6 Klimaeffekten av fremlagt budsjett

Ifølge klimaloven § 6 skal det gjøres rede for klimaeffekten av fremlagt statsbudsjett for hvert år. Et sentralt formål med klimaloven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål og å styrke åpenhet og offentlig debatt gjennom at Stortinget regelmessig får informasjon om status og fremdrift i arbeidet med Norges klimamål. Det er faglig krevende å beregne effekten av ny og etablert politikk på utviklingen i klimagassutslippene. Rapporteringen på klimaeffekten av fremlagt budsjett har blitt videreutviklet de senere årene. Arbeidet til teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) har vært viktig for utviklingen. Utvalget leverte sine endelige vurderinger og anbefalinger i januar 2024.

Årets rapportering er omstrukturert i tråd med anbefalingen fra TBU klima. Utvalget mente at å presentere budsjettpostene i statsbudsjettet etter hovedkategorier (drift, investeringer, overføringer til andre mv.) og ikke etter departement, slik budsjettpostene har blitt sortert tidligere, ville gi bedre grunnlag for å vurdere retningen på budsjettet.

I årets rapportering presenteres først en oppsummering av klimaeffekten av statsbudsjettet i kapittel 6.1. Kapittel 6.2 inneholder en oversikt og beskrivelse av innretningen av de ulike departementenes budsjetter. Kapittel 6.3 redegjør for metoden som benyttes for kategorisering og oppfølging av anbefalingene fra TBU klima. Kapittel 6.4 presenterer departementenes vurdering av klimaeffekten av budsjettendringene, og budsjettpostene er sortert etter hovedkategori i statsbudsjettet.

6.1 Vurdering av klimaeffekten av fremlagt budsjett

Budsjettforslaget skal bidra til at Norge oppfyller sine klimamål. Sentrale grep som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 for å redusere utslipp er:

• å øke avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen med 16 prosent i 2025 i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2 400 2025-kroner i 2030.
• å oppheve fritaket for utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann gradvis fra 2025 til 2028, og innføre en redusert avgiftssats tilsvarende 25 prosent av den generelle satsen for utslipp under innsatsfordelingen i 2025.
• å styrke Hurtigbåtprogrammet med 200 millioner kroner i form av tilsagnsfullmakt til Miljødirektoratet. Forslaget innebærer at den totale rammen for tilsagnsfullmakt blir 240 millioner kroner i 2025.
• å innføre krav om nullutslipp for ferjer og ferjetjenester i offentlige anbud, samt kompensere fylkeskommunene for merkostnadene knyttet til kravet. Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner i 2025 til dette formålet.

Det er også foreslått noen budsjettendringer som vil kunne bidra til å redusere globale utslipp, for eksempel å oppheve fritaket for utslipp fra utenriks skipsfart og innføre en egen avgiftssats på 500 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter52, og bevilgninger til klimatiltak i utviklingsland over bistandsbudsjettet.

Flere av budsjettendringene vil også kunne føre til økte utslipp av klimagasser, for eksempel redusert veibruksavgift og flypassasjeravgift, økt satsing på Forsvaret som vil kunne føre til økt drivstofforbruk, bevilgninger til byggeprosjekter og samferdselsprosjekter hvor økt etterspørsel etter byggematerialer, utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og eventuell nedbygging av areal vil bidra til økte utslipp.

Mange av budsjettendringene kan ha både direkte og indirekte effekter, og både kortsiktige og langsiktige effekter. For en del poster er vurderingen at det er motstridende effekter, hvor det ikke er mulig å kvantifisere effektene, og på den måten kartlegge hvilken effekt som er størst. Det er derfor vanskelig å si hvorvidt og i hvilken grad budsjettet samlet sett bidrar til å redusere eller å øke klimagassutslippene.

Kapittel 6.4 gir en oversikt over alle de foreslåtte bevilgningsendringene som er kategorisert til å ha en klimaeffekt. Vurdering av klimaeffekten er gjort i tråd med metoden som er forklart i kapittel 6.3.

I tillegg presenterer Regjeringens klimastatus og -plan planlagte virkemidler som ikke er direkte knyttet til statsbudsjettet. Planen regjeringen har for utslippskutt, er presentert i kapittel 3. Kapittel 4 viser hvordan denne politikken bidrar til å oppfylle de ulike klimamålene. Tabell 4.2 viser utslippsgapet og beregnet effekt av virkemidler rettet mot utslipp under innsatsfordelingen fram mot 2030.

6.2 De enkelte departementenes budsjett

I dette kapittelet blir budsjettet til de enkelte departementene beskrevet. Det inkluderer en forklaring av hvordan departementets budsjett fordeler seg, og en overordnet forklaring av hvordan bevilgninger over departementets budsjett påvirker klima.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

Totalbudsjettet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i 2025 er 702,4 milliarder kroner, som utgjør en økning på 7,4 prosent fra saldert budsjett 2024. Omtrent 90 prosent av det samlede budsjettet går til ytelser fra folketrygden, hvor de største utgiftene er til alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Det resterende går til andre rammestyrte ordninger, integreringsfeltet, direktorater og andre underliggende forvaltningsorganer, tilskudd til Statens pensjonskasse og andre tilskuddsordninger. AIDs eget driftsbudsjett utgjør under 1 prosent. For 2025 foreslås det å øke bevilgnignen til Arbeids- og velferdsetaten med 50 millioner kroner, slik at hjelpemiddelsentralene har kapasitet til å opprettholde dagens gjenbruksandel på hjelpemidler. Behovet for hjelpemidler forventes å øke i årene framover. Det å iverta at en viss andel av hjelpemidler gjenbrukes vil følgelig være et hensiktsmessig tiltak med hensyn på bærekraft. Det er krevende å anslå klimaeffekten av både AIDs egne budsjettposter og øvrige budsjettposter. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger. Budsjettpostene som for eksempel gjelder folketrygdens ytelser og lønnsutgifter i departemenet og underliggende virksomheter vurderes i utgangspunktet som nøytrale.

Barne- og familiedepartementet (BFD)

Totalbudsjettet for Barne- og familiedepartementet (BFD) i 2025 er på 75,6 milliarder kroner på utgiftssiden, en økning på 8,6 prosent fra 2024. Rundt 39 prosent av dette er støtteordninger ved fødsel og adopsjon, og rundt 40 prosent går til familie og oppvekst, hvor størsteparten er barnetrygd og kontantstøtte. Det resterende går til barnevernet, tilskudd til Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn og forvaltning av forbrukerpolitikken. Drift av BFD utgjør 0,3 prosent.

Det er krevende å beregne klimaeffekten av disse bevilgningene. På budsjettet til BFD er tilskuddene til arbeidet med miljømerking og arbeidet med å redusere matsvinn relevante for arbeidet med å redusere utslipp, i tillegg til tilskuddet til Høgskolen i Innlandet og Ungt entreprenørskap til forbrukerundervisning. Høsten 2022 ble det etablert et kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet i Forbrukerrådet, som til nå har presentert produkttester med vekt på bærekraft. I 2024 blir kontaktpunktet utvidet med et eget nettsted – Forbrukerrådets miljøveileder – som skal gi forbrukerne en enkel vei til troverdig miljøinformasjon og tips til bærekraftige forbruksvalg. Andre budsjettposter er vurdert som nøytrale, ettersom disse i hovedsak er ulike støtteordninger som barnetrygd og kontantstøtte og utgifter til lønn og drift av barnevern, familievernkontor og andre tjenester.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ble opprettet 1. januar 2024. Totalbudsjettet for DFD i 2025 er på 31,4 milliarder kroner. Rundt 47 prosent går til statlige byggeprosjekt og eiendomsforvaltning, rundt 24 prosent er lån knyttet til bolig i Statens pensjonskasse, rundt 8 prosent går til fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor, herunder drift av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon, rundt 8 prosent går til statsforvalteren og rundt 9 prosent går til forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk og personvern. Resterende går blant annet til Det kongelige hus og drift tilknyttet enkelte ordninger i Statens pensjonskasse. Drift av departementet utgjør rundt 1 prosent. Det er vanskelig for departementet å anslå eventuelle utslippseffekter av delen av budsjettet som er lån, overføringer og tilskudd. Departementet har ikke anslag på klimaeffekten av den delen av budsjettet som går til drift av departementet eller underliggende og tilknyttede virksomheter.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i DFDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.3.

Energidepartementet (ED)

Totalbudsjettet for Energidepartementet (ED) i 2025 er på 13,6 milliarder kroner, en reduksjon på 26 prosent fra 2024. Omtrent 35 prosent av dette går til støtteordninger til husholdninger for ekstraordinære stømutgifter, rundt 17 prosent går til Norges vassdrags- og energidirektorat, 5 prosent går til Sokkeldirektoratet, og 3 prosent til Havindustritilsynet. Videre går rundt 12 prosent til energieffektivisering og energiomlegging, og 26 prosent til klima, industri og teknologi. Av dette går 61 prosent til Langskip – fangst og lagring av CO₂, mens resterende 39 prosent går til andre formål innenfor klima, industri og teknologi. Rundt 2 prosent av budsjettet går til EDs eget budsjett. Departementets egne utgifter blir ikke regnet å ha noe vesentlig påvirkning på utslipp av klimagasser.

Tildelingene under ED omfatter blant annet tilskudd, overføringer og andre utgifter som har som formål å bidra til reduserte utslipp av klimagasser. ED tildeler midler til FoU og ny teknologi i energi- og petroleumsvirksomhet gjennom Norges forskingsråd. ED arbeider med CO₂-handtering som skal medvirke til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensiale. Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-handtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Tiltaket omfattar forskning, utvikling og demonstrasjon, i tillegg til internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-handtering. Klimaeffektene av Langskip-prosjektet kommer både direkte gjennom utslippsreduksjoner i Norge og indirekte gjennom kostnadsreduksjonene demonstrasjon og utvikling av CO₂-handtering vil gi, og at det blir etablert infrastruktur for prosjektene som kommer etter. De direkte nasjonale utslippsreduksjonene fra prosjektet vil i første omgang være rundt 400 000 tonn CO₂ per år når Heidelberg Materials’ fangstprosjekt ved Brevik sementfabrikk (tidligere Norcem) etter planen blir satt i drift i 2025. Hafslund Celsio planlegger å legge fram et nytt prosjektgrunnlag for CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud høsten 2024. Teknologisenter Mongstad (TCM) fremmer CO₂-fangst som virkemiddel for en renere og grønnere framtid ved å bygge bro mellom teknologiutvikling, vitenskap og industriell bruk av teknologier for CO₂-fangst. ED tildeler midler til havvindprosjekter, og i 2024 ble det første prosjektområdet for havvind tildelt. Gjennom overføringer til Klima- og energifondet blir det tildelt midler som skal forvaltes i samsvar med målene og føringene i ny styringsavtale mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet. Et godt utviklet energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Energidimensjonen vil være en viktig del av den kommende styringsavtalen.

ED vurderer at ingen av deres budsjettendringer i årets statsbudsjett har direkte eller indirekte klimaeffekt på kort eller lang sikt.

Finansdepartementet (FIN)

Over budsjettet til Finansdepartementet (FIN) (utenom bevilgninger til konstitusjonelle institusjoner) er det foreslått å bevilge 142,7 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,2 prosent fra forrige års budsjett. Betjening av statsgjeld, renter og avdrag med mer utgjør rundt 56 prosent, og kompensasjon for merverdiavgift og nettoordning for statlig betalt merverdiavgift utgjør rundt 34 prosent. Drift av departementet, Finanstilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Tolletaten, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå utgjør cirka 10 prosent.

DFØ har de siste årene fått tildelt midler for å utvikle bedre statistikk og analyse for å kunne ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Tiltaket innebærer å utvikle statistikk og styringsinformasjon om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, som er viktig blant annet som grunnlag for den overordnede politikkutformingen, for å måle om overordnede politiske mål blir nådd, og for å styre innkjøpsfunksjonen i den enkelte virksomhet. Det er vurdert at disse bevilgningene har en positiv klimaeffekt. Andre budsjettposter er vurdert som nøytrale ettersom disse går til betjening av gjeld mv., kompensasjon for merverdiavgift samt lønn og drift av offentlige virksomheter.

FIN har det overordnede ansvaret for måten særavgifter blir innrettet på i miljøpolitikken. Miljøavgifter gjør at markedsprisene i større grad inkluderer kostnadene for samfunnet ved miljøskadelige aktiviteter. Det bidrar til å redusere de miljøskadelige utslippene. Flere avgifter har som formål å redusere utslipp av klimagasser. Dette gjelder CO₂-avgiften på mineralske produkter, avgiften på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, avgiften på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK), SF₆ og avfallsforbrenning. Engangsavgiften på motorvogner inneholder også en CO₂-komponent. Den skal påvirke forbrukere til å ta mer klimavennlige valg ved bilkjøp.

I tillegg er det avgifter som ikke har som formål å redusere utslipp av klimagasser, men som likevel påvirker utslippene. Dette gjelder først og fremst veibruksavgiften, som foreslås redusert i 2025-budsjettet, se kapittel 6.4.1. Det finnes også særskilte fritak fra generelle avgifter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser, for eksempel mva.-fritaket for elbiler.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FINs budsjett er presentert i kapittel 6.4.1.

Forsvarsdepartementet (FD)

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2025 er på 110,1 milliarder kroner. Dette er en økning fra 2024 med 22,1 prosent. Grovt sett går cirka 11 prosent til Forsvarsdepartementets (FD) eget budsjett, 50 prosent til Forsvaret, 31 prosent til Forsvarsmateriell, rundt 7 prosent til Forsvarsbygg og rundt 0,4 prosent til Forsvarets forskningsinstitutt og ulike tilskuddsordninger. Innenfor FDs eget budsjett går store deler til Nansenprogrammet for Ukraina, som er et militært og sivilt støtteprogram, i tillegg til drift av departementet. Donasjon av materiell kan ha en viss utslippseffekt, men den er vanskelig å kvantifisere. Driften av departementet inkluderer tjenestereiser og kjøp av varer og tjenester. I 2023 ga tjenestereiser i FD et estimert utslipp på cirka 176 tonn CO₂-ekvivalenter, og innkjøp av varer og tjenester i FD ga et estimert utslipp på 15 562 tonn CO₂-ekvivalenter.

For FD er en av de største utslippspostene knyttet til direkte utslipp fra materiell som virksomheten eier eller kontrollerer selv. For forsvarssektoren er dette blant annet utslipp fra drivstofforbruk fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. I tillegg kommer indirekte utslipp knyttet til forbruk av elektrisitet og fjernvarme fra eksterne leverandører i bygningene sektoren disponerer.

Forsvarssektoren skal til enhver tid sørge for å opprettholde den operative evnen, som avhenger av det materiellet man har investert i. Dette krever et aktivitetsnivå som fører til bruk av drivstoff til fly, fartøy og kjøretøy og dermed direkte klimagassutslipp fra disse. Utslippseffekten henger derfor sammen med blant annet Forsvarets aktivitetsnivå. Forsvarssektorens årlige miljø- og klimaregnskap dokumenterer effekten av forsvarets aktivitet på miljø og klima.

Forsvarsbudsjettene har blitt styrket over flere år. Gjennom behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036, ble det lagt til grunn en kraftig økning i budsjettene. For å finansiere langtidsplanen skal det brukes 611 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste 12 årene. Denne planen gir et historisk løft for Forsvaret. Den innebærer at regjeringen styrker alle forsvarsgrener. Aktiviteten i forsvarssektoren vil øke betydelig, og det skal bygges og anskaffes mye. Utslippene er ventet å øke de kommende årene som følge av styrkingen av Forsvarets kapasitet, i tråd med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Styrkingen gir mer materiell i bruk (særlig fly og fartøy) og innebærer et mål om et økt aktivitetsnivå. Selv om et høyere aktivitetsnivå kan få konsekvenser for klima og miljø, er det en ambisjon å skape best mulig øvelsesutbytte samtidig som man jobber for å begrense klimagassutslipp og unngå store negative konsekvenser for miljøet.

Forsvaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til øvelse og trening. Dette reduserer forbruket av drivstoff og dermed klimagassutslipp sammenlignet med bare skarp trening. Regjeringen prioriterer nå en gjennomgående satsing på simulatorer som et tillegg til annen øvelse og trening. Simulatorer skal prioriteres som en del av anskaffelsen i alle større materiellprosjekter der bruk av simulator kan bidra til økt operativ evne og til å redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning. Nylig er det investert i to simulatorsett til de nye stridsvognene, og det skal anskaffes en simulator til de nye P-8 maritime patruljeflyene på Evenes.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.2 og 6.4.3.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Totalbudsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2025 er på 294,3 milliarder kroner. Dette er fordelt med rundt 84 prosent på programområdet for helse- og omsorgstjenester og rundt 16 prosent på programområdet for helsetjenester over folketrygden. Samlet blir det foreslått en økning på rundt 6 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Det er krevende å anslå klimaeffekten av HODs budsjettposter. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger.

De regionale helseforetakene utarbeider årlig et klimaregnskap for spesialisthelsetjenesten, som utgjør den største delen av HODs budsjett. Klimaregnskapet for spesialisthelsetjenesten for 2023 viser at utslippene har økt med 14,5 prosent fra 2019. Fratrukket kjøp av gjenvinningskraft har de samlede utslippene likevel kun økt med 4,4 prosent. Dette tilsvarer 88 993 tonn CO₂-ekvivalenter fra 2019 til 2023.

Klimaregnskapet viser at spesialisthelsetjenestens største utslipp er knyttet til energibehov (13 prosent), kjøp av legemidler (12 prosent) og pasientreiser (7 prosent). Totalt klimagassutslipp er 2 077 244 tonn CO₂-ekvivalenter (medregnet fratrekk for gjenvinningskraft), og scope 3 utgjør de største utslippene med 85 prosent. I 2023 utgjør scope 1-utslipp 2 prosent, scope 2-utslipp utgjør 13 prosent, mens scope 3-utslipp utgjør hele 85 prosent av klimagassutslippene.

Helseregionene har kjøpt gjenvinningskraft som gir fratrekk i CO₂-utslippene. Gjenvinningskraft vil i praksis si at energien fra røyk fra norske industrianlegg skilles ut og gjenvinnes istedenfor å gå rett ut i luften. Dette er ny teknologi som bidrar til det grønne skiftet i industrien, og er et godt klima- og miljøtiltak. I 2023 ble det kjøpt gjenvinningskraft som ga et fratrekk i CO₂-utslipp på 201 354 tonn,

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i HODs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.6.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

Totalbudsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i 2025 er på 58,5 milliarder kroner fordelt på 19 virksomheter. Justissektoren er driftstung med mange virksomheter og ansatte og har betydelige utgifter til leie av lokaler. Hoveddelen av budsjettet er dermed knyttet til lønn og husleie. Justis- og beredskapssektoren er ikke en særlig utslippsintensiv sektor. Hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde, har vi ikke oversikt over.

Klima- og miljødepartementet (KLD)

Totalbudsjettet for Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2025 er på 26,8 milliarder kroner, som er på samme nivå som i 2024. Rundt 49 prosent går til Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Polarinstituttet og de andre etatene under departementet. Videre går rundt 25 prosent til klima- og energifondet (Enova) og 17 prosent til internasjonalt klimaarbeid. Resterende del på rundt 8,5 prosent går til andre formål, som omfatter blant annet forskning, miljødata og bevilgninger til miljøinstituttene. Rundt 2,1 prosent av dette går til Klima- og miljødepartementets egne budsjett.

Utgiftene under KLD gir ikke et fullstendig bilde av regjeringens arbeid med å redusere klimagassutslippene. Viktige klimapolitiske satsinger ligger også under budsjettene for andre departementer. Klima- og miljøpolitikken blir i stor grad ført ved hjelp av skatter, avgifter, regulering og tilskudd/støtteordninger.

De postene på departementets budsjett som særlig kan gi en endring i utslippene, kan deles i tre kategorier: nasjonale støtteordninger, forskning og kunnskapsformidling og midler som påvirker utslipp internasjonalt. KLDs budsjett går også til en rekke andre formål, som drift og informasjonskampanjer, overvåkning og kartlegging, tilskudd til ulike miljø- og klimatiltak og støtte til frivillige organisasjoner.

Størsteparten av midlene til forskning blir kanalisert gjennom Forskningsrådet, hvor hovedvekten er lagt på forskning på klimaendringer og klimaomstilling. Disse postene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjoner av klimagassutslipp på sikt. Støtte til forskning driver utviklingen av neste generasjons klimaløsninger, som kan være sentrale for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KLDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.2, 6.4.3, 6.4.4.1, 6.4.4.5 og 6.4.4.6.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

Totalbudsjettet for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for 2025 er på 290,5 milliarder kroner, en prosentvis endring på cirka 6,8 prosent fra saldert budsjett 2024. Av den totale bevilgningen utgjør cirka 82 prosent rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner og cirka 9,3 prosent lån knyttet til boliger i Husbanken. Det resterende går til tilskudd til ressurskrevende tjenester, bostøtte, planlegging og byutvikling osv. Til departementets eget budsjett går det cirka 0,2 prosent. En stor del av budsjettet gjelder rammeoverføringer, lån og tilskudd der det er vanskelig for departementet å anslå om det er utslippseffekter da vi ikke fører kontroll over hvordan for eksempel kommuner og fylkeskommuner bruker bevilgningene.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KDDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.1 og 6.4.4.6.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD)

Totalbudsjettet for Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) er på 25,8 milliarder kroner. Cirka 90 prosent av bevilgningene på budsjettet til KUD er tilskudd. Mer enn halvparten av budsjettet er fordelt på ulike enkelttilskudd (navngitte tilskuddsmottakere), mens de andre tilskuddsbevilgningene er fordelt på ulike ordninger man kan søke på. Både enkelttilskudd og ordninger man kan søke på, blir i hovedsak forvaltet av underliggende virksomheter. 0,8 prosent av bevilgningen går til KUDs egne driftsutgifter.

Hoveddelen av oppgavene på KUDs ansvarsområde løses av ikke-statlige aktører. Virkemidlene staten har, inngår derfor som en del av en større sammenheng. Hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde, har ikke departementet en samlet oversikt over.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KUDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.6.

Kunnskapsdepartementet (KD)

Totalbudsjett for Kunnskapsdepartementet (KD) i 2025 er på 101,5 milliarder kroner eksklusive lånetransaksjoner, en økning på 2,6 prosent fra saldert budsjett for 2024. Cirka 46 prosent går til statlige og private universiteter og høyskoler, cirka 19 prosent til utdanningsstøtte, cirka 17 prosent til barnehage og grunnskole, cirka 6 prosent til Norges forskningsråd, 5 prosent til internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning og 2 prosent til kompetansepolitikk og livslang læring. Det resterende går til diverse andre mindre tilskuddsordninger. 0,7 prosent går til Kunnskapsdepartementets eget budsjett. KD kan ikke anslå hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde eller budsjettet som helhet.

Universitets- og høyskoleloven fastsetter at ett av de fire formålene med universiteter og høyskoler er å bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Dette er også ett av de tre overordnede målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St. 5 (2022–2023). I kompetansepolitikken vil regjeringen blant annet prioritere utdanning og kompetanse for det grønne skiftet, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Universiteter og høyskoler driver klima- og miljøforskning og utvikler og tilbyr utdanning som bidrar til grønn omstilling innenfor rammetildelingen fra departementet. Bevilgninger gjennom Forskningsrådet finansierer også klima- og miljøforskning. Disse bevilgningene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjoner av klimagassutslipp på sikt.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

Totalbudsjettet for Landbruks- og matdepartementet (LMD) er på 33,5 mrd, kroner i 2025. Dette utgjør en økning på 6,8 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2024. I regjeringens forslag til budsjett på landbruks- og matområdet for 2025 utgjør næringsavtalene cirka 87 prosent, mens de andre budsjettkapitlene (landbruks- og matforvaltningen, instituttene, forskning og tilskuddsordninger utenom jordbruksavtalen) utgjør cirka 13 prosent av budsjettrammen. En vesentlig endring i forslaget for 2025 sammenlignet med saldert budsjett 2024 er en økning på 2,1 milliarder kroner som følge av jordbruksavtalen. Driftsbudsjettet til departementet utgjør 0,6 prosent av det totale budsjettet under LMD. LMD kan ikke anslå hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde eller budsjettet som helhet, men det vises til vurderinger på de enkelte poster senere i dette dokumentet.

Landbruks- og matpolitikk handler blant annet om beredskap, distrikt, miljø og klima, i tillegg til nærings- og handelspolitikk. Disse overordnede perspektivene ligger til grunn for regjeringens prioriteringer for jordbruket i forslaget til statsbudsjett for 2025. Arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra landbruket skal fortsette og opptaket av karbon skal økes, samtidig som vi øker selvforsyningen og tilpasser produksjonen til et endret klima. Satsingen på drenering i jordbruket er et godt eksempel på dette. Å få på plass nytt gjødselregelverk er en annen prioritert oppgave. En variert bruksstruktur som er tilpasset naturressurser og geografi, gir et godt utgangspunkt for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte. Reduksjon av matsvinn er også et tiltak for å redusere utslipp, og regjeringen tar sikte på å fremme forslag til matkastelovgivning for Stortinget våren 2025. Regjeringen vil også starte en revisjon av dagens bransjeavtale.

Skogen kan bidra til å løse klimaproblemet gjennom økt opptak av CO₂ og lagring av karbon i trær og skogsjord, og ved at biomasse kan erstatte materialer med høyere klimagassutslipp. Regjeringen har mål om å øke CO₂-opptaket i norsk skog, og vil videreføre klima- og miljøtiltakene i skog. Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser er ett av fire hovedmål for LMD.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i LMDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.2.

I 2019 signerte regjeringen Solberg og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale om kutt i klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket. Denne avtalen skal legges til grunn for klimaarbeidet i jordbruket fremover. Tabellen viser budsjettet til LMD delt inn i relevante komponenter. Det viser saldert budsjett 2024 og budsjettforslag 2025 (i milliarder kroner).

Tabell 6.1 Budsjettet til LMD delt inn i relevante komponenter, saldert budsjett 2024 og budsjettforslag 2025 (i milliarder kroner)

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Totalbudsjettet for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i 2024 er på rundt 23,2 milliarder kroner eksklusiv statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner. Av dette går rundt 38 prosent til underliggende direktorater og andre forvaltningsorganer, i overkant av 10 prosent til Norges forskningsråd, 12 prosent går til Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler, i underkant av 10 prosent går til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, 7 prosent går til romvirksomhet og i overkant av 5 prosent til sikring av atomanlegg og sikker håndtering av atomavfall. Det resterende går til diverse andre mindre tilskuddsordninger og spesielle driftsutgifter. I underkant av 3 prosent går til drift av NFD. I NFDs signaler til underliggende og tilknyttede virksomheter er det uttrykt forventninger om at disse skal bidra aktivt til at klimamålene blir nådd. Hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde, har vi ikke en samlet oversikt over.

På departementets budsjett er det særlig bevilgninger til næringsrettede virkemidler som kan påvirke utslippsendringer, inkludert støtte til forskning og innovasjon i næringslivet. Størsteparten av bevilgningene til forskning og innovasjon over NFDs budsjett kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Disse aktørene forvalter både åpne konkurransearenaer og målrettede grønne ordninger for forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Miljø- og klimarelevant forskning og innovasjon kan for eksempel dreie seg om teknologier som reduserer utslipp og forurensning, om miljø- og klimavennlige produkter og produksjonsprosesser, om mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnytting og om infrastruktur og energisystemer som reduserer miljøpåvirkningen. Aktørene i virkemiddelapparatet forvalter både åpne konkurransearenaer og målrettede grønne ordninger for forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Begge typer virkemidler kan bidra til utslippsreduksjoner på sikt, men det er krevende å gi konkrete anslag for direkte og indirekte uslippseffekter. Dette skyldes at det ofte er stor usikkerhet knyttet til forsknings- og innovasjonsprosjekter, blant annet når det gjelder resultater, markedsgjennomslag og spredningseffekter. Over NFDs budsjett bevilges det også midler til forvaltningsrettet forskning og overvåking i regi av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, som gir kunnskap om effekter av klimaendringer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i NFDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.2, 6.4.4.1, 6.4.4.5 og 6.4.4.6.

Samferdselsdepartementet (SD)

Totalbudsjettet for Samferdselsdepartementet (SD) i 2025 er på 96 milliarder kroner på utgiftssiden, en økning på 5,2 prosent fra 2024. Av totalbudsjettet går rundt 49 prosent til veiformål og 34 prosent til jernbaneformål. De resterende 17 prosent er fordelt på utgiftert til administrasjon m.m, luftfartsformål, posttjenester og særskilte transporttiltak. Særskilte transporttiltak er blant annet tilskudd til byområder og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.

Klimaeffekten av budsjettforslaget for SD er vanskelig å beregne. De foreslåtte budsjettendringene trekker i ulike retninger, og for flere av endringene er det usikkert i hvilken retning effekten går. For eksempel vil bevilgninger til bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur påvirke klimagassutslipp gjennom bruk av kjøretøy og maskiner som bruker fossile drivstoff. Ved overgang til nullutslippsløsninger eller bruk av biodrivstoff vil disse bevilgningene få mindre effekt på utslipp. Bygging av infrastruktur vil også påvirke utslippene gjennom arealbruksendringer. Likeså kan bevilgninger som påvirker trafikkomfanget eller konkurranseforholdet mellom ulike transportformer, også påvirke klimagassutslippene. Eksempler kan være statlig bidrag til byvekstavtaler, som blant annet går til gang-, sykkel- og kollektivtiltak, og tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i SDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.4.

Utenriksdepartementet (UD)

Totalbudsjettet for Utenriksdepartementet (UD) i 2025 er 54,1 milliarder kroner (utgifter med lånetransaksjoner), en reduksjon på rundt 1,1 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Rundt 86 prosent går til internasjonal bistand, og rundt 14 prosent går til utenriksforvaltning. To av de underliggende etatene til UD, Norad og Norec, forvalter deler av bistanden. Norfund er et viktig instrument i norsk utviklingspolitikk. Deler av bistanden blir også forvaltet på utvalgte utenriksstasjoner og av statlige etater i Norge. Bevilgninger til EØS-avtalen utgjør omtrent 1 prosent av departementets budsjett. Flere av budsjettpostene, spesielt de som går til drift, vil blant annet kunne finansiere transport med fly, båt og bil og dermed bidra til direkte utslipp av klimagasser.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i UDs budsjett er presentert i kapittel 6.4.4.3.

6.3 Metode og videreutvikling av rapporteringen

Rapporteringen på klimaeffekten av framlagt budsjett er basert på en metode for å kategorisere postene på statsbudsjettet etter klimaeffekt, som ble utarbeidet som en del av arbeidet til TBU klima. Hovedformålet med kategoriseringen er å identifisere budsjettposter som påvirker klimagassutslipp i Norge. Metoden for å vurdere klimaeffekten av statsbudsjettet er fortsatt under utvikling. I årets rapportering har det blitt gjort flere forbedringer for å kunne gi en mer utfyllende rapportering. Endringene som er gjort i årets rapportering er forklart nærmere i kapittel 6.3.1.

6.3.1 Oppfølging av anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalg for klima

I 2018 ble teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) nedsatt for å bidra til ny kunnskap og nye metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. Teknisk beregningsutvalg for klima overleverte sine endelige anbefalinger til Klima- og miljødepartementet i januar 2024. Å gi råd om metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet var en sentral del av utvalgets mandat, og utvalget jobbet med tematikken gjennom hele sin periode. Temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet53 samler utvalgets vurderinger av ulike problemstillinger og mulige metoder og utvalgets endelige anbefalinger. Et sammendrag av utvalgets vurderinger og anbefalinger er også presentert i utvalgets årsrapport for 2023.54

Utvalgets arbeid og uttestinger av ulike metoder viste at både kunnskapsmangel og metodiske utfordringer påvirker i hvilke grad og hvor godt det er mulig å vurdere klimaeffekten av statsbudsjettet. TBU klima pekte på at det er vanskelig å se for seg en fullstendig vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet. Utvalgets vurdering var at rapporteringen har blitt utviklet i riktig retning allerede og at en bør fortsette med en stegvis tilnærming til arbeidet.

Utvalget oppsummerte en stegvis tilnærming slik:

• Kategorisering av budsjettposter: Sortering og utvelgelse av relevante poster.
• Kvantifisering av budsjettposter: Systematisk bruk av ordinære utredninger med informasjon om utslippseffekt, og andre kilder til informasjon på postnivå eller for grupper av poster.
• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2030: Kvantifisert effekt av statsbudsjettet som delmengde av all planlagt politikk for måloppnåelse, som kan suppleres med en kvalitativ vurdering av klimaeffekten av hovedkategorier av poster.
• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2050: Samlet vurdering av om bevilgninger er i tråd med lavutslippssamfunnet, videreutvikling for kvantifisering på sikt.

Forstørr bilde

Figur 6.1 Stegvis tilnærming til klimaeffekt av statsbudsjettet

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for klima

Utvalget illustrerte tilnærmingen med figur 6.1. Det første steget er kategorisering av postene, det andre steget er kvantifisering av de postene der dette er mulig, og det tredje steget er vurdering av bidrag til måloppnåelse.

Rapporteringen er i år videreutviklet gjennom at omtalen er omstrukturert slik at like poster beskrives samlet og ses mer i sammenheng. TBU klima anbefalte at det skal testes ut å inkludere informasjon om hvorvidt utslippsendringene vil gjelde for kvotepliktige utslipp, innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), skog- og arealbruk eller i utlandet. Videre anbefalte utvalget at det gjøres bedre rede for hva slags usikkerhet det er snakk om for de postene hvor effekten oppgis som usikker, og om usikkerheten trekker i positiv eller negativ retning. Generelt mente utvalget at det for mange av postene burde oppgis mer informasjon, og at det bør skilles mellom hva som forventes av direkte og mer indirekte effekter i tillegg til om klimavirkningene som beskrives er forventet å komme på kort eller lang sikt.

Som en oppfølging av disse anbefalingene er tabellene i rapporteringen i år utvidet. De fleste endringene som er gjort i årets rapportering er i det første steget i TBU klimas stegvise tilnærming. For det første er det lagt til informasjon om hvilken kategori i utslippsregnskapet som vil berøres av økning eller reduksjon i utslippene der det er mulig å fastslå dette. Kategoriene i utslippsregnskapet er: 1) olje- og gassutvinning, 2) industri og bergverk, 3) energiforsyning, 4) oppvarming i andre næringer og husholdninger, 5) veitrafikk, 6) luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m., og 7) jordbruk. I tillegg er det en egen kategori for LULUCF som omfatter utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren. I de tilfellene hvor endringene gjelder utlandet er det oppgitt at utslippene ikke inngår i det norske utslippsregnskapet. Flere av endringene i statbudsjettet påvirker utslippene i flere kategorier i utslippsregnskapet, men i ulik grad. I slike tilfeller er det kun de kategoriene hvor det er forventet vesentlig effekt som er synliggjort. I tillegg til synliggjøring av kategori i utslippsregnskapet i tabell, er det i flere av postomtalene også satt inn en forklaring på om utslippsendringene vil påvirke kvotepliktige utslipp, utslipp i innsatsfordelingen eller skog- og arealbruk.

For det andre er det i de oppsummerende tabellene på slutten av kapitlene laget en kolonne som viser om effekten er vurdert til å være på kort og/eller lang sikt, og vurderingen av klimaeffekten er delt i egne kolonner for direkte og indirekte effekter. Sortering av effekten i de oppsummerende tabellene er begrenset til «økte utslipp», «reduserte utslipp» eller «både økte og reduserte utslipp» for å synliggjøre hvilken retning det er forventet at effekten går. Kategorien «usikker» er unngått i tabellen, men usikkerheten blir forklart nærmere i postomtalene. Som TBU klima pekte på i sin rapport vil det i de tilfellene hvor sammenhengen mellom bevilgning og aktivitet og/eller sammenhengen mellom aktivitet og utslipp være krevende å vurdere klimaeffekten. Det er grunnleggende krevende å anslå klimaeffekten av en bevilgning når det ikke er nøyaktig angitt hvilke aktiviteter og tiltak pengene skal finansiere. Det er for de enkelte postene forsøkt redegjort for koblingen mellom bevilgning, aktivitet og utslipp.

Omstruktureringen og bedre beskrivelser av postene danner grunnlaget for det andre steget som handler om kvantifisering av budsjettposter eller grupper av enkeltposter. Her anbefaler TBU klima at det legges strategier for hvordan informasjonen om klimaeffekter kan forbedres for poster eller grupper av poster som identifiseres som viktige. I årets rapportering er det kun for avgifter at klimaeffekten er kvantifisert.

TBU klima pekte på at hvilke poster som er viktige bør vurderes ut fra forholdsmessighet og betydning og at poster eller grupper av poster som kan bidra til bedre anslag på måloppnåelse bør prioriteres. En viktig anbefaling fra utvalget er mer systematisk bruk av ordinære utredninger. Departementene vil arbeide videre med dette steget i kommende rapporteringer.

Det tredje steget knytter vurderingene av klimaeffekten av statsbudsjettet til måloppnåelse i 2030 og 2050. Utvalget anbefaler her en videreutvikling av dagens metode for utslippseffekt av planlagt politikk som den beste tilnærmingen til å anslå statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse. Kapittel 4.2.1 viser hvordan den planlagte politikken bidrar til måloppnåelse i perioden fram til 2030. Klima- og miljødepartementet vil i 2025 arbeide videre med å utvikle metoder for beregning av utslippseffekten av tiltak og virkemidler. Miljødirektoratets arbeid med å beregne utslippseffekt av mulige tiltak og virkemidler har mye til felles med arbeidet med å beregne effekt av tiltak og virkemidler som regjeringen planlegger for i Klimastatus og -plan. For å se disse to arbeidene mer i sammenheng og effektivisere og øke kvaliteten i beregningene, har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et dataverktøy.

Som TBU klima viste gjennom temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet55 er det rom for å videre forbedre rapporteringen og vurderingene framover. Samtidig var utvalget tydelig på at videreutviklingen bør være koblet mot det videre arbeidet med framskriving med planlagt politikk, det vil si effektberegningene som presenteres i kapittel 4. Utvalget hadde flere anbefalinger utover de som er trukket fram her som vil vurderes i det videre arbeidet med klimaeffekten av statsbudsjettet.

6.3.2 Sortering og utvelgelse av budsjettposter

Ved utvelgelse av budsjettpostene har alle departementene valgt ut budsjettposter ut ifra om endringene i 2025-budsjettet kan ha en påvirkning på klimagassutslipp eller -opptak. Fjorårets statsbudsjett er benyttet som sammenligningsgrunnlag. Utslippseffekten er definert som effekten på utslipp av klimagasser av endring i tildelinger, skatter og avgifter fra foregående år. Dette er fordi behandlingen av statsbudsjettet i praksis er en behandling av endringer i budsjettet, og at det er klimaeffekten av disse endringene som er mest beslutningsrelevant. Videre er det relevant å sammenligne med budsjettpostene fra foregående år for å si noe om utviklingen i klimaeffekt, og det mest relevante sammenligningsgrunnlaget er derfor foregående budsjett. Det er effekt på klimagassutslipp som inngår i utslippsregnskapet til Norge som er vektlagt, med noen få unntak for tiltak der klimaeffekt i andre land er formålet med bevillingen.

Budsjettpostene som har effekt på klima, er sortert etter hovedkategorier (avgifter, statlige driftsutgifter, statlige investeringer, overføringer til andre og utlån, statsgjeld mv.).

Poster som departementene mener har nøytral virkning på klimautslipp, er hovedsakelig holdt utenom. Driftsmidler, brede overføringer til privatpersoner eller skatter med brede skattegrunnlag er eksempler på bevilgninger over statsbudsjettet som kan bli regnet som nøytrale. Likevel blir driftsutgifter som er knyttet til poster med en klimaeffekt, inkludert i rapporteringen, og det gjelder for eksempel utgifter til drift og vedlikehold av veier, kjøp av klimakvoter, innhenting av kunnskap om klima, miljøvennlig skipsfart med mer. Budsjettendringer som bare følger av ordinær prisjustering, blir ikke tatt med. De budsjettpostene som er tatt med, blir ført som nominell endring fra saldert budsjett 2024.

Metoden har gjort det mulig å benytte et generelt verktøy som er sammenlignbart på tvers av departementene. Metoden for kategorisering legger grunnlaget for en mer konsistent tilnærming til å vurdere klimaeffekt av budsjettposter. Samtidig vil kategoriseringen ikke gi informasjon om en helhetlig klimaeffekt av statsbudsjettet.

6.3.3 Metode for vurdering av klimaeffekt

De budsjettendringene som departementene vurderer å ha en klimaeffekt blir vurdert nærmere for å konkretisere hvilken type klimaeffekt det har. Denne vurderingen har blitt utvidet noe i årets rapportering for å følge opp anbefalingene fra TBU klima. Det blir gjort en vurdering av klimaeffekten av hver enkelt budsjettpost i relevant delkapittel under kapittel 6.4. Vurdering av klimaeffekt blir også oppsummert i en tabellen på slutten av relevant delkapittel i kapittel 6.4 under overskriften oppsummering. Det blir vurdert om posten har:

• effekt på kort og/eller lang sikt
• indirekte og/eller direkte effekt
• effekt som fører til økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp

Tidshorisont

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes tidshorisonten for utslippseffekten. I noen tilfeller vil det oppstå en umiddelbar effekt, mens i andre tilfeller vil det føre til effekter litt lengre frem i tid. Eksempelvis har prisinsentiver umiddelbare effekter, men endring i avgifter vil også over lengre tid kunne påvirke forventning og medføre investeringer i kapitalutstyr. I praksis er det ikke mulig å lage klare skillelinjer mellom kort og lang sikt, og mellom hvilke poster som påvirker kun på kort og kun på lang sikt. I denne rapporteringen er det gjort et forsøk på å skille mellom poster som hovedsakelig har kortsiktige eller langsiktige effekter.

I rapporteringen har følgende definisjon av kort og lang sikt blitt benyttet:

• Poster med hovedsakelig kortsiktige utslippseffekter (kort sikt): Endringen i posten vil enten ha umiddelbare effekter på utslipp eller opptak av klimagasser, eller effekter de neste årene frem mot 2030. Utslippseffekten reverseres i stor grad dersom budsjettposten reverseres året etter. Eksempler er CO₂-avgiften og tilskudd til reduserte bomtakster.
• Poster med hovedsakelig langsiktige utslippseffekter (lang sikt): Endringen i posten vil ikke ha umiddelbare effekter, men effekter som oppstår over lengre tid, potensielt helt til 2050. Eksempler er forskning og investeringer i infrastruktur.
• Poster med både kort- og langsiktige utslippseffekter (kort og lang sikt): Som nevnt ovenfor gjelder dette de fleste, men her inngår poster som det er vanskelige å vurdere om har hovedsakelig kort- eller langsiktige effekter.

Direkte og indirekte utslippseffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes hvilke direkte og indirekte utslippseffekter som følger av budsjettendringene. For noen budsjettendringer kan den indirekte effekten være det motsatte av de direkte effektene. For eksempel kan bevilgning til bygging av sykkelvei kunne føre til økte utslipp som direkte effekt og kunne føre til reduserte utslipp som indirekte effekt. Anleggsperioden vil gi økte utslipp fra byggingen, og dette er den direkte effekten. Det kan også være utslippsendringer som følger av hvordan sykkelveien blir brukt, for eksempel kan sykkelveien føre til at det blir kjørt mindre bil og dermed føre til reduserte utslipp.

Menon Economics og CICERO har på vegne av TBU klima foreslått en metode for kategorisering av statsbudsjettets endringer, og kategorisering i direkte og indirekte utslippseffekter i denne rapporteringen har blitt gjort med utgangspunkt i deres forslag.56

I rapporteringen har følgende definisjon av direkte og indirekte utslippseffekter blitt benyttet:

• Direkte utslippseffekter: En endring i en budsjettpost vil i første omgang påvirke de aktivitetene og de aktørene den er rettet mot. De utslippsendringene som følger av disse atferdsendringene blir kategorisert som direkte utslippseffekter.
• Indirekte utslippseffekter: En endring i en budsjettpost kan i andre omgang påvirke andre aktiviteter gjennom endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet og andre rammevilkår. Endringer i klimagassutslipp som følger av dette er kategorisert som indirekte utslippseffekter.

Vurdering av utslippseffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes det hvilken klimaeffekt som det er forventet at budsjettendringen vil skape, og disse vurderingene viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene. Effektene er sortert inn i følgende kategorier:

• Økte utslipp
• Reduserte utslipp
• Både økte og reduserte utslipp – motstridende effekter og det er uklart hvilken effekt som er størst

6.4 Rapportering av klimaeffektene av fremlagt budsjett

Basert på metodikken beskrevet i kapittel 6.3.3 har alle departementene vurdert klimaeffekten av deres poster i statsbudsjettet. Totalt har departementene rapportert inn 65 budsjettendringer på statsbudsjettet som er kategorisert til å ha en effekt på utslipp/opptak av klimagasser sammenlignet med saldert57 budsjett fra i fjor.

Rapporteringen er i år strukturert etter hovedkategorier i Statens kontoplan. Tabell 6.2 viser inndelingen etter postnummer for utgifter og inntekter.

Statens kontoplan

Tabell 6.2 Statens kontoplan

Resten av kapittelet er strukturert slik at det først rapporteres på inntekter i kapittel 6.4.1, og så på de neste tre kategoriene med utgifter i kapittel 6.4.2–6.4.4. Det er ikke rapportert noen posteringer under «Utlån, statsgjeld mv.»

6.4.1 Klimaeffekten av avgifter

Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert 6 poster knyttet til avgifter i hovedkategorien overføringer fra andre (postene 50–89). Tabell 6.3 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i millioner kroner og hvilken kilde i utslippsregnskapet som treffes av endringen.

Tabell 6.3 Endring på budsjettet i poster knyttet til avgifter som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

¹ Inkluderer også proveny fra endret veibruksavgift på biodiesel og bioetanol.

² Dette inkluderer økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen.

For flere av postene oppgis det anslag på utslippseffekten av de foreslåtte endringene. Beregningene er gjort med Finansdepartementets modell for å anslå utslippseffekter av endringer i avgifter (KAJA). Modellen benytter langsiktige priselastisiteter, og tar utgangspunkt i priselastisiteter fra forskningslitteraturen. De tallfestede utslippseffektene vil derfor være den beregnede effekten av 2025-forslaget etter at aktørene i økonomien har fått tid til å tilpasse seg endringene. Utslippseffekten vil med andre ord komme gradvis, og full effekt kan ikke påregnes før etter tidligst seks til sju år. Anslagene gir dermed et bilde av hvor store utslippseffekter 2025-forslaget kan ha i 2030, men vil ikke gi presise anslag for utslippsendringer som vil skje i 2025. Utslippsutviklingen fremover vil også påvirkes av en rekke andre faktorer, slik som utviklingen i drivstoffprisene (utover avgifter), aktiviteten i økonomien og eventuelle teknologiske endringer. Utslippseffekten kan derfor ikke forstås som et anslag over hvor mye utslippene vil endre seg fra ett år til et annet, men må forstås som et anslag over hvor mye utslippene kan endre seg sammenlignet med en situasjon hvor man ikke gjennomførte avgiftsendringen. Anslagene over utslippseffekten av avgiftsendringer er svært usikre. Det er blant annet stor usikkerhet knyttet til nivået på priselastisiteten og om den kan endre seg over tid. En mer detaljert beskrivelse av KAJA finnes i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2022.58

1. FIN: Kap. 5538, post 70/71 Veibruksavgift på bensin og autodiesel (-650,0 millioner kroner)

Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften. Reduksjonen er begrunnet i de høye drivstoffprisene og vil bidra til å redusere levekostnader i statsbudsjettet for 2025. Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. Ved å prise disse eksterne kostnadene skal veibruksavgiften gi kjøretøyeierne et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre. Veibruksavgiften har ikke klimapolitisk begrunnelse, men påvirker utslippene. Det er beregnet at den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften isolert sett kan gi en økning i utslipp på rundt 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen.

2. FIN: Kap. 5543, post 70 CO₂-avgift på mineralske produkter, 4. FIN: Kap. 5548, post 70 Avgift på HFK/PFK, og 5. FIN: Kap 5548, post 71 Avgift på SF₆ (2 830,0 millioner kroner)

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen av klimagasser med 16 prosent i 2025.59 Dette er i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2 400 2025-kroner i 2030 (se kapittel 3.3.1.1 for nærmere forklaring av avgiften).

Utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann har vært fritatt for CO₂-avgift på mineralske produkter. Med fjerne farvann menes områder 250 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann gradvis fra 2025 til 2028, og innføre en redusert avgiftssats tilsvarende 25 prosent av den generelle satsen for utslipp under innsatsfordelingen i 2025. Forslaget bidrar til å utvide avgiftsgrunnlaget til CO₂-avgiften på mineralske produkter.

Utenriks sjøfart har vært fritatt for CO₂-avgift på mineralske produkter. Utslipp fra utenriks sjøfart inngår ikke i Norges utslippsregnskap eller norske forpliktelser. Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for utslipp fra utenriks skipsfart, og innføre en egen avgiftssats på 500 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Innføring av avgift ventes å redusere globale utslipp, men disse utslippsreduksjonene vil ikke telles i det norske utslippsregnskapet. Finansdepartementet er i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om egen sats for utenriks sjøfart er i overensstemmelse med statsstøtteregelverket. Innføring av egen avgiftssats for utenriks sjøfart forutsetter at avgiften ikke er i strid med statsstøtteregelverket.

Innenriks kvotepliktig sjøfart er både en del av innsatsfordelingsforordningen og innlemmet i kvotesystemet. Kvoteplikten innføres gradvis slik at det skal leveres kvoter tilsvarende 40 prosent av utslippene i 2024, 70 prosent i 2025 og 100 prosent i 2026. Da det ble vedtatt en redusert avgiftssats for innenriks kvotepliktig sjøfart i budsjettet for 2024, ble det lagt til grunn at kvotepris og avgift i sum skulle tilsvare det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen. Finansdepartementet er i dialog med ESA for å avklare om en redusert sats for kvotepliktig sjøfart kan anses forenlig med statsstøtteregelverket og gruppeunntaksforordningen. Den reduserte satsen for innenriks kvotepliktig sjøfart vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2024, er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med ESA.

I 2025 vil andelen av utslippene som det skal svares kvoter for, øke fra 40 til 70 prosent Gitt at den samlede karbonprisen for innenriks kvotepliktig sjøfart skal være om lag lik som øvrige utslipp i innsatsfordelingen, må avgiften reduseres. Regjeringen foreslår å redusere satsen for innenriks kvotepliktig sjøfart fra 776 til 733 kroner per tonn CO₂ i 2025-budsjettet.

Økte avgifter på utslipp av klimagasser gir insentiv til å redusere bruken av fossile energivarer og aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Det gir også insentiv til å investere i lav- og nullutslippsteknologi. Det er beregnet at den foreslåtte økningen i det generelle nivået og utvidelsen av CO₂-avgiften på mineralske produkter isolert sett kan gi en reduksjon i utslipp på rundt 210 000 tonn CO₂-ekvivalenter. I disse beregningene er det ikke inkludert utslippsreduksjoner fra å avvikle fritaket for utenriks sjøfart. Det er stor usikkerhet i beregningen.

3. FIN: Kap. 5546, post 70 Avgift på forbrenning av avfall (50,0 millioner kroner)

Regjeringen foreslår å holde avgiften på avfallsforbrenning uendret i 2025, se nærmere forklaring i kapittel 3.3.4.4. Etter særavgiftsforskriften skal avgiften på avfallsforbrenning beregnes ved bruk av en standardfaktor. Regjeringen foreslår å øke standardfaktoren i avgiften på avfallsforbrenning. Standardfaktoren angir CO₂-innholdet i et tonn avfall og fastsettes av Miljødirektoratet. På bakgrunn av ny kunnskap om CO₂-innholdet i avfall har Miljødirektoratet økt faktoren med 7,6 prosent.60 Dette vil reflekteres i særavgiftsforskriften. Samlet avgift for et forbrenningsanlegg bestemmes av mengden fossilt avfall som forbrennes, avgiftsnivå (i kroner per tonn CO₂-ekvivalenter) og nivå på standardfaktoren (anslått CO₂-innhold i ett tonn avfall). Endringen i standardfaktoren gjør det mer kostbart for avfallsanleggene å brenne avfall som inneholder fossilt materiale. Det er beregnet at den foreslåtte endringen isolert sett kan gi en reduksjon i utslipp på rundt 10 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen.

6. FIN: Kap. 5561.70 Flypassasjeravgiften (-600,0 millioner kroner)

For 2025 foreslås det å redusere flypassasjeravgiften med 600 millioner kroner påløpt. Reduksjonen i flypassasjeravgiften ventes å slå ut i lavere priser på flybilletter, som vil bidra til å øke utslippene fra lufttransporten noe. Avgiften er differensiert med en lav sats for flyreiser med sluttdestinasjon innenfor Europa og en høy sats for flyreiser med andre sluttdestinasjoner. Det er den lave satsen som foreslås redusert i 2025. En stor andel av flygningene som vil omfattes av lavere flypassasjeravgift, er også omfattet av kvoteplikt. De globale utslippsvirkningene av redusert flypassasjeravgift antas å være små. Det skyldes at økte utslipp i én sektor vil redusere antall utslippskvoter som kan benyttes av annen kvotepliktig virksomhet og gi reduserte utslipp der.

Oppsummering – avgifter

Effekten av de foreslåtte avgiftsendringene er oppsummert i tabell 6.4. Veibruksavgiften, CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiften på forbrenning av avfall oppgis med antatt direkte effekt. Avgiften på HFK/PFK og SF₆ og flypassasjeravgiften oppgis kun med retning på antatt effekt. Som det framgår av tabellen vil den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften og flypassasjeravgiften føre til økte utslipp, mens den foreslåtte økningen i CO₂-avgiften på utslipp under innsatsfordelingen og utvidelse av avgiftsgrunnlaget til CO₂-avgiften vil bidra til reduserte utslipp. Det er også foreslått en økning i standardfaktoren i avgiften på avfallsforbrenning som vil gjør det mer kostbart å brenne avfall som inneholder fossilt materiale, og dermed føre til reduserte utslipp.

Tabell 6.4 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til avgifter

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050. Anslagene over utslippseffektene av avgiftsendringer er beregnet med modellen KAJA og er svært usikre. Der det ikke er inkludert tall er utslippseffekt ikke anslått.

6.4.2 Klimaeffekten av statens driftsutgifter

Kategorien statens driftsutgifter gjelder utgiftspostene 01–29. Denne kategorien inneholder departementenes egne driftsutgifter og overføringer til underliggende organer. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 5 poster i denne kategorien.

Tabell 6.5 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i millioner kroner og hvilken kilde i utslippsregnskapet som treffes av endringen. Postene inkluderer overføringer til Forsvaret, Norges forskningsråd (NFR), Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Tabell 6.5 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til statens driftsutgifter som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

7. FD: Kap. 1720, post 01 Forsvaret, Driftsutgifter (6 677,0 millioner kroner)

Posten dekker tildeling til drift av Forsvaret. Forsvaret har over en periode økt bemanningen, økt materiellmengden i forsvarsstrukturen og økt trenings- og øvelsesaktivitetene sine for å bedre den nasjonale forsvarsevnen. De direkte klimagassutslippene fra forsvarssektoren er i stor grad relatert til forbruk av drivstoff fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. En styrking av Forsvarets driftsbudsjett gir økt aktivitet og mer bruk av slikt materiell. Det øker forbruket av drivstoff og dermed også utslippene av klimagasser. Dette inkluderer at sektoren nå har faset inn F-35 kampfly og legger opp til mer aktivitet på disse. I tillegg innebærer økningen satsinger innenfor områder som økt bemanning og oppbygging av beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell. Det forventes derfor en økning i klimautslippene fra forsvarssektoren fremover.

Forsvarssektoren har siden 1998 hatt en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir hvert år ut en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet for 2023 er utgitt i FFI-rapport 24/01046.61 Rapportene gir oversikt over resultater og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid. Dette er for eksempel næringsavfall, energibruk, drivstoffbruk, ammunisjonsbruk og kjemikalier. I tillegg blir klimagassutslippene fra forsvarsektoren oppsummert i et klimaregnskap. Selv om dette ikke er direkte knyttet til klimaeffekten av det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2025, er det likevel relevant her med en omtale av hovedtrekkene i 2023 for energibruk, drivstoffbruk og klimaregnskap.

Forsvarssektoren er i all hovedsak ferdig med å fase ut fossilt brensel for oppvarming av bygninger. Forbruk av drivstoff knyttet til kjøretøy, luftfartøy og fartøy i 2022 var 93 293 m³. Dette er en økning på rundt 2,8 prosent sammenlignet med 2021. Forbruk på fartøy og luftfartøy står for rundt 90 prosent av det samlede forbruket av drivstoff i sektoren i 2022. Forbruket kan ses i sammenheng med klimaregnskapet.

Klimaregnskapet blir kalkulert ut fra innrapportert forbruk av drivstoff og energi ved hjelp av utslippsfaktorer knyttet til de ulike materielltypene og energivarene. I 2023 ble det kalkulert et utslipp av 247 795 tonn CO₂-ekvivalenter (scope 1 og scope 2) og 1 293 616 tonn CO₂-ekvivalenter når de indirekte utslippene (scope 3) ble inkludert. De direkte utslippene i 2023 har gått ned med rundt 5 prosent fra 2022. Fra og med 2022 ble innkjøpte varer og tjenester lagt til i klimaregnskapet. Innkjøpte varer og tjenester utgjør hele 92 prosent av utslippene i scope 3, og utslippstallene i scope 3 er derfor vesentlig høyere enn i tidligere rapporteringer før 2022 da disse økonomiske datakildene ikke ble brukt.62

Det er nær sammenheng mellom krav og forutsetninger for aktivitetsmønstret som stilles til sektoren, og den samlede miljøpåvirkningen. Det blir derfor relevant å vurdere miljøpåvirkningen i lys av de oppgavene forsvarssektoren skal løse innenfor dynamiske forsvarspolitiske rammer, og den ønskelige operative evnen. Klimaregnskapet gir dermed et godt bilde av klimaeffektene fra forsvarssektorens virksomhet.

Det er forventet at den foreslåtte bevilgningen vil øke de direkte utslippene som følge av økt aktivitetsnivå og dermed økt drivstofforbruk. Det faktiske aktivitetsnivået som følger av foreslått bevilgning i 2025 vil først være mulig å kartlegge i etterkant av 2025. I 2023 ble det beregnet et utslipp på 247 795 tonn CO₂-ekvivalenter fra aktivitetene til Forsvaret.

8. KLD: Kap. 1410, post 21 Miljødata (50 millioner kroner)

For å kunne lage gode og presise naturregnskap foreslår regjeringen å øke bevilgningen til innsamling av naturdata med 50 millioner kroner i 2025. Midlene går til Miljødirekotratet. På kort sikt vil innsamling av mer data, med ny teknologi og analysert med nye metoder, som kunstig intelligens (KI), kunne gi økt energiforbruk. Departementet vurderer likevel at dataprosjektets relative størrelse tilsier at effekten vil være liten. På lang sikt vurderes økningen å kunne ha indirekte positive effekter som følge av mer presis og treffsikker areal- og naturforvaltning som i større grad tar vare på økosystemtjenester, som lagring av karbon, i tillegg til naturmangfold.

Samlet vurderes økingen å kunne ha moderate utslippsreduserende effekter på lang sikt.

9. NFD: Kap. 917 post 22 Fiskeriforskning og -overvåking (-8,6 millioner kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å redusere bevilgningen med 8,6 millioner kroner i 2025. Dette vil føre til redusert bruk av fartøy til formålene som finansieres av posten og dermed lavere drivstofforbruk. Lavere drivstofforbruk vil føre til lavere utslipp av klimagasser.

10. NFD: Kap. 917, post 23 Prisråd for havbruk (12,4 millioner kroner)

Regjeringen foreslår en ny post for å dekke utgiftene til sekretariatsfunksjonen og klagemyndigheten for prisrådet for havbruk, som er lagt til Fiskeridirektoratet. Prisrådet ble opprettet 1. januar 2024, og skal sette bindende priser til bruk ved fastsetting av grunnrenteskattepliktig inntekt. Det er foreløpig estimert en kostnad på 12,4 millioner kroner for drift av prisrådet, sekretariatet og klagesaksenheten i 2025. Blant utgiftene posten skal dekke er utgifter i forbindelse med møter og godtgjørelser (inkludert reise og overnatting, erstatning til arbeidsgivere, ekstra tidsbruk for leder og eventuelt andre i oppstartsfasen). Bevilgningen på denne posten vil derfor kunne ha en klimaeffekt i form av utslipp i forbindelse med reisevirksomhet.

11. NFD: Kap. 923 post 22 Fiskeriforskning og overvåking (-15,4 millioner kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Bevilgningen på posten finansierer forskning og overvåking av fiskebestander, i hovedsak med bruk av forskningsfartøy. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å redusere bevilgningen med 15,4 millioner kroner i 2025. Dette vil føre til redusert bruk av forskningsfartøy til ressursforskning og dermed lavere drivstofforbruk. Lavere drivstofforbruk vil føre til lavere utslipp av klimagasser.

Oppsummering – statens driftsutgifter

Effekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statens driftsutgifter er oppsummert i tabell 6.6. Det er generelt krevende å anslå effekten av driftsposter da de typisk inneholder bevilgninger til mange ulike aktiviteter. Alle postene er også overføringer til underliggende organer, noe som betyr at allokeringen av midlene er delegert til andre. TBU klima pekte i sine vurderinger på at det ikke fremstår hensiktsmessig eller realistisk å fokusere på å anslå effekten av alle bevilgningsendringer som gjelder driftsutgifter da det vil kreve for mye detaljert informasjon, samtidig som den direkte klimavirkningen av driftsposter normalt vil være liten.

Samtidig har flere virksomheter i dag klimagassregnskap. For eksempel har Forsvaret gjennom mange år jobbet systematisk med en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir hvert år ut en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. For Forsvaret er det derfor oppgitt informasjon om hva regnskapet for 2023 sier om utslippene, selv om dette ikke kan benyttes direkte til å anslå effekten av den foreslåtte bevilgningsendringen for 2025.

For 2024 besluttet regjeringen en fellesføring for tildelingsbrevene om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Både departementene og underliggende virksomheter skal følge opp dette målet i år. Dette arbeidet kan gi virksomhetene bedre oversikt over klimagassutslipp fra egen drift.

Tabell 6.6 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til statens driftsutgifter

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.3 Klimaeffekten av statens investeringer

Kategorien statens investeringer gjelder utgiftspostene 30–49. Denne kategorien inneholder blant annet statlige byggeprosjekter, investeringer i forsvar og samferdsel og utstyrsanskaffelser. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 12 poster i denne kategorien.

Tabell 6.7 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i millioner kroner og hvilken kilde i utslippsregnskapet som treffes av endringen.

Tabell 6.7 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til statens investeringer som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

Utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner inngår under kategorien «Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.».

Byggeprosjekter

Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning gir klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, på byggeplass og ved energibruk. Det er stor oppmerksomhet om å redusere de negative virkningene, og Statsbygg gjennomfører en rekke klima- og miljøtiltak. Statsbygg arbeider med å redusere behovet for nye bygg, blant annet gjennom arealeffektivisering og optimalisering av løsninger i eksisterende bygningsmasse. Et verdibevarende vedlikehold av eiendommene er også viktig for å redusere behovet for å bygge nytt. Statsbygg vurderer bruk av eksisterende bygningsmasse i alle utredningsoppdrag. I byggeprosjektene er lokalisering, materialvalg og ombruk viktige tema; Statsbygg gir råd til oppdragsdepartementet om klimavennlige løsninger. I 2023 var klimagassutslippene lavere enn fem kg CO₂-ekvivalenter i åtte av tolv byggeprosjekter med Statsbygg som byggherre. Gjennom satsing på ENØK, god energiledelse og systematisk oppfølging er energiforbruket redusert atskillig de senere årene. Stadig mer av energiforbruket blir dekket gjennom lokal fornybar produksjon. I 2023 gjennomførte Statsbygg energieffektiviseringstiltak med en samlet forventet energisparing på 10–12 GWh per år. Nye solcelleanlegg er i tillegg estimert å produsere 1–1,5 GWh per år.

DFD har gitt nye føringer om energi og klimatilpasning. Byggeprosjektene skal som hovedregel ha en energistandard som minimum oppfyller passivhusstandard. Når det er lønnsomt, skal lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme bli inkludert i prosjektene. Oppdragsdepartementet skal vurdere klimarisiko og -tilpasningstiltak i arbeidet med nye prosjekter.

DFD vil utvikle en metodikk for å måle den samlede klima- og miljøpåvirknigen fra bygg og eiendom i statlig sivil sektor. Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en slik metodikk.

Postene nedenfor omfatter prosjektering og oppføring av bygg, og økt bevilgning vil gi økt utslipp av klimagasser. Investeringene vil bidra til økt etterspørsel etter materialer til oppføring av bygninger og til teknisk utstyr som skal inngå i bygningsmassen. Utslippene fra byggene er i stor grad indirekte, for eksempel til transport. Produksjonen av byggevarer kan gi klimagassutslipp både i kvotepliktig og i innsatsfordelingen. De største utslippsbidragene for mange byggevarer vil være innenfor kvotepliktig sektor gjennom produksjon av de sentrale råvarene som sement, jern, stål og aluminium. Andre, men mindre utslippsintensive råvarer, som trevarer, gir primært utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Byggeprosjekter krever dessuten maskiner og utstyr på byggeplassene, og bruken av dem gir klimagassutslipp inntil byggeplassdriften eventuelt blir helt utslippsfri. Det er også slik at deler av endringene i bevilgningene på postene et år kan komme av endringer i likviditetsbehov som ikke behøver å bety at størrelsen på byggeprosjektene endrer seg for byggetiden under ett, men slike utslag vil jevne seg ut over tid. Klimaeffekten av investert beløp vil ikke opptre som en lineær funksjon av kronebeløpene, og den vil også endre seg over tid.

12. DFD: Kap. 1530, post 30 Prosjektering av bygg (15,0 millioner kroner)

Bevilgningen gjelder prosjektering av byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning vil på kort sikt føre til direkte klimaeffekter i form av økte klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, på byggeplass og ved energibruk.

13. DFD: Kap. 1530, post 31 Igangsetting av byggjeprosjekter (-169,0 millioner kroner)

Det foreslås ikke igangsetting av nye byggeprosjekter på posten i 2025. Midler til videreføring av campus NTNU-prosjektet foreslås bevilget over kapittel 1530, post 33.

14. DFD: Kap. 1530, post 33 Videreføring av byggjeprosjekter (861,5 millioner kroner)

Bevilgningen gjelder videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å sette i gang.

Endringen er som følge av endret likviditetsbehov for pågående prosjekter. Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning vil på kort sikt føre til direkte klimaeffekter i form av økte klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, på byggeplass og ved energibruk. Bevilgningen skal sikre best mulig framdrift i prosjektene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

15. DFD: Kap. 2445, post 30 Prosjektering av bygg (-340,0 millioner kroner)

Bevilgningen gjelder prosjektering av byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning vil på kort sikt føre til direkte klimaeffekter i form av økte klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, på byggeplass og ved energibruk.

16. DFD: Kap. 2445, post 31 Igangsetting av ordinære byggjeprosjekter (400,0 millioner kroner)

Posten dekker utgifter til nye prosjekter. Oppstart av nye byggeprosjekt gir en klima- og utslippseffekt, som vil fordele seg over bygge- og driftsfase.

17. DFD: Kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggjeprosjekter (-816,3 millioner kroner)

Bevilgningen gjelder videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å sette i gang. Endringen er som følge av lavere likviditetsbehov for pågående prosjekter. Bevilgningen på denne posten skal sikre best mulig framdrift i prosjektene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Utstyrsanskaffelser og vedlikehold

18. DFD: Kap. 2445, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (15,9 millioner kroner)

Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftninger og installering av tekniske anlegg. En del av investeringene vil gå til fornybar energiproduksjon som over tid reduserer behovet for annen energiproduksjon, men det vil også kunne bidra til noe klimagassutslipp i industrien under produksjonsprosessen for selve energikilden (for eksempel solcellepaneler).

19. DFD: Kap. 1530, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (712,4 millioner kroner)

Posten omfatter prosjektering og anskaffelse av brukerutstyr. Alle investeringer som innebærer anskaffelse av fysiske varer, vil i noen grad bidra til klimagassutslipp.

Forsvarssektoren

20. FD: Kap. 1710, post 47 Forsvarsbygg, Nybygg og nyanlegg (1 156,0 millioner kroner)

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Posten inkluderer flere ulike prosjekter som Forsvarsbygg gjennomfører. Investeringer i bygningsmasse og infrastruktur fører til et visst forbruk av energi til bygging, drift og oppvarming. Dette fører til noe direkte utslipp av klimagasser. Satsingen på slike enkeltprosjekter vil likevel ikke gi en omfattende økning i utslipp av klimagasser. Det har over flere år vært arbeidet med energiøkonomiserende tiltak i bygningene til forsvarssektoren. Sektoren benytter erfaringene fra dette arbeidet i nye prosjekter. Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningene til klima-, miljø- og bærekraftstiltak i forsvarssektoren med 119,8 millioner kroner i 2025, og dette er en del av denne posten. Det vil dermed gjennomføres en rekke tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg som vil redusere klimagassutslipp og energibruk og som øker lokal fornybar energiproduksjon. Klima- og miljøtiltak skal samtidig være en integrert del av styring, investeringsprosesser, budsjetter og planer i forsvarssektoren. Satsingen vil således kunne gi en svak økning på utslipp av klimagassutslipper.

21. FD: Kap. 1760, post 45 Forsvarsmateriell, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (9 312,0 millioner kroner)

Posten omfatter utgifter til materiellinvesteringer i forsvarssektoren. Dette inkluderer blant annet utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, artilleriammunisjon, sjømålsmissiler og fortsatt utbetaling til nye kampfly. Investering i materiell vil ikke direkte føre til betydelig effekt på klimagassutslipp, men når materiell blir tatt i bruk vil forbruk av drivstoff kunne føre til økte klimagassutslipp. Posten vurderes derfor å ha en indirekte effekt som kan føre til økte utslipp. Det er det faktiske aktivitetsnivået med materiellet og det faktiske forbruket av drivstoff som vil påvirke de direkte utslippene mest.

I 2023 ble det gjort innkjøp av varer og tjenester for rundt 36,2 milliarder kroner med en kjent tilknytning til utslipp av drivhusgasser. Dette utslippet ble estimert til rundt 1 045 956 tonn CO₂-ekvivalenter, og omfatter alle ledd av verdikjeden fra råmaterialer via bearbeiding og produksjon til transport og salg til kunde. For 2023 utgjør dette 81 prosent av de samlede utslippene av (scope 1–3) i sektoren, og 91,4 prosent av de indirekte utslippene (i scope 3).

Vern og restaurering av natur

22. KLD: Kap. 1420, post 31 Tiltak i verneområder og naturrestaurering, kan overføres (8,8 millioner kroner)

Posten foreslås økt med 8,8 millioner kroner som skal gå til restaurering av forringet natur i økosystemer som våtmark, skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland og elver og innsjøer. Restaurering av natur som binder karbon vilbidra til reduserte utslipp. Bevilgningsøkningen kan blant annet brukes til å rydde fremmede treslag i viktige naturområder, fjerne fremmede arter på strender og sanddyner og rydde vekk trusler i områder med truet natur. Noe er også satt av til restaurering av myr for å sikre lagrene med karbon i myra så det ikke lekker ut i atmosfæren. Dette har en klar positiv klimaeffekt. Forslaget vil gi økt saksmengde i Miljødirektoratet, noe som blir håndtert med en økt bevilgning under kapittel 1420, post 01. Nøyaktig klimaeffekt av budsjettøkningen er vanskelig å angi fordi hva slags natur som blir restaurert for akkurat disse pengene, avhenger av hvilke restaureringsprosjekter som har kommet så langt i planleggingen at de kan gjennomføres i 2025. Uansett er det å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, fundamentalt for en klimarobust utvikling, og restaurering bidrar til dette. Det er derfor vurdert at posten har en indirekte effekt med reduserte utslipp på lang sikt.

23. KLD: Kap. 1420, post 32 Vern av naturområder (-449,0 millioner kr)

Post 32 omfatter blant annet skogvern hvor det er foreslått en reduksjon på omtrent 449 millioner kroner fra 2024-nivået på omtrent 800 millioner kroner til skogvern. Post 32 dekker utgifter til erstatning av de økonomiske tapene eiere og rettighetshavere har ved skogvern etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene. Posten skal dekke kjøp av skogområder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven og markaloven, utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, erstatningsordning for områder som er under vurdering for vern, og utgifter til gjennomføring av makeskifteløsninger knyttet til nytt vern.

Klimaeffekten vil avhenge av hva som skjer med skogen uten vern. Ved nedbygging blir karbonlaget fjernet mer eller mindre permanent. Ved avvirking blir karbonlageret tappet midlertidig, men det vil etter en del år øke gradvis igjen etter som skogen vokser opp. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til skogvern med om lag 449 kroner til rundt 351 millioner kroner i 2025. Det er vanskelig å tallfeste hvordan dette vil påvirke utslipp og opptak av karbon på kort og lang sikt, men det er mulig å estimere hvor stort karbonlageret er i aktuelle skogarealer. Det meste av skogen som blir vernet i arbeidet med økt skogvern, er gammel barskog, som ifølge rapporten Skogvern som klimatiltak (NINA rapport 752) har de største karbonlagrene per arealenhet i levende biomasse. Ifølge figur 1 i den samme rapporten kan den gjennomsnittlige karbonmengden i levende biomasse i skog som blir vernet, estimeres til å være cirka 70 tonn karbon per hektar. Det tilsvarer 7 000 tonn karbon per km² (kvadratkilometer) skog. Budsjettreduksjonen vil trolig føre til at man i 2025 ventelig kan verne cirka 120 km² mindre skog enn uten en reduksjon. Dette arealet vil da tilsvare et karbonlager i levende biomasse på ca. 0,84 millioner tonn karbon. Omregnet til CO₂ blir dette rundt 3,1 millioner tonn CO₂. Regner man med karbon som er lagret i jordsmonn og i død biomasse, blir det samlede karbonlageret i de aktuelle skogarealene atskillig større. Med vern ville det aktuelle arealet vært effektivt beskyttet mot tiltak og inngrep som gir tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Uten vern har arealet og karbonlageret ikke den samme beskyttelsen. Klimaeffekten av derfor vurdert å være en indirekte effekt med økte utslipp på lang sikt.

Oppsummering – statens investeringer

Effekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statens investeringer er oppsummert i tabell 6.8. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningsendringene i postene over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets (DFD) budsjett skyldes de hovedsakelig endringer i framdrift av prosjektene fra 2024 til 2025 og likviditetsbehov. Postene er samleposter for flere prosjekt og utslippseffekt per krone vil variere gjennom prosjektene og det er ikke gjort en vurdering av hver enkelt post i tabell 6.8. Postene 30–33 under kapittel 1530 gjelder ulike faser av de samme prosjektene og bør derfor vurderes samlet. Det samme gjelder postene 30–33 under kapittel 2445.

Av Forsvarsdepartementets (FD) poster er det rapportert på investering i bygningsmasse og infrastruktur, og investering i ulike materiellsystemer i Forsvaret. Ved investering i bygningsmasse og infrastruktur vil byggeprosessen føre til et visst forbruk av energi til bygging, drift og oppvarming som fører til noe direkte utslipp av klimagasser. Når det gjelder investering i forsvarsmateriell vil det ikke være betydelig klimagassutslipp direkte fra investeringene, men det vil være indirekte utslippseffekter som kommer av forbruk av drivstoff i forsvarssystemene når de blir tatt i bruk. Endringene på postene som gjelder vern og restaurering av myr vil føre til reduserte utslipp.

Tabell 6.8 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til statens investeringer

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.4 Klimaeffekten av overføringer til andre

Kategorien overføringer til andre gjelder utgiftspostene 50–89. Denne kategorien inneholder overføringer til andre organer og til privatpersoner, inkludert kommuner, organisasjoner og nettobudsjetterte offentlige virksomheter som for eksempel universiteter. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert totalt 42 poster i denne kategorien.

Fordi kategorien inneholder mange poster er de gruppert i de seks underkategoriene forskning, teknologiutvikling og innovasjon (kapittel 6.4.4.1), landbruk (kapittel 6.4.4.2), internasjonal bistand (kapittel 6.4.4.3), samferdelsprosjekter (kapittel 6.4.4.4), kompensasjonsordninger (kapittel 6.4.4.5) og andre overføringer og tilskudd (kapittel 6.4.4.4).

6.4.4.1 Forskning, teknologiutvikling og innovasjon

Postene i tabell 6.9 gjelder overføringer til virkemiddelapparatet som skal bidra til forsking, teknologiutvikling og innovasjon. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 9 poster knyttet til forskning, teknologiutvikling og innovasjon som har klimaeffekt.

Tabell 6.9 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til forskning, teknologiutivkling og innovasjon som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

¹ Tilskuddsordningen er gjenstand for en satsing i form av økt tilsagnsfullmakt på 200 millioner kroner, se omtale nedenfor under kapittel 1420, post 62.

² 690 millioner kroner av reduksjonen stammer fra overføring av ansvaret for påslaget på nettariffen som går inn i Klima- og energifondet fra Klima- og miljødepartementet til Energidepartementet. Overføringen vurderes å ikke ha reell klimaeffekt. Se nærmere omtale av endringene i bevilgningene til Enova under.

24. KLD: Kap. 1420, post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning (Miljødirektoratet) (-112 millioner kroner)

Posten gjelder Klimasats, som er en søknadsbasert tilskuddsordningen som administreres av Miljødirektoratet. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Budsjettetforslaget for 2025 innebærer at Klimasats videreføres med 8,1 millioner kroner til nye tilsagn. Dette er en reduksjon i posten på 112 millioner fra saldert budsjett for 2024.

Posten har i dag en tilsagsfullmakt som skal dekke juridiske forpliktelser for gitte tilsagn der prosjektene ikke er fullført. Tidspunktet for bevilgninger over statsbudsjettet vil variere etter hvilke utbetalingsplaner som gjelder for hvert enkelt prosjekt, og prosjektene kan vare over flere år. Når prosjektene er gjennomført og tilsagnene skal utbetales veksles fullmakten inn som en bevilgning for utbetaling av allerede gitte tilsagn. Forslaget i budsjettet for 2025 er å øke tilsagnsfullmakten med 20 millioner kroner, der 8,1 millioner går til nye tilsagn og resten går til utbetaling for tidligere klimasatsprosjekter.

Videreføringen av klimasatsordningen med kun 8,1 millioner kroner er en betydelig reduksjon i forhold til saldert budsjett i 2024, som kan føre til at det blir gjennomført færre prosjekter i kommune. Dette vil gi mindre reduksjon av klimagassutslipp, og påvirke omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er utfordrende å kvantifisere utslippseffekten av den foreslåtte bevilgningsendringen, og det oppgis derfor kun retning på endringen.

Samtidig finnes det vurderinger av effekten av gjennomførte enkeltprosjekter som gir informasjon om ordningen generelt. Grunnet usikkerheten og at det er utfordrende metodisk å isolere og kvantifisere effektene av enkeltprosjekter bør konkrete tall benyttes med forsiktighet.

Miljødirektoratet har i en effektvurdering fra 2023 beregnet at 692 gjennomførte Klimasatsprosjekter i perioden 2016–2022, reduserer klimagassutslipp med minst 627 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram til og med 2030. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra 932 prosjekter der utslippene ikke kunne kvantifiseres, og omstillingseffektene på lengre sikt fra alle prosjektene.63 Miljødirektoratet har i forbindelse med rapportering til Stortinget i Statsbudsjettet for 2025 vurdert at det er mulig å tallfeste det forventede utslippskuttet for 45 av149 prosjektene som fikk støtte i 2023. Prosjektene utgjør 68 prosent av tildelingssummen, og det er forventet at de vil bidra til klimagassreduksjon på minst 46 201 tonn CO₂-ekvivalenter fram til og med 2030. I tillegg kommer utslippsreduksjoner fra de øvrige prosjektene som ikke lar seg tallfeste, og omstillingseffektene på lengre sikt av alle prosjekter. Det gjøres oppmerksom på at kun åtte av prosjektene som fikk støtte i 2023 er gjennomført, slik at det kan skje endringer som påvirker sluttresultatet.64

25. KLD: Kap. 1420, post 62 Tilskudd til grønn skipsfart (-22,6 millioner kroner)

Posten gjelder Hurtigbåtprogrammet. Hurtigbåtprogrammet er en søknadsbasert tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet. Programmet skal bidra til raskere innfasing av null- og lavuslippsløsninger for fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Det foreslås en bevilgning på 34 millioner kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2025. Til sammenligning ble det over statsbudsjettet for 2024 bevilget 56,6 millioner kroner til samme formål, og posten er derfor foreslått redusert med 22,6 millioner kroner.

Isolert sett vil redusert bevilgning til hurtigbåtprosjekter tilsi lavere utslippsreduksjoner. Etablering av hurtigbåtsamband med null- eller lavutslippsløsninger er imidlertid flerårige prosjekter med individuelt tilpassede utbetalingsplaner basert på tilsagn fra opptil flere år tilbake. Klimaeffekten av bevilgninger gjennom Hurtigbåtprogrammet bør derfor vurderes med utgangspunkt i tall fra flere år sammenstilt og i sammenheng med den til enhver til gjeldende økonomiske rammen for Miljødirektoratets tilsagnsfullmakt for ordningen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å styrke Hurtigbåtprogrammet med 200 millioner kroner i form av tilsagnsfullmakt til Miljødirektoratet. Forslaget innebærer at den totale rammen for tilsagnsfullmakt blir 240 millioner kroner i 2025.

Klimaeffekten av den økte rammen for tilsagnsfullmakt avhenger av hvilke prosjekter som får tilsagn. Dersom alle prosjektene som hittil har mottatt støtte gjennom ordningen gjennomføres som planlagt, kan det kuttes omtrent 33 000 tonn CO₂ årlig. Forslaget om å tilkjenne Miljødirektoratet tilsagnsfullmakt på 240 millioner kroner i 2025 vil kunne bidra med reduserte klimagassutslipp over tid. Bevilgninger til Hurtigbåtprogrammet har i tillegg til de direkte virkningene i form av utslippsreduksjoner indirekte effekt i form av teknologiutvikling. Reduserte bevilgninger vil ha redusert stimulerende effekt på teknologiutviklingen, både på kort og lang sikt.

26. NFD: Kap. 919 post 76 Tilskudd til fiskeriforskning (-0,5 millioner kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Midlene går til en tilskuddsordning for å finansiere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 millioner kroner i 2025. Dette vil føre til redusert bruk av fartøy til formålene som finansieres av posten og dermed lavere drivstofforbruk. Lavere drivstofforbruk vil føre til reduserte utslipp.

27. NFD: Kap. 920, post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning (økt tilsagn 5,0 millioner kroner, økt bevilgning 0,25 millioner kroner)

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettslaks og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. I 2025 foreslås det at det gjennomføres en fellesutlysing av forskning på fôrområdet på til sammen 10 millioner kroner, der halvparten av tilsagnene finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og resterende halvpart over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Utlysingen skal bygge opp under målene i samfunnsoppdraget, og styrke forskingsinnsatsen på fôrområdet, samt inkludere en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle relevante kunnskapshull for det videre arbeidet med regelverksutvikling på området.

28. NFD: Kap. 2421, post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger (44,8 millioner kroner)

Posten finansierer Innovasjon Norges innsats for å oppfylle delmål om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Virkemidlene på posten, med unntak av øremerkning, omfatter alle næringsgrupper, og har en en særlig innretning mot gründer og oppstartsvirksomhet, innovasjonskontrakter, samt avsetning til tapsfond knyttet til den landsdekkende garantiordningen og landsdekkende innovasjonslåneordninger. Posten økes nominelt med 44,8 millioner kroner fra 2024, hvor bevilgningen var 1105,8 millioner kroner.

Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.

For 2025 vil økt bevilgning i hovedsak få effekt for Innovasjon Norges arbeid og ordninger rettet mot gründere og oppstartsbedrifter. Dette inkluderer etablerertilskudd, tilskudd til innovasjonskontrakter og avsetninger til tapsfond for innovasjonslån og garantier. Ordningene er næringsnøytrale. Økt bevilgning vil dermed øke muligheten til å støtte prosjekter som kan bidra til utvikling av nye klimavennlige løsninger og grønn omstilling i alle næringskategorier. Bevilgningsendringen er derfor vurdert til å ha en indirekte effekt på lang sikt.

Overføringer til Enova

29. KLD: Kap. 1428, post 50 Overføringer til Klima- og energifondet (Enova SF) (-800,1 millioner kroner)

Regjeringen foreslår for 2025 en samlet bevilgning til Klima- og energifondet på 6 681 millioner kroner over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Isolert sett innebærer dette en reduksjon med 800,1 millioner kroner fra fjorårets budsjettforlik. Av dette er 690 millioner kroner en overføring av påslaget på nettariffen fra Klima- og miljødepartementets budsjett til Energidepartementets budsjett. Inntektene fra denne skal fremdeles forvaltes i samsvar med målene og føringene i ny styringsavtale mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet.

Videre foreslås det at midlene fra budsjettforliket for 2024-budsjettet ikke videreføres. Dette gjelder 1,5 milliarder kroner til punkutslippsprogrammet, 285 millioner kroner til tungtransport og en generell økning på 35 millioner kroner. Samtidig økes bevilgningene til Enova med 1,7 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder kroner er rettet mot tungtransporten, i tråd med målene og føringene i styringsavtalen for øvrig. Dette gir noe dreining i retning av raskere utslippsresultat og noe mindre fokus på det langsiktige. Ser man bort i fra overføringen av påslaget på nettariffen er det snakk om en redusert bevilgning over Klima- og miljødepartementets budsjett på 110 millioner kroner. En reduksjon i bevilgning gir isolert sett redusert klimaeffekt, men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til dette, særlig på grunn noe dreining i retning av det mer kortsiktige.

Et viktig prinsipp for Enova vil i den kommende avtaleperioden være at virkemiddelbruken skal bidra til å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Enova skal bidra til å utløse helhetlige verdikjeder og underbygge regjeringens klimaforpliktelser, herunder tiltak i Klimastatus og -plan. Det arbeides med å videreutvikle metodene for å beregne klimaeffekt av ulike virkemidler, herunder støtte gjennom Enova. I tillegg til direkte utslippseffekt på prosjektene som får støtte, bidrar Enova til varige markedsendringer som utløser ytterligere utslippseffekt, selv om denne er vanskeligere å tallfeste.

Næringsrettet forskning og innovasjon i distriktene

Tildelinger til miljø- og klimarelevant forskning og innovasjon over budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet skjer gjennom bevilgninger til fylkeskommunene og Innovasjon Norge, til bruk på næringsrettede tiltak. Over programkategori 13.50 bevilges midler med mål om å bidra til grønn omstilling av næringslivet over kapittel 553, post 61, 71 og 74.

30. KDD: Kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling (14,0 millioner kroner)

Bevilgningen finansierer virkemidler hos Innovasjon Norge og Siva for gründere, små og mellomstore virksomheter og næringslivet i distriktene. Ordningen har mål om å bidra til grønn omstilling av næringslivet, gjennom investeringstilskudd, lån, rådgiving og samarbeid. Det foreligger ikke utslippsregnskap for posten, men Innovasjon Norge rapporterte at andelen miljøpositive prosjekter65 var 54 prosent i 2023. Miljøpositive effekter inkluderer reduserte klimagassutslipp. Økt bevilgning kan dermed ha positiv innvirkning på den langsiktige omstillingen.

31. KDD: Kap. 553, post 71 Grønt investeringstilskudd (–1,5 millioner kroner)

Bevilgningen går til investeringstilskudd forbeholdt industrivirksomheter med bærekraftige investeringsprosjekter med et totalbudsjett over 100 millioner kroner. Søknadene vurderes etter miljøkategoriene i EUs taksonomi, operasjonalisert av Innovasjon Norge. Det foreligger ikke utslippsregnskap for posten. Det er foreslått en mindre reduksjon i denne posten. Redusert bevilgning til denne posten vil kunne ha negativ innvirkning på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

32. KDD: Kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon (–28,3 millioner kroner)

Bevilgningen går til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i klyngeprogrammet, forvaltet av Innovasjon Norge. Det foreligger ikke utslippsregnskap for posten, men Innovasjon Norge rapporterte at andelen miljøpositive prosjekter (definert av Innovasjon Norge etter EUs taksonomi) var 97 prosent i 2023. Miljøpositive effekter inkluderer reduserte klimagassutslipp. Redusert bevilgning kan dermed ha negativ innvirkning på den langsiktige omstillingen.

Oppsummering – forskning, teknologiutvikling og innovasjon

Tabell 6.10 viser en oppsummering av vurderingene av klimaeffekter knyttet til bevilgningsendringene som gjelder forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Det inkludere både tilskudd som er rettet mot konkrete klimatiltak og andre tilskudd som kan ha en klimaeffekt.

Det er identifisert tre poster for ordninger som er vurdert til å ha en direkte effekt på utslippene på kort og lang sikt. Den foreslåtte bevilgningsendringene til Klimasats er en betydelig reduksjon i forhold til saldert budsjett i 2024, som kan føre til at det blir gjennomført færre prosjekter i kommune. Dette vil gi mindre reduksjon av klimagassutslipp, og påvirke omstillingen til lavutslippssamfunnet. Den foreslåtte reduksjonen i tilskudd til grønn skipsfart gjelder Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Regjeringen foreslår å bevilge 22,6 millioner kroner i tilskudd til grønn skipsfart i 2025, i tråd med ventede utbetalinger i 2025. Regjeringen foreslår imidlertid å øke rammen for Miljødirektoratets tilsagnsfullmakt for Hurtigbåtprogrammet med 200 millioner kroner, til totalt 240 millioner kroner. Klimeffekten av den økte rammen for tilsagnsfullmakt avhenger av hvilke prosjekter som får tilsagn. Effekten av endringen i bevilgningen til Enova er usikker, men trekker i retning av noe mer fokus på det kortsiktige og noe redusert fokus på det mer langsiktige.

I tillegg er det flere poster som er vurdert til å ha en indirekte effekt på lang sikt.

Tabell 6.10 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til forskning, teknologiutvikling og innovasjon

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

¹ Bevilgningen legger til rette for økt fokus på kort tidshorisont, og redusert fokus på lang tidshorisont.

² Budsjettet legger opp til økt fokus på utslipp under innsatsfordelingen, og lavere bevilgning innrammet mot de store punktutslippene hvor utslippsreduksjoner har en lenger tidshorisont. Den samlede effekten er usikker.

6.4.4.2 Landbruk

Postene i tabell 6.11 gjelder landbruk, og inkluderer blant annet poster knyttet til jordbruksoppgjøret. Det ble inngått avtale mellom regjeringen og Norges Bondelag 16. mai 2024. En proposisjon basert på avtalen ble oversendt Stortinget. Prop. 105 S S (2023–2024) ble behandlet av Stortinget 20. og 21. juni 2024. Jordbruksavtalen for 2025 har en samlet ramme på 28 933 millioner kroner, der økte bevilgninger over statsbudsjettet skal finansiere 2 217 millioner kroner. På ordinær måte er det gjort volumjusteringer av beløpet i ettertid, og foreslått budsjettøkning er derfor justert til 2 098 millioner kroner. En viktig prioritering fra regjeringen i årets avtale var økt selvforsyning og redusering av inntektsgap. Partene var videre enige om å styrke melkeproduksjonen, økt produksjon og forbruk av norsk korn, frukt og grønt, velferdsorningene. investeringsordningene i jordbruket og matproduksjonen i Nord-Norge. Jordbruksoppgjøret innebar også i år et vesentlig bidrag for å styrke miljø- og klimaarbeidet i jordbruket, med en fortsatt særskilt satsing er rettet mot tiltak som skal bedre situasjonen i Oslofjorden. Avsetningen som har klima- og miljøvirkning, ble økt med 1 164,4 millioner kroner fra 2024 til 2025, og totalt er 10 546,7 millioner kroner satt av til disse ordningene over jordbruksavtalen for 2025.

Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 11 poster som har klimaeffekt. I oppsummeringen i tabell 6.11 er hele bevilgningsendringen for aktuelle poster tatt med. For noen av disse postene er bare deler av bevilgningen identifisert å ha klimaeffekt, hvorav aktuelle underposter og bevilgningsendring fremgår av påfølgende tekstomtale.

Tabell 6.11 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til landbruk som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

33. LMD: Kap. 1137, post 71 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd (20,2 millioner kroner)

Posten skal bidra til at de fire landbruks- og matpolitiske hovedmålene blir nådd; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Bevilgningen blir tildelt Norges forskningsråd fordelt på ulike porteføljer. Midlene går for eksempel til porteføljen for mat og bioressurser, som har ansvar for innsats rettet mot bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden. I tillegg går noe midler til miljø under porteføljen for klima og miljø. Samlet følger disse opp ulike prioriterte områder innenfor klima og miljø. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettslaks og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. I 2025 foreslås det at det gjennomføres en fellesutlysing av forskning på fôrområdet på til sammen 10 millioner kroner, der halvparten av tilsagnene finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og resterende halvpart over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Utlysingen skal bygge opp under målene i samfunnsoppdraget, og styrke forskingsinnsatsen på fôrområdet, samt inkludere en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle relevante kunnskapshull for det videre arbeidet med regelverksutvikling på området. I tillegg, for å sikre framdrift og kontinuitet i samfunnsoppdraget, er det foreslått å bevilge 5 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21 (Spesielle driftsutgifter Norges forskningsråd). Midlene skal dekke sekretariatsfunksjonen, en nasjonal konferanse om bærekraftig fôr, samt kostnader for styringsgruppa og eventuelle ekspertgrupper.

Samlet følger bevilgningen på posten opp ulike prioriterte områder innenfor klima og miljø, og vil påvirke utslippene under innsatsfordelingen og LULUCF. Å fremskaffe og ta i bruk ny kunnskap har over tid bidratt til å opprettholde matproduksjonen med lavere utslipp, noe den foreslåtte bevilgningsendringen på posten kan være med på å videreføre. Samtidig er det uklart hvor mye det vil bidra, blant annet fordi tildelingene også gjøres etter andre kriterier enn bare klimagassutslipp.

34. LMD: Kap. 1137, post 54 Næringsrettet matforskning mv. (15,0 millioner kroner)

Posten finansierer Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). FFL dekker mange fagområder som samlet sett skal bidra til at de landbruks- og matpolitiske målene blir nådd. Viktige fagområder er blant annet klima, miljø og bærekraft. Deler av bevilgningen skal gå til matforskningsinstituttet Nofima AS, som er et næringsrettet institutt innenfor utvikling av land- og havbasert mat og næringsmiddelproduksjon. Bevilgningen motsvares av inntekter fra forskningsavgiften på landbruksprodukter, jf. kapittel 5576, post 70 Forskningsavgift på landbruksprodukter. Den foreslåtte økningen i bevilgningen kan føre til ny kunnskap som på sikt kan bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn, men blant annet fordi tildelingene også gjøres etter andre kriterier enn bare klimagassutslipp er det uklart hvor mye det vil bidra. Posten vil påvirke utslippene under innsatsfordelingen.

35. Kap. 1138, post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) (0,3 millioner kroner)

Bevilgningen til NORSØK skal nyttes til utvikling og formidling av kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat. NORSØK arbeider med tema som agronomi, jordkvalitet, planteproduksjon, biologisk mangfold som kan bidra til bærekraftig jordbruk med lavere utslipp av klimagasser, og med overføringsverdi både til økologiske og konvensjonelle driftsformer. Ettersom den foreslåtte bevilgningsendringen er marginal er den ikke forventet å ha avgjørende betydning for størrelsen på jordbruksutslippene.

36. LMD: Kap. 1149, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket (-0,6 millioner kroner)

Bevilgningen omfatter midler til infrastruktur i skogbruket, herunder bygging/ombygging av tømmerkaier og skogsveier. Deler av tilskuddsmidlene til skogsveier går til nybygging av skogsveier, noe som kan føre til avskoging og gi en utslippseffekt i utslippsregnskapet. Samtidig er infrastruktur en viktig forutsetning for et bærekraftig skogbruk med forynging, skjøtsel og drift av skog, noe som gir økt skogproduksjon og økte langsiktige CO₂-opptak. Nye veier og tømmerkaier gir økt tilgang til fornybart råstoff som kan fortrenge fossile utslipp. Disse effektene må vurderes opp mot hverandre, og da må også naturhensyn være med i vurderingen. Det blir lagt til grunn at naturhensyn blir ivaretatt i byggingen av nye skogsveier og tømmerkaier. En stor del av midlene blir benyttet til ombygging av skogsveier i eksisterende veitrasé og bidrar ikke til avskoging. Denne posten vil påvirke LULUCF. Ettersom den foreslåtte bevilgningsendringen er marginal er den ikke forventet å gi særlig utslag på aktivitetsnivå eller utslippsnivå.

37. Kap. 1150, post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) (217,0 millioner kroner)

Landbrukets utviklingsfond er et fond med formål om å støtte tiltak som fremmer landbruksnæringen i samsvar med formålsparagrafen i jordloven og skogbruksloven. Rammene for tildeling blir fastsatt i jordbruksavtalen og statsbudsjettet. Det er foreslått en økt bevilgning på 217 millioner kroner til fondet for 2025, av dette utgjør den økte tilskuddrammen 187 millioner kroner. Bevilgningen til fondet øker da med 30 millioner kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret var også enige om en ekstra økning av tilkuddsrammen for 2024 med 58 millioner kroner for å styrke ordningene Nasjonale tilretteleggingsmidler og tilskudd til drenering. En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2025 avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling, investering og bedriftsutvikling i landbruket, rekruttering og kompetanseheving. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2024–2025), Del III, kapittel 8, omfatter også posten en klimasatsning for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav i forbindelse med nytt gjødselregelverk. Avtalepartene prioriterer investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav, ordninger med klima- og miljøinnretning, og en distriktsrettet satsing mot nordområdene. Det gis for eksempel tilskudd til utbedring av gjødsellager, drenering, kunnskapsutvikling, mer miljøvennlige energiløsninger, skogbrukstiltak m.m. Det ble tilrettelagt for en spisset satsing på ordninger som har klima- og miljøformål; ordningene verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling, drenering, Spesielle miljøtiltak i landbruket, klimasmart landbruk og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg fikk alle økt avsetning for 2025. Totalt for disse ordningene økte bevilgningen med 98 millioner kroner. Det er foreslått en økt bevilgning på 5 millioner kroner til skogbrukstiltak over LUF for 2025. Flere av ordningene under LUF vil også bygge opp under landbrukets konkurransekraft noe som isolert sett kan medføre økt aktivitetsnivå. Samlet vil derfor den foreslåtte økningen til fondet kunne medføre både økte og reduserte klimagassutslipp, der flere elementer vil trekke i retning reduserte utslipp under innsatsfordelingen og LULUCF.

38. LMD: Kap. 1150, post 70 Tilskudd til markedsregulering (7,0 millioner kroner)

Midlene går til opplysningsvirksomhet for frukt og grønt. Dersom økt inntak av frukt og grønt fører til redusert forbruk og produksjon av kjøtt, vil det bidra til å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Midlene går også til en avrensordning for potet som bidrar til å utnytte en ressurs som ellers ville råtnet på jordet. Midlene blir også brukt til råvareprisutjevningsordningen (RÅK), som bidrar til en høyere del norsk produksjon og gjennom det lokal foredling og mindre transport av mat. Den foreslåtte bevilgningsøkningen for 2025 er knyttet til prosjektet «Det store norske Grøntløftet» og til å styrke opplysningskontoret for frukt og grønt, og kan forventes å trekke noe i retning reduserte klimagassutslipp under innsatsfordelingen.

39. LMD: Kap. 1150, post 74 Direkte tilskudd (1426,7 millioner kroner)

Posten omfatter tilskudd for matproduksjon på dyr og arealer i Norge, inkludert tilskudd for beiting og regionale miljøtiltak som redusert jordarbeiding og seterdrift. Alternativet er gjengroing og import. Posten omfatter både tilskudd til husdyrproduksjon, beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til regionale miljøprogrammer og tilskudd til økologisk jordbruk. Jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2024–2025), Del III, kapittel 8, omfatter også posten en klimasatsning for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav i forbindelse med nytt gjødselregelverk. Jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2024–2025), Del III, kapittel 8, omfatter også posten en klimasatsning for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav i forbindelse med nytt gjødselregelverk. Klimaeffekten av den foreslåtte økningen på posten er usikker. Isolert sett kan støtte til husdyrproduksjon bidra til videreføring av eksisterende, eventuelt økte, utslipp, men posten omfatter også store ordninger som bidrar til miljø- og klimavennlig produksjon og reduserte utslipp per produsert enhet. Posten legger i tillegg til rette for at vi produserer den maten som blir etterspurt i Norge, og reduserer faren for karbonlekkasje.66 Posten vil påvirke utslipp under innsatsfordelingen.

40. LMD: Kap. 1150, post 77 Utviklingstiltak (50,9 millioner kroner)

Posten går til, dyreavl og -velferd, planteforedling, kvalitets- og salgsfremmende tiltak innen planteproduksjon, tilskudd til fellespakkeri og til rådgivning. Alt dette bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet og til klimatilpasning. Den foreslåtte økningen i bevilgningen er marginal sammenlignet med totalen, men er ventet å kunne gi reduserte utslipp og påvirke utslipp under innsatsfordelingen.

41. LMD: Kap. 1151, post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond (8,2 millioner kroner)

Posten gjelder Reindriftens utviklingsfond (RUF). Over Reindriftens utviklingsfond blir det gitt tilskudd til ulike tiltak som bidrar til en bærekraftig reindrift. Tiltakene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimautslipp per produsert enhet. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen. Den foreslåtte økningen kan bidra til reduserte utslipp, men effekten er usikker.

42. LMD: Kap. 1151, post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd (16,6 millioner kroner)

Posten gjelder direkte tilskudd til siidaandeler og tamreinlag og tilskudd til reinbeitedistrikter. De direkte tilskuddene omfatter produksjonspremie og kalveslaktetilskudd. I tillegg omfatter posten noen mindre ordninger for å sikre rekruttering og likestilling. De direkte og kostnadssenkende tilskuddene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimautslipp per produsert enhet. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen. Den foreslåtte økningen kan bidra til reduserte utslipp, men effekten er usikker.

43. LMD: Kap. 1152, post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket, Bionova (2,1 millioner kroner)

Regjeringen har fulgt opp ambisjonene i Hurdalsplattformen og opprettet Bionova i 2023 som en enhet under Innovasjon Norge. Bionova er et verktøy for å nå Norges klimamål for 2030, og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050, ved å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak og -lagring. Bionova skal også bidra til økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra hav og land. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen. For 2025 er det foreslått en satsing på utvikling av norsk biodrivstoff gjennom Bionova. Det gis en total ramme på 10 millioner kroner til slike prosjekter, og den økte rammen er fordelt mellom bevilgning på 3 millioner for 2025 og tilsagnsfullmakt på 7 millioner. Utover økt bevilgning på 3,0 millioner kroner til utvikling av biodrivstoff, er det gjort diverse andre tekniske justeringer i bevilgningen til Bionova, som gjør at netto endring i bevilgningen blir 2,1 millioner kroner. Den foreslåtte økningen vil bidra til reduserte utslipp, men størrelsen på effekten er usikker. I tillegg til bevilgning på denne posten forvalter også Bionova midler over Jordbruksavtalen og LUF (kap 1150, post 50), gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

Oppsummering – landbruk

Tabell 6.12 viser en oppsummering av vurderingene av klimaeffekter knyttet til bevilgningsendringene som gjelder landbruk. Bevilgningsendringene vil ha effekt på kort og lang sikt.

Budsjettet på landbruksområdet omfatter både brede og mer spissede ordninger der enkelte er mer rettet mot miljø- og klimahensyn. Mange av disse ordningene, blant annet innen jordbruk og reindrift, har ikke klimaformål, men kan likevel ha en indirekte betydning for utslipp og opptak av klimagasser. De indirekte effektene er vanskelig å anslå. Budsjettet omfatter også flere bevilgningsendringer som forventes å bidra til reduserte klimagassutslipp.

De foreslåtte økningene i bevilgningene til forskning kan føre til ny kunnskap som på sikt kan bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn. Likvel er det usikkert i hvilken grad det vil bidra, da tildelingene gjøres etter flere kriterier enn bare klimagassutslipp. Økt bevilgning til Bionova vil bidra til reduserte utslipp under innsatsfordelingen, men størrelsen på effekten er usikker.67

Det er foreslått flere bevilgningsøkninger knyttet til tilskuddsposter. Den foreslåtte økningen til Landbrukets utviklingsfond vil blant annet bidra til næringsutvikling, investering og kompetanseheving, som både kan øke og redusere klimagassutslippene fordi ordningene kan trekke i forskjellig retning. Klimaeffekten av den foreslåtte økningen i direkte tilskudd er også usikker. Økt støtte til husdyrproduksjon kan for eksempel bidra til videreføring av eksisterende, eventuelt økte utslipp, mens andre store ordninger kan bidra til miljø- og klimavennlig produksjon og reduserte utslipp per produsert enhet.

Tabell 6.12 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til jordbruksoppgjøret

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.4.3 Internasjonal bistand

Postene i tabell 6.13 gjelder internasjonal bistand. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 3 poster som har klimaeffekt i utlandet.

Tabell 6.13 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til internasjonal bistand som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

Det er en rekke klimatiltak i utviklingsland som får støtte over bistandsbudsjettet. For tilskudd med mål om reduserte klimautslipp og fornybar energi bes det om informasjon om oppnådde eller forventede utslippsreduksjoner. Norsk støtte til tiltak i utviklingsland som går over Utenriksdepartementets budsjett og er rettet mot reduksjon av klimagasser, kan i hovedsak deles i to: Den første halvdelen er støtte til produksjon eller forbruk av ren energi, utslippsreduserende tiltak eller karbonlagring. Den andre vil ha utslippsreduksjon som en indirekte virkning eller sekundær konsekvens. Slike innsatser inkluderer kapasitetsbygging, opplæring, støtte til utvikling av regelverk og finansieringsmekanismer. Gjennom klima- og skoginitiativet og et stort engasjement for fornybar energi har Norge vist vei og er en viktig aktør i arbeidet for globale utslippsreduksjoner.

Norfund har forvaltningsansvaret for Klimainvesteringsfondet, som ble opprettet i 2022. Fondets formålet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet skal bidra til å utløse investeringer i fornybar energi som ellers ikke ville blitt gjennomført. Investeringene skal bidra til at økonomisk utvikling i disse landene i størst mulig grad blir basert på fornybar energi. Totalt vil fondet investere 10 milliarder kroner over fem år. Hittil har fondet investert 2 milliarder kroner i prosjekter i India, Sri Lanka og Sør-Afrika.

Det er likevel et mål innenfor Parisavtalen at støtten skal være balansert mellom utslippsreduserende tiltak på den ene siden og tilpasning og forebygging på den andre. Regjeringen har mål om å minst tredoble støtten til klimatilpasning, innenfor målet om å doble klimafinansieringen i løpet av 2026. Strategien for å styrke støtten til klimatilpasning, forebygging og kampen mot sult skaper også en bedre balanse i klimaporteføljen vår. I tillegg til effektene av tiltak over bistandsbudsjettet rettet mot reduksjon av klimagasser har resten av bistandsbudsjettet effekter – positive eller negative – for klimagassutslipp og klimatilpasning i mottakerlandene. Eksempler på dette er støtte til infrastrukturtiltak, helse og annet. Slike effekter er krevende å måle, og de er ikke inkludert i denne oversikten.

44. Kap. 162, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk (230,0 millioner kroner)

Bevilgningen dekker tiltak som styrker lokal og nasjonal matproduksjon, bygger lokale verdikjeder og markeder og bidrar til å gjøre matproduksjonen mer klimarobust. Den forslåtte økningen på 230 millioner kroner skal i sin helhet benyttes til tiltak rettet mot småbønder i Afrika som kan klassifiseres som klimatilpasning. Klimaeffekten av endringen er usikker og vanskelig å måle.

45. Kap. 163, post 70 Miljø og klima (100,0 millioner kroner)

Tiltak over posten går blant annet til tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Den foreslåtte økningen på 100 millioner kroner skal gå til gjennomføringen av klimatilpasningsstrategien Klima, sult og sårbarhet fra 2021. Denne økningen vil trolig ha en positiv klimaeffekt, men den er vanskelig å måle.

46. Kap. 172 post 70 Verdensbanken (245,5 millioner kroner)

Verdensbanken er den største utlåninstitusjonen for klimafinansiering i utviklingsland, og har som mål at 45 prosent av total finansiering skal gå til klimatiltak i 2025. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Verdensbankgruppen med 245,5 millioner kroner i 2025. Økningen vil delvis gå til klimatiltak. Klimaeffekten av dette forventes å være positiv, men er usikker og vanskelig å måle.

Rapportering av utslippsreduksjoner fra tiltak finansiert over bistandsbudsjettet

Det finnes ikke en fullstendig og transparent oversikt over den samlede utslippsreduserende effekten av klimabistanden. Sektorene med mest systematisk rapportering er energi og skog. Tabell 6.14 viser oversikt over rapportering for anslåtte utslippsreduksjoner for 2023, basert på tilgjengelig data. Kildene er oppgitt i fotnotene til tabellen.

Utenriksdepartementet har gitt Norad, i tett samarbeid med Miljødirektoratet, i oppdrag å gjennomgå og vurdere metodikk og rutiner som blir brukt for å estimere oppnådde utslippsreduksjoner gjennom norskfinansierte utviklingstiltak. Det er gjort en kartlegging av metoder brukt til beregning og opplegg for rapportering av utslippsreduksjoner for hele utviklingsporteføljen og også en vurdering av styrker og svakheter ved de ulike metodene. Det blir ennå arbeidet med prioriteringer og føringer for veien videre for arbeidet med utslippsreduksjoner og unngåtte utslipp i Norad.

Tabell 6.14 Rapportering for 2023 på utslippsreduksjoner / unngåtte utslipp i utlandet. Anslått norsk andel¹ Estimerte utslipp er ikke relevant for det norske utslippsregnskapet.

¹ Merk at tallene ikke er sammenlignbare, blant annet siden noen organisasjoner rapporterer om forventede utslippsreduksjoner og andre beregner utslippsreduksjoner fra prosjekter som er gjennomført. Tallene er videre høyst usikre, og det pågår en prosess internt i Norad for å kvalitetssikre anslagene. Der tall for 2023 ikke er tilgjengelige, rapporteres tall for 2022.

² Kjøp av tonn i den norske klima- og skogsatsingen. Utslippsreduksjoner fra Indonesia betalt for etterskuddsvis i 2023 (resultatbasert).

³ Tallene er hentet fra Norfunds årsrapport for 2023, tilgjengelig her. Tallene baserer seg på årlige utslipp unngått fra greenfield-prosjekter i 2023-porteføljen knyttet til klimamandatet og utviklingsmandatet. Merk at tallene ikke er attribuert norsk finansiering og viser utslippsreduksjoner for hele porteføljen.

⁴ Anslaget baserer seg på tall fra GCFs årsrapport for 2022 og fremgangsrapport for perioden 2020–2023. Tallene er for 2022.

⁵ Tallene er hentet fra EnDevs årsrapport for 2023.

⁶ Tallene baserer seg på tilsendt resultatrapport for SREP for 2023.

⁷ Tallene er hentet fra SEFAS årsrapport for 2023.

⁸ Tallene baserer seg på Asiabankens årsrapport for 2023.

⁹ Anslaget baserer seg på gjennomsnittlig forventede årlige utslippsreduksjoner for GEF-8, som gjelder perioden 2022–2026.

¹⁰ Tall for finansiering og utslipp er hentet fra ESMAPs årsrapport for 2023.

¹¹ Tallene er hentet fra GetFit Ugandas årsrapport for 2022. Tallene er for 2022.

¹² Tallene er hentet fra GEEREFS årsrapport for 2022. Tallene er for 2022.

Kilde: Norad

Oppsummering – internasjonal bistand

De foreslåtte økningene på alle tre postene er vurdert til å redusere utslipp på lang sikt. Ingen av effektene vil påvirke det norske utslippsregnskapet.

Tabell 6.15 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til internasjonal bistand

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.4.4 Samferdselsprosjekter

Postene i tabell 6.16 gjelder overføringer til statlige selskaper og dermed også infrastrukturtiltak som gjennomføres av Samferdselsdepartementets selskaper og finansieres over tilskuddsposter. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 11 poster som har klimaeffekt.

Tabell 6.16 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til samferdselsprosjekter som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

Utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner inngår under kategorien «Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.».

47. SD: Kap. 1301, post 70 Pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser (–2,6 millioner kroner)

Posten er foreslått redusert med 2,6 millioner kroner. Pilotprosjektene skal bidra til testing og utvikling av nullutslippsløsninger på eller i direkte tilknytning til anleggsplasser i transportsektoren. Pilotprosjektene vil bidra til en liten reduksjon i utslipp av klimagasser på kort sikt, men vil særlig bidra til lavere utslipp på lengre sikt gjennom teknologiutvikling. Reduksjonen i bevilgningen vil føre til færre pilotprosjekter slik at den forslåtte endringen er anslått å føre til økte utslipp.

48. SD: Kap. 1320, post 22 Drift og vedlikehold av riksveier (1 070,4 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 1 070,4 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Forslaget vil i sin helhet gå til vedlikehold av riksveiene våre. Det har over tid blitt satt av for lite midler til vedlikehold av riksveinettet. Vedlikeholdet er nødvendig for å sørge for trafikksikkerhet, fremkommelighet, oppetid og for å ta vare på verdiene som er investert i veinettet. Midlene vil gå til vedlikehold av alle deler av veikroppen, som grøfter, kummer, rør, veidekke, utstyr, broer og ferjekaier.

Vedlikeholdsarbeidet kan føre til økte utslipp. Samtidig vil manglende vedlikhold øke faren for eskalerende skadeutvikling på veikroppen og gi høyere kostnader og investeringsbehov i fremtiden. Om vi ikke holder veiene vedlike, vil vi i fremtiden måtte bygge helt nytt. Det er usikkert hvordan økningen vil påvirke utslippene, men forslaget vil trolig på sikt redusere de totale utslippene, om vi legger til grunn at vi unngår nye investeringer.

49. SD: Kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter (1 891,4 millioner kroner) og 50. SD: Kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer (458,0 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å øke rammen til post 29 med 1 891,4 millioner kroner, og post 30 foreslås økt med 458 millioner kroner.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er samarbeid mellom offentlige og private aktører. Statens vegvesen er byggherre, og det private OPS-selskapet er byggherren sin representant. OPS-selskapene har totalansvar for arbeidet med veistrekningen i 15–30 år. Dette omfatter både investeringer og drift av veien. Økningen i 2025 vil i hovedsak gå til milepælsbetaling, kompensasjon for lønns- og prisvekst, endringer i enkelte prosjekter og årlig vederlag til pågående kontrakter.

På post 30 er det prioritert rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter, og det blir anleggsstart på flere prosjekt. Det vil også bli bevilget mindre penger til mindre investeringstiltak, som er prosjekter med kostnader under 1 milliard, og omfatter utbedringer, tunellutbedringer, skredsikring og trafikksikkerhetstiltak, og mindre investeringer i byområder. Mindre investeringer omfatter også midler til forsterket innsats for lading og til utbygging av døgnhvile- og rasteplasser. Gjennomføring av regjeringens ladestrategi er sentralt for å nå Norges klima- og miljømål.

Ettersom post 30 både omfatter bygging av ny infrastruktur som vil føre til økte utslipp, men også mindre investeringstiltak som typisk vil være opprustning og fornying av riksveinettet, i tillegg til oppfølging av ladestrategien, er den totale klimaeffekten usikker. Post 29 innebærer i hovedsak bygging og drift av ny vei og vil føre til økte utslipp.

51. SD: Kap. 1320, post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport (-20,9 millioner kroner)

Bevilgningen til formålet er foreslått redusert med 20,9 millioner kroner samenliknet med saldert budsjett 2024. Midlene har gått til å ruste opp broer på fylkesveinettet som er viktig for tømmertransport. Fylkeskommunene opplyser at det ikke er flere prosjekter som er klare til å settes i gang. Det er derfor foreslått å redusere bevilgningen.

Den foreslåtte endringen vil ha en positiv effekt på klima, på kort sikt. På lengre sikt kan det bety at manglende opprustning vil kreve at det blir bygd helt nytt i fremtiden, om forfallet blir stort nok. Den samlede effekten er derfor usikker.

52. SD: Kap. 1332, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter (-206,5 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å redusere bevilgningen på posten med 207 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Bevilgningen omfatter tilskudd til den pågående utbyggingen av Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bussveien på Nord-Jæren og Metrobuss i Trondheim, og er en del av statens oppfølging av inngåtte byvekstavtaler.

Tilskudd til store kollektivprosjekter blir betalt ut etter prosjektenes fremdrift. Bevilgningsbehovet varierer gjennom byggeperioden. Redusert bevilgning på posten i 2025 sammenlignet med saldert budsjett 2024 innebærer derfor ikke et redusert ambisjonsnivå. Målet for den samlede virkemiddelbruken i byvekstavtalene er å stanse veksten i personbiltrafikken, og tiltakene kan være med på å redusere klimagassutslipp ved å begrense transportbehovet og legge til rette for mer bruk av kollektivtransport, sykling og gange. På sikt kan det gjøre det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur bedre og dermed redusere behovet for investeringer i veiinfrastruktur.

53. SD: Kap. 1332, post 66 Tilskudd til byområder (639,1 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 639 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024. Den foreslåtte økningen i bevilgningen vil i hovedsak gå til å starte opp flere nye tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange i byvekstavtalene, som gang- og sykkelveier, kollektivfelt, kollektivknutepunkter og holdeplasser. Det vil trolig ha en positiv klimaeffekt på sikt dersom tiltakene fører til at flere bruker kollektivtransport, sykkel og gange i stedet for privatbil.

54. SD: Kap. 1352, post 70 Kjøp av persontransport med tog (613,3 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 613,3 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Av økningen er det foreslått å bevilge 56,4 millioner kroner til å utvide togtilbudet på Meråkerbanen, Trønderbanen og Bergensbanen. Trønderbanen og Bergensbanen er i dag helelektrisk driftet, og et utvidet togtilbud vil ikke medføre noen nevneverdig økning i utslippene. Elektrifiseringen av Meråkerbanen er planlagt ferdigstilt i 2025. Det vil være noen utslipp knyttet til kraftproduksjon, men et mer attraktivt togtilbud kan gjøre at flere velger tog fremfor bil og fly, noe som totalt sett kan redusere utslippene fra transportsektoren. Det bevilges 262 millioner kroner til økt rabatt for student- og barnebilleter på tog. Reduserte billettpriser kan bidra til et mer attraktivt togtilbud og dermed gjøre at flere velger tog fremfor bil og fly. Totalt sett er det usikkert hvordan utslippene blir påvirket i 2025.

55. SD: Kap. 1352, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold (1 700,0 millioner kroner) og 56. Kap. 1352, post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornyelse og mindre investeringstiltak (1 570,0 millioner kroner)

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen med til sammen 3,3 milliarder kroner på postene 71 og 72. Rundt 1,7 går til drift og vedlikehold (post 71) og rundt 1,6 milliarder kroner går til økt fornyelse av infrastruktur (post 72).

Vedlikeholdsarbeidet kan føre til økning i utslippene. Samtidig vil bedre driftsstabilitet gi et mer attraktivt togtilbud som kan føre til at flere velger toget fremfor bil eller fly. Bedre driftsstabilitet kan også føre til mindre behov for buss for tog. Slike busser er i hovedsak dieseldrevne, og en reduksjon her vil gi utslippsbesparelser. Det er derfor usikkert hvordan utslippene blir påvirket i 2025.

57. SD: Kap. 1352, post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (–5 698 millioner kroner)

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i jernbane. I 2025 er det foreslått å redusere bevilgningen på posten med 5 698 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Reduksjonen skyldes i hovedsak at om lag 3 900 millioner kroner er omprioritert til andre formål for å følge opp Nasjonal transportplan 2025–2036, blant annet 3 200 millioner kroner til økt satsing på drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. I tillegg er om lag 1 900 millioner kroner til mindre investeringer flyttet til post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer.

Oppsummering – samferdselsprosjekter

Tabell 6.17 viser en oppsummering av vurderingene av klimaeffekter knyttet til bevilgningsendringene som gjelder samferdselsprosjektene.

Forslagene knyttet til økte bevilgninger til bygging av ny infrastruktur vil føre til økte utslipp. De foreslåtte bevilgningene til drift og vedlikehold av veier kan føre til økte utslipp på kort sikt. Samtidig vil manglende vedlikhold øke behovet for investeringsbehov i fremtiden. Det er derfor usikkert hvordan de foreslåtte bevilgningsøkningene til drift og vedlikehold totalt vil påvirke utslippene. Vurderingen av midlene som er foreslått til vedlikeholdsarbeid på jernbanen er også at det har motstridende effekter. Vedlikeholdsarbeidet kan føre til økning i utslippene. Samtidig vil bedre driftsstabilitet gi et mer attraktivt togtilbud som kan føre til at flere velger toget fremfor bil eller fly. Bedre driftsstabilitet kan også føre til mindre behov for buss for tog. Slike busser er i hovedsak dieseldrevne, og en reduksjon her vil gi utslippsbesparelser.

Den foreslåtte økningen i tilskuddet til byområdene vil trolig ha en positiv klimaeffekt på sikt dersom tiltakene fører til at flere bruker kollektivtransport, sykkel og gange i stedet for privatbil.

Tabell 6.17 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til overføringer til samferdselsprosjekter

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.4.5 Kompensasjonsordninger

Postene i tabell 6.18 er kompensasjonsordninger. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 2 bevilgningsendringer som er vurdert til å ha klimaeffekt.

Tabell 6.18 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til kompensasjonsordninger som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budsjettforslaget for 2025)

58. KLD: Kap. 1420, post 74 CO₂-kompensasjonsordningen for industrien (553,0 millioner kroner)

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, som vil si at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk. Ordningen ble innført i 2013.

I mars 2024 kom regjeringen til enighet med industrien om en ny innretning av CO₂-kompensasjonsordningen. Forslaget innebærer en innføring av et bevilgningstak på 7 milliarder kroner per støtteår og fjerning av dagens kvoteprisgulv. I tillegg foreslås det å innføre krav om at 40 prosent av kompensasjonen skal brukes på utslippsreduserende og energieffektiviserende tiltak hos bedriften eller bedriftens konsern i Norge. Et forslag til endring i forskriften om CO₂-kompensasjonsordningen er på høring, og kravet til klima- og energitiltak under ordningen har dermed ikke trådt i kraft enda.

Økningen i bevilgningen skyldes hovedsakelig økte kvotepriser i EUs klimakvotesystem som slår ut i høyere estimerte utbetalinger til støtteberettigede bedrifter. Dersom dagens kvoteprisgulv på 375 kroner hadde blitt videreført i 2025-budsjettet ville bevilgningen vært enda høyere enn hva som foreslås her. Bevilgningstaket på 7 milliarder kroner, som erstatter kvoteprisgulvet, bidrar imidlertid til å begrense økningen i bevilgningen isolert sett. Den foreslåtte økningen i bevilgningen kan ha positiv klimaeffekt, sett i lys av de nye foreslåtte endringene i forskrift om CO₂-kompensasjon som inkluderer et krav om at minst 40 prosent av kompensasjonen til bedriftene skal brukes på klima- og/eller energieffektiviseringstiltak.

Virksomhetene som er omfattet av CO₂-kompensasjonsordningen hadde i 2023 et samlet utslipp på om lag 8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024» er det identifisert utslippsreduserende- og energieffektiviserende tiltak i norsk industri, blant annet gjennom karbonfangst og -lagring (CCS), bruk av hydrogen produsert ved elektrolyse og økt bruk av biomasse som tilfredsstiller relevante bærekraftskrav. De nye kravene i CO₂-kompensasjonsordningen vil bidra til å rette investeringer til slike klimaprosjekter eller andre tiltak som reduserer utslipp og bidrar til energieffektivisering. Mange av tiltakene som gir utslippsreduksjoner, krever bygging av nye anlegg og ny teknologi, og det er usikkert når utslippsreduksjonene faktisk vil skje. Antagelig vil en god del først komme etter 2030, selv om man innfører disse kravene fra 2024. Det er likevel viktig å sette i gang disse teknologiløpene nå, for å få effekten i form av utslippskutt så tidlig som mulig. På kort sikt kan imidlertid ordningen gi insentiv til økt kraftforbruk hos bedriftene som får støtte.

59. NFD: Kap. 919, post 73 Diverse fiskeriformål, Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift (153,6 millioner kroner)

Kompensasjonsordningen ble innført for å redusere de negative konsekvensene av CO₂-avgiften på fiskeripolitiske målsetninger, og samtidig gi insentiver til energieffektivisering og grønn omstilling i flåten. Ordningen er ikke knyttet direkte til drivstoffkjøp, men til det enkelte fartøyets andel av førstehåndsverdien av fangst fra nære farvann. Kompensasjonen beregnes innenfor tre grupper (kystflåten, havflåten og kystrekeflåten). Fartøy som fanger en høyere andel av totalverdien til gruppen, uten å samtidig øke drivstoffkostnadene, vil dermed komme best ut av ordningen. Tilskuddet utbetales på etterskudd, og den forslåtte bevilgningen for 2025 vil derfor kompensere for CO₂-avgift som er betalt i 2024.

CO₂-avgiften for utslipp under innsatsfordelingen er økt i 2024, og økningen i bevilgningen til tilskudd til kompensasjon vil føre til at kompensasjonsgraden i 2024 blir om lag den samme som i 2023. Selv om kompensasjonsgraden ikke endres betydelig, bidrar den økte bevilgningen til å dempe klimaeffekten av økt CO₂-avgift og kan dermed gi økte utslipp på kort sikt. Siden ordningen samtidig gir insentiver til energieffektivisering, er størrelsen på effekten usikker.

Oppsummering – kompensasjonsordninger

Tabell 6.19 viser en oppsummering av vurderingene av klimaeffekter knyttet til bevilgningsendringene som gjelder kompensasjonsordninger.

Den foreslåtte økningen i bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen er vurdert til å redusere utslippene på lang sikt. Vurderingen er basert på at nye foreslåtte endringene i forskrift om CO₂-kompensasjon som inkluderer et krav om at minst 40 prosent av kompensasjonen til bedriftene skal brukes på klima- og/eller energieffektiviseringstiltak. Den foreslåtte økningen i tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift for fiskeflåten bidrar til å dempe klimaeffekten av økt CO₂-avgift og kan dermed gi økte utslipp på kort sikt.

Tabell 6.19 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til kompensasjonsordninger

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.

6.4.4.6 Andre overføringer og tilskudd

Øvrige poster som gjelder overføringer og tilskuddsordninger er samlet her. Tabell 6.20 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i millioner kroner og hvilken kilde i utslippsregnskapet som treffes av endringen. Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert 6 poster i årets budsjettforslag.

Tabell 6.20 Endring i bevilgning på budsjettet i poster knyttet til andre overføringer og tilskudd som har en klimaeffekt (endring fra saldert budsjett 2024 til budssjettforslaget for 2025)

Utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner inngår under kategorien «Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.».

60. HOD: Kap. 732, post 82 Investeringslån (–3 291,0 millioner kroner)

Midlene på posten er lån til de regionale helseforetakene til nybygg og opprustning av sykehusprosjekter, det vil si blant annet bygg og anlegg som har utslipp i byggefasen. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Det er foreslått en reduksjon i denne posten, og derfor er det vurdert at denne endringen fører til reduserte utslipp.

61. HOD: Kap. 760, post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser (325,0 millioner kroner)

Det blir foreslått en tilsagnsramme på 3 250 millioner kroner i 2025, der første års utbetaling utgjør 325 millioner kroner. Investeringstilskudd til eksisterende heldøgns omsorgsplasser går blant annet til bygg og anlegg som har utslipp i byggefasen. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Som følge av utslipp fra byggefasen er det vurdert at klimaeffekten av denne posten er økte utslipp som en direkte effekt.

62. KUD: Kap. 322, post 70 Nasjonale kulturbygg (108,0 millioner kroner)

Regjeringen er opptatt av å sikre gode lokaler for museumsvirksomhet, musikk- og scenekunst m.m. Dette bidrar til å øke kvaliteten på kunst og kultur. Målet med tilskudd fra posten er å bidra til å sikre tilgang til gode arenaer over hele landet. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis prosjektet innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og hvis prosjektet bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. Bevilgningen fremmer økt byggeaktivitet som isolert sett kan gi økte utslipp av klimagasser.

63. KLD: Kap. 1420, post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres (-35,0 millioner kroner)

Posten reduseres med 35 millioner kroner i 2025. Målet med tilskuddsordningen er å styrke den kommunale naturforvaltningen. Kommuner kan søke om midler til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, til revisjon av tidligere vedtatt kommunedelplan eller til å gå gjennom eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene. Kommunene kan også søke om midler til ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen. Ordningen vurderes å kunne ha utslippsreduserende effekter. Dette er indirekte effekter som følge av mer presis og treffsikker arealforvaltning som bidrar til en naturforvaltning som i større grad tar vare på økosystemtjenester, som lagring av karbon, i tillegg til naturmangfold. Reduksjonen i bevilgningen forventes å redusere ordningens samlede utslippsreduserende effekter. Samtidig oppveies dette delvis av at tilskuddsordningen til naturrestaurering over kap 1420 post 80 er økt med 20 millioner kroner. Kommuner er en av flere aktører som kan søke om tilskudd over denne posten.

64. KLD: Kap. 1420, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres (20 millioner kroner)

Ordningen er for kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere, og supplerer den statlig organiserte naturrestaureringen som blir finansiert over kapittel 1420, post 31. Posten økes med 20 millioner kroner i 2025. Tilskudd kan bli tildelt til tiltak for å restaurere natur som har blitt forringet, blant annet i økosystem som skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland, og våtmark inkludert gruntvannsområder, tidevannsenger og -sumper og ålegressenger langs kysten. Tilskudd kan også gå til naturbaserte løsninger som forbedrer forholdene for naturmangfoldet og samtidig bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlager. Klimaeffekten av forslaget er at mer natur som binder karbon, kan bli restaurert. Nøyaktig klimaeffekt av budsjettøkningen er vanskelig å angi fordi hva slags natur som blir restaurert for akkurat disse pengene, avhenger av hvilke restaureringsprosjekter som har kommet så langt i planleggingen at de kan gjennomføres i 2025. Uansett er det å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, fundamentalt for en klimarobust utvikling, og restaurering bidrar til dette. Samlet vurderes økingen å kunne ha utslippsreduserende effekter på kort og lang sikt.

65. KDD: Kap. 572, post 60 Rammetilskudd til fylkeskommunene (50,0 millioner kroner)

Fylkeskommunene kompenseres med 50 millioner kroner over statsbudsjettet for 2025 for innføring av krav om nullutslipp for ferjer og ferjetjenester i nye offentlige anbud fra 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å justere kompensasjonen for å reflektere merkostnaden ved innføring av kravet. Det er ventet at behovet for kompensasjon vil øke etter hvert som fylkeskommunene gjennomfører nye anbudsprosesser og inngår nye kontrakter. Bevilgningen på 50 millioner kroner over statsbudsjettet for 2025 er på denne bakgrunnen ikke ventet å ha betydelig klimaeffekt isolert selv, men må sees i sammenheng med virkningen av nullutslippskravet over tid. Ifølge beregninger fra Klima- og miljødepartementet er nullutslippskravet for ferjer og ferjetjenester i offentlig anbud ventet å kunne gi utslippskutt tilsvarende 151 000 tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2025–2030, med forbehold om at enkelte samband vil omfattes av unntak fra nullutslippskravet på nærmere bestemte vilkår.

Oppsummering – andre overføringer og tilskudd

I dette kapittelet er de øvrige postene som gjelder overføringer og tilskuddsordninger samlet. I tabell 6.21 er det en oppsummering av vurdert klimaeffekt på disse postene.

Det inkluderer to poster til investering i helse- og omsorgssektoren som blant annet inkluderer investering i bygg, og en post til investering i nasjonale kulturbygg. Bevilgningene fremmer økt byggeaktivitet som bidrar til økte utslipp. Det er også to poster knyttet til naturforvaltning, og slike ordninger vurderes å kunne ha utslippsreduserende effekter som følge av at mer natur binder karbon. Den ene posten er rettet mot kommunene hvor det er forslått en reduksjon i bevilgningen, og dermed forventet å øke utslippene. Den andre posten er rettet mot en bredere målgruppe og her er det foreslått en økning som vil kunne bidra til å redusere utslippene. Den siste posten er en kompensasjon til fylkeskommunene for å støtte innføring av nullutslippkrav for ferjer og ferjetjenester i nye offentlige anbud, og dette er forventet å bidra med utslippsreduksjoner.

Tabell 6.21 Vurdering av klimaeffekt på endring i poster knyttet til andre overføringer og tilskudd

Vurderingene av klimaeffekt viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene, og dette er beskrevet nærmere under postomtalene. Effektene er sortert inn i: økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. Tidshorisont: kort = før 2030, eller lang = helt frem mot 2050.