6 Oppfølging av arbeidsmiljø og personsikkerhet

6.1 Innledning

Myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles målsetting om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor flest mulig deltar, forebygger utstøting og fremmer inkludering. Dette skal føre til generell reduksjon i sykefraværet, reell økning i avgangsalder og økt deltakelse fra arbeidstakere med redusert funksjonsevne. På bakgrunn av de fysiske krav som stilles til arbeidstakere i petroleumsvirksomheten vil det for denne næringen være de to første momentene som er særlig aktuelle. Det er bred enighet om at arbeidsplassen i tiden framover vil være den viktigste arena for å forebygge sykdom, sykefravær og forhindre at arbeidstakere varig faller ut av arbeidslivet. Dette er blant annet lagt til grunn i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv 2006–2009. Den nye intensjonsavtalen setter i større grad fokus på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som et virkemiddel for å forebygge utstøting. Godt arbeidsmiljø er også en viktig faktor for å oppnå målene om sikker operasjon og redusert risiko for ulykker.

6.2 Helhetlig arbeidsmiljøoppfølging

De siste par år har det vært flere alvorlige hendelser som har synliggjort sammenhengene mellom forhold som er viktige både for et godt arbeidsmiljø og for operasjonell sikkerhet. Økende kunnskap om samspillet mellom tekniske og organisatoriske elementer og de menneskene som bruker disse, også kalt MTO-samspillet, er sentralt for forståelsen av de bakenforliggende årsakene til hendelser.

Petroleumstilsynet har ansvar for en helhetlig oppfølging av arbeidsmiljøforhold både på landanleggene og på innretningene på sokkelen. Dette omfatter blant annet oppfølging av virksomhetenes styring for å redusere risikoen for at den enkelte arbeidstaker utsettes for fysiske eller psykiske belastninger som kan medføre skader og sykdommer. Regulering av arbeidsmiljø er også innrettet mot styring av risikoen knyttet til feilhandlinger som kan gi fare og ulykkessituasjoner, herunder arbeidstidsordninger og betingelser for restitusjon. I tillegg er krav i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstakernes utviklingsmuligheter, medvirkingsrettigheter og plikter, velferd og stillingsvern.

I tråd med sikkerhetsbegrepet i petroleumsloven, vil helhetlig oppfølging av arbeidsmiljø også omfatte de forhold ved arbeidsmiljøet som har betydning for risiko for storulykker. Mangelfull tilrettelegging av arbeid, f.eks. unødvendig nattarbeid, for lav bemanning, eller mangelfull kompetanse, vil være uheldig for den enkelte arbeidstakeren og kan i tillegg medføre feilhandlinger som kan gi uakseptabel risiko for andre arbeidstakere eller for skader på miljø og tap av økonomiske verdier. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.7.

Forskriftskravene til godt arbeidsmiljø og kravene til teknisk og operasjonell sikkerhet er i stor grad integrert i funksjonskrav knyttet til styring, operasjon og utforming av løsninger. Krav til tilrettelegging av arbeidsmiljøforhold for å unngå alvorlige konsekvenser av menneskelige feilhandlinger skiller på den måten ikke mellom risiko for personskader, storulykker eller andre HMS-konsekvenser. Myndighetene følger opp dette helhetlige perspektivet med fokus på tverrfaglige tilsyn.

6.3 Styring av arbeidsmiljørisiko

Styring av arbeidsmiljørisiko er et komplekst felt og kunnskapen om hvilke påvirkninger som medfører helseskader på kort og lang sikt er under stadig utvikling. Samtidig er sentrale trekk ved næringen, som kontinuerlige endringsprosesser og hurtig produktutvikling, med på å skape vesentlige endringer i hvilke mentale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer arbeidstakerne utsettes for. Det er derfor nødvendig at arbeidsgiver har et bredt fokus på risiko knyttet til helseskader. Dette innebærer vurdering av risiko:

• for akutte skader

• for at tidligere eksponering bidrar til økt risiko i nåværende eksponering

• for at arbeidsrelatert eksponering kan gi langtidseffekter

For virksomheten på sokkelen må styring av arbeidsmiljørisiko også omfatte andre forhold knyttet til oppholdet på innretningene, samt mulige helsemessige effekter av helikoptertransporten.

God styring av arbeidsmiljørisiko fordrer balanse mellom mål for det forebyggende arbeidet og mål for utfall av risiko i form av antall skader, sykdomstilfeller mv. Tradisjonene er sterke for å vektlegge måling av effekt. For eksempel brukes det betydelige ressurser i næringen for registrering av personskader med forholdsvis små helsemessige konsekvenser. I en rapport utarbeidet for Petroleumstilsynet har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og ECON estimert omfang og kostnader knyttet til arbeidsbetinget sykdom og skader. De samlede årlige kostnadene anslås til mellom 700 og 1400 mill kroner. En stor andel av disse kostnadene skyldes arbeidsbetingede sykdommer. Disse resultatene tydeliggjør viktigheten av å ha et fokus på å minske risikoen for slike konsekvenser. Samtidig peker næringen på at kostnadene ved myndighetskrav om tiltak for å redusere risiko ofte er høye. Myndighetene legger derfor stor vekt på kost-nytte vurderinger gjennom at nye tiltak både baseres på etablert kunnskap om risiko og en vurdering av tiltakenes forventede effekt på kort og lang sikt.

Næringens innsats for å forbedre arbeidsmiljøet i årene framover må etter departementets syn i sterkere grad skje gjennom videre utvikling av metoder for styring av risiko for alvorlig helseskade og utstøting. I lys av de omfattende kostnadene som knytter seg til arbeidsbetinget sykdom, ser myndighetene det som særlig viktig at innsatsen rettes mot å utvikle gode måleindikatorer for omfang og kvalitet på det forebyggende arbeidet i virksomhetene. I tillegg må det satses på å øke kunnskapen om omfanget av den påvirkning arbeidstakere blir utsatt for og konsekvensene av slik påvirkning.

God styring av arbeidsmiljø er også viktig i forhold til verdiskapingen, ettersom godt arbeidsmiljø har vist seg å bidra til effektive endringsprosesser og lette innføring av ny teknologi. Samtidig skaper god styring bedre forutsetninger for å nå målene om et inkluderende arbeidsliv, og dermed redusere uønskede negative konsekvenser av virksomheten for den enkelte og for samfunnet.

6.3.1 Risikoindikatorer for arbeidsmiljø

I RNNS måles arbeidsmiljørisiko gjennom indikatorer for ulike typer personskader, samt spørreskjemaundersøkelse av opplevd arbeidsmiljøbelastninger og helse. I tillegg er det utviklet indikatorer for eksponeringsrisiko knyttet til støy og styring av kjemisk risiko. Utviklingen av robuste indikatorer er en sentral del av prosjektet og en viktig forutsetning for å styrke grunnlaget for risikobasert styring av HMS.

Registre og undersøkelser av arbeidsrelaterte årsaker til sykefravær og uføretrygding viser at muskelskjelettplager er den enkeltvis største bidragsyter til kostnadene forbundet med arbeidsrelaterte helseproblemer 1 . Med bedre måleverktøy er det lettere å gjennomføre en målrettet innsats for å redusere disse plagene. Departementet mener derfor at forskningsbasert kunnskap og erfaringene med utvikling og bruk av indikatorer for støyeksponering og kjemisk risiko fra RNNS-prosjektet må utnyttes for å etablere bedre indikatorer for risiko for muskelskjelettplager. Departementet vil også, gitt de spesielle arbeids- og oppholdsforhold på sokkelen, vurdere å etablere indikatorer for styring av restitusjon.

6.3.2 Restitusjon og arbeidstidsordninger

Et godt eksempel på risikostyring av arbeidsmiljøfaktorer er innsatsen for å sikre forsvarlig arbeidstid og tilstrekkelig restitusjon på innretningene på sokkelen. God styring på dette området er viktig både ut fra sikkerhets-, helse- og sosiale hensyn.

Den normale varighet av arbeidsperioden offshore, med 14 dager sammenhengende og med 12 timers skift dag eller natt, er en ordning som med hensyn til ukentlig arbeidstid, antall etterfølgende skift og særlig antall etterfølgende nattskift, er spesielt intensiv i forhold til norsk arbeidsliv forøvrig. Tre til fire ukers varighet på friperioden er tilsvarende uvanlig.

Erkjennelsen av at det er en betydelig risiko knyttet til intense arbeidsperioder og utstrakt bruk av nattskift er en underliggende årsak til at HMS-forskriftene har bestemmelser knyttet til restitusjon og hvile, både når det gjelder styring av aktivitet og utforming og bruk av boligkvarter på innretningene. Departementet har i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 7 (2001–2002) lagt stor vekt på oppfølging av næringens håndtering av kravene om å begrense omfanget av nattarbeid og sikre muligheten for å sove uforstyrret og normalt alene. Petroleumstilsynets vurdering er at tilbakemeldinger fra selskapene tyder på at man nå i stor grad oppfyller gjeldende krav, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til å begrense omfanget av nattarbeid i forbindelse med revisjonsstans og andre høyaktivitetsperioder.

Forskningen omkring skiftarbeid og søvn gir grunn til å anta at de normale arbeidsperiodene på sokkelen kan gi vesentlig økt risiko for søvnighet, redusert mental yteevne, samt for å gjøre og overse feilhandlinger i arbeidsperioden. 2 Dette gjelder spesielt ved nattarbeid og i de første døgn etter omlegging av døgnrytmen. Petroleumstilsynets data med hensyn til omfanget alvorlige personskader i perioden 2001–2004 viser også økt risiko for alvorlige personskader på natt og i arbeidsperiodens siste uke. Det er imidlertid gjort lite forskning på den spesielle arbeidstidsordningen på sokkelen, slik at antagelser om risiko hentes fra forskning på andre arbeidstidsordninger i andre typer virksomheter

Det finnes flere studier som peker på at risiko for ulike sykdommer øker ved økende antall påfølgende nattskift, og ved høyt antall uketimer 3 . En arbeidsgruppe som departementet har nedsatt for å utrede årsaker til, og omfanget av, ustøting fra arbeidslivet på sokkelen, Knardahl-rapporten, peker også på skiftordningene som en mulig årsak til utstøting. Ettersom skiftordningene på sokkelen i så stor grad avviker fra de arbeidstidsordninger som har vært gjenstand for forskning, peker gruppen på at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om eventuelle negative helsemessige og sosiale konsekvenser.

Departementet legger til grunn at ordningen med sammenhengende 14 dagers periode med 12 timers skift er godt innarbeidet på sokkelen og at selskapene har lang erfaring med å styre sikkerheten i tilknytning til en slik skiftordning. Dagens ordning bygger også på stor grad av enighet mellom partene med hensyn til hva som er den mest hensiktsmessige måten å organisere arbeidstiden på. Det er imidlertid behov for økt fokus på etterlevelsen av regelverkets bestemmelser om å begrense nattarbeid til et minimum på grunn av de dokumenterte negative effekter nattarbeid har på sikkerheten. Næringen har her et hovedansvar, og departementet viser i denne sammenheng til det pågående arbeid i næringen med å utvikle anbefalinger og retningslinjer for arbeidstid, restitusjon og nattarbeid.

Når det gjelder større bygge- og anleggsprosjekter ved landanleggene har partene etablert nye arbeidstidsordninger. Gjennom bruk av innstillingsretten har arbeidstakerorganisasjonene åpnet for ordninger som innebærer 12 timers skift i opptil 14 dager. Dette er imidlertid knyttet til vilkår om at ordningen ikke skal kombineres med nattarbeid eller bruk av overtid. Etablering av operasjonssentre på land, vil også medføre behov for utvidet arbeidstid. Dette vil kunne innebære en vurdering av behovet for å samkjøre skiftordning mellom land og sokkel. Departementet ber partene se hen til den etablerte kunnskapen om risiko og helseeffekter av ulike skiftordninger ved innføring av nye arbeidstidsordninger på land.

På sokkelen gir regelverket i særlige tilfeller adgang til utvidelse av oppholdsperioden. Dersom vilkårene for overtid er til stede kan en også ha overtid med inntil fire timer per døgn i løpet av oppholdsperioden. Det foreligger heller ingen særskilte begrensninger på bruk av overtid i forbindelse med nattarbeid utover de generelle forsvarlighetsbestemmelser som gis i regelverket 4 . Data fra RNNS og en undersøkelse fra engelsk sokkel gir grunn til å anta at risikoen øker betydelig ved utvidelse av oppholdsperioden 5 . Det er godt dokumentert at risikoen for hendelser også øker vesentlig med arbeidsdager utover 12 timer 6 . Det er videre liten kunnskap om hvilken effekt lange arbeidsdager, nattarbeid og mange påfølgende skift over lengre perioder har på andre biologiske restitusjonsprosesser.

Departementet mener at det ut fra en føre-var holdning er grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak på dette området. Bruk av overtid ut over 12 timers arbeidsdag og bruk av utvidet oppholdsperiode, vil bli vurdert i forhold til omfang og mulige konsekvenser med hensyn til økt risiko for feilhandlinger og skader. I den forbindelse vil det måtte vurderes tiltak som legger strengere begrensninger på muligheten for bruk av overtid i forbindelse med arbeidsperioder som baseres på 12 timers skift. Selskapenes arbeid for å redusere den samlede risiko ved nattarbeid skal følges opp, herunder at satsingen også omfatter individrettede tiltak. Regelverkskravet om at ledende personell skal registrere sin arbeidstid vil videre bli vektlagt i tilsynet fremover.

Departementet ser det også som viktig at det legges et grunnlag for en mer helhetlig forvaltnings- og tilsynspraksis for arbeid på land og på sokkelen, der også forhold omkring påstander om dobbeltarbeid for personell som arbeider både på sokkel og på land følges opp nærmere. Dette bør skje i nært samarbeid med partene og andre berørte tilsynsmyndigheter.

Det følger av ovenstående at det er et klart behov for å etablere bedre kunnskap om risiko for ulike typer konsekvenser knyttet til dagens arbeidstidsordninger på sokkelen. Her vil utvidet samarbeid med andre lands sokkelmyndigheter og satsing på FoU være viktige tiltak. Departementet vil i løpet av 2006 igangsette en forstudie for å innhente og etablere kunnskap om arbeidsmønstre, omfang av overtid, restitusjonsmuligheter m.m., samt undersøke konsekvenser av arbeidstidspraksis på sokkelen.

Arbeidstidsregler gjelder ikke for ledende personell. Disse skal likevel ha forsvarlige arbeidsforhold, og i RNNS-spørreskjemaundersøkelsen i 2003 ble det derfor undersøkt i hvilken grad ledende personell holdt seg innenfor arbeidstidsreglene. Ledende personell hadde i stor grad ikke åtte timers sammenhengende hvile mellom to arbeidsperioder. Det framgår at 22 % av ledere i løpet av det siste året en eller flere ganger har arbeidet mer enn 16 timer i løpet av et døgn på sokkelen. Samtidig hadde 18 % arbeidet mer enn 20 timer overtid og 8 % mer enn 30 timer overtid på siste offshore tur. En relativt høy andel av linjelederne sier seg helt eller delvis uenige i at de føler seg tilstrekkelig uthvilte når de er på jobb. For lite døgnhvile over lengre tid vil øke risikoen for å gjøre og overse feilhandlinger og samtidig redusere kapasiteten til å håndtere tillagte oppgaver i sikkerhetskritiske situasjoner. Blant plattformsjefer var det 46 % som arbeidet mer enn 20 timer overtid og 24  % som arbeidet mer enn 30 timer overtid på siste offshore tur. Disse tallene må sees i sammenheng med at Petroleumstilsynets gjennomgang av alvorlige hendelser på sokkelen har avdekket at svakheter i ledelsesfunksjoner er en bakenforliggende årsak i mange av hendelsene. Departementet finner det også ønskelig at framtidige FoU-prosjekter omkring restitusjon og hvile også adresserer lederes restitusjonsforhold.

6.4 Arbeidsbetingede helseproblemer og utstøting

Det er godt dokumentert at en rekke fysiske og psykiske forhold knyttet til arbeidet kan forårsake eller medvirke til utvikling av akutte og kroniske helseplager. Mange av arbeidstakerne på sokkelen har arbeid som medfører relativt store belastninger – i form av konsentrerte arbeidsperioder, skiftrotasjoner, og eksponering for fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Samtidig er gjennomsnittsalderen høy og fortsetter å øke. Både for den enkelte, for bedriftene og for samfunnet er det derfor viktig at arbeidsrelaterte helseplager gis fokus, slik at intensjonene om et inkluderende arbeidsliv og næringens behov for å beholde nødvendig kompetanse blir ivaretatt.

I 2003 nedsatte departementet en partssammensatt arbeidsgruppe for å ytterligere følge opp utfordringene knyttet til utstøting fra arbeidslivet på sokkelen. Gruppen fikk som mandat å: «systematisk kartlegge alle forhold som kan bevirke utstøting fra arbeidslivet på sokkelen, med fokus på overordnede og rammesettende forhold». Basert på dette skulle gruppen komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppens rapport har fått navnet Knardahl-rapporten.

De tiltaksforslag som partene i gruppen var enige om er vist i boks 6.2. De enkelte partene i gruppen har i tillegg foreslått en rekke andre tiltak som er angitt i rapporten.

Departementet har de senere år satset på en helhetlig forebygging av utstøting fra petroleumsvirksomheten gjennom tydeliggjøring og oppfølging av forskriftskrav til styring av arbeidsmiljø, tilrettelegging av arbeid og restitusjonsforhold, styring av endringsprosesser og oppfølging av arbeidsbetinget sykdom. Myndighetene har også deltatt i ulike partsdrevne samarbeidsprosjekter, slik som «Aldring og helse» og «Løft for forpleining» 7 .

Tap av helseerklæring er en av de vanligste årsakene til tidlig utgang fra arbeid på sokkelen. Undersøkelser gjort av selskapene tyder på at tap av helseerklæring ofte følges av uføretrygding, eventuelt etter noen tids alternativt arbeid på land. Arbeidsgruppen peker på vesentlige mangler ved kriterier og praksis knyttet til dagens helseerklæringsordning. Det synes å være grunn til å anta at vurdering av arbeidsevne ofte tillegges stor vekt ved tap av helseerklæring, selv om funksjonsevne i arbeid ikke er del av kriteriene for å inneha helseerklæring. Ordningen er utelukkende begrunnet i krav til evne til å mobilisere i en beredskapssituasjon. Departementet mener derfor det er viktig at retningslinjer og praksis for håndtering av helseerklæringsordningen utvikles slik at de understøtter intensjonene og tiltak som ligger til grunn for IA-arbeidet. Det vises i denne forbindelse til at Petroleumstilsynet følger opp arbeidsgruppens anbefalinger gjennom innspill til Helsetilsynets arbeid med revisjon av forskrift om helsekrav.

For å motvirke at arbeidsforhold avsluttes før normal pensjonsalder er det videre viktig å videreføre den type satsing og samarbeid som er gjennomført i prosjektet Aldring og helse og det partssammensatte Knardahl-utvalget. Denne typen prosjekter innebærer et press på partene om i fellesskap å tenke nytt for å finne løsninger.

I den nye intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er arbeidsmiljøarbeidets plass i IA-arbeidet fremhevet. Petroleumstilsynet skal følge opp IA-avtalens forsterkede arbeidsplass- og arbeidsmiljøfokus på hensiktsmessig måte i sitt tilsyns- og veiledningsarbeid og for øvrig delta i det organiserte samarbeidet i tilknytning til avtalen. Blant konkrete forpliktelser i IA-avtalen er at «myndighetene i løpet av 2006 vil utvikle en ny samhandlingsmodell mellom henholdsvis Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og den nye arbeids- og velferdsetaten».

6.4.1 Omfang av helserelaterte plager, sykdom og uføretrygding

Det reelle omfanget av arbeidsrelatert sykdom, utstøting og død i petroleumsvirksomheten har ikke tidligere vært gjenstand for systematiske beregninger og vurderinger. Omfanget av arbeidsbetinget sykdom (ABS) rapportert til Petroleumstilsynet har vært stabilt i perioden 2000–2004, både når det gjelder totalt omfang og fordeling mellom ulike typer helseskader. Petroleumstilsynets ABS-registre fanger imidlertid bare opp nye tilfeller av sykdom og gir ikke grunnlag for å vurdere hvor mange som er syke, eller hvor lenge sykdommen varer.

Nye rapporter fra STAMI og ECON gir et bredere perspektiv på omfang og kostnader knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdommer på sokkelen og i hvilken grad det kan antas å være forskjeller fra sammenliknbar virksomhet på land.

Rapportene vurderer omfang av personskader som følge av arbeidsulykker og av arbeidsrelatert sykdom, og viser klart at omfang og kostnader knyttet til arbeidsrelaterte sykdomstilstander utgjør mesteparten av de totale kostnadene. Fordelingen av registrerte tilfeller legemeldt sykefravær på ulike sykdomskategorier viser at muskelskjelett plager og psykiske plager utgjør om lag 60 % av det samlede fraværet.

Det følger av STAMIs rapport at andelen sykdom og fravær som totalt sett antas å være arbeidsrelatert er om lag 30  %. Dette er basert på en sammenstilling av tilgjengelige datakilder. Her er det betydelig variasjon mellom ulike dataregistre og undersøkelser og mellom ulike diagnosegrupper. ECON vurderer kostnadene knyttet til det arbeidsrelaterte sykefraværet til mellom 279 og 444 millioner kr per år. Det totale omfanget av sykefravær på sokkelen synes imidlertid å være noe lavere enn for arbeidstakere på land. 8

STAMI vurderer videre omfanget av den arbeidsrelaterte delen av uføretrygdingen som følge av sykdom til å være fire til sju ganger høyere enn omfanget av uførhet som følge av arbeidsulykker. ECON har på dette grunnlag beregnet de årlige samfunnsmessige kostnadene knyttet til arbeidsrelatert uførhet til mellom 149 og 238 millioner per år.

Både STAMI og Knardahl-utvalget som har utredet utstøting peker imidlertid på at det per i dag ikke er mulig å innhente direkte tall for antall uføretrygdede fra sokkelen. Knardahl-utvalget har imidlertid gjort beregninger basert på indirekte tall, og peker på at tilgangen av nye uføretrygdede synes å være betydelig høyere i petroleumsvirksomheten på sokkelen enn i petroleumsvirksomheten på land. Her er det imidlertid stor usikkerhet forbundet med sammenlikning mellom ulike typer arbeidstakergrupper. Den samlede uføreraten fra alle arbeidstakergrupper i sokkelvirksomheten synes imidlertid å være lik bygg- og anleggsbransjen på land. En ny undersøkelse av tidlig pensjonering i Norge 9 viser at de som har hardt fysisk arbeid pensjoneres tidligere enn andre, oftest med uførepensjon. Menn med lav grad av kontroll over egen arbeidssituasjon er særlig utsatt for tidlig utgang fra arbeidslivet som følge av helseskader.

Basert på en sammenstilling av tilgjengelig data, konkluderer STAMI med at det er visse indikasjoner for at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende og tidligere arbeidstakere på sokkelen er noe høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Her peker imidlertid både STAMI og Petroleumstilsynet på at det er stor usikkerhet omkring anslagene. Kreftregisteret gjennomfører en omfattende kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet for arbeidstakerne på sokkelen. Resultatene vil kunne gi nyttig informasjon om betydningen av forhold i arbeidet i petroleumsvirksomheten relativt til tidligere yrkeseksponering, levevaner mv. Dette er et langsiktig prosjekt og grundige analyser av resultatene vil ikke foreligge før 2009/2010. Departementet har imidlertid i inneværende år tildelt midler til å videreføre arbeidet med å strukturere materialet for analyse, og i første omgang publisere de deskriptive data fra undersøkelsen. De første resultatene fra dette arbeidet er ventet å foreligge i løpet av 2007.

Basert på en sammenstilling av nasjonalt dødsårsaksregister og anerkjente finske studier av arbeidsrelatert dødelighet anslås det at om lag 12–32 % av dødsfallene blant nåværende og tidligere arbeidstakere på kontinentalsokkelen er arbeidsrelaterte. I følge STAMI/ECON er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til disse dødsfallene mellom 260 og 700 millioner kr årlig.

Departementet ser det som viktig at det etableres bedre datagrunnlag for vurdering av konsekvensbildet ved arbeidsbetinget sykdom og skade. Dette vil også kunne være grunnlag for utforming av forebyggende strategier. Et sentralt tiltak i den sammenheng er etableringen av et Nasjonalt overvåkningssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse (NOA) fra 2006. NOA skal stå for en systematisk registrering av egnede indikatorer for arbeidshelseforhold og kvalitetssikre, analysere, tolke og tilrettelegge data på en måte som kan tjene den nasjonale forebyggende innsatsen. I tillegg vil departementet, blant annet gjennom samarbeidet med Norges forskningsråd, videreføre og styrke satsningen på forskning som kan belyse sammenhengen mellom arbeidsforhold og arbeidsmiljø og utstøting fra arbeidslivet.

6.4.2 Psykososialt arbeidsmiljø

I St.meld. nr. 7 (2001–2002) ble det pekt på et behov for å:

• Utvikle og ta i bruk bedre verktøy og metoder for å sikre at psykososiale forhold ivaretas i design og utvikling av organisasjoner.

• Kvalifisere metoder for målinger, kartlegginger og oppfølginger av det psykososiale arbeidsmiljøet i driftsfasen.

• Etablering av beste praksis med hensyn til hvordan tiltak iverksettes etter at kartleggingene er gjennomført.

Det har de senere år kommet ny kunnskap om betydning av psykososiale og organisatoriske forhold på helse, mestringsevne og jobbmotivasjon 10 . I Regjeringens satsing på å sikre et inkluderende arbeidsliv, og i den nye arbeidsmiljøloven, er dette vektlagt. Innenfor sikkerhetskritiske virksomheter, som petroleumsvirksomheten, er det i tillegg viktig å styre psykososiale/organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer ut fra deres betydning for sikkerhetsatferd og feilhandlingsrisiko.

I perioden 2001–2005 har tilsynet vært fokusert mot oppfølging av forhold som betyr mye for det psykososiale arbeidsmiljø, nemlig HMS-kultur, operatørselskapenes styring av arbeidsmiljø, styring av endringsprosesser, styring av arbeidstid og restitusjonsforhold, samt rammene for arbeidstakermedvirkning.

Myndighetene har gjennom tilsynet og deltakelse i ulike partssamarbeidsprosjekter erfart at en del arbeidstakergrupper opplever økte utfordringer knyttet til krav i arbeidet. Dette er spesielt gjeldende i forbindelse med endringsprosesser, der nedbemanning, endringer i arbeidsoppgaver og nye arbeidsmåter har stor betydning for opplevelse av arbeidsmiljø og belastningsforhold. Det er grunn til å framheve endringsprosesser, fordi nyere studier klart viser økt risiko for helseplager som følge av omstillinger, både for de arbeidstakere som blir overflødige og for de som blir igjen i bedriften. Samtidig er det mye som tyder på at krav til fleksibilitet og endringsevne vil øke i årene framover. Departementet har de senere år bedt tilsynet prioritere oppfølging av næringens styring av HMS under omstillingsprosesser. Dette tiltaket er et viktig ledd i oppfølging av næringens arbeid med å ivareta et godt psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø og vil fortsatt prioriteres i årene fremover. Se forøvrig kap. 5.7. for nærmere omtale av oppfølgingen av endringsprosesser.

Selskapsinterne kartlegginger 11 tyder på at arbeidstakere på sokkelen opplever mindre grad av kontroll og innflytelse i sin arbeidshverdag og lavere grad av støtte fra ledere, enn det arbeidstakere i samme selskap på land opplever. Videre opplever de sokkelansatte i mindre grad å ha tilstrekkelig kompetanse eller å få tilstrekkelig opplæring i forhold til sine arbeidsoppgaver. Dette er forhold som er dokumentert 12 å ha negativ betydning for helse, opplevelse av egen mestringsevne og jobbmotivasjon, samtidig som mangelfull ledelsesoppfølging og mangel på kompetanse framkommer som en bakenforliggende årsak i mange hendelser.

På dette området er det fortsatt betydelige utfordringer, noe som blant annet reflekteres i forslag til tiltak fra arbeidsgruppen som utredet utstøting. En konklusjon som også kan trekkes er at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om de psykososiale forholdene i petroleumsvirksomheten. Spørreskjemadelen av RNNS-undersøkelsen omfatter enkelte elementer som er relevante i forhold til å belyse psykososiale arbeidsforhold, men er ikke egnet for å sikre tilstrekkelig kunnskap til å kunne gjøre konkrete risikovurderinger og etablere tiltak på ulike nivå. Gjennom de siste års tilsyn med styring av arbeidsmiljø har tilsynet fått innhentet en del erfaringer om hvordan de ulike selskapene arbeider på dette området.

Departementet legger derfor til grunn at Petroleumstilsynet i samarbeid med partene i Sikkerhetsforum tar initiativ til tiltak som kan gi nødvendige forbedringer i kartleggingsmetodikk, kartleggingspraksis og praksis for oppfølging av resultater fra kartlegginger. Som et ledd i økt innsats for å kartlegge og forbedre psykologiske og organisatoriske forhold, ønsker departementet særlig å rette oppmerksomheten mot de ansattes kompetanse og operatørenes praksis med hensyn til kompetanseutvikling og opplæring.

6.4.3 Fysisk arbeidsmiljø

6.4.3.1 Fysisk arbeidsbelastning

Som nevnt over er muskelskjelettplager den vanligste årsaken til arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygding og dermed en betydelig bidragsyter til de omfattende kostnadene som er forbundet med mangelfull tilrettelegging av arbeid. Det er godt dokumentert at muskelskjelettplager kan skyldes både fysiske arbeidsbelastninger og psykososiale forhold.

Den største andelen av arbeidsbetingede muskelskjelett sykdommer på sokkelen meldes fra vedlikeholds- og forpleiningspersonell. Tydeliggjøring av regelverkets krav til ergonomisk tilrettelegging har imidlertid bidratt til å redusere omfanget av risikofylt belastning. Gjennom partssamarbeidet «Løft for forpleining» er det oppnådd gode resultater med å dokumentere risikoforhold knyttet til belastninger for forpleiningspersonell. De foreslåtte tiltak vil bli fulgt opp i Sikkerhetsforum og av Petroleumstilsynet for å sikre bedre resultater på dette området.

Et positivt utviklingstrekk er at enkelte selskaper, i samarbeid med HMS-forskningsprogrammet om Fysisk helse og arbeidsmiljø 13 har tatt i bruk metoder for ergonomisk risikovurdering. Det er viktig at slike metoder ikke bare knyttes til å tilrettelegge arbeidsoperasjoner, men også brukes ved endringer i belastningsforhold, som f.eks. bemanningsendringer. Det er også viktig at metoder for ergonomisk risikovurdering ikke bare ser på enkle fysiske sammenhenger, men trekker inn forhold som blant annet kompetanse.

Erfaringene fra arbeidet med risikovurdering av fysisk belastning vil også være nyttige i det videre arbeidet med å utvikle indikatorer for risiko for muskelskjelettlidelser i RNNS.

6.4.3.2 Støy

Arbeidsrelaterte hørselskader er både et helsemessig og et sikkerhetsmessig problem. En hørselsskade er en alvorlig kronisk skade som over tid reduserer livskvalitet og arbeidsevne. Mangelfull kommunikasjon i et operativt miljø som følge av slike skader, kan være en betydelig risikofaktor.

Antall rapporterte nye eller forverrede hørselsskader holder seg stabilt mellom 150 og 200 tilfeller årlig og støy oppleves av mange som et betydelig arbeidsmiljøproblem i næringen. Det er entreprenøransatte som er mest utsatt for støyskader. Data fra Petroleumstilsynets ABS-register 14 , RNNS-data fra spørreskjemaundersøkelse og indikator for støy, samt erfaringer fra relativt omfattende tilsynsaktiviteter peker i samme retning. Næringen har lagt ned et betydelig arbeid for å finne årsakene til hørselsskadene. Konklusjonen på dette arbeidet tyder på at halvparten av dem skyldes støy i arbeidsmiljøet, mens den andre halvdelen henger sammen med andre forhold.

Det er uheldig at forekomsten av hørselsskader ser ut til å holde seg på et jevnt høyt nivå. Støybetingede hørselskader utvikles imidlertid over lang tid, og det er ikke realistisk å forvente stor kortsiktig effekt av tiltak på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at næringen på bakgrunn av kunnskapen om årsakene til hørselsskadene viderefører forbedringsarbeid som er igangsatt på dette området. Selskapene må i den sammenheng intensivere arbeidet med å iverksette risikoreduserende tiltak for å redusere forekomst av støyskader for arbeidstakergrupper med høy eksponering. I denne sammenheng bør en særlig fokusere på enkelte grupper av entreprenøransatte som utsettes for høy risiko og hvor oppfølgingstilbudet ikke alltid er tilfredsstillende. Disse problemstillingene angår både permanent plasserte og flyttbare innretninger.

Departementet ser det som positivt at næringen i regi av OLF har igangsatt et prosjekt for å utarbeide retningslinjer for håndtering av hørselsskadelig støy. Sammen med det pågående standardiseringsarbeidet med å utvikle en standard for måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere, er dette viktige bidrag for å bedre forholdene på området.

Myndighetene for sin del følger gjennom dialog og tilsyn opp at næringen har en risikobasert tilnærming til støy. Det er også igangsatt spesielle aktiviteter for å følge opp operatørens påseansvar overfor entreprenører slik at uheldige forhold for disse gruppene kan forbedres.

6.4.3.3 Kjemisk arbeidsmiljø

Petroleumsvirksomheten er en næring med utstrakt bruk av kjemikalier innenfor de ulike arbeidsprosesser som boring, produksjon og vedlikehold, der det kan være målkonflikter i forhold til ønske om kjemikalienes egenskaper for å ivareta krav til operasjonell- og teknisk sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø.

Kjemisk arbeidsmiljø og eksponering i forhold til kjemikalier og kjemikaliebruk var et tema som ble omhandlet i St.meld. nr. 7 (2001–2002). Det er også den siste tiden blitt satt søkelys på dette temaet, hvor det særlig er fokusert på helsekonsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier, samtidig som også utfordringer ved dagens situasjon blir belyst.

Departementet tok som følge av dette, høsten 2005, initiativ til opprettelsen av en partssammensatt arbeidsgruppe. Oppdraget for denne gruppen var å gi en oversikt over tidligere og nåværende eksponering, og potensiell helserisiko som følge av slik eksponering. Gruppen skulle også skissere myndighetenes og selskapenes oppfølging, og peke på kunnskaps- og forskningsbehov.

Rapporten fra arbeidsgruppen danner grunnlaget for stortingsmeldingens tekst på dette området. Partene og Petroleumstilsynet stiller seg bak rapporten og departementet velger å legge den ved stortingsmeldingen som utrykt vedlegg.

Fra petroleumsvirksomheten startet i 1966 og frem til ca. 1980 var det i følge arbeidsgruppen mangelfulle kunnskaper om risiko ved kjemikaliebruk og eksponering, samt ulike helseeffekter knyttet til dette. I perioden var det få krav og nesten fravær av kompetanse, både på selskaps- og myndighetssiden. Det var i begrenset grad et fungerende verneombudsapparat. Fagforeningene, i den grad de var etablert, hadde ikke fokus på kjemikaliebruk. Selskapene hadde ikke innført ordninger for sikker planlegging og forberedelse av arbeid, og det var vanlig med en ledelseskultur som ikke oppmuntret til problematisering av arbeidsmiljøforhold.

Situasjonen på dette området er i dag endret. Både myndigheter, næring og forskningsinstitusjoner anvender kunnskap om kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet. Det er utviklet spesifikke myndighetskrav og standarder. De fleste har etablert selskapsinterne krav til kjemisk arbeidsmiljø og kvalitetssikret informasjon om kjemikalier i bruk. Både myndigheter og selskaper følger opp at kravene etterleves. Risikoreduserende tiltak er blitt fokusert innenfor de fleste arbeidsprosesser. Vernetjenesten og fagforeninger adresserer i større grad enn tidligere problemstillinger knyttet til kjemisk arbeidsmiljø. Næringen har tilgang til spesialkompetanse, og det utføres kartlegginger og risikovurderinger.

Næringen har også på flere områder vært førende i forhold til utvikling i landbasert industri. Det kan likevel være slik at det for enkelte mindre aktører i virksomheten fortsatt kan være begrenset tilgang til nødvendig kompetanse.

Det er rimelig å anta, med bakgrunn i dagens kunnskap, at enkelte arbeidstakergrupper historisk kan ha blitt eksponert for høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer, og det er sannsynlig at dette kan ha medført langtidsvirkninger. Det er også rimelig å anta at risiko for helseskader er betydelig lavere i dag.

Selv om en ut fra dagens situasjon vurderer at det kjemiske arbeidsmiljøet på sokkelen er forsvarlig, peker arbeidsgruppen på at det er en del utfordringer i forhold til å:

• avklare faktisk kunnskapsstatus om eksponering og helserisiko for utvalgte områder nærmere utdypet i rapporten, jf. kapitlets oppsummering

• ivaretakelse av helhetlig risikostyring av kjemisk arbeidsmiljø i forhold til øvrige HMS-aspekter

• gjennomføring av større og mer detaljerte risikovurderinger

• kvalifisering og bruk av personlig verneutstyr

Myndighetene vil følge opp at næringen på disse områdene identifiserer forbedringsområder og iverksetter tiltak som kan redusere risikoen ytterligere.

Det ble fra myndighetenes side ført tilsyn med kjemisk arbeidsmiljø fra 1979, og da med basis i bestemmelser i arbeidsmiljøloven som også var gjeldende for petroleumsvirksomheten på sokkelen. Loven hadde stort fokus på kjemisk arbeidsmiljø, og Arbeidstilsynet og Yrkeshygienisk institutt bygget i betydelig grad opp kompetanse innenfor fagområdet yrkeshygiene i årene etter at loven kom i 1977. I 1992 ble arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for flyttbare innretninger og for dykking, med noen forbehold.

Oppfølging av risiko knyttet til bruk av oljebasert boreslam og kvikksølveksponering ved prøvetaking av borekjerner, medførte at Oljedirektoratet, nå Petroleumstilsynet, ansatte personell med yrkeshygienisk kompetanse fra 1979.

Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet på sokkelen fra 1995 innførte internkontrollprinsippet på arbeidsmiljøområdet. Forskriften introduserte videre en rekke spesifikke krav til kjemisk arbeidsmiljø, bl.a. restriksjoner for bruk av en del kjemikalier, krav til lukkede systemer for kjemikaliemiksing mv. Arbeidstilsynets regelverk på kjemikalieområdet har enten hatt gyldighet offshore eller blitt vist til som anerkjent norm. Kjemikalieforskriften fra 2001 er gjort gjeldende innenfor petroleumsvirksomheten. Forskriften stiller bl.a. krav til gjennomføring av risikovurderinger.

På åttitallet ble det stilt krav om HMS-datablader, som beskriver kjemikaliene som inngår i produktet og eventuelle farer og forutsetninger for bruk, ved bestilling av kjemikalier. Erfaringene fra bruken av HMS-datablader medførte at bransjen i 1997 tok initiativ til en godkjenningsordning for HMS-datablader for å sikre tilstrekkelig god kvalitet på informasjonen i disse.

NORSOK-S002 standarden ble utviklet av petroleumsindustrien og fastsetter designkrav hva angår arbeidsmiljøet på innretninger til havs, samt krav til systematisk styring av arbeidsmiljøspørsmål i prosjektutviklingen og designprosessen. Standarden har hatt stor betydning for arbeidsmiljø, særlig på nye innretninger. Det har vært fokus på design som kontrollerer det kjemiske arbeidsmiljøet (innelukking, automatisering, eksponeringskontroll, ventilasjon).

Kartlegging av kjemisk arbeidsmiljø og yrkeshygieniske målinger ble tidligere i varierende grad gjennomført. Fra ca. 2001 er det imidlertid foretatt mer systematiske risikovurderinger av kjemikalier og kjemisk arbeidsmiljø.

Myndighetene har i stadig sterkere grad fokusert på selskapenes evne til risikostyring av kjemisk arbeidsmiljø. I 1999–2001 gjennomførte Oljedirektoratet, nå Petroleumstilsynet, en aktivitet der selskapene arbeidet med egne case for å demonstrere evne til å gjennomføre kartlegging og risikovurdering og følge opp med adekvate tiltak dersom det var behov for det. Dette bidro til å få frem kunnskap som i stor grad ble delt mellom selskapene. Det viste seg å være stor ulikhet mellom selskapene, og myndighetene pekte på alvorligheten ved at enkelte selskaper ikke gjennomførte selv enkle prosesser for vurdering av helserisiko. Myndighetene har som følge av dette opprettholdt oppmerksomheten på dette området i tilsyn og i forbindelse med utvikling av risikoindikator for kjemisk arbeidsmiljø. Dette har bidratt til at flere selskap nå har igangsatt gode forbedringsprosesser.

I forbindelse med Petroleumstilsynets og selskapenes felles prosjekt Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), er det etablert to indikatorer for styring av kjemisk arbeidsmiljø. Resultatene fra selskapenes innrapportering peker på et fortsatt forbedringspotensial med hensyn til gjennomføring av risikovurderinger. Dette understøttes også i rapporten fra arbeidsgruppen.

Mangelfull risikovurdering kan medføre svekket beslutningsgrunnlag for tiltak. Det er på denne bakgrunn viktig å gjennomføre kvalifiserte risikovurderinger for all relevant kjemisk eksponering, og legge slike vurderinger til grunn for gjennomføring av tiltak. Myndighetene på sin side vil følge opp at næringen øker sitt fokus på dette.

Antall entreprenøransatte stiger, samtidig som disse ofte er mer risikoutsatt. Dette gjelder også med hensyn til kjemisk eksponering, eksempelvis overflatebehandlere. Erfaringer fra tilsynet viser også at entreprenørene ofte har mindre HMS-kompetanse og et svakere oppfølgingsregime. Videre kan det være slik at kontraktsbetingelser utfordrer kravene til et høyt HMS-nivå.

Flere operatørselskaper har inkludert entreprenørgrupper når de gjennomfører arbeidsmiljøkartlegginger på de enkelte innretninger. Myndighetene ser dette som et svært viktig bidrag for å fremme et godt kjemisk arbeidsmiljø og vil ha fokus på dette i tilsynet.

Gjennom arbeidsmiljøkartlegginger, eksponeringsvurderinger og risikovurderinger, har det i økende grad blitt satt fokus på eliminering og substitusjon av helseskadelige kjemikalier. Dette omfatter så vel tekniske modifikasjoner som kontrollerer det kjemiske arbeidsmiljøet, eksempelvis ved innelukking, automatisering, eksponeringskontroll, ventilasjon, samt organisatoriske tiltak som opplæring, arbeidsrutiner, orden og renhold mv. Det er oppnådd betydelige forbedringer som følge at slike tiltak.

Personlig verneutstyr som risikoreduserende tiltak skal i henhold til regelverket bare benyttes når risiko ikke kan reduseres tilstrekkelig på annen måte fordi dette utstyret ikke representerer en robust barriere mellom forurensing og arbeidstaker. Det er likevel slik at personlig verneutstyr i en rekke sammenhenger er nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse.

Uttalelser fra fagmiljøene i næringen og erfaringer fra Petroleumstilsynets tilsyn understreker viktigheten av et fortsatt fokus på å bedre praksis knyttet til kvalifisering, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr, samt tiltak for å sikre at brukerne får god opplæring og er kjent med utstyrets begrensninger.

Innenfor området boring og brønn benyttes et betydelig antall og volum av kjemikalier. Sementsystemer, bore- og kompletteringsvæsker bygges opp av en rekke ulike kjemikalier for å oppnå ønskede egenskaper.

I dag er utstyr i stor grad lukket og arbeidsoperasjoner fjernoperert eller automatisert, noe som har redusert eksponeringen. Vi kan imidlertid anta at tidligere arbeidsoperasjoner med manuell håndtering av kjemikalier og åpne systemer kan ha medført en betydelig og uoversiktlig eksponering for kjemikalier både ved innånding og ved hudkontakt.

Boring av brønner med lange vertikale seksjoner, høyt trykk/høy temperatur, samt underbalansert boring, stiller høye krav til borevæskesystemene. Dette har blant annet ført til at baseoljene som må benyttes er mer tyntflytende og flyktige, noe som er en utfordring i forhold til forurensning av arbeidsatmosfæren.

Dette understreker behovet for å være proaktiv med hensyn til å kunne vurdere konsekvenser av endringer i teknologi og kjemikalietyper som kan påvirke eksponering.

Vedlikeholdspersonell omfatter flere faggrupper, som i hovedsak er ansatt i ulike entreprenørfirma. Kjemisk arbeidsmiljø for denne gruppen er preget av et stort antall forskjellige kjemikalier i bruk, inkludert til dels ukjente tilsetningsstoffer. Eksponering kan også forekomme ved blanding av kjemikalier og ved varmt arbeid på belagte flater, samt for eksempel oljetåke/oljedamp ved reparasjoner/vedlikehold i boreområdet. Arbeidssted kan være over hele innretningen, med til dels vanskelig tilkomst, og derav krevende rigging av sikkerhets- og vernetiltak som avsug, ventilasjon, pusteluft mv.

Sett i lys av et forventet øket omfang av varmt arbeid som følge av fremtidig fjerning av innretninger, er det viktig å videreutvikle kunnskap om den kjemiske helsefaren denne type arbeid medfører.

Produksjonsstrømmene fra reservoarene går i lukkede prosessanlegg på innretningene. Sammensetningen av produksjonsstrømmene varierer fra felt til felt og over tid. Råoljen inneholder kreftfremkallende komponenter. Prosesskjemikalier har i all hovedsak vært tilsatt prosessanleggene i lukkede systemer, og eksponering for disse har således vært lav.

Ettersom det forekommer eksponering i forbindelse med prøvetaking, vedlikehold og rengjøring av hydrokarbonførende utstyr, er det viktig å foreta kartlegging av alle sider av slik eksponering for å få en total oversikt over hvilke stoffer arbeidstakeren kan bli utsatt for.

Nyere forskning har vist at kjemisk forurensing under hyperbare forhold kan være årsak til langtidseffekter hos dykkere.(Long term health effects of diving: Workshop Bergen 2005). Det finnes i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om effekten av kontinuerlig eksponering av forurensing og relevante grenseverdier under hyperbare forhold. Det er også lite kunnskap om kombinasjonseffekter av trykk og forurensing.

Det er derfor viktig at det arbeides målrettet med å skaffe til veie slik kunnskap, og at næringen følger opp konklusjoner fra fagmiljøene og identifiserer og iverksetter forbedringstiltak.

Årlig rapporteres i størrelsesorden 70 tilfeller av sykdom knyttet til kjemisk eksponering. De fleste tilfellene er hudlidelser. Det er innenfor boring og vedlikehold det rapporteres flest arbeidsbetingede sykdommer som følge av kjemisk eksponering.

Strenge kriterier for hva som godkjennes som yrkessykdom i trygd og forsikring, fører til at godkjente yrkessykdommer gir et svært begrenset bilde. På den annen side er det større sannsynlighet for at de tilfeller som blir godkjent, er forårsaket av arbeid, sammenlignet med en del andre kilder, der sammenhengen med arbeid kan være mer usikker.

Det finnes ikke en kilde som kan gi et fullstendig bilde av omfanget av helseskader forårsaket av kjemikalier offshore. Imidlertid har Petroleumstilsynet etablert et register over arbeidsbetinget sykdom (ABS) som er en kilde som kan gi noe informasjon om dette. Ved bedre utnyttelse av den informasjon, samt informasjon bl.a. fra de enkelte selskaper, deres bedriftshelsetjenester, de arbeidsmedisinske avdelinger, Rikstrygdeverket (RTV) og DAYSY 15 , vil det være mulig å få mer kunnskap om dette feltet enn det vi har i dag.

I følge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiveren sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer dersom det kan være risiko for utvikling av helseskade.

De fleste selskaper har i dag etablert systemer for å ivareta slik overvåking. Dette gjelder i særlig grad operatørene og de store entreprenørselskapene.

Det er viktig at næringen løpende vurderer om etablerte systemer og rutiner for helseovervåking sikrer at alle risikoutsatte arbeidsgrupper får nødvendig helseoppfølging i forhold til kjemisk eksponering.

Dersom sykdom oppstår offshore, involveres i stor grad selskapets bedriftshelsetjeneste (BHT). Ved sykdom som oppstår på land, f.eks. etter at en har sluttet å arbeide offshore, eller ved vedvarende sykefravær, vil en som oftest oppsøke sin fastlege. BHT eller selskapet kontaktes kun unntaksvis i denne forbindelse. Det vil derfor være en god del informasjon om arbeidsbetinget sykdom som aldri når BHT eller selskapet, og sannsynligvis mange tilfeller som aldri blir utredet og får stilt en arbeidsrelatert diagnose. Myndighetene vil undersøke mulighetene for en bedre samordning på dette området.

På bakgrunn av ovenstående vil departementet peke på at det er mangelfulle kunnskaper om tidligere kjemikaliebruk eksponering og helserisiko i denne sammenheng. Mangelen på kunnskap er størst for den perioden som ligger lengst borte i tid.

Universitetet i Bergen har gjennomført en studie av historisk eksponering for kreftframkallende kjemikalier i petroleumsvirksomheten. Denne studien illustrerer hvor vanskelig og ressurskrevende det vil være å opparbeide data som gir grunnlag til å trekke konklusjoner om historisk risiko for langtidseffekter.

Yrkesmedisinske avdelinger ved norske sykehus har spredte kunnskaper om enkeltpersoners eksponering som er framkommet i forbindelse med vurdering av yrkesbetinget sykdom.

Det er likevel slik at arbeidstakergrupper som nå frykter for konsekvensene av tidligere kjemisk eksponering, må få et best mulig svar på dette. Departement vil derfor i dialog med næringen ta initiativ til et prosjekt hvor en i samarbeid med anerkjente fagmiljøer legger grunnlaget for en koordinert innsats for å bedre kunnskapen om mulige konsekvenser av denne eksponeringen.

Utover de forholdene som er drøftet i meldingen, peker arbeidsgruppens rapport på en rekke områder der det er behov for avklaring av kunnskapsstatus

• eksponering for produksjonsstrømmer og produsert vann

• eksponering for boreslam

• kompleks kjemikalieeksponering, synergieffekter

• ototoksiske kjemikalier i kombinasjon med støy

• mekanismer for hudopptak og betydning for eksponering

• gyldighet av normer for luftforurensing i forhold til ulike skiftordninger

• forurensing under hyperbare forhold

Flere av disse områder som er identifisert er ikke sokkelspesifikke. Det vil være viktig å sikre samarbeid og erfaringsutveksling mellom petroleumsvirksomheten og landbasert industri slik at arbeid som igangsettes og resultater som fremkommer får anvendelse innen alle bransjer der det er relevant.

Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess for kvalifisering og prioritering av FoU-behov. Departementet har allerede i inneværende år gitt tilsagn om midler til et pilotprosjekt på kjemikalieområdet. Prosjektet skal bygge på resultatene fra arbeidsgruppen og skal innhente supplerende informasjon som er nødvendig for å skape et godt grunnlag for prioriteringer av FoU-innsats på området. Målsettingen er at man får en konsistent, koordinert og risikoorientert FoU-innsats på kjemikalieområdet offshore med bruk av best mulig metodikk.

6.5 Personskader

6.5.1 Omfang av personskader

I perioden 2001–2005 er omfanget av skader meldt til Petroleumstilsynet markert avtakende fra 736 i 2001 til 377 i 2005. Omfang av alvorlige personskader er også blitt redusert i samme periode fra 64 i 2001 til 44 i 2005 Denne utviklingstrenden reflekteres også i en gjennomgang av selskapenes rapportering av hendelser og tilløp til hendelser innen kran og løfteoperasjoner, som viser en markert nedgang i antall hendelser med stort potensial de siste fire år.

Myndighetene har gjennom tilsyn hos operatørselskapene bidratt til å sikre enhetlige rapporteringskriterier og funnet god overensstemmelse mellom selskapenes og myndighetenes data. Det er derfor grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader.

Figuren viser utviklingen i alvorlige personskader per million arbeidstimer fordelt på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger. Av figuren framgår at det har vært en reduksjon på begge innretningstyper fra 2001, men at nedgangen spesielt fra 2003 til 2004 har vært mest markant på produksjonsinnretningene. I 2005 har den positive trenden snudd slik at det har vært en oppgang i forhold til 2004. Dette gjelder spesielt for produksjonsinnretninger, men også flyttbare innretninger har hatt en mindre oppgang. Frekvensen av alvorlige personskader er for alle årene høyest på flyttbare innretninger.

Spørreskjemaundersøkelsene i RNNS viser at omtrent 30  % jobber nattskift og 70 % jobber dagskift til enhver tid, selv om det er forskjeller mellom ulike aktivitetsområder. Korrigert for aktivitetsnivå på de ulike skiftene, viser figur 6.2. at antall alvorlige personskader per utført arbeidstime er ca. 25 % høyere for nattskift enn for dagskift. Innen vedlikehold og modifikasjonsarbeid er hyppigheten av skader på nattskiftet mer enn dobbelt så høyt som på dagskiftet. Det ser også ut til at forskjellene i hendelsesfrekvens, korrigert i fht. aktivitetsnivå, er større i siste uke av 14 dagers nattarbeidsperioder. Betydningen av nattarbeid for sikkerhet drøftes i kapittel 6.3.2.

Petroleumstilsynet overtok myndighetsansvaret for registrering av personskader ved landanleggene i petroleumsvirksomheten fra 1. januar 2004. Det finnes derfor foreløpig ikke tilsvarende tall for omfang av personskadehendelser ved landanleggene som ved sokkelinstallasjonene. Kravene til registrering hos selskapene og til melding av skader til myndighetene er noe forskjellig fra sokkelen. En gjennomgang av registrering og melding fra disse anleggene har vist at det er behov for en tydeliggjøring av kravene og en innskjerping av praksis. Departementet ser et mer helhetlig regelverk og utvidelse av RNNS-prosjektet til å omfatte landanleggene som viktige tiltak her.

6.5.2 Årsaker til personskader

Gransking av personskadehendelser viser oftest at samspillet mellom menneskelige, tekniske og organisatoriske forhold skaper en kjede av svakheter i sikkerhetsbarrierer og sikkerhetstiltak. Analyser av de bakenforliggende årsaker til at hendelser skjer må derfor ofte bygge på informasjon fra ulike kilder. Myndighetene har med støtte fra eksterne sikkerhetseksperter tatt i bruk en granskingsmetodikk som setter fokus på hvordan ulike forhold påvirker menneskelig yteevne og bidrar til de feilhandlinger som er direkte og indirekte knyttet til hendelsene.

Næringen har et overordnet mål formulert som «nullvisjonen» for området personskader. Et viktig tiltak for å oppnå dette målet har de senere årene vært ulike former for kampanjer for å styrke den enkelte arbeidstakers forståelse av risiko, barrierer og forutsetninger for sikker adferd. Departementet vil i den sammenheng peke på at det på grunnlag av den komplekse årsakskjeden som vanligvis ligger bak en personskade ikke er tilstrekkelig å gi et detaljert mål for endringer i adferd. Det må samtidig etableres et tilsvarende fokus på de tekniske og organisatoriske årsakene til personskadene og ikke minst til samspillet mellom disse og den menneskelige adferden.

Det er grunn til å peke på at selskapene i sitt arbeid for å forhindre personskader i dag primært har et fokus på antall hendelser som inntreffer. Måleindikatorer for konkrete hendelser blir tradisjonelt vektlagt, og har også vært sentrale i sammenlikning mellom HMS-nivå innenfor ulike aktivitetsområder og ulike petroleumsprovinser.

For å kunne gjennomføre et systematisk forbedringsarbeid når det gjelder forebygging av ulykker må næringen sikre at hendelser blir gransket og analysert på en systematisk måte for å kunne avdekke svakheter i sikkerhetsstyringen og å gjenopprette og videreutvikle barrieresystemer. Dette vil bidra til læring og forbedring som kan redusere risiko for gjentakelse av hendelsesforløp. Virksomhetene har videre en plikt til å se de ulike hendelsene i sammenheng når tiltak utformes.

Erfaringene fra lang tids satsing på å få ned omfanget av personskader viser at målrettet innsats nytter. Den systematiske nedgangen i alvorlige hendelser er resultat av en bred innsats fra alle parter i næringen. Å føre denne gode utviklingen videre vil kreve betydelige ressurser både hos myndigheter og hos næringen. Sett i dette lys er det viktig at den videre innsatsen for å redusere omfanget av alvorlige personskader skjer ut fra risikobaserte styringsprinsipper, hvor blant annet følgende forhold legges til grunn for valg av satsingsområder:

• Aktivitetsnivå innenfor ulike områder og skiftperioder,

• skadepotensial i de hendelser som skjer innenfor de ulike aktivitetsområdene,

• skadefrekvens i forhold til aktivitetsnivå

Aktivitetsområder som særlig peker seg ut for videre oppfølging de nærmeste årene er beskrevet nedenfor.

6.5.2.1 Modifikasjoner og vedlikehold på produksjonsinnretninger

Hele 44 % av de alvorlige personskadene skjedde i forbindelse med vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid. Det har skjedd et dødsfall i forbindelse med modifikasjonsarbeid i perioden fra 2001 til 2005.

Omfang av vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid på eldre innretninger vil fortsatt være høyt i årene framover, og det vil sannsynligvis også skje vesentlige endringer i organisering/styring av vedlikeholdsarbeid, blant annet i forbindelse med innføring av integrerte operasjoner. Dette aktivitetsområdet har ikke vært særskilt fokusert med hensyn til personskader. Myndighetene ser det derfor som nødvendig at Petroleumstilsynet i årene framover gjør dette til et viktig tema i den etablerte satsingen på oppfølging av entreprenørselskapene innen vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid.

6.5.2.2 Kran- og løfteoperasjoner

Sikkerheten rundt kran- og løfteoperasjoner har fått betydelig oppmerksomhet de senere år, ikke minst på grunn av at de fleste dødsulykkene som har skjedd i forbindelse med arbeid på innretningene de siste 10 år har involvert bruk av løfteutstyr. Kran- og løfteoperasjoner som aktivitetsområde står imidlertid for bare om lag 14  % av de alvorlige personskadene. Antall drepte i forhold til antall hendelser peker på det store konsekvenspotensialet i løfteoperasjoner. Samtidig er løfteoperasjoner ofte rutinepregede, noe som kan gi manglede oppmerksomhet om risikopotensialet i den daglige driften.

Som en oppfølgning av en analyse for perioden 1994–1999 har Petroleumstilsynet gjennomført en ny årsaksanalyse av hendelser relatert til bruk av offshore-kraner for perioden 2000–2004. I hele perioden 2000–2004 er det en klar synkende trend for antallet alvorlige hendelser. Aktivitetsnivået (målt i antall arbeidstimer) har i den samme perioden vært relativt konstant. Det var omlag 75 % færre alvorlige hendelser i 2004 sammenlignet med 2000, noe som samsvarer godt med den generelle nedgangen i alvorlige personskader. Konklusjonene om årsaksfaktorer i rapporten om hendelser knyttet til kranløft er i samsvar med konklusjonene fra Petroleumstilsynets gjennomgang av granskingsrapporter fra hendelser innen boreoperasjoner, nemlig at følgende årsaksfaktorer er sentrale:

• Kompetanse blant involvert personell, inklusiv gjenkjenning av farlige situasjoner og trening på å rette opp feilhandlinger

• Planlegging av operasjonene

• Arbeidsledelse

• Organisasjon- og ledelsesprioritering med hensyn til tiltak og forbedringer

• Vedlikehold av utstyr

Rapporten og tilsynets erfaringer viser at det er en utfordring for industrien å etablere kvalitet i utdanningstilbudene med gode læreplaner, godt læremateriell og gode praktiske undervisningsfasiliteter. Etter hvert som landbasert og sokkelbasert petroleumsvirksomhet blir ytterligere integrert, ser myndighetene det som viktig å sette mer helhetlig fokus på felles problemområder, så som krav til opplæring og trening, virksomheter som driver kranopplæring og dokumentasjon av verifisert krankompetanse.

6.5.2.3 Boring og brønnservice på flyttbare innretninger

Omfanget av boreoperasjoner på norsk sokkel vil trolig fortsatt ligge på et høyt nivå i årene framover. På grunn av økende antall reservoarer som utvinnes gjennom havbunnsinstallasjoner og potensial for økt letevirksomhet i nord vil fortsatt mye av boreaktiviteten skje fra flyttbare innretninger. RNNS-undersøkelsen og data fra Petroleumstilsynets skaderegistre viser at frekvensen av alvorlige personskader for ansatte innen bore/brønn ligger om lag tre ganger høyere på flyttbare enn på faste innretninger i 2004 16 . Skadefrekvensen på de flyttbare har heller ikke hatt en vesentlig reduksjon de senere år, slik tilfelle er på faste innretninger. På dette området kan det synes som om en har en kombinasjon av mangelfull effekt av tiltak iverksatt de senere år, fortsatt høy aktivitet og høyt skadepotensial på de hendelser som inntreffer.

Departementet ser det derfor som viktig at både Petroleumstilsynet og næringen prioriterer arbeidet for å redusere risiko for personskader i boreområdet på flyttbare innretninger i årene framover . Petroleumstilsynet har nylig igangsatt et tilsyn mot utfordringene knyttet til MTO-samspillet i boreoperasjoner. Med utgangspunkt i de årsakskategorier som framkommer av hendelsesanalysene, er det grunn til å forvente at et økt fokus på MTO samspill skal kunne bidra til å få ned skadefrekvensene.