2 Utviklingstrekk

2.1 Innledning

Petroleumsnæringen er preget av kunnskaps- og teknologiutvikling. Næringens fokus på lønnsomhet selv i tider med høy oljepris, samt de teknologiske og operasjonelle utfordringene som det enkelte felt stiller aktørene overfor, medfører at det kontinuerlig utvikles nye løsninger.

Det er regjeringens målsetting at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på HMS. For å oppnå dette er det viktig å basere seg på læring og kontinuerlig forbedring, der helse-, miljø- og sikkerhetskonsekvenser for alle involverte aktører må være en viktig og integrert del av alle beslutninger som treffes av næringen. Dette gjelder de vurderinger som legges til grunn ved valg av nye løsninger, beslutninger om endringer og bruk av ny teknologi, samt nye organisasjonsformer og nye operasjonelle konsepter som følger av disse. Samtidig er det viktig at utviklingen i HMS-nivå i virksomheten overvåkes og følges opp av alle aktørene, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes.

Økt internasjonal integrasjon av petroleumsvirksomheten medfører endringer i selskapsstrategier og -strukturer for å kunne ta ut synergieffekter på tvers av sokler. Økt konkurranse fra andre sokler har også bidratt til ytterligere fokus på harmonisering av rammevilkår. Den økte internasjonaliseringen kan også medføre at aktiviteter ikke lenger kun er knyttet til det land hvor aktiviteter foregår, men at beslutninger, kontrakter og aktiviteter styres fra andre land.

Myndighetene må i større grad samarbeide på tvers av landegrenser for å møte de utfordringer den økte internasjonaliseringen bringer med seg. Dette gjelder også utvikling og håndheving av regelverket, samt erfaringsutveksling i tilsynet med petroleumsvirksomheten. Det er videre viktig å kunne få et mest mulig riktig bilde av HMS nivået i norsk petroleumsvirksomhet.

Måling av HMS-nivå og utviklingen av dette, er avhengig av gode måleverktøy og et godt datagrunnlag, samt grunnleggende forståelse av de underliggende faktorer som påvirker HMS-nivået. Prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) har etter hvert fått en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene. Andre kilder til kunnskap om sentrale utviklingstrekk er bl.a. Petroleumstilsynets direkte erfaringer med næringen gjennom tilsyn, gransking og dialog, samt den forskning og utvikling som drives av forskningsinstitusjoner og finansieres av næring og myndigheter.

2.2 Generell beskrivelse av utviklingen

Utviklingen i petroleumsvirksomheten preges av en økende grad av integrering av virksomheten på sokkelen og på land. Dette skjer ved at landanleggene får en større betydning i et helhetlig utvinningsperspektiv. Utvikling av e-drift og integrerte prosesser bidrar også til at driftstøtte kan gis fra landorganisasjonene til drift av innretninger på sokkelen, eller utvinning kan skje direkte fra havbunnen.

Det er imidlertid en rekke særtrekk både ved aktørbildet og de operative forholdene på sokkelen i forhold til virksomheten på land. Disse gjennomgås i det følgende.

2.2.1 Aktørbildet på sokkelen

Fra en situasjon med få og store oljeselskaper går nå utviklingen klart i retning av et mer sammensatt aktørbilde på operatørsiden. Mindre og spesialiserte oljeselskaper gis adgang til norsk sokkel. Samtidig gjennomføres det fusjoner både på oljeselskaps- og leverandørsiden slik at myndighetene får flere eller større aktører å forholde seg til. Erfaringer fra andre sokler tilsier at noen aktører ønsker å organisere virksomheten på nye måter, noe som igjen kan stille krav til hvordan myndighetene regulerer sektoren fremover. Over halvparten av dagens rettighetshavere har kommet til siden tusenårsskiftet. Dette er i vesentlig grad små aktører som i første omgang søker seg inn som rettighetshavere i etablerte og modne utvinningsområder. Andre selskaper søker operatørskap, også fortrinnsvis i modne områder hvor de kan overta eksisterende produksjon

Departementet redegjorde i St.meld. nr. 7 (2001–2002) for de muligheter og de utfordringer som et endret aktørbilde ville kunne medføre. Gjeldende HMS-regelverk presiserer pliktene til rettighetshavere, og Petroleumstilsynet etablerte i 2001 et eget rettighetshaver-tilsynsprosjekt for å følge opp hvordan rettighetshaverne samhandler med andre rettighetshavere og følger opp sitt ansvar og sine plikter som rettighetshaver, herunder sitt spesielle ansvar for å følge opp at operatør utfører sine plikter. De aller fleste rettighetshavere har vært gjenstand for slikt tilsyn, hvor utvikling av styringssystem og HMS-kultur har vært sentrale temaer.

2.2.2 Aktørbildet på landanleggene

Landanleggene har, i større grad enn på sokkelen, utfordringer knyttet til at det er mange aktører med personell med mange nasjonaliteter som er involvert i virksomheten ved utbygging eller store modifikasjoner. Dette gir særlige utfordringer når det gjelder språk og kommunikasjon for øvrig. Videre kan en rekke andre kulturforskjeller påvirke hvordan virksomhetene organiseres, og hvordan det organiserte verneapparatet fungerer. Et annet forhold er at det er mange involverte aktører med mange ledd i kontraktskjeden, noe som kan medføre uklare ansvarsforhold og vanskeliggjøre en helhetlig oppfølging.

2.2.3 Operative forhold på sokkelen

Deler av norsk sokkel betegnes som moden. Noen felt går inn i en periode med synkende produksjon, og noen felt går inn i avslutningsfase. Utbygging og drift av små felt gir store utfordringer også i forhold til HMS. Det er fortsatt et sterkt fokus på lønnsomhet og tiltak for å redusere kostnader. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at det er viktig å ha klart for seg at kravene til HMS er de samme.

En betydelig del av produksjonen på norsk sokkel kommer nå fra brønner plassert i bunnrammer på havbunnen og andelen av havbunnsbrønner forventes å stige i tiden fremover. Nye løsninger med havbunnsbrønner som styres direkte fra land, og ikke fra nærliggende plattformer, er under utvikling.

Kartlegging av styringen av vedlikehold hos sentrale operatører har synliggjort behov for langsiktige strategier for håndtering av de utfordringer som knytter seg til at mange felt nå går inn i siste del av produksjonsfasen. Særlige fokusområder i denne sammenheng har vært kostnader knyttet til nødvendig og langsiktig vedlikehold for å sikre fortsatt forsvarlig drift, så vel som forholdet mellom vedlikeholdsstrategier og bemanningsbehov.

Et annet utviklingstrekk er at alderen på innretninger på norsk sokkel øker. Tilgangen på flyttbare innretninger er blitt redusert. Det inngås også færre langtidskontrakter mellom operatør og riggeier. Ved utløpet av 2005 hadde 23 flyttbare innretninger gyldig samsvarsuttalelse (SUT), og var ved dette dokumentert å være i samsvar med bestemmelsene i Petroleumstilsynets regelverk; noe som er en første forutsetning for å kunne operere på norsk sokkel.

Antall innretninger med SUT er i utgangspunktet slik departementet ser det, tilstrekkelig for å betjene behovet for boring på norsk kontinentalsokkel.

Noen av disse innretningene vil imidlertid søke oppdrag på andre lands sokler. En slik utvikling representerer en utfordring for næringen i forhold til å opprettholde kontinuitet og forutsigbarhet i sin virksomhet.

Produksjonen på stadig flere felt nærmer seg slutten for kommersiell utnyttelse, og dette innebærer at disponering av innretninger etter endt produksjon forventes å øke i de kommende årene. Denne type aktiviteter innebærer i de fleste tilfeller hel eller delvis fjerning av innretninger og utstyr. Arbeidsoperasjoner knyttet til slik fjerning innebærer nye utfordringer også på HMS-området.

Endringer i virksomheten skjer også ved at det åpnes for virksomhet i miljøsensitive områder. Forutsetningen for dette er at miljøet og andre næringsinteresser ikke blir skadelidende. Virksomhet i slike områder kan kun skje etter omfattende helhetsvurderinger, og må uansett etterleve strenge krav til HMS. I nordlige havområder er det særskilte krav om ingen utslipp til sjø ved normal drift 1 .

2.2.4 Operative forhold på landanleggene

Virksomheten på landanleggene er på noen områder vesentlig forskjellig fra virksomheten på sokkelen. Dette gjelder særlig i utbyggingsfaser for nye anlegg som innbefatter fagområder innenfor tradisjonell anleggsvirksomhet, som sprenging, masseforflytning, kaianlegg, bygningskraner og annet anleggsmaskineri og utstyr. I tillegg kommer selvfølgelig det at landanleggene, ut fra sin geografiske beliggenhet, kan ha et nærere forhold til lokalsamfunnet.

Nye utbygginger eller større ombygginger på landanleggene kjennetegnes i likhet med utbyggingsprosjekter på sokkelen av korte tidshorisonter og stramme budsjetter, noe som medfører at det foregår en rekke parallelle aktiviteter på byggeplassene med mange ulike aktører involvert. Dette nødvendiggjør en helhetlig styring med aktivitetene.

Integrering mellom sokkel og land, innebærer for de fleste landanleggene, at de er direkte tilknyttet den virksomheten som foregår på feltene de er knyttet opp til ved at de prosesserer gass og/eller kondensat fra disse feltene på samme måte som gass og kondensat prosesseres på innretninger. Det er dermed en gjensidig avhengighet mellom virksomheten som foregår på det enkelte landanlegg og de tilknyttede feltene. Styringsmessig er det et klart avhengighetsforhold som blant annet kan innebære at dersom man får en alvorlig hendelse på et landanlegg, så vil det ha store konsekvenser for virksomheten på feltet og innretningen som er knyttet opp mot landanlegget og vise versa. En stans på landanlegget kan således medføre at produksjonen må stenges ned på en tilknyttet innretning. Det er også mulig å styre deler av virksomheten på innretninger fra kontrollrom på landanlegget. Ut fra et behov for en helhetlig styring av risiko og fullverdig ivaretakelse av HMS, er det derfor en forutsetning at virksomheten på sokkelen og landanleggene sees i sammenheng og styres ut fra de samme prinsipper.

Med utvidelsen av EU er bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge blitt vesentlig mer aktuelt. For petroleumsvirksomheten gjør dette seg særlig gjeldende for landanleggene. Allmenngjøringsloven (lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.) trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Formålet med loven er å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med hva norske arbeidstakere har, jf. allmenngjøringsloven § 1–1. Etter lovens forarbeider (Innst.O. nr. 98 (1992–93)) er formålet også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere. På grunnlag av krav fra de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i Norge kan Tariffnemnda, som i tillegg til tre nøytrale medlemmer også har ett medlem fra henholdsvis LO og NHO, fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en landsomfattende tariffavtale, skal gjelde for alle som arbeider innenfor den aktuelle tariffavtalens virkeområde.

Tariffnemnda fattet den 11.oktober 2004 vedtak om å delvis allmenngjøre tre tariffavtaler for landanleggene, jf. forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land (10. november 2004 nr. 1396). Forskriften omfatter syv av petroleumsanleggene på land som ligger under Petroleumstilsynets myndighetsområde og innebærer at alle arbeidstakerne på anleggene, norske og utenlandske, som utfører arbeid som omfattes av forskriften, har krav på minst de lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskriften.

Petroleumstilsynet er gjennom allmenngjøringsloven gitt fullmakt til å føre tilsyn med at allmenngjøringsvedtak etterleves i virksomhetene. Petroleumstilsynet er også tilsynsmyndighet etter utlendingsloven, og skal således føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeids- eller oppholdstillatelse etterleves.

2.2.5 Særlig om informasjonsteknologi

Det er en klar trend i retning av utvikling av mer integrerte arbeidsprosesser innen hovedaktivitetsområdene, slik som boring, drift og vedlikehold. Integrasjonen skjer mellom virksomhet på sokkelen og på land, mellom operatører og leverandører, så vel som mellom virksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Utvikling og bruk av informasjonsteknologi og digital infrastruktur er både en forutsetning og en pådriver for en utvikling som i økende grad vil innebære muligheter for fjernovervåkning, og fjernstyring av virksomhet på sokkelen.

En slik utvikling, som forutsetter et tett operativt samspill mellom en rekke aktører, vil kunne føre til vesentlige endringer i arbeidsmønster på sokkelen og i de operative støttemiljøene på land. Dette gir også økte muligheter for overføring av oppgaver fra sokkelen til land.

Arbeidsmiljøet i deler av virksomheten på land får gjennom denne utviklingen økende betydning for den operasjonelle sikkerheten på sokkelen.

Myndighetene og næringen har gjennom flere år rettet oppmerksomhet mot utviklingen av nye metoder for vurdering av samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon (MTO) i planlegging og utforming av operasjoner og utforming og bruk av utstyr, samt i gransking av hendelser.

Departementet understreker nødvendigheten av at de pågående endringsprosessene fokuserer på HMS-utfordringer og -muligheter knyttet til e-drift, herunder at MTO-perspektivet får en sentral plass. De ansattes opplevelse av trygghet på arbeidsplassen er i denne sammenheng også et sentralt hensyn.

Den digitale infrastrukturen på sokkelen, og særlig det fiberoptiske kabelnettet som binder driftsenhetene sammen, utvides og videreutvikles i høyt tempo for å møte de behov som stilles av nye måter å bruke data på.

Denne utviklingen skjer imidlertid fragmentert med mange ulike aktører involvert. Eier- og driftstrukturer er også i endring. Nye driftsformer med økt bruk av informasjonsteknologi gjør at tilgjengeligheten på infrastruktur, både ved normaldrift og avvikshåndtering, i økende grad får betydning for sikkerheten i virksomheten.

2.2.6 Arbeidstidsordninger

Arbeidstidsordningene på sokkelen skiller seg vesentlig fra generelle arbeidstidsordninger på land, samtidig som de på flere områder utfordrer etablerte helse- og sikkerhetsnormer for organisering av arbeidstid.

Når det gjelder større bygge- og anleggsprosjekter ved landanleggene etableres det nye arbeidstidsordninger. Gjennom bruk av innstillingsretten har arbeidstakerorganisasjonene eksempelvis åpnet for ordninger som innebærer 12 timers skift i opptil 14 dager. Dette er imidlertid knyttet til vilkår om at ordningen ikke skal kombineres med nattarbeid eller bruk av overtid.

Næringen etablerer også i større og større grad operasjonssentre på land hvor det legges opp til døgnkontinuerlig drift. Dette vil kunne medføre en utvikling i retning av å samkjøre skiftordninger mellom land og sokkel.

2.3 Nærmere om utvikling av HMS-nivå

Alle ulykker som resulterer i tap av menneskeliv eller alvorlige personskader er tragiske og vil ha store konsekvenser. For å etablere et bilde av risikopotensialet forbundet med større hendelser, skilles det likevel normalt ut hendelser med et såkalt storulykkespotensial på grunn av det særskilte omfang og de konsekvenser som knyttes til disse.

Det finnes flere definisjoner av hva en storulykke er. En definisjon er en ulykke der flere individer, og/eller omkringliggende miljø, blir eksponert enten direkte eller som en konsekvens av industriell aktivitet.

Dette skiller storulykker fra arbeidsulykker som berører enkeltarbeidstakere.

2.3.1 Utvikling i risikonivå knyttet til storulykke

Resultatene fra prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) er sentrale for myndighetene når utviklingen i HMS-nivå for norsk petroleumsvirksomhet på sokkelen skal beskrives. Det foreligger hittil ikke noen tilsvarende måling av risiko på de landanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Det er imidlertid besluttet at RNNS-prosjektet vil bli utvidet til å også omfatte disse anleggene.

Som en del av risikonivåprosjektet er det utviklet en totalindikator for storulykkesrisiko. Indikatoren er basert på en beregningsmodell for risiko som tar hensyn til frekvens og alvorlighetsgrad av hendelser. Hver enkelt hendelse er vektet ut fra dens potensial til å forårsake dødsulykker. Indikatoren er relativ og nivået i år 2000 er satt til 100. Den er et supplement til de individuelle indikatorene for den enkelte kategori av hendelser. Arbeidstimer er benyttet som normaliseringsparameter for å utligne forskjeller i aktivitetsnivå. Siden dette er en beregnet indikator viser den ikke risikonivået eksplisitt. Det er her viktig å fokusere på utvikling i trend og ikke på årlige variasjoner.

Som det fremgår av figuren har risikoen for storulykker samlet sett vist en negativ utvikling i perioden fra og med 1996 til og med 2004. Årsaken til utviklingen er sammensatt, men hendelser relatert til hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser bidrar sterkt på produksjonsinnretninger, mens konstruksjonsrelaterte hendelser bidrar sterkest på flyttbare innretninger.

Utviklingen i risikonivå knyttet til storulykkesrisiko viser en negativ utvikling fra 1996 frem mot fremleggelsen av St.meld. nr. 7 (2001–2002). I perioden etter år 2000 har det vært relativt store årlige variasjoner som i sum viser et flatt nivå. Selv om antall hendelser i sum er redusert de siste årene, er potensielle konsekvenser knyttet til et fåtall av disse hendelsene likevel så store at den samlede risiko ikke viser en tilsvarende reduksjon. En ønsket vedvarende positiv utvikling kan således ikke observeres.

2.3.2 Utvikling i risikonivå med hensyn til arbeidsmiljø, helse og personsikkerhet

Det er mange faktorer som enkeltvis og i vekselvirkning med hverandre har betydning for arbeidsmiljørisiko. På en del områder er det også ulike oppfatninger om sammenhengene mellom påvirkning og helseskader.

Petroleumsvirksomheten preges av en rekke risikoforhold i arbeidsmiljøet. Endringer i organisering og teknologi innebærer at eksponering og belastning for de ulike arbeidsmiljøfaktorer endrer seg i både positiv og negativ retning. Enkelte forhold, slik som for eksempel skiftordninger og manuelt arbeid, kan medføre risiko for skader som kan utvikles over lang tid. Strategier for risikohåndtering må derfor kombinere forebygging av kjent risiko, håndtering av usikkerhet omkring risiko og korrigerende tiltak.

2.3.2.1 Dødsulykker, personskader og arbeidsbetinget sykdom

I tiden etter fremleggelsen av St.meld. nr. 7 (2001–2002) har det vært tre dødsulykker i petroleumsvirksomheten. I 2002 var det en dødsulykke på Byford Dolphin under arbeid på Sigyn feltet og en dødsulykke på Gyda-feltet. Det inntraff videre én dødsulykke i 2005 under anleggsarbeid på Nyhamna. Sistnevnte er den første dødsulykken innenfor Petroleumstilsynets virksomhetsområde på landanleggene.

Frekvensen for alvorlige personskader per million arbeidstimer på sokkelen viste i siste del av 1990-tallet en klar oppgang. Fra toppen i 2000–2001 observeres det en reduksjon. I perioden 2000–2004 er omfanget av alvorlige skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende og i 2004 var frekvensen nede på et nivå som var signifikant lavere enn gjennomsnittet for de ti foregående år. Det ble da for første gang observert at skadefrekvensen (alvorlige personskader) for entreprenøransatte var lavere enn for operatøransatte på produksjonsinnretninger.

I 2005 har imidlertid den positive nedadgående trenden snudd og frekvensen av alvorlige personskader på sokkelen i 2005 har økt i forhold til 2004, og er nå på nivå med gjennomsnittet av de foregående ti årene.

Oversikt over alvorlige personskader innen petroleumsvirksomhet på landanleggene blir først etablert fra og med 2006.

Rapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom til Petroleumstilsynet er relativt stabilt, både når det gjelder omfang og fordeling av sykdomskategorier. Muskelskjelettsykdommer og kroniske hørselskader utgjør om lag 80  % av tilfellene. En gjennomgang av diagnosefordelingen i RTV/SSBs register over legemeldt fravær, og fordelingen av selvrapporterte plager i RNNS-undersøkelsen, underbygger omfanget av muskelskjelettplager, men tyder på en betydelig underrapportering av arbeidsbetingede psykiske plager til tilsynet.

Antall innrapporterte arbeidsbetingede sykdommer som følge av kjemikaliepåvirkning har ligget på omtrent samme nivå i de senere år. Når det gjelder støyskader har antallet økt noe. Dette kan skyldes endringer i kriterier for rapportering av hørselsskader, herunder inkludering av nye yrkesgrupper med høy støyeksponering. Det er fortsatt et betydelig antall hørselskader som meldes til tilsynet.

2.3.2.2 Rapporter fra relevante arbeidsgrupper og prosjekter

En utredning Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har foretatt av omfang av arbeidsbetingede sykdommer og skader på sokkelen, peker på at arbeidsbetinget sykdom etter all sannsynlighet fører til fravær, uføretrygding og arbeidsrelatert død i et omfang som er høyere enn tilsvarende konsekvenser av arbeidsulykker. Av dette følger at det er høyere kostnader knyttet til sykdom enn til skader, noe som for øvrig ikke er særskilt for petroleumsvirksomheten.

Myndighetene vil derfor følge opp at næringen i større grad også legger vekt på reduksjon i helseskader som skyldes eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer i tillegg til sitt arbeid med systematisk reduksjon av personskader.

Basert på landbaserte undersøkelser, anslår STAMI at 25–40 % av sykefraværet kan være arbeidsrelatert. I følge RNNS spørreskjemaundersøkelsene er det en større andel som i løpet av det siste året har vært borte fra jobben på grunn av egen sykdom. Andelen av dem med sykefravær som har vært borte mer enn 14 dager har også gått opp. Likevel er det totale omfanget av sykefravær på sokkelen lav.

Antall uføretrygdede fra petroleumsvirksomheten på sokkelen har økt betydelig de senere år og var i 2004 om lag 700. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av disse som er arbeidsrelatert uføretrygding.

Andre utviklingstrekk, som økt gjennomsnittsalder, påvirker også omfanget. Dersom en benytter samme andel som for sykefravær (25–40  %), anslås omfanget av arbeidsrelatert uføretrygding fra sokkelen til å være i størrelsesorden 26 til 42 nye tilfeller per år. Gjennomsnittsalder for disse er tilsvarende som for dem som uføretrygdes på land.

Basert på en sammenstilling av tilgjengelig forsking og offentlige registre, konkluderer STAMI med at det er visse indikasjoner for at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende og tidligere arbeidstakere på sokkelen er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Her peker imidlertid både STAMI og Petroleumstilsynet på at det er stor usikkerhet omkring anslagene og behov for mer dyptgående utredninger.

Arbeidsrelatert dødelighet, uføretrygding og annen helserelatert utstøting er ofte resultater av sammensatte langtidspåvirkninger i arbeidet. Departementet nedsatte i 2001 en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede årsaker til utstøting. Arbeidsgruppen peker på en rekke forhold, med hensyn til fysiske og psykososiale faktorer og arbeidets organisering, som er påvist å ha betydning for arbeidstakernes helse. Rapporten peker konkret på utfordringer med hensyn til psykososiale forhold og skiftordninger i sokkelvirksomheten som kan bidra særskilt til helseproblemer og utstøting.

2.3.2.3 Sokkelansattes opplevelse av HMS-tilstanden

Det har bl.a. blitt gjennomført to RNNS spørreskjemaundersøkelser (2001 og 2003) som belyser sentrale forhold ved sokkelansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen arbeidsplass. Spørreskjemaundersøkelsen er omfattende og gir informasjon om flere forhold.

Spørreundersøkelsene viser at arbeidstakerne har opplevd en forbedring av arbeidsforholdene fra 2001 til 2003 når det gjelder arbeidsmengde, arbeidstempo og mengden av tunge fysiske løft. Antall arbeidstakere som opplever å ikke være tilstrekkelig utvilt på jobb er likevel forholdsvis høyt.

Besvarelsene viser for øvrig at faktorer i den nære arbeidssituasjon, som kommunikasjon med kolleger, egen rolle i beredskapen og forhold til nærmeste leder beskrives som minst problematiske. Forhold knyttet til mer generelle faktorer på organisasjonsnivå, som sviktende samarbeid mellom operatør og entreprenører, samt vekting av økonomiske forhold i forhold til sikkerhetsaspekter, oppleves som noe mer problematisk.

Departementet merker seg at utviklingen i de sokkelansattes opplevelse av HMS-nivået på arbeidsplassen går i positiv retning.

2.4 Sammenlikninger av nivå for helse, miljø og sikkerhet

En sammenfattet beskrivelse av nivået for helse, miljø og sikkerhet i en virksomhet eller næringssektor må baseres på et omfattende grunnlagsmateriale. Relevant informasjon er innretningers og utstyrs tekniske og operasjonelle robusthet i forhold til kontinuerlige belastninger som følge av planlagt drift, akutte hendelser og sabotasje/bevisste destruktive handlinger. Resultater fra gjennomførte tilsyn, risikoanalyser, granskinger og statistikker over inntrufne ulykker, skader og andre uønskede hendelser, gir tilsvarende viktig informasjon om HMS-nivået, og hvordan dette utvikler seg.

Statistiske framstillinger har samtidig innebygde svakheter knyttet til godheten av dataene som blir brukt. Det kan ta tid før en uheldig utvikling i måten virksomheten organiseres og styres slår ut i hendelser som kommer fram i statistisk materiale. Tilsvarende kan det ta tid før en positiv utvikling på et område blir synlig i form av bedre resultater i statistikkene.

Statistisk informasjon er i tillegg tilbakeskuende og gir ingen direkte opplysninger om den underliggende risikoen. Dette gjelder særlig ulykker og hendelser som inntreffer sjelden, for eksempel storulykker. En annen svakhet er knyttet til rapporteringsrutinene i seg selv, der ulik rapportering eller endring i rapporteringsrutiner underveis vil kunne gi ukorrekte situasjonsbeskrivelser. Minst like viktig er det derfor å innhente en uhildet oversikt over hvordan de ansatte opplever risikoforhold og vurdere styringssystemenes evne til å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og mulige endringer over en kortere tidshorisont.

Det finnes i dag, slik som myndighetene ser det, ingen tilgjengelige statistikker eller annen informasjon som på en god og samlet måte gjør det mulig å sammenlikne nivåene for helse, miljø og sikkerhet mellom ulike industrisektorer eller petroleumsvirksomhet på ulike kontinentalsokler. Basert på ulike studier og tilbakemeldinger er det imidlertid myndighetenes vurdering at petroleumsindustrien på norsk sokkel generelt har holdt en høy standard på disse områdene, sett i norsk så vel som i internasjonal målestokk.

Med utgangspunkt i konkrete tilbakemeldinger om bedre sikkerhetsnivå på enkelte lands sokler følger Petroleumstilsynet, gjennom dialog med andre lands petroleumsmyndigheter, og i dialog med næringen og forskningsmiljøer, opp på hvilke områder dette eventuelt gjelder, slik at tiltak kan iverksettes for å bedre helse, miljø og sikkerhet i virksomheten på norsk sokkel ytterligere. På samme måte forventer myndighetene at næringen for sin del også aktivt ser på muligheter for erfaringsoverføring.

Gjennom det etablerte International Regulators Offshore Safety Forum (IRF) er det også tatt initiativ til å utvikle et felles format for rapportering av hendelser og personskader i petroleumsvirksomheten, slik at det i fremtiden skal være mulig å legge en felles sikkerhetsstatistikk til grunn ved sammenligninger.