Kontroll og oppfølging, og tverretatlig samarbeid
31. Styrke det tverretatlige samarbeidet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet ga i mai og desember 2023 to oppdragsbrev til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet om å videreutvikle a-krimsamarbeidet. Etatene har utarbeidet en fremdriftsplan med ulike tiltak som både hver for seg og sammen vil bidra til å videreutvikle samarbeidet. Noen av tiltakene handler om å styrke den strategiske styringen av samarbeidet og sikre økt slagkraft, kunnskap og samlet effekt. Andre tiltak understøtter utfordringer påpekt i KPMG sin evaluering av a-krimsamarbeidet (2022) og i de to oppdragsbrevene. Det ble i juni 2024 rapportert til departementene på status i arbeidet.
Styringsgruppen for Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og a-krimsamarbeidet har det overordnede ansvaret for tiltakene i fremdriftsplanen og følger jevnlig opp ulike leveranser under tiltakene.
Fremdriftsplanen oppdateres i tråd med gjennomføring av tiltak og eventuelle behov for nye tiltak som avdekkes på bakgrunn av erfaringer, læring og ny kunnskap, samt eventuelle nye politiske signaler. Det er også relevant å se hen til stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. Det å videreutvikle a-krimsamarbeidet er et kontinuerlig og langsiktig arbeid.
For å konkretisere etatenes felles mål for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, har styringsgruppen i 2024 gitt nasjonale føringer for a-krimsentrenes aktivitet. Målet er å bidra til en mer felles og slagkraftig innsats, og en klarere definering av sentrenes prioriterte oppgaver og fokusområder. Som grunnlag for nasjonale føringer kommende år, vil etatene evaluere erfaringer med dette så langt.
Det jobbes også med å få en bedre kunnskapsbasert styring i a-krimsamarbeidet. Dette innbefatter tertialvise lokale og nasjonale tverretatlige etterretningsoppsummeringer (ESUM) på a-krimområdet. De skal, sammen med kunnskapsprodukter fra NTAES og etatenes analyse- og etterretningsmiljøer, være beslutningsgrunnlag for lokale og nasjonale prioriteringer. Økokrim har holdt i arbeidet med de nasjonale ESUM-ene, men fra høsten 2024 har NTAES overtatt oppgaven. Målsettingen er at den nasjonale ESUM-en skal utvikles videre slik at behovene for beslutningsstøtte kan dekkes.
Andre utviklingstiltak det jobbes med er forslag til indikatorer som kan følges årlig og som gir informasjon om overordnet innsats og effekter, og som også kan brukes for ulike innsatsområder. Manglende statistikkgrunnlag i et a-krimperspektiv er fortsatt en utfordring for dette arbeidet.
Kapasitet (ressurser og kompetanse), spesielt på a-krimsentrene, er også et sentralt tema i utviklingsarbeidet. Perioder med redusert bemanning og turnover påvirker både drift og kontinuitet i arbeidet, samt sentrenes kapasitet både til kunnskapsbygging og kontrollaktiviteter. Etatene har imidlertid høyt fokus på å sikre tilstrekkelig bemanning i sentrene. Videre jobbes det med å lage et tverretatlig opplæringsopplegg, som kan bidra til å styrke kompetanse og sikre mer enhetlig opplæring på tverretatlige temaer.
Etatene vurderer at det fortsatt er et stort behov for å videreutvikle felles IKT-støtte for a-krimsamarbeidet, og dette er kontinuerlig på agendaen. Samtidig er det mange utfordringer, særlig knyttet til personvernrettslige tema og til tilstrekkelig kompetanse og ressurser for en rigg som sikrer systemutvikling basert på forretningsmessige behov.
Etatene er i 2024 samlet tildelt 15 mill. kroner for å styrke det eksisterende lokale a-krimsamarbeidet i Innlandet. Etatene er i en rekrutteringsprosess, og ressurser vil være på plass fra 2025.
32. Sikre effektiv bruk av sanksjoner
Formålet med a-krimsamarbeidet er at etatenes samlede ressurser og sanksjonsmuligheter ses i sammenheng og utnyttes effektivt. Det er derfor et kontinuerlig fokus på dette i det operative a-krimsamarbeidet. Det er også gitt føring i tidligere tildelingsbrev til etatene om at ved lovbrudd som Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har forutsetninger for å avdekke og sanksjonere på en tilstrekkelig måte, skal det benyttes forvaltningssanksjoner. Politiet og påtalemyndigheten skal prioritere å følge opp lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningsporet.
Gjennom a-krimsamarbeidet er det et bredt samarbeid med en rekke andre myndigheter som har virkemidler og sanksjoner som er sentrale i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Statens vegvesen er en viktig samarbeidspart innen flere områder.
I stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet drøftes administrative sanksjoner eller straff. Regjeringen vil utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, med sikte på å oppnå en mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene og politi og påtalemyndighet. Dette antas også å få betydning for bruk av sanksjoner i a-krimsamarbeidet. Oppdraget er lyst ut av Justis- og beredskapsdepartementet.
Arbeidstilsynet skal ha en tydelig tilstedeværelse og synlighet i arbeidslivet. Etaten skal legge til grunn en streng reaksjonsbruk, og i større grad bruke overtredelsesgebyr og politianmelde grov arbeidslivskriminalitet, noe som blant annet er synliggjort i tildelingsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til etaten.
De mest alvorlige sakene skal politianmeldes og følges opp av politiet og påtalemyndigheten. Samtidig er det viktig at det er tilstrekkelig kraft bak Arbeidstilsynets virkemidler. Tidligere kunne Arbeidstilsynet gi gebyrer opp til 1,8 mill. kroner (15 G). Etter forslag fra regjeringen er det maksimale nivået nå hevet til 50 G, som vil si nesten 6 mill. kroner. Alternativt skal Arbeidstilsynet kunne gi gebyr på inntil 4 prosent av virksomhetens omsetning. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2024.
Regjeringen er opptatt av at Arbeidstilsynet skal ha tilstrekkelig mulighet til å drive målrettet og effektivt tilsyn, også overfor de mer useriøse virksomhetene. Regjeringen har foreslått at Arbeidstilsynet gis nye virkemidler som særlig retter seg mot disse virksomhetene. Regjeringen har blant annet foreslått at det innføres opplysningsplikt overfor tredjeparter, mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr mot fysiske personer, at Arbeidstilsynet skal kunne ha anledning til å ta med seg dokumenter på tilsyn og plikt for politiet til å bistå Arbeidstilsynet. Forslagene har vært på offentlig høring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber nå med å gjennomgå høringsinnspillene og tar sikte på å fremme lovproposisjon for Stortinget i løpet av våren 2025.
Den høyere påtalemyndighet har gjennomført en kvalitetsundersøkelse på inndragningsfeltet. Rapporten fra undersøkelsen ble avgitt 11. juni 2024 og er inntatt i Riksadvokatens skriftserie nr. 1/2024. Funnene varierer mellom de ulike politidistriktene, men det er likevel en del fellestrekk:
Etterforskingen fremstår som god og forsvarlig innledningsvis i sakene, ved at utbytte identifiseres og sikres. Inndragningsspørsmålet får imidlertid ikke samme oppmerksomhet i den videre saksbehandlingen. Etterforsking med tanke på inndragning av verdier, utover det som er tatt i beslag innledningsvis, synes i liten grad å være prioritert. Manglende kapasitet og ressurser anføres som en mulig årsak.
Tilskjæring av sakene og utforming av påtalevedtak innebærer at beslag som er tatt innledningsvis, tidvis må leveres tilbake til siktede etter avsluttet etterforsking. Behovet for kompetansehevende tiltak hos etterforskere og politijurister i politidistriktene må kartlegges. Opprettelse av egen inndragningsspesialist på påtalesiden bør vurderes. Undersøkelsen vil bli fulgt opp hovedsakelig som ledd i statsadvokatenes fagledelse overfor politiet.
33. Følge opp tjeneste for digital deling av tilsynsdata mellom ulike tilsynsmyndigheter
Datadelertjenesten Tilda skal bidra til at tilsynsmyndighetene får tilgang til pålitelig og oppdatert tilsynsinformasjon om tid, sted og funn fra tilsyn som andre myndigheter har gjort eller planlegger å gjøre. Denne informasjonen kan benyttes til å koordinere og samordne tilsyn, og til å identifisere tema eller områder som krever spesiell oppmerksomhet. I tjenesten kan man dele data om alle typer organisasjonsformer. Det deles ikke personopplysninger.
Det har vært gjennomført møter med en rekke tilsynsmyndigheter, og alle fagsystemleverandører til brannvesen og el-tilsyn, hvor formålet har vært å presentere tjenesten og formelt invitere dem til å bli med i samarbeidet.
Følgende tilsyn er koblet til tjenesten per oktober 2024: Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Justervesenet, Miljødirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Havindustritilsynet (Petroleumstilsynet), Mattilsynet og Statsforvalteren. I tillegg er 40 brann- og redningsvesen og 100 lokale el-tilsyn koblet på.
Det er behov for at flere tilsynsmyndigheter prioriterer utvikling av nødvendige interne systemløsninger som muliggjør oppkobling mot Tilda, slik at tjenesten skal få den nytteverdien som var tiltenkt. Personopplysninger som skal deles i Tilda er i utgangspunktet knyttet til enkelpersonforetak og kan ikke deles gjennom Tilda. Dette betyr at de enkelte tilsynsmyndighetene og deres eierdepartementer må vurdere om det foreligger hjemmel til å dele opplysninger som inneholder persondata.