig vurdering: Arbeidet inkluderer både tiltak med målbare klimaeffekter og tiltak der effekten ikke kan måles og dermed heller ikke kan tallfestes direkte. Det gjelder også politikk med andre formål enn klima. Fremover vil det være viktig å inkludere all politikk som påvirker klimagassutslipp, selv om vi ikke alltid kan måle effekten eller politikken ikke har som formål å redusere klimagassutslippene eller øke klimagassopptaket.

Sammenhengen mellom regjeringens årlige Klimastatus og -plan og regelmessige klimameldinger

Klimapolitikken oppdateres kontinuerlig og presenteres for Stortinget gjennom regjeringens årlige klimastatus og plan, klimameldinger og andre dokumenter.

Langsiktige og forutsigbare mål og rammer er viktig for å lykkes med klimapolitikken. Regjeringen vil regelmessig legge frem klimameldinger for Stortinget for å sette langsiktige rammer for klimapolitikken. Prosessen med Stortingsmeldingene gjør i tillegg at klimapolitikken blir drøftet i Stortinget, og er en anledning for bred involvering og deltakelse fra ulike aktører i samfunnet. Regjeringen vil legge fram en klimamelding våren 2025. Klimameldingen vil fokusere på perioden frem mot 2035 og følge opp anbefalingene fra Klimautvalget 2050.

Mens klimameldingene setter langsiktige rammer, viser regjeringens årlige Klimastatus og -plan fremgangen hvert år. Dette dokumentet følger opp klimamålene og politikken som er fastsatt i klimameldingene, og er vedlagt Klima- og miljødepartementets budsjettforslag for at klimapolitikken skal kunne integreres i statsbudsjettet.

Årlig Klimastatus og -plan sammen med jevnlige klimameldinger gir et solid grunnlag for å utvikle klimapolitikken og for å nå klimamålene.

5.3.3 Klima og natur som ramme rundt all politikk

Omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer en gjennomgripende omstilling av økonomien og samfunnet. Det er derfor viktig å integrere klimaperspektivet og hensynet til naturmangfoldet på systemnivå hos ulike aktører i samfunnet. Dette innebærer å ta hensyn til klimaeffekten og påvirkningen på naturmangfoldet i all politikkutvikling som har betydning for utslipp av klimagasser. Det er viktig å vurdere klimaeffekten av de enkelte virkemidlene på både kort og lang sikt, men også hvilken rolle hvert virkemiddel har i en samlet plan for å nå klimamålene. I et godt klimastyringssystem må klimaeffekten bli tatt hensyn til i all politikkutvikling som påvirker utviklingen i klimagassutslipp. Regjeringen har derfor gjort flere grep for å integrere klimaperspektivet og hensynet til naturmangfold hos ulike aktører i samfunnet. Disse grepene er forklart nærmere i kapitlene 3.3.1.2–3.3.1.6.

Koblingen mellom klima- og naturpolitikken er viktig i den videre politikkutformingen. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, er det avgjørende at klimapolitikken og naturpolitikken spiller godt på lag. I arbeidet med stortingsmeldingen om en ny handlingsplan for natur har regjeringen vurdert nærmere hvordan klima og natur, og sammenhengen mellom dem, kan bli ivaretatt og integreres i rammer for politikkutviklingen. Det samme vil regjeringen gjøre i arbeidet med en klimamelding for perioden frem mot 2035.

Klimarobust utvikling omfatter strategier og tiltak som kombinerer utslippsreduksjon og klimatilpasning for å fremme bærekraftig utvikling. Dette innebærer handlinger som ikke bare reduserer klimagassutslipp, men også styrker samfunnets evne til å håndtere klimaendringer. I ny handlingsplan for naturmangfold bidrar tiltak under alle de 23 målene til en slik klimarobust utvikling. Som nasjonalt bidrag til mål 8 om klima og natur fastsetter regjeringen målsetningen: «Norge vil arbeide for at naturen har god motstandsevne mot klimaendringer, øke bidraget til klimatilpasning gjennom naturbaserte løsninger og grønn infrastruktur og begrense negative effekter av klimatiltak på naturmangfold gjennom avbøtende tiltak.» Se nærmere omtale av regjeringens politikk i stortingsmelding om naturmangfold i boks 5.2.

5.3.4 Videre utvikling av klimastyringssystemet

Klimastyringssystemet er under utvikling. Mange andre land har jobbet lenge med sine klimastyringssystemer, som det kan være mye å lære av.

I det videre arbeidet med klimamålstyring er det sentralt å arbeide med hvordan kvalitative og indirekte klimavurderinger og langsiktige omstillingsperspektiver kan integreres bedre i beslutningsgrunnlag, og hvordan målstyringsverktøyet også kan benyttes opp mot mer langsiktige mål om omstilling til lavutslippssamfunnet.

5.4 Metodeutvikling

For å kunne ta hensyn til klima i beslutninger trenger vi informasjon om utslippseffektene av beslutningene som blir tatt. Regjeringen har gjennom arbeidet med klimastyringssystemet systematisert arbeidet med å gjøre klimavurderinger.

Utslippsregnskapet, fremskrivingen og utslippseffekten av politikken og virkemidlene regjeringen planlegger for, utgjør grunnlaget for å identifisere utslippsgap opp mot eksisterende mål. Det er også utgangspunktet når man skal vurdere behovet for å endre politikk. Hvordan utslippsutviklingen og effekten av klimapolitikken blir fremover, er svært usikkert, og forvaltningen arbeider kontinuerlig med å forbedre metodene som blir benyttet.

Blant annet har departementene opprettet et etatssamarbeid om kunnskapsutvikling på klimaområdet som blir koordinert av Miljødirektoratet. En viktig del av mandatet er å sikre at forutsetninger og metoder er koordinert på tvers av de ulike etatene. Metodene som blir benyttet for tiltaksanalysene, har blitt videreutviklet de seneste årene og utvidet med mer informasjon om barrierer som hindrer at tiltak blir utløst, og vurderinger av mulig virkemiddelbruk. Miljødirektoratets arbeid med å beregne utslippseffekt av mulige tiltak og virkemidler har mye til felles med arbeidet med å beregne effekt av tiltak og virkemidler som regjeringen planlegger for i Klimastatus og -plan. Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag å utvikle et dataverktøy som kan benyttes i effektberegningene i Klimastatus og -plan.

Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) ble opprettet i 2018 og ferdigstilte sitt arbeid i desember 2023. Utvalget hadde i oppdrag å gi råd om forbedringer i metodene for tiltaks- og virkemiddelanalyser. Utvalget ble også bedt om å gjøre rede for hovedutfordringer ved nåværende metodevalg og å gi innspill om en langsiktig modellutvikling til nytte for forvaltningen og om hvordan arbeidet med å utvikle modeller best kan organiseres. Arbeidet omfattet også å vurdere metoder for å beregne klimaeffekten av statsbudsjettet. Dette er presentert i kapittel 6..

Utvalget har utarbeidet årlige rapporter med vurderinger og anbefalinger gjennom hele perioden. I den siste perioden ble det utarbeidet to temarapporter. I temarapporten Metoder til bruk i klimaanalyser oppsummerte utvalget sine vurderinger og anbefalinger knyttet til bruk og videreutvikling av metoder som kan benyttes til å belyse utslippsutviklingen, samt kostnader ved og utslippsvirkninger av politikk som vurderes gjennomført. I temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet ga utvalget anbefalinger til videre arbeid og metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet. De to temarapportene ble oppsummert i årsrapporten fra utvalget. Årsrapporten inneholdt i tillegg utvalgets anbefalinger knyttet til organiseringen av arbeidet med klimaanalyser i forvaltningen.

Forvaltningen har parallelt med utvalgets arbeid gjort forbedringer i metodene som blir benyttet for eksempel for å utarbeide fremskrivingen og utslippseffekten av planlagt politikk og planlagte virkemidler. I dokumentasjonen for fremskrivingene og beregningene av planlagt politikk i årets Klimastatus og -plan fremgår det hvilke anbefalinger som er fulgt opp så langt. Se nærmere beskrivelse av beregningene i kapittel 4

I årets rapportering om klimaeffekten av statsbudsjettet er det gjort forbedringer i tråd med flere av utvalgets anbefalinger. Det er gjort nærmere rede for anbefalingene og oppfølgingen så langt i kapittel 6.3.1.

5.5 Rapportering

Rapportering er viktig for å informere allmennheten om blant annet utviklingen i klimagassutslipp og fremgangen i arbeidet for å nå klimamålene. Det fremmer åpenhet og bidrar til offentlig debatt om status, retning og fremdrift i klimaarbeidet. Det er nødvendig for at velgerne og Stortinget skal kunne endre kursen dersom de mener at utviklingen ikke går i riktig retning eller er rask nok.

Rapportering fra selskaper er viktig for å gjøre de oppmerksomme på deres påvirkning på klimagassutslipp, og gir investorer, sivilsamfunn, forbrukere og andre interessenter informasjon om hvordan selskapene presterer på bærekraftsområdet.

5.5.1 Rapportering til FN, ESA og Stortinget

Norge er forpliktet til å rapportere jevnlig om statusen for klimagassutslipp og klimamåloppnåelse både nasjonalt og internasjonalt; til FN under Parisavtalen, til ESA som en del av avtalen med EU om samarbeid om klimamålet for 2030 og til Stortinget under klimaloven.

Den internasjonale rapporteringen til FN og EU følger vedtatte retningslinjer og består blant annet av historiske tall for utslipp og opptak, fremskriving av utslipp og opptak og effekten av politikk og virkemidler. I år skal Norge rapportere sin første Biennial Transparency Report (BTR) under Parisavtalen.49 Dette er en omfattende rapport som vil dekke blant annet utslippsregnskapet, klimamål og tiltak/virkemidler, fremskrivinger, klimatilpasning, forskning, utdanning og finansiering.

Rapporteringsbestemmelsene i klimaloven legger føringer for den nasjonale rapporteringen til Stortinget, som gjennomføres i dette dokumentet. Tematisk er rapporteringen etter klimaloven tredelt og beskriver måloppnåelsen for 2030 og 2050, arbeidet med klimatilpasning og klimaeffekten av fremlagt budsjett. Rapporteringen om måloppnåelse for 2030 viser utslippstallene i dag, fremskrevne utslipp og effekten av planlagt politikk og planlagte virkemidler. Det skal også inkludere sektovise utslippsbaner. Rapporteringen om klimaeffekten av statsbudsjettet kommer i tillegg, og denne rapporteringen er basert på en kategorisering av budsjettpostene på budsjettforslagene fra de ulike departementene, se kapittel 6. Rapporteringen om klimatilpasning inkluderer oppdatert informasjon om hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene, se kapittel 7. Samlet gir rapporteringen til Stortinget en status for den forventede klimaeffekten av den planlagte politikken fremover, den forventede effekten budsjettforslaget har på klimagassutslipp og -opptak, og status på hvordan Norge er forberedt på klimaendringene.

5.5.2 Rapportering fra selskaper

I tillegg til nasjonal rapportering er det viktig for omstilling og kutt i klimagassutslipp at både privateide selskaper og selskaper med en statlig eierandel rapporterer godt om hvordan de påvirker og selv blir påvirket av klimaendringene. Pålitelig rapportering fra selskapene er avgjørende for at kapital skal gå til innbringende bærekraftige investeringer, og til de selskapene som er best rustet til å håndtere klima- og bærekraftsrisiko. Slik rapportering kan også bidra til å bevisstgjøre selskapene på hvilken risiko klimaendringer og andre miljøproblemer kan utgjøre for forretningsmodellene deres.

Regelverksutviklingen innenfor rapportering fra selskaper går raskt og er omfattende. I EU har det de senere årene blitt vedtatt flere nye EØS-relevante regelverk. Med EUs nye direktiv for selskapenes bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) blir det innført mer omfattende og standardiserte krav til rapportering om klimagassutslipp, klimarisiko og annen miljø- og bærekraftsinformasjon. Det blir blant annet stilt krav om at selskaper må informere om planene sine for å sikre at forretningsmodellen og strategien deres er forenlige med omstillingen til en bærekraftig økonomi i tråd med 1,5-graders-målet i Parisavtalen.

På grunnlag av regjeringens forslag i Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) vedtok Stortinget i juni 2024 lovendringer som gjennomfører CSRD i norsk rett. Antallet selskaper som blir forpliktet til å rapportere med det nye regelverket, øker betraktelig fra det antallet som må rapportere etter de nåværende reglene som følger av regnskapsloven.50 Virkeområdet blir trinnvis utvidet fra og med regnskapsåret 2024 frem til regnskapsåret 2026. Finansdepartementet anslår at rundt 1 200 norske selskaper blir omfattet av de nye reglene.

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet en nettside med informasjon som er relevant for selskapers bærekraftsrapportering. Nettsiden ble lansert i mars 2024 og gir veiledning til norske aktører om hva de skal rapportere om, og hvordan de skal rapportere i tråd med de rapporteringsstandardene som gjelder innenfor Miljødirektoratets forvaltningsområde. Nettsiden vil bli videreutviklet over tid.51

EUs taksonomi, et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, er et annet sentralt tiltak for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til bærekraftige aktiviteter. Taksonomien skal gjøre det lettere å vurdere om investeringer er i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål, og gi selskaper bedre muligheter til omstilling. Regnskapsåret 2023 var det første året med lovkrav om taksonomirapportering i Norge. Finansdepartementet har oppfordret norske foretak til å inkludere taksonomiinformasjon i sin rapportering for 2021 og 2022 på frivillig basis. Plikten til taksonomirapportering gjelder i dag om lag 50 norske foretak, men antallet rapporteringspliktige norske foretak vil øke betydelig de neste årene som følge av at foretakene som omfattes av de nye reglene om bærekraftsrapportering også skal rapportere etter taksonomien.

For selskaper med en statlig eierandel har regjeringen styrket hensynet til bærekraft. I eierskapsmeldingen[1]fra 2022 er bærekraft tatt inn i statens mål som eier, og vi stiller tydeligere forventninger til selskapenes arbeid med klima. Staten som eier forventer blant annet at selskapene identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i sine strategier, setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Det forventes at målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig samt at selskapene benytter anerkjente standarder for rapportering om klimagassutslipp og klimarisiko, se nærmere omtale i kapittel 3.3.1.4.