7 Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene

7.1 Innledning

Ifølge klimaloven skal det gjøres rede for hvordan Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene.

Vi opplever allerede klimaendringer i Norge. Frem mot år 2100 vil Norge få et varmere klima med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, flere og større regnflommer og stigende havnivå.

Det globale kunnskapsgrunnlaget i FNs klimapanels sjette hovedrapport68 fra 2021 og 2022 viser hvordan klimaendringene fører til ødeleggelse for mennesker og natur, i et økende tempo. Synteserapporten, som ble publisert i 2023, viser at valgene vi tar dette tiåret, påvirker kloden i tusenvis av år. Klimapanelet viser at temperaturstigningen i verden muligens passerer 1,5 graders-målet allerede mellom 2030 og 2035. Noen utslippsscenarier viser at dette kan være en midlertidig overskridelse. Effektene av klimaendringene inntreffer tidligere, er mer omfangsrike enn ventet og forsterker eksisterende utfordringer.69 Rapportene fra Klimapanelet viser at det haster mer enn tidligere antatt med å legge om til en klimarobust utvikling.70

7.2 Organiseringen av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet

Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter. I tråd med sektoransvaret har alle departementer ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer innenfor egen sektor. Det innebærer at alle sektormyndigheter skal ha oversikt over risiko – både direkte og indirekte – relatert til klimaendringer innenfor sektorområdene sine og vurdere behovet for innsats og tiltak for å håndtere risikoen. Klima- og miljødepartementet legger til rette for regjeringens helhetlige arbeid på området. Miljødirektoratet støtter Klima- og miljødepartementet i samordningen.71

Klima- og miljødepartementet tildeler midler til Miljødirektoratet for det koordinerende arbeidet med klimatilpasning. Midlene går til kunnskapsutvikling og kapasitetsbygging og til støtte til Norsk klimaservicesenter. Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Kartverket, forskningsinstituttet NORCE og Bjerknessenteret. Kartverket kom inn som ny partner høsten 2023, slik at Norsk klimaservicesenter kan gi bedre kunnskap om havnivå og klima samt forbedre tjenestene til brukerne. Miljødirektoratet sitter i styret i Norsk klimaservicesenter og gir oppdragsbrev til senteret.

Miljødirektoratet stiller forventninger til at statsforvalteren og Sysselmesteren arbeider med klimatilpasning. Statsforvalteren skal spesielt følge opp at kommunene ivaretar klimatilpasning i planarbeidet sitt.

7.3 Oppfølging av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet

Konsekvensene av klimaendringene berører naturen og hele samfunnet. Arbeidet med klimatilpasning er sammensatt og skjer på tvers av sektorer og vil kreve mye innsats fremover. I juni 2023 la regjeringen frem en stortingsmelding om klimatilpasning – Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen legger opp til et taktskifte i klimatilpasningsarbeidet. Et sentralt grep i meldingen er at regjeringen foreslår å innføre et forsterket styringssystem for klimatilpasning. Systemet skal bidra til at hensynet til et klima i endring vurderes og implementeres systematisk i alle sektorer, og at klimatilpasningsarbeidet blir mer helhetlig og bedre samordnet. Systemet skal også bidra til at vi får mer kunnskap om utviklingen i risiko og sårbarhet for Norge gjennom nasjonale klimasårbarhetsanalyser og mer kunnskap om effekter av innsats og tiltak gjennom bedre rapportering og jevnlig evaluering av arbeidet.

Stortingsmeldingen understreker videre naturens rolle i klimatilpasningen og naturens bidrag til klimatilpasningen. Behovet for å se klimatilpasning i sammenheng med politikk for å redusere klimagassutslipp og ta vare på natur er vektlagt. Ved behandlingen av stortingsmeldingen ble det nasjonale målet for klimatilpasning utvidet, slik at det også inkluderer økosystemene– «samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene».

Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble ferdigbehandlet i Stortinget den 16. januar 2024, se boks 7.1 med informasjon om Stortingets behandling av meldingen.

7.3.1 Kunnskapsgrunnlag og rapportering

Arbeidet med å utarbeide Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse er i gang. Miljødirektoratet leder arbeidet, som gjøres i tett samarbeid med direktoratgruppen for klimatilpasning. Vestlandsforsking i samarbeid med Senter for klimaforskning (CICERO) har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til metode. Klimasårbarhetsanalysen skal være klar innen utgangen av 2026.

Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner i Norge. Ekspertutvalget skal også finne områder hvor potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, sammenlignet med kostnadene ved tiltakene. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.

Norsk klimaservicesenter har utarbeidet klimafremskrivinger for Norge frem mot 210072 og fylkesvise klimaprofiler for alle fylkene i landet. Nye data for ekstremnedbør ble lansert i mars 2022. I 2021 startet arbeidet med nye klimafremskrivinger for Norge basert på den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel. De nye klimafremskrivingene blir analysert sammen med oppdaterte historiske endringer i en ny Klima i Norge 2100-rapport, som er planlagt lansert høsten 2025.

Den oppdaterte rapporten vil også inkludere oppdatert kunnskap om klimaendringer i norske hav- og kystområder og oppdatert kunnskap om endringer i havnivået (se boks 7.2).

Klimatilpasning er tatt inn i EUs taksonomi, et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, som ett av seks miljømål, jf. omtale i kapittel 5.5.2. Europakommisjonen fastsatte sommeren 2021 det første settet med kriterier for hvilke aktiviteter som kan regnes for å bidra vesentlig til målet om klimatilpasning. Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for aktører i finansmarkedene å identifisere bærekraftige investeringer, inkludert investeringer som bidrar til klimatilpasning. Taksonomiforordningen er gjennomført i norsk rett i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Både loven og tilhørende forskrift trådte i kraft 1. januar 2023. Noterte foretak og alle banker og forsikringsforetak med over 500 ansatte skal fra og med regnskapsåret 2023 (rapportering i 2024) rapportere om hvorvidt de har eller finansierer virksomhet som bidrar til målene i taksonomien, inkludert til klimatilpasning.

Stortinget vedtok nye regler om bærekraftsrapportering i juni 2024, jf. omtale i kapittel 5.5.2. Rundt 1 200 norske selskaper vil etter en opptrappingsperiode frem mot 2026 måtte rapportere om bærekraft på samme måte som om finansiell informasjon. Et hovedprinsipp i lovverket er at selskapene skal vurdere hvordan de påvirker klima og miljø (fysisk risiko), hvordan de selv blir påvirket (finansiell risiko) og hvordan de kan redusere disse risikoene.

Kunnskapen om klimaendringene i Norge og konsekvensene av dem er styrket de siste årene, jf. omtale av flere rapporter i boks 7.2.

7.3.2 Naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger har de siste årene fått økt oppmerksomhet i Norge og internasjonalt. FNs klimapanel og Naturpanelet fremhever naturbaserte løsninger og økosystembaserte tilnærminger som kostnadseffektive måter å nå FNs bærekraftsmål på. Under FNs miljøforsamling i 2022 kom landene frem til en samlende definisjon av naturbaserte løsninger. Definisjonen legger vekt på at de naturbaserte løsningene må gi fordeler for naturmangfoldet, og definerer at «naturbaserte løsninger er tiltak for å beskytte, bevare og restaurere, og på en bærekraftig måte bruke og forvalte, naturlige eller modifiserte økosystemer på land, i ferskvann, langs kysten og i havet, som på en effektiv og tilpasset måte håndterer sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer og samtidig er til beste for menneskers livskvalitet, økosystemtjenester, økosystemenes motstandsdyktighet og naturmangfoldet». Naturbaserte løsninger ble også løftet frem i Naturavtalen som ble vedtatt i desember 2022. I Stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold legger regjeringen vekt på naturbaserte løsninger og vil aktivt promotere implementering av naturbaserte løsninger der det er hensiktsmessig og fremme implementering av naturbaserte løsninger som forbedrer økosystemenes funksjoner og -tjenester.

Regjeringen legger i Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn særlig vekt på økosystemenes verdi for klimatilpasning, og varsler at den satser videre på naturbaserte løsninger. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) har på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert i hvilken grad og på hvilken måte føringen om naturbaserte løsninger for klimatilpasning i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning følges opp i utvalgte norske kommuner. Analysen blir brukt som et innspill til Miljødirektoratets videre arbeid med veiledning til kommuner om naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Regjeringen varslet i Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred at den vil øke kunnskapen om effekten av og kostnadene ved naturbaserte løsninger for overvann, flom og skred, utrede en forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader og vurdere ulike muligheter for å styrke ivaretagelsen av reglene om kantsoner langs vassdrag.

Nordisk ministerråd har tildelt 37 millioner kroner til et fireårig (2021–2024) program om naturbaserte løsninger der Miljødirektoratet leder styringsgruppen og bidrar med fagpersoner i en referansegruppe. I et av de åtte pilotprosjektene gjennomfører Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) en kunnskapsoppsummering og uttesting av naturbaserte løsninger for erosjonssikring i Norge. Erfaringer fra og status for prosjektet er oppsummert i en rapport som kom ut i mai 2024.73 De nordiske miljø- og klimaministrene har vedtatt en erklæring om naturbaserte løsninger.74 I erklæringen forplikter de seg til å skalere opp og allmenngjøre bruken av naturbaserte løsninger, og de oppfordrer aktører i Norden til å ta i bruk slike løsninger.

7.3.3 Informasjon og kapasitetsbygging

Miljødirektoratet arrangerer jevnlig seminarer og webinarer om klimatilpasning, ofte i samarbeid med andre aktører.75 Kommunene er en viktig målgruppe, men også statsforvaltere, fylkeskommuner, konsulenter og forskere følger arrangementene. I tillegg står Miljødirektoratet bak en klimapodkast der klimatilpasning er tema i flere av episodene. I 2024 har Miljødirektoratet i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet startet opp «Kunnskapsarena for klima og natur i planlegging», som er en webinarserie og møteplass for kommuner der temaene er klimatilpasning, utslippskutt og naturmangfold i planarbeid.76 Klimatilpasning.no skal bidra til å spre kunnskap og veilede om klimaendringer og klimatilpasning. Direktoratene bidrar med innhold på nettsiden innenfor sine ansvarsområder.

Miljødirektoratet har en omfattende involvering av direktorater og andre aktører i utvikling av kunnskapsgrunnlaget, i veiledning i klimatilpasningsarbeidet og gjennom nettverksarbeid, se omtale av direktoratgruppe for klimatilpasning under 7.3.4. Dette fører til bedre integrering av sektorperspektiver i arbeidet, styrket forankring og økt kunnskap hos samarbeidspartnerne.

Tilskuddsordningen for klimatilpasning ble videreført med 6,4 millioner kroner i 2023.77 I perioden fra 2015 til 2024 er cirka 58 millioner kroner fordelt på 171 ulike prosjekter.

7.3.4 Nettverk og samarbeid

Det finnes flere nettverk for klimatilpasning. I front-nettverket blir koordinert av Miljødirektoratet og består av 13 bykommuner. Kommunesektorens organisasjon (KS) starter høsten 2024 det femte kommunenettverket for å styrke lokalt arbeid med klimatilpasning. Faglig påfyll og erfarings- og kunnskapsdeling står sentralt i nettverket, som skal gå frem til januar 2025. I flere fylker er det etablert klimatilpasningsnettverk for kommunene.

Nettverket Naturfareforum, med representanter fra en rekke direktorater og etater og fra KS, skal styrke samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører for å gjøre Norge mindre sårbart for uønskede naturhendelser. I tillegg til å gjennomføre tverrfaglige utredninger og utarbeide rapporter holder Naturfareforum webinarer for å spre kunnskap om naturfarer i Norge.

Miljødirektoratet leder en direktoratgruppe for klimatilpasning, sammensatt av 16 direktorater og statlige selskaper.78 Gruppen deler informasjon om status på klimatilpasningsarbeidet på nasjonalt nivå og er en arena for å videreutvikle det nasjonale arbeidet med klimatilpasning. Direktoratsgruppen har i 2024 vært involvert i forberedende diskusjoner knyttet til utviklingen av Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse. Analysen forventes å være en sentral oppgave for gruppen i årene som kommer.

7.3.5 Forskning på klimatilpasning

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032 har seks tematiske prioriteringsområder som regjeringen mener det er særlig viktig at Norge satser på i årene som kommer. Klimatilpasning er sentralt i flere av prioriteringsområdene, særlig hav og kyst, klima, miljø og energi og samfunnssikkerhet og beredskap.

Det pågår en rekke forskningsprosjekter om klimatilpasning i Norge, med ulike tilnærminger og knyttet til ulike sektorer. Sammenhengen mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner er sentralt i mye av forskningen. Flere aktører finansierer prosjektene, de største er Forskningsrådet og Horisont Europa79. Norske forskere samarbeider mye internasjonalt om klimatilpasning, både i og utenfor Horisont Europa. Kommunene spiller dessuten en sentral rolle i mye av denne forskningen, og kommuner samarbeider både med forskningsmiljøer og bedrifter. En del av forskningen omhandler virkemidler for at kommunene kan ta kunnskap om klimatilpasning raskere i bruk.

Forskningsrådet

Forsknings- og innovasjonsbehov på klimaområdet er integrert i en rekke av Forskningsrådets porteføljer, men porteføljen for klima og miljø retter isolert sett mest oppmerksomhet mot kunnskapsutvikling relatert til klimaendringer og -tilpasning. Det inkluderer forskning på klimarelaterte temaer i polare områder, spesielt i Arktis, hvor temperaturstigningen er større enn i andre områder.

I 2023 lyste Forskningsrådet ut 95 millioner kroner til forskning på klimaendringers effekter på natur. Midlene gikk til åtte prosjekter som skal øke forståelsen av hva slags effekt klimaendringene har på natur, og hvordan endringer i klimaet påvirker fysisk naturmiljø, naturmangfold og økosystemer, både i havet og på land. Videre ble det lyst ut 50 millioner kroner som gikk til seks prosjekter, som skal forske på påvirkninger på naturen på Svalbard, inkludert klimaendringer, turisme, lokal og langtransportert forurensning. I 2023 var Forskningsrådet også med på en stor, internasjonal utlysning på cirka 700 millioner kroner, på initiativ fra Canada, innenfor klimatilpasning og utslippsreduksjoner i sårbare samfunn. Fem prosjekter fra norske forskningsmiljøer fikk tilslag og skal i samarbeid med de rammede samfunnene utvikle varige strategier og løsninger som kan bidra til at disse samfunnene kan opprettholde livsgrunnlaget sitt, kulturen sin, boligene sine med mer, til tross for klimaendringene og de påvirkningene disse medfører.

Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), startet i 2020 og har som mål å utvikle nye løsninger for å forutse og håndtere klimarisiko fra ti dager til ti år frem i tid, i samarbeid med klima- og værutsatte sektorer.

Oppmerksomheten om klimaendringers effekter på levekår og helse øker siden klima- og miljøendringene truer folkehelsen. Forskningsrådet har derfor finansiert flere prosjekter innenfor denne tematikken de siste årene, og det er tatt flere initiativ til utlysninger på området klima, miljø, mat og helse. Forskningsrådet finansierer også forskning innenfor samfunnsfag og humaniora som er relevant for klimatilpasning, f.eks. forskingsprosjektet PLATON som er ledet av Senter for klimaforskning (CICERO).

Horisont Europa

Under Horisont Europa har EU tatt i bruk et nytt virkemiddel for å løse store samfunnsutfordringer, EUs samfunnsoppdrag (Missions). De har blant annet etablert et samfunnsoppdrag om klimatilpasning, der Norge deltar. I samfunnsoppdraget blir det gjennomført pilotprosjekter hvor praktiske løsninger på klimautfordringer og forskning går hånd i hånd. Det overordnede målet med dette samfunnsoppdraget er å støtte minst 150 europeiske regioner og lokalsamfunn til å bli klimarobuste innen 2030. Det SINTEF-ledede prosjektet RESIST fikk 270 millioner kroner gjennom samfunnsoppdraget i 2022. Det femårige prosjektet skal bidra til å bedre sårbare områders evne til å håndtere klimaendringene.

EU har flere aktiviteter som skal fremme klimatilpasning langs kysten og tilpasningen til et stigende havnivå. Horisont Europa og dets forgjengere finansierer prosjektet SAIL (Sustainable Arctic Infrastructure and Logistics), som har utforsket infrastrukturforbedringer for arktiske samfunn som står overfor et klima i endring. Horisont Europa finansierer også prosjekter som utvikler flomvarslingssystemer, verktøy for kystrisikovurdering og fysisk planlegging, f.eks. MARINER-prosjektet. EUs samfunnsoppdrag Sunne hav og vann innen 2030 har blant annet åpnet for pilotering av naturlige infrastrukturprosjekter, som restaurerte sanddyner eller styrking av marine økosystemer. Norske aktører har deltatt i disse prosjektene. Interreg Atlantic Area-programmet har blant annet finansiert prosjektet Living Labs for Coastal Resilience, som fremmer lokalsamfunnsbaserte tilpasningsstrategier.

Eksempler på annen relevant forskning

Noradapt – Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning åpnet i 2018 og skal frembringe og samle kunnskap om hvordan vi kan forberede oss på klimaendringene på tvers av sektorer og fagfelt. Senteret drives av Vestlandsforskning og får støtte over statsbudsjettet.

Landbruks- og matdepartementet har over flere år prioritert midler til forskning for økt verdiskaping og bærekraft i landbaserte bionæringer, der klimatilpasset og bærekraftig matproduksjon er sentralt. Det er fortsatt behov for ny kunnskap for å utvikle en mer helhetlig systemtilnærming, der miljø, klima, folkehelse og matproduksjon settes i sammenheng.

Norsk klimaservicesenter er involvert i forskning og kunnskapsutvikling på flere områder, både nasjonalt og internasjonalt. I 2022 la Norsk klimaservicesenter frem klimarapporter for alle de åtte verdensarvstedene i Norge i samråd med Riksantikvaren. Sommeren 2023 tok Norsk klimaservicesenter over som nasjonalt kontaktpunkt mot klimatjenesten til Copernicus, C3S. I 2024 startet et nytt prosjekt, ECCO, finansiert gjennom Water4all-programmet, hvor Meteorologisk institutt og NVE skal samarbeide med Danmark, Estland og Latvia om dimensjonerende nedbør, flom og sammenfallende hendelser. Norsk klimaservicesenter leder infrastrukturprosjektet Klimakverna (2023–2026) med mål om å levere en robust og effektiv produksjonskjede for klimafremskrivinger og senke terskelen for bruk av disse. Status for Klimakverna er at det er blitt kartlagt brukerbehov hos sentrale målgrupper og startet testing og implementering av arkitekturen bak produksjonen og distribusjonen av klimafremskrivinger.

Havet spiller en sentral rolle i den globale klimareguleringen, men forståelsen av de grunnleggende funksjonene i havet er ennå ufullstendig. Å etablere denne kunnskapen er helt avgjørende for klimapolitikken, og den må baseres på et bredt og omfattende internasjonalt forskningssamarbeid. Dette har vært en viktig begrunnelse for etableringen av FNs internasjonale havforskingstiår (2021–2030) for bærekraftig utvikling. Norge har vært en pådriver for denne satsingen.

Havforskningsinstituttet gjennomfører helhetlige økosystemvurderinger for de norske havområdene, som blant annet brukes inn mot vurdering av havområdene i norsk sone gjennom oppfølging av de norske forvaltningsplanene. Havforskningsinstituttet gir råd relatert til konsekvenser av endringer i det fysiske og kjemiske miljøet.

7.4 Klimatilpasning i og på tvers av sektorer

7.4.1 Samfunns- og arealplanlegging

Det er i all hovedsak kommunene som gjennom sine arealplaner avgjør arealbruken i landet. Plan- og bygningsloven gir kommuner ansvar og et stort handlingsrom i samfunns- og arealplanleggingen. Den er sentral for at klimatilpasning blir vurdert i arealplanleggingen. Forventede klimaendringer innebærer at kommuner må ta hensyn til blant annet økt nedbør, større risiko for skred og flom og endrede forutsetninger for lokalt næringsliv og samfunn når de lager sine planer.

For å formidle nasjonale hensyn og politikk knyttet til arealbruk utarbeider Kommunal- og distriktsdepartementet nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging hvert fjerde år. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 20. juni 2023. I forventningsdokumentet går det frem at regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klima i endring i planleggingen og legger de høye alternativene fra nasjonale klimafremskrivinger, og et tilstrekkelig langt tidsperspektiv, til grunn for arbeidet. Videre er det forventninger om at risiko- og sårbarhetsanalyser ligger til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. Det er også en forventning om at kommuner ved revidering av arealdelen i kommuneplanen, vurderer om tidligere godkjent arealbruk skal endres av hensyn til blant annet klima, naturmangfold, klimatilpasning og samfunnssikkerhet.

Det er få kommuner som endrer eller opphever vedtatte arealplaner, selv om det blir avdekket ny naturfare i et planområde.80 Det er et mål å få flere kommuner til å oppdatere og eventuelt oppheve uaktuelle arealplaner av hensyn til lokale, regionale og nasjonale interesser. Kommunal- og distriktsdepartementet har vurdert at det mest aktuelle tiltaket er å forbedre veiledningen, og departementet jobber med å utarbeide en ny veileder for revisjon og opphevelse av kommunale arealplaner.

Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ble fastsatt høsten 2018. Veiledningen er digital og ligger på klimatilpasning.no.81

Etter forslag fra regjeringen, vedtok Stortinget i juni 2024 å etablere en ordning om pliktig innmelding av geotekniske grunnundersøkelser og naturfareutredninger til offentlige register. Hjemmelen for dette er kommet inn i en ny paragraf 2–4 i plan- og bygningsloven, som setter krav om å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger til Norges geologiske undersøkelse og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Fra 2024 fikk kommunene bedre virkemidler for å sikre forsvarlig håndtering av overvann i byggesaker mv. etter plan- og bygningsloven. Endringene gir kommunene hjemmel til å kunne kreve tiltak for håndtering av overvann, både ved nybygging og på eiendommer som det er bygd på. Formålet med endringene er å hindre skader og ulemper fra overvann.

7.4.2 Samfunnssikkerhet og naturfarer

Klimaendringer og naturfarer er komplekse og treffer ansvarsområdene til aktører innenfor både privat og offentlig sektor. Det forebyggende arbeidet kan ikke løses innenfor en organisatorisk grense, men må skje i et forpliktende samarbeid mellom sektorer, sentrale fagmyndigheter og regionale og lokale myndigheter.

Samfunnssikkerhet er også et fagområde som går på tvers av sektorene. Justis- og beredskapsdepartementet har et samordningsansvar på tvers av sektorer som understøttes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSBs samordningsansvar innebærer for eksempel å ha nasjonal oversikt over risiko og sårbarhet, inkludert kjente utfordringer i klimatilpasningsarbeidet.

Regjeringen nedsatte en totalberedskapkommisjon den 21. januar 2022 for å se på hvordan de samlede beredskapsressursene kan brukes best mulig. Konsekvenser av klimaendringene i Norge er et av mange temaer som er omtalt i rapporten kommisjonen leverte 5. juni 2023. Regjeringen følger opp rapporten og har startet arbeidet med en totalberedskapsmelding som den planlegger å legge frem for Stortinget høsten 2024.

Regjeringen startet høsten 2022 en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet. En arbeidsgruppe, ledet av DSB, bidro til gjennomgangen, som våren 2024 munnet ut i en stortingsmelding (Meld. St. 16 (2023–2024)) om brann- og redningsvesenet.

I samarbeid med andre aktører innenfor samfunnssikkerhet utvikler DSB digitale verktøy til bruk innenfor samfunnssikkerhet i landets kommuner. DSB arbeider med å få på plass en hensiktsmessig løsning for datadeling om natur- og vannskader.

I tillegg har DSB startet utviklingen av en digital løsning for bedre utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) til arealplanleggingen (Digiros). Begge løsningene vil bidra til at hensynet til klimaendringer blir ivaretatt i kommunene. DSB har utarbeidet et forslag til forskrift og høringsnotat til plan- og bygningsloven § 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Forslaget er mottatt i Justis- og beredskapsdepartementet, og det er nå dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet, som ansvarlig for plan- og bygningsloven, om den videre prosessen.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) forvalter og utvikler byggteknisk forskrift (TEK17), som blant setter annet krav til sikkerhet ved naturpåkjenninger. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med deltakere fra DiBK, NVE og DSB, som skal gjennomgå disse kravene. Arbeidsgruppen skal blant annet se på om sikkerhetskravene er på rett nivå, hvordan kravene i større grad kan ta hensyn til fremtidige klimaendringer og mulighetene for å åpne for organisatoriske sikringstiltak.

Gjennom etatsstyringen av statsforvalterne inviterer DSB sentrale myndigheter innenfor samfunnssikkerhet til å komme med innspill i etatsstyringen og faglig oppfølging. DSB holder erfaringssamlinger innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Her blir også andre sentrale myndigheter invitert, slik at man sikrer et tverrfaglig perspektiv og at klimatilpasning er høyt oppe på dagsordenen i embetene. DSB deltar i flere FoU-prosjekter med flere ulike forskningsinstitusjoner og sitter i brukerpanelet for Noradapt.

Det grønne skiftet utfordrer DSB som fagmyndighet på farlig-stoff-området. Etableringen av ny virksomhet som følge av overgangen til nye energiformer medfører en endret risiko- og sårbarhetssituasjon, muligvis uten tilstrekkelig bevissthet rundt slike problemstillinger. Kommunene og statsforvalterne får bistand og veiledning fra DSB for å sikre at det gjøres nødvendige risikovurderinger når nye anlegg skal lokaliseres, og DSB tar blant annet opp temaer i styringsdialogen med statsforvalterne. DSB erfarer også at nye aktører etablerer seg og vil inn på det norske markedet. Dette kan være kommersielle aktører uten god kjennskap til aktuelt regelverk. Det er derfor behov for kommunikasjon med nye målgrupper om gjeldende norsk regelverk.

Sivilforsvaret er en viktig beredskapsressurs ved naturrelaterte hendelser og jobber aktivt med å utvikle kapasiteter og operativ evne. Nødnettet er også over tid blitt bedre rustet mot ekstremvær. Blant annet har reservestrømkapasiteten på utvalgte basestasjoner økt, effekten på radiolinjer økes automatisk ved mye nedbør, og overspenningsvern som beskytter ved lynnedslag, er montert. For Nødnett er det også avgjørende at alle parter med ansvar for det elektroniske kommunikasjonsnettet og kraftforsyning bidrar til økt motstandskraft mot naturfarer. DSB har avtaler med en rekke kraftselskaper rundt om i Norge hvor man i fellesskap har vurdert sårbarheter og styrket oppetid og batterikapasitet. DSB søker å videreutvikle dette samarbeidet for å bidra til økt motstandskraft i Nødnett.

Norge har et nytt verktøy for å varsle befolkningen på mobilen. Med Nødvarsel kan norske myndigheter sende varsel og informasjon direkte til publikums mobiltelefoner i akutte og alvorlige situasjoner der det er fare for liv og helse. Målet med Nødvarsel er å kunne nå raskt ut til befolkningen med viktig informasjon som kan spare liv og helse ved akutte og alvorlige hendelser, for eksempel hendelser med radioaktivt utslipp, alvorlig terror eller andre ulykkes- og katastrofesituasjoner.

Internasjonalt har DSB bidratt i utarbeidingen av et nytt klimaprogram i Ungarn under EØS-midlene, hvor Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er norsk programpartner. DSB jobber også med katastrofeforebygging under FN og er nasjonalt kontaktpunkt for det globale rammeverket for katastrofeforebygging (Sendai-rammeverket), som Norge har sluttet seg til. DSB er også nasjonalt kontaktpunkt for klimarelatert tap og skade under klimakonvensjonen (Warszawa-mekanismen).

NVE, som er underlagt Energidepartementet, forvalter Norges energi- og vannressurser. NVE har også statlige forvaltningsoppgaver innenfor flom- og skredforebygging. Konsekvensene av klimaendringene har stor betydning for disse forvaltningsområdene. Generelt er klimatilpasning godt integrert innenfor NVEs forvaltningsområder. Hensynet til konsekvenser av klimaendringer inngår som en integrert del i ulike tiltak, prosjekter og utviklingsoppgaver i NVE.

NVE har god oversikt over hvor sårbar kraftinfrastrukturen er for klimaendringer og analyserer hva klimaendringer betyr for energiforbruk og fornybar kraftproduksjon. I mars 2023 publiserte NVE en oppdatert veiledning for søknader om anleggskonsesjon for nettanlegg.82 Det blir blant annet stilt krav om å vurdere hvordan hensynet til klimatilpasning er planlagt ivaretatt. I analyse- og modellarbeidet benytter NVE oppdaterte værdatasett og tar utgangspunkt i nasjonale klimafremskrivinger.

NVE leder og deltar i en rekke FoU-prosjekter. I 2023 arrangerte NVE en internasjonal konferanse med temaet modellering, varsling, formidling og håndtering av værrelaterte naturfarer.

NVE følger opp og fører tilsyn med sikkerheten i vassdragsanleggene og gir råd om klimatilpasning. NVE kartlegger og analyserer dammer som er spesielt sårbare for flom. I 2022 kom det nye veiledninger for flomberegninger hvor hensynet til et klima i endring er inkludert.

NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader gjennom kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåkning, varsling og beredskap. Forebygging av flom- og skredskader er også god klimatilpasning.

Det er fortsatt et stort behov for kartlegging av områder som er utsatt for flom- og skredfare. I 2023 har NVE jobbet med å oppdatere flomsoner i fem kommuner og klimatilpasning av flomsoner i ti kommuner. NVE har også sluttført seks flomberegninger for totalt 13 flomsoner. Dette er et viktig grunnlag for kartlegging av flomsoner. Totalt er det nå kartlagt flomsoner i omtrent 150 områder.

I 2023 ga NVE innspill i nesten 5 000 ulike arealplansaker, og i mange av disse sakene veileder NVE kommunene om hvordan de kan få klimatilpasning inn i arealplanen.

De siste årene har NVE laget flere nye veiledninger, der klimatilpasning også er et tema, for å støtte kommunene i arealplanarbeidet med å forebygge skade fra flom og overvann knyttet til vannmengder. Det er generelt et stort behov for dialog med og veiledning av kommunene, både fra NVE og andre myndigheter. Flom- og skredforebygging er et langsiktig arbeid som må gjøres over tid. NVE skal prioritere sin bistand slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko. I 2023 sluttførte NVE 28 sikringstiltak mot flom- og skredskader, og til sammen 710 boenheter og rundt 113 andre bygg har blitt sikret gjennom disse tiltakene. For å gjøre kommunene bedre rustet til å håndtere flomproblematikk har NVE gjennom en egen tilskuddsordning også gitt tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag.

Klimaendringer gir stadig større utfordringer i arbeidet med sikring. Hensynet til klimaendringer er integrert i NVEs kost–nytte-verktøy for vurdering og prioritering av tiltak som skal forebygge mot flom- og skredskader. Klimatilpasningsarbeidet påvirker også måten NVE prosjekterer, planlegger og utfører prosjekter på. For eksempel blir sikringstiltak forsøkt klimatilpasset for å redusere skaderisikoen. For å bidra til å øke takten på gjennomføringen av sikrings- og miljøtiltak i Norge har NVE publisert en digital veiledning, Sikringshåndboka, som gir veiledning i alle fasene av et sikrings- og miljøtiltaksprosjekt – fra planlegging til ferdig tiltak.

Regjeringen har gjennomgått flom- og skredpolitikken i forbindelse med en ny stortingsmelding om flom og skred, Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, som ble lagt frem i mai 2024. Meldingen retter oppmerksomhet mot å styrke forebygging for å øke tryggheten til folk. Dette omfatter tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking og varsling.

I prosjektet «Nasjonal detaljert høydemodell» har man laserskannet hele landet fra fly for å innhente detaljerte høydedata, som utgjør grunnlaget for en landsdekkende digital høydemodell. Innsamlede data fra prosjektet er gjort gratis tilgjengelige for næringsliv, kommuner, offentlige virksomheter, utviklere og andre. Høydemodellen er et betydelig bidrag i møte med klimaendringer. Den styrker beredskapsarbeidet ved at man kan kartlegge skred- og flomfare mer nøyaktig enn tidligere, og identifisere hvilke områder som er utsatt for endringer i havnivå og stormflo. Det er avgjørende at høydemodellen oppdateres etter terrenginngrep og utbygging av bygninger og infrastruktur, slik at dataene i størst mulig grad gjenspeiler virkeligheten. Kommunal- og distriktsdepartementet vil vurdere hvordan høydemodellen kan oppdateres.

Kartverket er nasjonal geodatakoordinator og etablerer, forvalter og formidler data som har betydning for klimatilpasning. Data gjøres tilgjengelige gjennom fellesløsninger i den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Den geografiske infrastrukturen er avgjørende for tilgang til geodata som ligger til grunn for plan- og byggesaksprosesser der samfunnssikkerhet og klimatilpasning skal behandles. Kartverket koordinerer arbeidet med det offentlige kartgrunnlaget (DOK) for bruk i arealplanlegging og byggesaker. DOK er viktig med tanke på å ta hensyn til klimaendringer i planleggingen. Som en del av den nasjonale geodatastrategien er det satt i gang tiltak for å heve kvaliteten på dataene i DOK.

Den digitale infrastrukturen, slik som mobil- og bredbåndsnettene, bærer stadig viktigere tjenester for det norske samfunnet. Ved ekstremvær som skaper behov for styrket lokal beredskap, er mobildekning avgjørende, både for at det skal være mulig å ringe nødnummer, og for håndteringen av krisen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, har ansvar for programmet for forsterket ekom. I programmet får utvalgte utsatte kommuner et område der mobildekningen til alle tre mobiltilbyderne får tre døgns reservestrøm og styrket transmisjon. I tillegg gjennomfører Nkom regionale analyser og foreslår tiltak for å styrke den digitale grunnmuren, blant annet med flere digitale føringsveier.

Nkom og NVE arbeider med et styrket samarbeid om beredskapen på tvers av sektorene. Samarbeidet har blant annet som mål å sikre raskere og prioritert gjenoppretting ved utfall.

7.4.3 Natur og økosystemer

FNs klimapanel understreker i sin sjette hovedrapport at å bevare økosystemene er fundamentalt for en klimarobust utvikling. FNs klimapanel vurderer nå at klimaendringenes virkninger på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Viktige økologiske strukturer og funksjoner er i endring og gjør naturen mer sårbar og mindre robust.

Miljødirektoratet har ledet det norske arbeidet med den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel. Delrapport 2 om virkninger, tilpasning og sårbarhet83 og synteserapporten som sammenstiller de tre delrapportene,84 er særlig relevante for klimatilpasning. Disse rapportene ble lansert i Norge i februar 2022 og mars 2023, og det er også laget en oversikt over de meste relevante funnene for Norge fra begge rapportene.

Miljødirektoratet oppdaterte i 2023 sin egen klimatilpasningsstrategi for perioden 2024–2028.85 Strategien beskriver hvordan hensynet til klimaendringer skal integreres i alle direktoratets ansvarsområder. Innenfor disse ansvarsområdene, det vil si naturmangfold, friluftsliv, forurensning, polarområder og klima, skal direktoratet i sin oppgaveløsning legge vekt på føre-var-prinsippet, bruke høye scenarioer fra nasjonale klimafremskrivinger og vurdere hvilke konsekvenser dette har for relevante oppgaver direktoratet har ansvar for. For å se utfordringer og løsninger innenfor klimatilpasning på tvers av sektoransvarsområdene har strategien også et eget kapittel om tverrgående områder.

Økosystembasert forvaltning er en viktig forutsetning for å ta vare på økosystemene og begrense naturtap og er dermed også et grunnleggende premiss for klimatilpasning. Dette blir understreket ved at det nasjonale målet for klimatilpasning er utvidet til også å omfatte økosystemene: «Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.» Måloppnåelsen er avhengig av Miljødirektoratets arbeid på egne områder, i den sektorovergripende rollen og i samarbeid med andre sektorer. Måloppnåelsen er også avhengig av god sektorintegrering og arbeidet som gjøres i sektorene.

Forvaltning av vann etter vannforskriften er godt etablert med klassifiseringssystemer og prosesser for samordning mellom lokalt, regionalt og sentralt nivå. De regionale vannforvaltningsplanene for 2022–2027, som ble godkjent av regjeringen i oktober 2022, beskriver miljømålene som skal nås i elver, innsjøer og kystvann. Tilhørende tiltaksprogrammer foreslår tiltak som skal til for å nå målene. For alt vannmiljø, omfattet av vannforskriften, er Norge delt inn i mer enn 33 000 vannforekomster. Grad av påvirkning, kjemisk og økologisk tilstand og potensial for vannforekomstene er klassifisert og tilgjengelig i Vann-nett. Det samme er miljømål med ulike tiltak som er fastsatt for vannforekomstene.

Vurderinger knyttet til effekter av klimaendringer og klimatilpasning er i prinsippet del av alle trinnene i arbeidet med vannforskriften. Samtidig ser vi at vannregionene i varierende grad har ført opp klimaendring som en vesentlig påvirkning, og at de i mindre grad bruker naturbaserte løsninger eller andre fysiske restaureringstiltak i arbeidet med å nå miljømålene for vannforekomstene. Derfor jobbes det nå med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag.86

For havområdene er det fastsatt helhetlige rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene gjennom forvaltningsplanene. Det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i forvaltningsplanområdene. Miljødirektoratet arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget om hav og klima og har de siste årene økt innsatsen for å tette kunnskapshull om virkningene av klimaendringer og havforsuring i norske hav- og kystområder. I tillegg har Miljødirektoratet de siste årene satt ut oppdrag som bidrar til å tette kunnskapshull blant annet når det gjelder marine hetebølger, marin karbonlagring, blå skog og lyssvekking i kystvannet.

I Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak gjøres det vurderinger av tilstanden til og påvirkningen på miljøet i de norske havområdene, blant annet vurderinger av påvirkningen fra klimaendringer. Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad av menneskeskapte klimaendringer og økt havtemperatur. Havklimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene som følge av menneskeskapte klimaendringer. Dette gjør seg gjeldende gjennom forhold som økt temperatur, minkende havis i Barentshavet og formørking av vannet i Nordsjøen og Skagerrak. Økte utslipp av CO₂ fører også til at havet blir surere. Disse endringene har videre medført endringer i den økologiske tilstanden i økosystemene.

Kunnskap om utbredelse, påvirkning og tilstand er viktige forutsetninger for økosystembasert forvaltning. I 2022 og 2023 er det arbeidet med å få på plass datagrunnlag for alle hovedøkosystemene på land, men for noen av hovedøkosystemene er det fortsatt mangler i datagrunnlaget for utbredelse og tilstand. Det samme gjelder for ferskvann og kystvann på Svalbard, som per i dag verken er dekket av vannforskriften eller systemer for vurdering av økologisk tilstand.

Miljødirektoratet arbeider målrettet med å levere kunnskapsgrunnlag som omhandler hvordan klima og natur bør ses i sammenheng. Arbeidet med klimatilpasning er et av mange temaer som krever at vi ser sammenhengen, men også at vi klarer å balansere og avveie hensyn. Sentrale leveranser i 2024 har blant annet vært rapporten Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024, statistikk over utviklingen for inngrepsfri natur og en oversikt over planlagt arealbruk i Norge fremover.

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet. Her tydeliggjøres det at verneområder utover naturvernhensyn også kan bidra til bevaring av områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon.

Miljødirektoratet jobber på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet med å etablere et naturregnskap for Norge og utvikle veiledning for føring av prosjektspesifikke og kommunale/regionale naturregnskap. Se omtale av dette i kapittel 3.3.6. Flere andre aktører, som kommunesektorens organisasjon (KS), fylkeskommunene og kommuner, arbeider parallelt med areal- og naturregnskap. Bedre oversikt over naturen vil kunne være nyttig for å prioritere arealbruk og gjøre klimatilpasningstiltak. I dette arbeidet er god kunnskap om natur- og klimarisiko viktig. I 2024 ble NOU 2024: 2 I samspill med naturen, som handler om naturrisiko, lagt frem.

Miljødirektoratet arbeider med å skaffe og formidle kunnskap om klimaendringer og konkret påvirkning på eget sektoransvarsområde. Direktoratet bestilte for eksempel en større synteserapport om virkninger av klimaendringer på økologisk tilstand i skog fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø som ble publisert i 2022. Rapporten konkluderer med at klimaendringene vil medføre moderate økologiske endringer i norske skogøkosystemer på kort sikt (frem til 2050) og mer gjennomgripende og negative endringer på lengre sikt (til 2100). Rapporten sier også at en mangfoldig skog og uavbrutt areal gir større motstandskraft mot de negative effektene av klimaendringene. Siden ulike faktorer påvirker skogens motstandskraft mot klimaendringer, er det mulig å forsinke og redusere uønskede effekter og fremme stabiliserende prosesser gjennom klimatilpasningstiltak. Vitenskapskomiteens rapport legger bare til grunn naturlig spredning og tilpasning av skogstrær. Gjennom skogplanteforedling og aktiv skogskjøtsel kan skogen gjøres mer robust for klimaendringer samtidig som produksjonen og CO₂-opptaket økes.

Vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, restaurering og målrettet klimatilpasning er tiltak for å gjøre naturen mindre sårbar for klimaendringene. Arbeid fortsetter med supplerende vern og med å utvide eksisterende nasjonalparker og etablere nye der det er lokal aksept. Det samme gjør arbeidet med skogvern og marint vern. Arealer og landskapselementer som har særlig betydning som formerings-, oppvekst- og forflytningsområder for arter og for artenes overlevelse over lang tid, kalles grønn infrastruktur. Viktige områder for sentrale økologiske prosesser inngår også. For å bidra til å opprettholde disse arbeider Miljødirektoratet med å etablere kartbaserte modeller for viktige kjerneområder og korridorer for utvalgte arter. Denne grønne infrastrukturen gjør naturen bedre i stand til å tilpasse seg klimaendringene. Det er også utarbeidet nasjonale strategier og handlings- og tiltaksplaner der hensynet til klimatilpasning er sentralt. Dette gjelder blant annet i den reviderte planen for restaurering av våtmarker (2020–2025), i strategien for restaurering av vassdrag (2021–2030) og i planen for oppfølging av truet natur og i tiltaksplanen for bekjempelse av fremmende skadelige organismer (2020–2025). I Norges nye handlingsplan for naturmangfold, Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur, blir det fremmet en rekke tiltak som bidrar til klimatilpasning.

Gjennom tilskuddsordninger for naturmangfold som Miljødirektoratet forvalter, blir det hvert år gjort skjøtselstiltak som bidrar til god økologisk tilstand i arealer med naturtyper som er viktige for naturmangfoldet og for å sikre klimarobusthet. I ordningen for vannmiljøtiltak er fysiske restaureringstiltak med betydning for klimatilpasning høyt prioritert. I ordningen for naturrestaurering, som var ny i 2024, kan det søkes tilskudd til naturbaserte løsninger som både bedrer forholdene for naturmangfoldet, og bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlagre.

Miljødirektoratet har utviklet en veiledning for klimarobust tilrettelegging og opparbeiding av stier i friluftsområder. Det operative feltapparatet til Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn (SNO), utfører flere løpende feltoppgaver i arbeidet med klimatilpasning, som restaureringstiltak i våtmark og skjøtsel av verneområder.

Å integrere klimatilpasning i naturforvaltningen er spesielt viktig på Svalbard, hvor det har vært en temperaturøkning på 3–5 grader siden tidlig i 1970-årene. Virkninger av klimaendringer er en trussel mot naturmiljøet, økosystemene og dyrelivet på Svalbard, og kan gjøre arter og økosystemer mer sårbare for lokal aktivitet. Forvaltningen av naturen på Svalbard tar sikte på å begrense påvirkning fra arealbruk, ferdsel og høsting av klimautsatte arter, slik at den samlede belastningen blir begrenset. Dette innebærer en restriktiv praksis for å tillate naturinngrep utenfor allerede påvirkede områder, en utstrakt freding av artene og deres leveområder og reguleringer av ferdsel i naturen for å begrense forstyrrelse og slitasje. Et eksempel på et målrettet tiltak er forbudet mot å kjøre snøskuter på sjøisen om våren i utvalgte fjorder på Svalbard, slik at man beskytter leveområder og unngår at isbjørn og ringsel blir forstyrret.

Et annet viktig arbeid har vært utarbeidingen av et forslag til et helhetlig og økosystembasert overvåkningsprogram for fjorder og ferskvann på Svalbard. Målet er å få et system som gjør det mulig å dokumentere klimaeffekter og utvikling i økologisk tilstand i disse økosystemene. Forslaget er levert til Klima- og miljødepartementet som en felles leveranse fra Norsk polarinstitutt og Miljødirektoratet. Sammen med Sysselmesteren på Svalbard er Miljødirektoratet også i gang med å se hvordan arbeidet med forurensning må tilpasses endringer i klimaet, og hvordan strategier og regelverk knyttet til høsting bør tilpasses.

7.4.4 Forurensning

Klimaendringer vil ha konsekvenser for forurensningssituasjonen i Norge. Forståelsen av at klimaendringene er en viktig problemstilling i arbeidet med forurensning og forsøpling, har økt de siste årene. Et endret klima vil endre spredningen og effektene av problematiske stoffer som miljøgifter, på grunn av mer nedbør og høyere temperaturer. I tillegg vil ekstremvær øke risikoen for forsøpling betraktelig, noe som ble erfart under ekstremværet Hans (se boks 7.3).

En rapport om eutrofiering av norske innsjøer utarbeidet av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at utviklingen er bekymringsfull.87 Klimaendringer ser ut til å bidra til en forverring av problemene med eutrofiering, noe som det også er rapportert om i andre europeiske land, med økt oppblomstring av giftige alger, først og fremst cyanobakterier. For å bøte på slike problemer kan det være nødvendig med ytterligere innsats mot avrenning fra jordbruk og avløp.

Det er også utarbeidet et faktagrunnlag for sigevann fra deponier i Norge. Dette skal brukes til å lage en veileder for håndtering av sigevann fra deponier. Faktagrunnlaget viser at metoder for håndtering av sigevann må ta høyde for mulige effekter av klimaendringer, som forventet økt nedbør.

Klimaendringer vil også påvirke avrenning av problematiske stoffer fra forurenset grunn og deponier. Kraftig nedbør vil dessuten føre til mer intens avrenning av vann på overflaten og erosjon, noe som igjen kan føre til økt mobilisering og spredning av næringssalter, mikroplast og miljøgifter med overvannsutslipp til vannforekomster.

I tråd med Miljødirektoratets egen klimatilpasningsstrategi prioriterer direktoratet å arbeide med å ta høyde for klimaendringer i regulering av forurensning, blant annet gjennom arbeid med finansieringsløsninger for overvannsanlegg, implementering av revidert avløpsdirektiv og arbeid med å regulere forurensning fra transport, landbruk og havbruk. Klimatilpasning er stadig et prioritert tilsynstema i 2024, og under tilsyn med industribedrifter vurderer Miljødirektoratet og statsforvalteren om bedriftene tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i arbeidet med miljørisikovurderinger og i beredskapsplaner. Miljødirektoratet har ikke avdekket omfattende brudd på regelverket når det gjelder klimatilpasning, men resultatene fra 2023 viser at enkelte virksomheter ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klimaendringer i miljørisikovurderingene sine.

7.4.5 Kulturmiljø

Riksantikvaren og Miljødirektoratet bidrar, i samarbeid med forskingsmiljøer i Australia, til utviklingen av metoden Climate Vulnerability Index (CVI), som kartlegger klimautfordringer for verdensarvsteder. I metoden inngår analyse av konsekvensene av klimaendringer for lokalsamfunn, også i et internasjonalt perspektiv.

Ifølge FNs klimapanel utgjør klimaendringene en alvorlig trussel mot både den materielle og den immaterielle kulturarven. Kulturmiljøer er blant annet utsatt for skader fra hendelser som flom, skred, hetebølger, tørke og stormflo som følge av økte temperaturer, høyere luftfuktighet og mer nedbør. Mange materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima. Et mildere klima gjør for eksempel trebygninger, som utgjør en stor andel av den fredede bygningsmassen i Norge, utsatt for råte, sopp og insekter som skader treverk. Klimaendringene vil også øke risikoen for kjemisk nedbryting av stein og metall og for mekanisk nedbryting på grunn av hyppigere fryse- og tineprosesser. Det vil få følger for blant annet ruiner og arkeologiske kulturminner. Videre vil et stigende havnivå, økt stormflonivå og kraftigere kysterosjon skape utfordringer for kulturmiljøer langs kysten og under vann. En lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen.

Riksantikvaren følger opp Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning (2021–2030). Det bidrar til oppfølging av regjeringens ambisjon om å bidra til å forebygge og redusere tap av og skade på kulturmiljøer som følge av klimaendringene, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.

Riksantikvaren gir tilskudd til klimasikring av kulturmiljøer, blant annet til oppgradering av klimaskall på verneverdige kirker. Det vil si tiltak på de delene av bygningen som er særlig utsatt for klimapåvirkning. Riksantikvarens tilskuddsordninger bidrar også til klimasikring av utsatte arkeologiske kulturminner. Tilskudd fra tilskuddsordningene for fartøy og for fredede bygg og anlegg kan gå til skjøtsel, vedlikehold og sikring. Dette er tiltak som er viktige for å motvirke skader fra økt klimabelastning.

I tillegg driver Riksantikvaren flere miljøovervåkningsprogrammer som kartlegger hvordan klimaendringene påvirker kulturmiljøer, blant annet middelalderbygg og fredede bygninger på verdensarvstedene Røros og Bryggen i Bergen gjennom miljøovervåkningsprogrammet Klimabelastning på fredede bygninger. Biologisk nedbryting i flere av bygningene skyldes økt relativ luftfuktighet og høyere temperaturer på grunn av klimaendringer.

Gjennom det pågående samarbeidsprosjektet mellom Riksantikvaren og Møre og Romsdal fylkeskommune om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for kulturmiljøer er målet å utvikle kunnskap, kompetanse og erfaringer knyttet til ROS-analyse og tiltaksplanlegging for kulturmiljøer. Basert på erfaringene fra arbeidet har Riksantikvaren i 2023 videreutviklet en metodeveiledning. Denne skal testes på en rekke kulturmiljøer i 2024 og gjøres tilgjengelig for forvaltningen i 2025.

Riksantikvaren ser en økning i antallet klimarelaterte skader på kulturmiljøer. Dette bidrar til et økt behov for håndverkkompetanse og stiller krav til faglig utvikling for å forstå det nye skadebildet og konsekvensene av et klima i endring. Riksantikvaren skal lansere en ny håndverksstrategi høsten 2024. Strategien skal bidra til at eiere og forvaltere av fredede og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy har tilstrekkelig og stabil tilgang på håndverkere med relevant kompetanse. Det pekes blant annet på utvikling av systematisk samarbeid mellom kulturmiljøforvaltningen, utdanningssektoren og byggenæringen for å få til dette.

Riksantikvaren formidler kunnskap om og gode eksempler på arbeid med kulturmiljøer og klima. Flere eksempler i eksempelsamlingen på nettsiden deres viser hvordan man kan arbeide med klimatilpasning samtidig som man tar vare på kulturmiljøverdier.

7.4.6 Landbruk

Landbruket tilpasser seg et endret klima for å kunne opprettholde produksjonen av mat, fiber, energi, natur- og kulturlandskapsverdier og andre fellesgoder med opphav i landbruksdrift. Klimatilpasning i landbruket er også viktig for andre samfunnsinteresser, ettersom landbruket forvalter store arealer som kan være med på å beskytte eller eksponere samfunnet ellers. Klimatilpasning i landbrukssektoren omfatter derfor areal- og ressursforvaltning generelt og tilpasninger i jordbruket, skogbruket og reindriften.

Jordbruket innretter seg etter naturforholdene og søker best mulig tilpasning til vær og klima. Fremover må dyrkingssystemene rustes for et klima som endrer seg i retning høyere temperaturer, lengre frostfrie perioder, flere fryse- og tineepisoder, ekstremnedbør, tørke og endret biologisk mangfold. Produsentene selv tilpasser seg kontinuerlig, for eksempel ved å velge vekster og driftsmetoder som er bedre tilpasset et endret nedbørsmønster og en høyere temperatur. Noen satsingsområder for å ruste matproduksjonen for endret klima er å bevare genetisk mangfold, fremme planteforedling og husdyravl og beskytte matjorden. Som oppfølging av Meld. St. 26 (2022–2023) tar regjeringen sikte på å opprette en arbeidsgruppe for å gjennomgå klimatilpasning i landbruket.

Arbeid for å ta vare på og styrke matjorden har fått økt oppmerksomhet de siste årene. I samarbeid med andre departementer følger Landbruks- og matdepartementet opp jordvernstrategien som regjeringen la frem i 2023. God nasjonal oversikt over jordbruksjord er en forutsetning for å drive matproduksjon på en måte som er produksjonseffektiv og bærekraftig. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har over tid kartlagt jordsmonnet på jordbruksarealene, og har utviklet overvåkingsprogrammet JordVAAK for å samle inn data og overvåke utviklingen i tilstanden til matjorda.

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn varslet regjeringen en styrket oppmerksomhet i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonn, verner mot erosjon og er viktige for overvannshåndtering og flomdemping. Forskning på klimatilpasset landbruksproduksjon er prioritert over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

I Norge ligger jordbruksarealene for en stor del i dalbunner og på elvesletter, ofte på gammel havbunn. Derfor er de utsatt for flom- og skredfare fra naturens side. Jordbruksaktivitet kan også påvirke flom- og skredrisikoen i slike områder. Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred viser til at blant annet bakkeplanerte areal og hydrotekniske anlegg kan ha særlige sårbarheter for flom og skred, noe som kan forsterkes av klimaendringer. I meldingen varslet regjeringen at den vil styrke kartleggingen av tilstanden på hydrotekniske anlegg i jordbruket. Regjeringen vil også gjennomgå hvordan staten bedre kan bidra til å rette opp skader på flomsikringsanlegg og hydrotekniske anlegg ved dyrket mark.

Langsiktig klimatilpasning i skogbruket kan øke opptaket av CO₂, redusere klimagassutslipp og risiko for skader som kan ramme liv, helse, materielle verdier, naturmangfold og næringsgrunnlag. Skogfrøverket jobber med skogplanteforedling som gjør skogplantene mer vekstkraftige, robuste og tilpasset til klimaendringene. Statsforvalterne oppdaterer vernskoggrenser mot og fjell og kyst, og Landbruksdirektoratet og NVE jobber med en veileder for bruk av skog som sikring mot naturfarer. Skogbruket har økende oppmerksomhet rundt skogskadeberedskap for å begrense skader av skogbrann, storm og insektangrep (særlig granbarkbille). Skogbruket arbeider med klimatilpasning av traktor- og skogsbilveier for bedre å kunne håndtere ekstremnedbør. Statens naturskadeordning kan gi erstatning for skader på veier og broer, jordbruks- og skogsareal, kaier/moloer av stein/betong, skog – forårsaket av flom og skred og andre byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring. Skaden må direkte skyldes en naturulykke og skadeobjektet kan ikke forsikres gjennom vanlig forsikring. Naturskadeordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Gjennom erstatningsordningene ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen dekker staten risiko og økonomisk tap for jordbruksprodusentene ved klimabetinget produksjonssvikt. Utbetalingene etter tørke og flom i 2023, som skjer i perioden 2023–2025, er ventet å havne vesentlig høyere enn de foregående årene, da utbetalingene lå på et moderat nivå på noen titalls millioner kroner årlig. Landbruksdirektoratets overvåkning av internasjonale markeder og importregulering er viktige elementer i norsk matvareberedskap i lys av mulige globale forsyningsflaskehalser som følge av klimaendringer.

Avtalepartene i reindriften etablerte i 2023 en arbeidsgruppe for klimatilpasning i reindriften. Arbeidsgruppen leverte rapporten Klimatilpasning i reindriften i desember 2023. I rapporten pekes det på de hovedutfordringene klimaendringene gir for reindriften, og foreslås en rekke tiltak som kan legge til rette for klimatilpasning.

Avtalepartene vil drøfte de ulike tiltakene som er foreslått fra arbeidsgruppen. Noen av tiltakene ble gjennomført i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Avtalepartene i reindriften har jevnlig dialog om arbeidet med beredskap og håndtering av beitekriser i reindriften. Det har vært beitekrise i større eller mindre omfang hvert år siden 2020. Avtalepartene er nå enige om å gjennomgå systemet for beredskap i reindriften, og en del av dette er å se nærmere på mer langsiktige tiltak for perioder med låste beiter. Større omfang av sykdommer og større risiko for ulykker er også konsekvenser av klimaendringene. For å håndtere dette er det iverksatt tiltak for reinhelse og HMS i reindriften gjennom reindriftsavtalen. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble avtalepartene enige om å etablere en permanent reinhelsetjeneste hos Veterinærinstituttet.

Mattilsynet har ansvaret for sikkerheten i hele matkjeden fra jord/fjord til bord og for trygt drikkevann. Endret klima vil blant annet endre sykdomspanoramaet hos planter, dyr, fisk og mennesker og gi utfordringer for dyrevelferden. Endrede nedbørforhold med både vannmangel og flommer kan true drikkevannsforsyningen. Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Folkehelseinstituttet bidrar med overvåkning av tilstanden for om mulig å forebygge skader. De gir også råd ved håndtering av hendelser og behov for endring av regelverk.

Samtidig med klimaendringer ser man også endrede internasjonale rammevilkår, endrede sikkerhetspolitiske forhold, endringer i befolkningssammensetning og arbeidsliv, endringer i handelsmønster, økning i cyberangrep og endrede økonomiske forutsetninger. I sum opplever Mattilsynet at risikoene som påvirker matsikkerhet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd på kort og lang sikt, har økt betraktelig den senere tiden.

Når det gjelder opprettholdelse av handel, gjør næringene kontinuerlig tilpasninger. Det er også etablert et tett samarbeid mellom myndigheter og næringsliv for å kunne håndtere utfordringer knyttet til forsyning av blant annet matvarer, enten utfordringene kommer av klimaendringer, ekstremvær eller andre omstendigheter.

7.4.7 Infrastruktur og samferdsel

Kraftig nedbør, temperatursvingninger og økt fare for flom, skred og stormflo gir utfordringer for transport og samferdsel. I mars 2024 la regjeringen frem Meld. S. 14 (2023–2024)Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP). Planen presenterer regjeringens transportpolitikk for de tolv neste årene og gir føringer for integrering av klimatilpasningshensyn i planlegging og prioritering i samferdselssektoren. Regjeringen legger i NTP til grunn at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. I tråd med dette prioriterer regjeringen en betydelig satsing på drift, vedlikehold, utbedringer og mindre investeringer. Økt satsing på drift og vedlikehold bidrar til at infrastrukturen blir mer tilpasset fremtidens klima. Klimatilpasning er også en integrert del av Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren. Strategien blir fulgt opp av underliggende virksomheter.

Kystverket samarbeider med relevante aktører i arbeidet med klimatilpasning, både ved utarbeiding av kunnskapsgrunnlag og i forbindelse med forebygging, varsling og håndtering av hendelser. Videre tar Kystverket høyde for klimaendringer ved planlegging, dimensjonering og drift av egen infrastruktur og egne systemer. Den fysiske infrastrukturen består blant annet av fyr, lykter, staker, lanterner, AIS (automatisk identifikasjonssystem) -basestasjoner, radarer, bygninger og egne kaier. Kystverket vil i år starte en femårig kartlegging av alle sine navigasjonsinstallasjoner. Her vil de vurdere hvor robuste navigasjonsinstallasjonene er mot klimaendringer.

Ny infrastruktur blir dimensjonert i tråd med gjeldende standarder, og i arbeidet med standardisering av navigasjonsinstallasjonene blir det gjennomført nye beregninger av alle installasjoner som skal benyttes fremover. I beregningene blir oppdaterte klimahensyn tatt med, og vedlikehold og fornying blir tilpasset utvikling i klima.

Havneinfrastrukturen er i all hovedsak eid av kommuner eller av private. Kystverket eier imidlertid fiskerihavneanlegg i mange kommunale havner. Det er igangsatt en kartlegging av tilstanden til anleggene, blant annet for å vurdere om de er tilpasset fremtidig påvirkning av klimaendringer. Kartleggingen skal etter planen være ferdig i 2024.

Det tas hensyn til klimatilpasning i planleggingen av depoter og ved testing og innkjøp av nytt oljevernutstyr til miljøberedskapen. Mange av depotene ligger nær sjøen og kan komme til å bli påvirket av for eksempel ekstremvær med stormflo og store bølger.

Kystverket arbeider også med å integrere klimahensyn i relevante planprosesser, utredninger og analyser. I planlegging etter plan- og bygningsloven spiller Kystverket inn hvor viktig det er at maritim infrastruktur blir tilpasset forventede klimaendringer. Det er etablert et tettere samarbeid med Meteorologisk institutt for fremskriving av miljølaster for planlegging og dimensjonering av installasjoner og navigasjonsinfrastruktur.

Statens vegvesen har kartlagt behovet for innsats innenfor klimatilpasning på kort og lengre sikt. Å implementere kunnskap om effekten av klimaendringer i normaler og retningslinjer er et av de viktigste virkemidlene til Statens vegvesen. Nye Veier AS benytter de samme håndbøkene som Statens vegvesen.

I planlegging av nye veier og i utbedringsprosjekter fokuserer Statens vegvesen på gode og ensartede ROS-analyser.

På driftssiden prioriterer Statens vegvesen arbeid med naturfareberedskap høyt, og har laget naturfareplaner for alle driftskontrakter etaten har på riksvei. Det er laget en strategi for arbeid med klimatilpasning innenfor drift og vedlikehold, som skal fremme et robust veinett med god redundans og rask restitusjon etter hendelser.

Regjeringen varselet i Hurdalsplattformen at de vil utarbeide helhetlige og forpliktende planer for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier. Planen inngår i Nasjonal transportplan 2025–2036, se kapittel 13.4. Statens vegvesen har også gjennomført en løpende kartlegging av skred- og flomutsatte områder langs riksveinettet, og de har utviklet detaljerte kart over kjente farepunkt. Dette legger grunnlaget for en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av riksveier som inngår i Nasjonal transportplan 2025–2036, se kapittel 13.6.7. Det er også laget en forenklet modell for beregning av skredfaktor.

Statens vegvesen arbeider også med videreutvikling av metoder for vurdering av skredfare og landsdekkende skredvarsling i samarbeidet med NVE og Meteorologisk institutt på varsom.no. I prosjektet «Teknologi for håndtering av naturfare» jobber Statens vegvesen med ny teknologi for å sikre flere skredpunkt raskere.

Nye Veier AS har fått utviklet en GIS-basert metodikk som kan avdekke risiko for naturfare langs en planlagt trasé i planleggingsfasen, samt vurdere hvordan risikoen for ulike naturfarer vil endre seg som følge av klimaendringer frem mot år 2100.

Statens vegvesen og Nye Veier AS samarbeider om klimatilpasning. Det finnes blant annet et faglig kommunikasjonsnettverk for klimatilpasning med Statens vegvesen, Nye Veier AS og fylkeskommunene. Det fireårige FoU-prosjektet «Klimatilpasning og veitransport» (KlimaVei) er nå i sitt avsluttende år. Det gjennomføres av Statens vegvesen, Nye Veier AS og tre forskningspartnere (Vestlandsforsking, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Menon Economics) og med støtte fra Forskningsrådet. Prosjektet har som mål å etablere et kunnskapsgrunnlag for samfunnsøkonomiske analyser på prosjekt- og systemnivå som tar hensyn til klimaendringer og endringer i klimapolitikk, og som støtter opp under mål om sikkerhet, bærekraft og effektivitet i veisektoren. I prosjektet NordicLINK deltar Nye Veier AS sammen med flere nordiske partnere i et prosjekt som søker å bedre forstå naturfare og hva som er mulige avdempende tiltak.

Det er behov for å tilpasse jernbaneinfrastrukturen til et klima i endring. Regjeringen varselet i Hurdalsplattformen at de vil utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastrukturen. Planen inngår i Nasjonal transportplan 2025–2036, se kapittel 14.2.

For å håndtere natur- og klimarelaterte hendelser på jernbaneinfrastrukturen har Bane NOR SF utviklet et beredskapssystem. Dette systemet styrer togtrafikken slik at risikoen for uønskede hendelser er lav, samtidig som fremkomsten ikke blir forstyrret mer enn nødvendig. Bane NOR har i tillegg værvakt i døgnkontinuerlig beredskap. Hensikten med ordningen er å forhindre kritiske tilstander i underbygning og sideterreng som følge av ugunstige værsituasjoner. Videre har Bane NOR utført flomfarekartlegging for alle baner, og alle stikkrenner under banene blir kapasitetsberegnet og rangert etter sin evne til å tåle en 200-årsflom med klimapåslag. I løpet av 2024 vil alle banestrekningene være ferdig kartlagt.

Risikobaserte metoder blir benyttet for å holde risikoer under god kontroll og til å velge de mest kostnadseffektive løsningene. Til tross for omfattende arbeid med sikkerheten vil det fortsatt kunne være risiko for ulykker. Viktige tiltak er derfor å fortsette utviklingen av systemer for overvåkning og varsling av potensielt farlige forhold og tilstander. Utfordringen er særlig knyttet til sideterreng som tidligere ikke var ansett som en risiko for togfremføring og sikkerhet.

Jernbanedirektoratet arbeider med et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning av jernbanen. Som del av dette er det utarbeidet en klimasårbarhetsanalyse for jernbanenettet. I analysen blir jernbanenettets klimasårbarhet for dagens og fremtidens klima beskrevet. Videre skal Jernbanedirektoratet i samarbeid med Bane NOR blant annet se på hvordan resultatene fra klimasårbarhetsanalysene kan benyttes best mulig i utviklingen av klimatilpasningsstrategier, indikatorer og monitorerings- og rapporteringssystemer.

Det europeiske flysikkerhetsorganet EASA etablerte høsten 2023 et stort nettverk av eksperter fra luftfartsindustrien, nasjonale luftfartsmyndigheter, forskningsorganisasjoner og nasjonale meteorologiske tjenester der Luftfartstilsynet og norske flyselskaper også deltar. Nettverket skal hjelpe luftfarten til å forberede seg bedre på effektene av klimaendringer og de konsekvensene dette har for sikkerheten. Videre har Statens havarikommisjon satt i gang en temaundersøkelse for å vurdere konsekvenser av klimaendringer for luftfarten i Nord-Norge. Temaundersøkelsen skal være ferdig i begynnelsen av 2025. Luftfartstilsynet følger også arbeidet med klimatilpasning for luftfarten internasjonalt, blant annet gjennom å delta i FNs luftfartsorganisasjon (ICAO), EUs Clean Aviation State Representative Group og European Union Aviation Safety Agency (EASA).

Klimatilpasning i Avinor AS blir fulgt opp strategisk som en del av det overordnede arbeidet med bærekraft i konsernet og er en del av arbeidet med sikkerhet og risikoforebygging. Avinor AS integrerer hensynet til klimaendringer i den daglige driften og i fremtidige byggeprosjekter gjennom styringssystemer (prosedyrer og rutiner), standarder for bygg, premisser og masterplanutviklingen for hver enkelt lufthavn. I 2023 og 2024 har virksomheten arbeidet med å ta anbefalingene i konsernets klimarisiko- og sårbarhetsrapport fra 2022 videre, avstemme funn og vurdere nødvendige og prioriterte tiltak. Dette fortsetter i 2025 og vil være et langsiktig arbeid for å kunne møte klimaendringene over tid.

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble Stortinget orientert om ambisjonene og tiltakene i en ny strategi for bygg og eiendom i statlig sivil sektor. Et av tiltakene er at klimatilpasninger skal gjennomføres ut fra en kost–nytte-vurdering. Statsbygg jobber systematisk for å ta hensyn til klimatilpasning der det er relevant. Statsbygg har oversikt over klimarisikoen på eiendommene de forvalter, og gjør avbøtende tiltak etter kost–nytte-vurderinger. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nå fått en mer helhetlig oversikt over eiendommene i statlig sivil sektor, etter at alle eiendomsforvalterne i sektoren har blitt bedt om å kartlegge klimarisiko. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil vurdere hvordan kartleggingen bør følges opp.

Statsbygg har utviklet en metodikk for å vurdere klimarisiko for eksisterende eiendommer og bygg under planlegging. Oppdragsdepartementet er ansvarlig for innholdet i prosjektet og skal vurdere klimarisikoen og hvilke klimatilpasningstiltak de eventuelt bør gjennomføre. Statsbygg hjelper med faglige vurderinger og råd til oppdragsdepartementet. I konseptvalgutredninger og lokaliseringsvurderinger gir Statsbygg faglige råd om arealdisponering og lokalisering av statlig virksomhet. I prosjekteringsfasen er det avgjørende at materialer og konstruksjonsmetode blir valgt på grunnlag av oppdaterte og representative klimadata for klimaet bygget skal oppføres og stå i. Uteområder og takarealer er også en viktig del av planleggingen, for å sikre best mulig håndtering av overvann. I flere prosjekter har man lagt til rette for åpne flomveier istedenfor lukkede løsninger under bakken.

7.4.8 Statlig eierskap

I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper har staten som eier uttrykt forventninger knyttet til klima og natur som blir fulgt opp i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel. Med større klimaendringer øker klimarisikoen for selskaper der staten har eierskap, og for staten som eier. Hensynet til bærekraft er derfor tatt inn i mål staten har som eier, og er tydeliggjort i forventningene til selskaper med statlig eierandel når det gjelder arbeidet med klima og natur. Som eier er staten opptatt av at selskapene identifiserer risikoer, muligheter og behovet for å omstille virksomheten sin. Dette kan blant annet innebære å gjennomføre scenarioanalyser for å vurdere risiko og kartlegge handlingsrom. God håndtering av risiko kan bidra til å redusere kapitalkostnader og til at selskapene holder seg konkurransedyktige over tid. Staten som eier vil aktivt følge opp det arbeidet selskapene gjør med klima, innenfor ansvars- og rollefordelingen mellom eier, styrer og daglig leder i selskapslovgivningen. Statens eierrapport 2023 gir oversikt over selskapenes klimagassutslipp og klimamål, og inneholder standarder og retningslinjer som selskapene følger for å rapportere om for eksempel klimagassutslipp og -risiko, inkludert Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) og Greenhouse Gas Protocol.

7.4.9 Fiskeri- og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet blir det lagt ned en omfattende forskningsinnsats for å fremskaffe kunnskap om havets rolle i klimasystemet og klimaendringenes konsekvenser for marine økosystemer og ressurser. Fiskeridirektoratet skal fra 2024 inkludere klima- og naturhensyn i sin rådgivning og forvaltningsutøvelse med sikte på å redusere negative konsekvenser av klimaendringene for fiskeri- og havbruksnæringen og samtidig redusere klima- og naturfotavtrykket til næringene.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder er det store endringer i utbredelsen av bestander og i dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåkningen økt vesentlig de siste årene. Endringer i utbredelsen av viktige bestander vil også kunne gjøre fiske mer utfordrende i årene som kommer.

7.4.10 Forsvarssektoren

I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036, jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) (til Prop. 87 S (2023–2024)), blir det fremhevet at klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge. Forsvarssektoren må derfor tilpasse seg en verden i rask utvikling.

Klimaendringene påvirker sikkerhetssituasjonen i nordområdene. Med stigende temperaturer og redusert havis blir regionen gjort tilgjengelig for sivil og militær aktivitet i lengre perioder av året og for flere aktører. Klimaendringene vil åpne større operasjonsområder i nordområdene og skape nye utfordringer og muligheter for Norge, for våre allierte og for Russland.

Klimaendringene stiller økte krav til norsk beredskap, reaksjonsevne og nærvær. Forsvarets infrastruktur, materiell og logistikk må tilpasses. Norsk militær planlegging må ta mer hensyn til hyppigere ekstremvær, høyere havnivå og redusert utbredelse av havis. Det fremgår av langtidsplanen at regjeringen vil bidra til en mer fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor ved å styrke satsingen på forskning og utvikling knyttet til klimaomstilling og klimatilpasning, ved å vektlegge innovasjon og ved å styrke arbeidet med utslippsreduksjon og klimaomstilling. Forsvarssektorens reglement for anskaffelse og prosjektmodell for anskaffelser (PRINSEIX) skal oppdateres for å ta mer hensyn til klima og miljø. Regjeringen setter også av særskilte midler til innovasjonsaktiviteter knyttet til klima- og miljøtiltak.

Eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren tilpasses ved arealplanlegging og ved bygging og drift. Analyser av miljørisiko og omfattende miljøovervåkning av tilstanden er en del av det forebyggende arbeidet som er pålagt gjennom konsesjoner og bevillinger for sektorens virksomhet. Forsvarsbygg har i 2023 gjort miljørisikoanalyser flere steder, for eksempel på tankanlegg, kaianlegg og på flere av skyte- og øvelsesfeltene. Basert på analysene har etaten laget handlingsplaner med tiltak som gir lavere miljørisiko. Forsvarsbygg lager også egne leirplaner. Leirplanene gir et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan arealer skal disponeres. Forsvarsbygg har søkt å identifisere tiltak for klimatilpasning, for reduksjon av utslipp og for vern om arealer som har viktig miljøverdi. Dette innebærer for eksempel å gjenetablere vegetasjon i soner med flom- eller rasfare. Det er også satt av hensynsoner for vern av miljø- og kulturverdier og for avrenning til vassdrag. I noen planer har man sett på muligheten for å håndtere overvann lokalt. Videre har Forsvarsbygg i 2023 ryddet opp og restaurert flere skyte- og øvelsesfelt og andre eiendommer i sektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber med å utvikle kunnskap om hvordan forsvarssektoren påvirkes av klimaendringer, -tiltak og -tilpasning. Instituttet arrangerer årlig en egen klima- og sikkerhetskonferanse som bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag. Temaene i 2023 var sikkerhet i nordområdene i lys av klimaendringer, og mulige teknologiske løsninger som kan redusere Forsvarets klima- og miljøavtrykk. FFI gir også ut forsvarssektorens klima- og miljøregnskap hvert år.

NATO stiller krav til at alliansen skal bli ledende i arbeidet med å forstå og tilpasse seg klimaendringenes effekt på forsvar og sikkerhet. Blant annet er det etablert et Centre of Excellence (COE) for å støtte dette arbeidet. Norge, ved Forsvarsdepartementet, bidrar økonomisk til driften og bemanner en lederstilling ved senteret. Senteret utvikler og deler kunnskap om hvilke implikasjoner klimaendringer har på sikkerhet, hvordan alliansen kan tilpasse seg de endrede forutsetningene klimaendringene fører til, og hvordan NATO kan jobbe for å redusere klimaavtrykket fra de militære aktivitetene.

7.4.11 Helse

Folkehelseloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som kan virke inn på den, inkludert forhold som har med klimaendringer å gjøre, som økt ulykkes- og sykdomsrisiko knyttet til blant annet ekstreme temperaturendringer, flom- og skredfare, dårlig vedlikeholdte ledningsnett for vannforsyning, mulig økning av vektorbårne smittebærere, nye sykdommer og utvidet pollensesong. Temperaturøkningen som følge av klimaendringer, er ventet å gi behov for temperaturregulerende tiltak i sykehus og andre helseinstitusjoner.

Beredskapsmeldingen En motstandsdyktig helseberedskap88 fra november 2023 gir en strategisk og politisk retning for norsk helseberedskap. Meldingen anerkjenner at klimaendringer er en viktig faktor som påvirker helseberedskapen: Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær, noe som igjen kan påvirke den globale matvareproduksjonen, føre til matmangel og påvirke vanntilgang, konfliktnivå, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer.

Lokalt må man ha beredskap med tanke på mulige akutte skader, posttraumatiske lidelser, depresjon og angstlidelser som følge av og i etterkant av ekstremvær og naturkatastrofer. Helsedirektoratet skal bidra til at den nasjonale helseberedskapen er motstandsdyktig, samordnet og effektiv i kriser og katastrofer,89 noe som også inkluderer beredskap ved akutte klimahendelser og naturkriser. Det er viktig å ha oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgtjenesten med tanke på slike hendelser. Det er nødvendig å utforme og utruste både eksisterende og nye helsebygg til å håndtere klimaendringene, og man må sikre god infrastruktur og fremkommelighet til helsetjenester under akutte klimahendelser.

Helse- og omsorgsministeren tok i november 2021 initiativ til at Norge sluttet seg til helseprogrammet under FNs klimakonferanse, COP26. Initiativet omhandler både klimatilpasning og utslippskutt. Deltakelsen i helseprogrammet innebærer et tydelig signal om at også helsesektoren skal ta ansvar for å redusere klimautslipp og tilpasse seg et klima i endring. Ministeren har tatt initiativ til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å møte klimaendringene gjennom å utarbeide en rapport som viser utslipp fra helsesektoren, en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov knyttet til klimaendringer og helse, og et veikart for utslippreduksjon og klimatilpasning for helse- og omsorgtjenestene.90 Et av kapitlene i veikartet tar for seg klimatilpasning i helse- og omsorgtjenestene og beskriver mulige tiltak for å gjøre helsetjenesten mer robust i møte med klimaendringene.

I arbeidet med nasjonale klimasårbarhetsanalyser vil Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet representere helse- og omsorgsektoren.

Helsedirektoratet skal bistå i implementeringen av norske forpliktelser under ministererklæringen fra Budapest 2023, «Accelerating action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future», som Norge har sluttet seg til, og som forsterker norske forpliktelser på klima- og helseområdet. Dette inkluderer blant annet deltakelse i ulike internasjonale nettverk og fora for å fremme erfaringsutveksling over landegrenser.

Helsedirektoratet skal bidra til at ulike sektorer og forvaltningsnivåer har den nødvendige kunnskapen for å ivareta sitt ansvar for å forebygge sykdom og fremme god helse. Dette innebærer å være pådriver for kunnskapsbasert arbeid og ha ansvar for å følge med på utvikling som påvirker helsen i befolkningen og helsetjenesten i Norge. I samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet (FHI) følger Helsedirektoratet med på kunnskapsutviklingen internasjonalt når det gjelder klimaendringenes effekter på folkehelse og helsesystem, noe som igjen kan ha betydning for utformingen av kunnskapsbasert politikk i Norge.

FHI deltar i flere EU-finansierte prosjekter som handler om klima og helse, for eksempel EXHAUSTION, som ser på hvordan klimaparametre og forurensning hver for seg og sammen påvirker helsen til folk i Norge, og ENBEL, som kobler sammen klimaforskning og helseforskning. FHI er også med i andre internasjonale forskningsprosjekter innenfor klima og helse. Under Eu4Health, det nåværende helseprogrammet i EU, deltar FHI sammen med Veterinærinstituttet i det nyoppstartede OH4Surveillance. Her skal FHI og Veterinærinstituttet samarbeide om implementering og oppskalering av et «En helse»-overvåkningssystem i Norge. Overvåkningsaktivitetene vil være rettet mot prioriterte zoonotiske sykdommer samt undersøkelse av prøver fra dyr eller miljø. I prosjektet skal man arbeide med overvåkning av ville fugler og ville pattedyr for høypatogen fugleinfluensa (HPAI) samt flåttsykdommer (Q-feber og skogflåttencefalitt (TBE)). Instituttet arbeider med å kartlegge forekomsten og utbredelsen av zoonoser og eventuelle endringer som følge av miljø- og klimaendringer som skjer nå, og som på sikt kan innebære økt human eksponering for «nye» zoonoser og/eller endring i eksisterende human eksponering for disse sykdommene. Instituttet er også med i andre internasjonale prosjekter som handler om å forebygge nye zoonotiske pandemier, og spredning av for eksempel vektorbårne sykdommer som følge av klima- og miljøendringer.

7.4.12 Kultur, idrett og frivillighet

Norges mål om at vi skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, gjør at kultur, idrett og frivillig sektor må omstille og tilpasse seg. Klimatilpasning er en utfordring for alle sektorer, og regjeringen jobber med å utvikle verktøy til bruk på alle forvaltningsnivåer. Samtidig kan sektorene frivillighet, idrett og kultur være en del av løsningene i det grønne skiftet.

Klimaendringene påvirker idrett, kultur og frivillighet på ulike vis. Varmebølger kan gjøre det vanskelig å gjennomføre festivaler om sommeren, og kulturbygninger blir påvirket av et fuktigere klima. Klimaendringer kan blant annet gjøre skade på landemerker, historiske bygninger og arkeologiske steder. Ulike typer ekstremvær kan også gjøre det utfordrende å gjennomføre utendørs filminnspillinger. Klimaendringene har også betydning for idretter som krever et pålitelig kjølig klima, som ulike vinteridretter. Klimaendringer, som ekstremvær, kan føre til at arrangementer må avlyses, og i noen tilfeller representere en trussel mot deltakernes og publikums sikkerhet.

Kultur- og likestillingsministeren har det siste året styrket innsatsen for å sikre kunnskap om konsekvensene av at klimaet endrer seg, og hvordan endringer i klimaet påvirker mulighetene for å gjennomføre aktiviteter innenfor kultur, idrett og frivillighet. I føringen om bærekraft i Kultur- og likestillingsdepartementets tildelingsbrev for 2024 bes de underliggende virksomhetene om å innlemme bærekraft i sine strategi og handlingsplaner. Departementet ber virksomhetene om å ha en helhetlig tilnærming og vurdere tre dimensjoner ved klima og miljø: klimagassutslipp, naturfotavtrykk og klimatilpasning.

Nasjonale og internasjonale klimamål krever samfunnsendringer som også idrett og kultur må forholde seg til. Samtidig er det i idrettens og kulturens egeninteresse å være en del av løsningen. Flere aktører har tatt til orde for at både kultursektoren, idretten og frivilligheten kan spille en sentral rolle i klimakrisen, blant annet ved å formidle konsekvensene av klimaendringene og ved å iverksette tiltak for å klimatilpasse egen virksomhet. Sivilsamfunnet, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning, og en rekke organisasjoner er pådrivere i arbeidet med å nå klimamål og er leverandører av kunnskap på feltet.

Idrett

Idretten har selv vært opptatt av å utvikle kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning. Fra spillemidlene til idrettsformål tar Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) og nettstedet godeidrettsanlegg.no imot et årlig tilskudd for utvikling av ulike prosjekter knyttet til bærekraft, blant annet klimatilpasning, som skal gjøre gode eksempler og kunnskap tilgjengelig for idrett, kommuner og andre som skal i gang med anleggsprosjekter. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), har tatt ansvar for arbeidet med bærekraftig utvikling i idretten, og i 2022 vedtok idrettsstyret en bærekraftstrategi. Strategien pekte på mål 13 – stopp klimaendringene – som et av fem prioriterte bærekraftsmål, og som det innsatsområdet hvor idrettsorganisasjonen har størst forbedringspotensial. Flere særforbund og idrettsarrangementer har gjort lignende prioriteringer og satt klimatiltak på agendaen. Som følge av EUs kommende omsetningsforbud mot gummigranulat, ytes det støtte til ulike tiltak. Ett av tiltakene er høyere tilskudd fra spillemidlene til miljøvennlig fyll på kunstgressbaner. Et annet er tilskudd over statsbudsjettet til et kartleggings- og utprøvingsprosjekt i regi av Norges Fotballforbund for å kartlegge behov og bidra til utvikling av gode alternativer.

Kultur

Utvikling av kunnskap og kompetanse om sektorens klimatilpasning har vært sentralt i 2023, og flere museer har gjennomført kompetansehevende tiltak for klima og miljø blant egne ansatte. I tillegg har en rekke museer bidratt til å formidle konsekvensene av klimaendringer; blant annet er det etablert kunstprosjekter om klimatilpasning og miljøvern. Det dokumenteres og formidles om endringer som skjer i naturen.

Som del av sitt arbeid med bærekraft har Kulturdirektoratet kartlagt kultursektorens arbeid med grønn omstilling. Formålet har blant annet vært å undersøke om et utvalg virksomheter i kultursektoren er, eller vil bli, berørt av klimaendringene, hva som gjøres i dag for å møte disse utfordringene, og hva de største hindringene er. Kultur- og likestillingsministeren har i 2024 bedt direktoratet følge opp kartleggingen gjennom å dele kunnskap og sette inn konkrete tiltak som kan hjelpe sektoren med grønn omstilling, blant annet klimatilpasning. Arbeidet skal bygge på funn i kartleggingen og skje i tett dialog med sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.

7.4.13 Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene, og er et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken.

Norges klimafinansiering i 2023 var på om lag 16,6 milliarder kroner. Dette er 2,6 milliarder kroner høyere enn doblingsmålet som Norge har forpliktet seg til: at Norge skal doble samlet årlig klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner i 2026. Som en del av dette har regjeringen som mål å minst tredoble finansieringen til klimatilpasning fra 2020 til 2026. Det er strategien Klima, sult og sårbarhet – Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse som ligger til grunn for satsningen på klimatilpasning. Regjeringen har styrket satsingen på klimatilpasning i 2023 for å følge opp denne strategien. Viktige innsatsområder er systemer for tidlig varsling, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger.

I Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er det påpekt at klimaendringer er en økende del av risikobildet i mange land. Klimaendringer kan påvirke underliggende årsaker til konflikter, bidra til å forsterke konflikter som er i gang, og kan bli en trussel mot eksistensen til enkelte land. Det er viktig å utvikle en systematisk tilnærming for å forstå, oppdage og håndtere økt risiko for ustabilitet, usikkerhet og konflikt som følge av klimaendringer, og hvordan disse kan svekke evnen til å forebygge, håndtere og løse konflikter. Klima og sikkerhet var ett av fire prioriterte tema for det norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd 2021–2022. En sentral målsetting var å styrke evnen rådet har til å forebygge, håndtere og løse klimarelaterte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. For å bidra til nødvendige analyser om sammenhengene mellom klima og sikkerhet som kan brukes av alle medlemsland og sivilt samfunn, er det innledet samarbeid med blant annet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

Klimaendringene skjer spesielt raskt i Arktis, og det er omfattende forskning på klima i Arktis.

Arbeidsgruppene i Arktisk råd har jevnlig lagt frem rapporter om klimaendringene og miljøtilstanden i Arktis. Rapportene har vært viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget som underbygger klimatilpasning, og til FNs klimapanels arbeid med spesialrapporter og hovedrapporter. Arktisk råd har i senere tid også styrket samarbeidet sitt innenfor klima og meteorologi for å gi bedre kunnskapsgrunnlag for tilpasning og risikohåndtering i nord. Etter Russlands ulovlige og brutale invasjon av Ukraina ble nesten all formell møtevirksomhet i Arktisk råd satt på pause. Våren 2024 ble det konsensus blant medlemsstatene om å åpne for digitale møter i arbeids- og ekspertgrupper under Norges ledelse av Arktisk råd, som har gjort det mulig med faglig aktivitet i rådet.

Det er også mer oppmerksomhet om kunnskapsinnhenting og forskning på klimaendringene i Antarktis. Det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktistraktatsystemet gir viktige bidrag til FNs klimapanel og sikrer at man har kunnskapsgrunnlag for begge polområdene.