5 Den politisk-militære dimensjon

5.1 Forumet for sikkerhetssamarbeid (FSC)

Ønsket om militær avspenning og anerkjennelse av alle europeiske staters suverenitet var en viktig drivkraft i Helsingforsprosessen på 70-tallet. I lys av den viktighet nedrustningsspørsmålene hadde i Helsingforsavtalen ble Forum for sikkerhetssamarbeid etablert som et eget selvstendig organ for å behandle disse spørsmålene.

OSSEs arbeid med tillitskapende tiltak og nedrustning har hatt stor betydning både før og etter murens fall. Det har de siste årene vært mindre dynamikk i denne delen av OSSEs arbeid bla. grunnet uenigheten knyttet til Russlands forpliktelse til å trekke sine militære styrker ut av Georgia og Moldova.

FSC fattet tre beslutninger av særlig interesse i 2005;

• om OSSEs støtte til effektiv implementering av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen.

• om å avholde et militært doktrineseminar på forsvarssjefs-/tilsvarende nivå 14. og 15. februar 2006.

• om å eliminere beslutning fra 1996 om å oppfordre alle OSSEs statsparter om å ratifisere konvensjonen om kjemiske våpen, siden alle statspartene nå har ratifisert den.

Det ble også vedtatt en beslutning om frivillig varsling av øvelser med færre troppestyrker enn minsteantallet beskrevet i Wien-dokumentet av 1999.

5.2 Ammunisjon

FSC startet i 2004 å legge til rette for virksomhet under dokumentet for sikring og destruksjon av (overskudds-)lagre av konvensjonell ammunisjon (DSCA) fra 2003. I alt 8 land har hittil bedt om støtte under DSCA-mekanismen: Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Kasakhstan, Russland, Tadsjikistan, Ukraina og Usbekistan. Det finnes enorme mengder konvensjonell ammunisjon i de landene som ber om støtte. Ammunisjonen er til dels svært dårlig sikret og utgjør både direkte og indirekte en sikkerhetstrussel. I tillegg utgjør ammunisjonen et stort miljøproblem og hemmer lokal økonomisk utvikling. Det er derfor flere gode grunner til å søke å få denne ammunisjonen under betryggende kontroll, og få destruert overskuddet så raskt som mulig. Norge har støttet programmet i Tadsjikistan finansielt og med en norsk ekspert i ett år (2005-2006).

5.3 Håndvåpen

OSSE-regionen er sentral i den ulovlige handelen med håndvåpen, både som opphavs-, transitt- og sluttbrukerregion. OSSE står i fremste rekke i utviklingen av et multilateralt rammeverk mot ulovlig handel med håndvåpen. I tillegg til samarbeidet under OSSEs håndvåpendokument, kommer OSSEs omfattende «Best Practice Guide» fra 2003. Under håndvåpendokumentet er det opprettet en samarbeidsmekanisme for å fremme gjennomføringen. Hittil har 3 land, Hviterussland, Kasakhstan og Tadsjikistan, anmodet om støtte. Norge bidrar til et regionalt OSSE-seminar om tiltak mot ulovlig våpenmekling i mars 2006. FSC startet høsten 2005 arbeid med å lage sitt regionale innspill til FNs tilsynskonferanse om håndvåpen sommeren 2006.

5.4 Wien-dokumentet

Wien-dokumentet et fortsatt et av de viktigste instrumentene i forhold til FSCs tradisjonelle rolle. Dokumentet skal sørge for iverksettelse av konkrete tiltak på det militære området som kan bidra til å styrke tillit, samarbeid og sikkerhet innenfor OSSE-området. Etter den siste revisjonen (1999) omfatter dokumentet bla. visse begrensninger på militær aktivitet, adgang til å inspisere militære aktiviteter og muligheter for innsyn i andre staters militære potensial gjennom en omfattende og pliktig informasjonsutveksling. Dette kontrolleres gjennom et omfattende regelverk for verifisering.

5.5 CFE-avtalen

Avtalen om konvensjonell nedrusting i Europa (CFE-avtalen) har siden 1992 bidratt til å fjerne nær 60 000 tyngre våpen i Europa og var svært viktig for normaliseringen i Europa på 90-tallet. CFE-avtalen begrenser offensiv militær kapasitet og bidrar til å hindre destabiliserende styrkekonsentrasjoner, også i Norges nærområder.

En CFE-avtale tilpasset endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelser i Europa ble undertegnet av de 30 statspartene under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999. Der er den opprinnelige blokk-baserte tilnærmingen erstattet av nasjonale og territorielle styrketak samtidig som fleksibilitet for å tillate krisehåndtering er innebygd. Den tilpassede avtalen åpner dessuten for tiltredelse av nye statsparter.

Den tilpassede avtalen vil tre i kraft når alle 30 statsparter har ratifisert. Dette vil kunne ta tid, da de fleste statsparter, inkludert Norge, mener at det fortsatt gjenstår forpliktelser etter den opprinnelige avtalen angående uttrekning av russisk personell og utstyr fra Georgia og Moldova. Russland på sin side hevder at dette er CFE-avtalen uvedkommende. Man kunne imidlertid merke seg en positiv utvikling i forholdet mellom Russland og Georgia i forhold til tilbaketrekking fra russiske baser i landet. Dessverre er det ingen slik fremdrift i forholdet til Moldova. Nåværende avtale vil gjelde fram til den tilpassede avtalen trer i kraft.

5.6 Avtalen om åpne luftrom (Open Skies)

Avtalen om åpne luftrom ble fremforhandlet i 1990-91, men trådte i kraft først 1. januar 2002, og ble fullt gjennomført 1. januar 2006. Formålet med avtalen er å skape større åpenhet mellom partene ved at de gjensidig åpner sine luftrom for et avtalt antall årlige overflygninger med fly utstyrt med bestemte sensorer – primært kamera.

Det er nå 34 statsparter til avtalen, etter at Latvia og Litauen tiltrådte i 2005. Tyrkisk motstand hindrer godkjenning av søknaden fra Kypros.

Den praktiske gjennomføringen av observasjonsflygninger var god i 2005. Det ble også i 2005 utført et omfattende arbeide under den konsultative kommisjon for å utvikle regler og prosedyrer for gjennomføring av observasjonsflygninger.

5.7 Regional rustningskontroll: Daytonavtalens anneks 1-B, artikkel IV

Daytonavtalens artikkel IV omhandler destruksjon og begrensninger av tyngre våpen og personell for Serbia og Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Avtalen er basert på prinsippene i CFE-avtalen, og har et informasjons- og verifikasjonsregime som OSSE overvåker. Gjennomføringen har i hovedsak gått rutinemessig, og bidrar til normalisering mellom partene.

5.8 Bekjempelse av terrorisme

FNs sikkerhetsrådsresolusjoner, protokoller og konvensjoner utgjør det juridiske og politiske rammeverk for OSSEs aktiviteter for bekjempelse av terrorisme. Som en politisk organisasjon bidrar OSSE til å høyne bevisstheten om og øke kunnskapen rundt de problemer man står overfor i kampen mot terrorisme. Videre bidrar organisasjonen til å skape politisk tilslutning til nye initiativ og tjene som plattform for tekniske eksperter fra spesialiserte organisasjoner. Dette reflekteres ikke minst i beslutningene fra ministermøtene i 2004 og 2005, der man blant annet besluttet å samle eksperter på containersikkerhet, terroristorganisasjoners bruk av Internett og internasjonalt juridisk samarbeid, til ekspertkonferanser i Wien. Formålet med ekspertkonferansene er å belyse problemene og identifisere mottiltak.

Man har også vært opptatt av å styrke samarbeidet med andre regionale institusjoner for å unngå duplisering. Norge har vært aktiv pådriver i å styrke samarbeidet med Europarådet i forhold til å ivareta beskyttelsen av menneskerettighetene i bekjempelsen av terrorisme.

5.9 Grensesikkerhet

Under ministermøtet i 2005 ble OSSEs deltakerland enige om et OSSE-konsept for grenseforvaltning og -sikkerhet. Mandatet for å utvikle et grensekonsept skriver seg fra ministermøtet i 2003 og OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerhet og stabilitet i det 21. århundre.

Målet med konseptet er å øke samarbeidet mellom grense- og tollmyndigheter og legge til rette for bevegelse av mennesker, varer, tjenester og investeringer på tvers av grenser. Man ønsker samarbeid om reisedokumenter og visum, med lettelse av visumregimer som et langsiktig perspektiv. Videre vil man samarbeide om bekjempelse av organisert kriminalitet, handel med mennesker, narkotika og våpen og ulovlig migrasjon.