15 Beslutning nr. 15/05 Forebygge og bekjempe vold mot kvinner
Ministerrådet,
som erkjenner at respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, demokrati og rettsstatens prinsipper står sentralt i OSSEs utvidede sikkerhetsbegrep,
som stadfester FNs erklæring om vold mot kvinner, Beijing-erklæringen og Plattform for handling, som ble vedtatt på FNs 4. kvinnekonferanse i 1995, og konklusjonene fra Generalforsamlingens 23. spesialsesjon,
som stadfester at alle stater plikter å utvise tilbørlig aktsomhet for å forhindre, etterforske og straffe dem som begår vold mot jenter og kvinner, og å beskytte ofrene, og at manglende overholdelse av denne plikten medfører at ofrenes menneskerettigheter og grunnleggende friheter blir krenket og svekket eller også tilsidesatt,
som minner om FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet, der det manes blant annet til full respekt for og vern om jenters og kvinners rettigheter under og etter væpnet konflikt og til å gjøre slutt på straffrihet for dem som begår seksuell vold,
som stadfester at OSSEs deltakerstater har en sterk forpliktelse til å fremme menneskerettigheter, likestilling, toleranse og ikke–diskriminering, til å bekjempe menneskehandel og til å bedre situasjonen for roma og sinti,
som er dypt bekymret over at jenter og visse grupper kvinner rammes særlig av målrettet vold, eller er spesielt utsatt for vold, og følgelig trenger beskyttelse, blant annet kvinner som tilhører minoritetsgrupper, urfolkskvinner, kvinner på flukt og internt fordrevne kvinner, innvandrerkvinner, kvinner som lever på landsbygda eller i avsidesliggende områder, kvinner som lever i stor fattigdom, kvinner på institusjon eller i forvaringsanstalt, funksjonshemmede kvinner, eldre kvinner, enker, kvinner som befinner seg i væpnet konflikt, samt kvinner som på annet vis er utsatt for diskriminering, blant annet på grunn av HIV-smitte,
som understreker at OSSE i sin handlingsplan fra 2004 til fremme av likestilling har forpliktet seg til å integrere et likestillingsperspektiv i sin virksomhet, og som særlig fremhever bestemmelsene om å forebygge og avskaffe vold mot kvinner i deltakerstatene,
som uttrykker dyp bekymring over den vedvarende forekomsten av vold mot jenter og kvinner i OSSE-området, og over de menneskelige og politiske omkostningene i den forbindelse, og som erkjenner at vold mot kvinner er en trussel mot menneskers sikkerhet,
oppfordrer deltakerstatene innstendig til, med OSSEs støtte og hjelp, å iverksette alle tiltak som er nødvendig med hensyn til lovgivning, politikk og overvåking og evaluering av programmer for å bidra til og sikre at kvinner kan praktisere sine menneskerettigheter fullt ut, og for å forebygge og bekjempe enhver form for kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner,
oppfordrer deltakerstatene, dersom de er part, til å etterleve bestemmelsene i konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner og konvensjonen om barnets rettigheter og, dersom de ennå ikke har ratifisert eller tiltrådt disse konvensjonene, å vurdere å gjøre dette; oppfordrer også alle stater som har ratifisert eller tiltrådt konvensjonene, til å frafalle de forbehold som strider mot konvensjonenes gjenstand og formål,
oppfordrer deltakerstatene til å vurdere å undertegne og ratifisere eller tiltre FN–protokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, den valgfrie tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen om barnets rettigheter, om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi og eventuelt Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel,
konstaterer med beklagelse at kvinnelige voldsofre altfor ofte ikke får den beskyttelse og hjelp de trenger, og ber deltakerstatene innstendig om
å sørge for at alle kvinner som har vært utsatt for vold, innen fastsatte frister gis full og lik adgang til rettsvesenet og effektive rettsmidler, lege- og sosialhjelp, herunder akutthjelp, konfidensiell rådgivning og husly,
å vedta og iverksette lovgivning som fastsetter at kjønnsbasert vold er straffbar, og som gir ofrene tilstrekkelig rettsvern,
å sørge for at ofrene får den beskyttelse de trenger fysisk og psykisk, og når de trenger den, blant annet gjennom egnede tiltak for vitnebeskyttelse,
å etterforske og straffeforfølge gjerningspersonene, samtidig som deres behov for behandling blir ivaretatt,
å arbeide for kvinners fulle medvirkning i doms-, påtale- og politiinstitusjoner, og å sørge for full opplæring og bevisstgjøring av alle berørte offentlige tjenestemenn, slik at de kan gjenkjenne, dokumentere og behandle saker om vold mot kvinner og barn,
å løse de spesielle behov jenter har for beskyttelse og hjelp som voldsofre,
merker seg at vold mot jenter og kvinner ofte verken blir anmeldt eller offisielt registrert og derfor er underrepresentert i statistikken, og oppfordrer deltakerstatene til å støtte tiltak som kan sette økt fokus på problemet, til å gjøre en betydelig ekstrainnsats for å samle inn, analysere og spre sammenliknbare data, til å støtte frivillige organisasjoner som arbeider spesifikt med vold mot jenter og kvinner, og til å støtte forskning på området,
oppfordrer deltakerstatene til å treffe tiltak for å styrke kvinners økonomiske uavhengighet, herunder å sikre likebehandling i sysselsettingspolitikk og –praksis og å sørge for lik adgang til utdanning og opplæring, lik lønn for likt arbeid, bedre jobb- og utdanningsmuligheter samt lik tilgang til og kontroll over økonomiske ressurser, for å hindre at kvinner lett utsettes for vold, uansett form, deriblant vold i hjemmet, og for menneskehandel,
oppfordrer deltakerstatene innstendig til å iverksette alle de tiltak som er nødvendig for å hindre at jenter og kvinner blir offer for kjønnsbasert vold under og etter en væpnet konflikt eller krisesituasjon, blant annet ved å sørge for at gjerningspersonene stilles for retten, og å treffe særlige tiltak for å ivareta jenters og kvinners behov etter konflikt,
merker seg innlemmingen av kjønnsrelaterte forbrytelser i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol og i de tilhørende forbrytelseselementene, som ble vedtatt av Roma-vedtektenes statspartsmøte i september 2002, og den detaljerte beskrivelsen av de forhold som må være til stede for at slike forbrytelser skal kunne anses som forbrytelser mot menneskeheten og/eller krigsforbrytelser,
oppmuntrer til å spre kunnskap om relevant rettspraksis fra de internasjonale og midlertidige straffedomstolene for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia og i Rwanda og til å samarbeide fullt ut med de nevnte domsmyndigheter,
beslutter å intensivere OSSEs samarbeid med aktuelle organer i FN, Europarådet, EU og andre internasjonale organisasjoner, samt med det sivile samfunn og relevante frivillige organisasjoner, for å bidra til å forebygge og bekjempe enhver form for vold mot jenter og kvinner,
pålegger Det faste råd å bidra til at det i de berørte institusjoner og strukturer i OSSE utarbeides programmer, prosjekter og stategier, slik at de på anmodning kan bistå deltakerstatene med å bekjempe vold mot jenter og kvinner og gi ofrene hjelp,
ber Generalsekretæren legge særskilt vekt på å rapportere om gjennomføringen av denne beslutning i årsrapporten om OSSEs handlingsplan fra 2004 til fremme av likestilling, som skal legges fram for Det faste råd.
Tolkningserklæring i henhold til punkt 79 (kapittel 6) i de endelige anbefalingene fra konsultasjonene i Helsingfors
Fra De forente staters delegasjon:
«Takk. De forente stater støtter vedtakelsen av denne beslutning. Vi ønsker imidlertid å klargjøre vårt syn i forbindelse med tekstens henvisning til Beijing-erklæringen og Plattform for handling.
De forente stater er sterkt opptatt av å styrke kvinners stilling og å bidra til at kvinner skal kunne praktisere sine universelle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut.
Beijing-erklæringen og Plattform for handling inneholder viktige politiske målsettinger som De forente stater støtter. Vi bekrefter vår tilslutning til de overordnede mål, delmål og forpliktelser som kommer til uttrykk i Beijing-erklæringen og Plattform for handling, ut fra ulike forståelser. Det er vår forståelse at disse dokumentene utgjør en viktig politisk ramme som ikke medfører internasjonale juridiske rettigheter eller juridisk bindende forpliktelser for statene etter folkeretten.
På møtet i FN-kommisjonen for kvinners stilling i 2005 var det bred internasjonal enighet om at Beijing-dokumentene ikke oppretter nye internasjonale rettigheter, deriblant rett til abort, og dette ble bekreftet av kommisjonens leder.
Når vi nå bekrefter vår tilslutning til de overordnede mål, delmål og forpliktelser som kommer til uttrykk i disse dokumentene, innebærer dette ikke noen endring i De forente staters holdning til avtaler vi ikke har ratifisert.
De forente stater støtter fullt og helt opp om prinsippet om valgfrihet i spørsmål om mødre- og barnehelse og familieplanlegging. Vi har ved flere anledninger, og i tråd med FNs befolkningskonferanse, gitt klart uttrykk for at vi ikke anerkjenner abort som et egnet middel til familieplanlegging, og at vi heller ikke støtter abort gjennom vårt reproduktive helsetilbud.
De forente stater forstår det slik at det er bred internasjonal enighet om at uttrykkene «reproduktive helsetjenester» og «reproduktive rettigheter» ikke omfatter abort og heller ikke innebærer at man støtter, bifaller eller fremmer abort eller bruk av abortfremkallende midler.
De forente stater er for behandling av kvinner som utsettes for skade eller sykdom som følge av lovlig eller ulovlig abort, blant annet i form av oppfølgende behandling etter abort, og definerer ikke slik behandling som en del av aborttjenestene.
Vi er glad for å kunne slutte oss til de nasjoner som er samlet her, i et forpliktende samarbeid om konkrete og praktisk rettede tiltak, slik at vi kan bidra til at kvinner stadig kan leve et bedre og friere liv i alle deler av verden.
Vi ber om at denne tolkningserklæring vedlegges dagens journal.
Takk.»
Tolkningserklæring i henhold til punkt 79 (kapittel 6) i de endelige anbefalingene fra konsultasjonene i Helsingfors
Fra Vatikanstatens delegasjon:
«1 Vatikanstaten nærer dyp respekt for og arbeider for å fremme jenters og kvinners verdighet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og har derfor en sterk forpliktelse til å forebygge og bekjempe vold mot jenter og kvinner.
2 I og med at Vatikanstaten slutter seg til konsensus i Ministerrådets beslutning om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner, bekrefter den at den står fast ved de forbehold og den tolkningserklæring den har avgitt i forbindelse med sluttdokumentene fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing, som er inntatt i rapporten fra konferansen, og ved den tolkningserklæring den har avgitt i forbindelse med sluttdokumentene fra FNs generalforsamlings 23. spesialsesjon. Følgelig tolker Vatikanstaten henvisningene til Beijing-dokumentene og konklusjonene fra Generalforsamlingens 23. spesialsesjon i tråd med disse forbehold og erklæringer. Det foreligger ingen endring i Vatikanstatens holdning til de spørsmål som der er tatt opp.
3 Videre er det Vatikanstatens forståelse at Beijing-dokumentene ikke oppretter nye menneskerettigheter eller juridisk bindende forpliktelser.
4 Vatikanstaten reserverer seg med hensyn til henvisningene til andre internasjonale instrumenter som er nevnt i beslutningen, i tråd med sine internasjonale forpliktelser. Videre innebærer det forhold at Vatikanstaten slutter seg til konsensus i denne beslutning, ikke på noen måte en endring i Vatikanstatens holdning til internasjonale instrumenter den ikke er part i.
5 Vi ber om at denne tolkningserklæring vedlegges dagens journal.»