8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Som det fremgår av kapittel 1 er et høyt HMS-nivå i petroleumsvirksomheten viktig for både samfunnet og næringen selv av hensyn til å forebygge bl.a. risiko for storulykker, personskader, arbeidsbetinget sykdom og miljøforurensing. Næringen holder i dag et høyt HMS-nivå på helse, miljø og sikkerhet og det er departementets oppfatning at hovedutfordringen for myndigheter og næring i årene fremover er å opprettholde fokuset på kontinuerlig forbedring og tilpasning til ny kunnskap slik at nivået ikke senkes. På enkelte områder, som det er vist til i denne meldingen, er det i tillegg behov for en forsterket innsats.
De fleste tiltakene som foreslås iverksatt kan gjennomføres i regi av partene, hovedsakelig innenfor allerede etablerte fora for partsamarbeid. Tiltakene ligger innenfor rammen av det regelverket krever og fordrer således ikke regelverksendringer. Målsettingen er at tiltakene skal bidra til et høyere nivå for arbeidsmiljø og helse, samt sikre et kontinuerlig fokus på å forebygge risiko for storulykker. Tiltakene vil i denne sammenheng bidra til besparelser både for næringen selv og samfunnet for øvrig.
I meldingen foreslås flere satsingsområder for Petroleumstilsynet. Departementet legger til grunn at disse kan ivaretas innenfor etatens eksisterende budsjetter gjennom planlegging og prioritering av ressurser. I oppfølgingen av St. meld. nr. 7 (2001–2002) har Petroleumstilsynet årlig fått bevilget 5 mill. kroner til oppbygging av egen kompetanse. Det blir fortsatt særlig viktig for etaten å opprettholde og utvikle sin kompetanse for å kunne følge en næring med en meget høy takt innenfor teknologisk utvikling jf. kap. 4.2. For å være en god tilsynsmyndighet fordres det at tilsynet er kompetansemessig på høyde, og helst ligger litt foran, næringen. Det er det som hittil har gjort at Petroleumstilsynet er i en særstilling som tilsynsmyndighet både nasjonalt og internasjonalt.
Departementet har de siste fem årene støttet satsingen Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – som nå er inkludert i Petromaks-programmet i Norges forskningsråd. Det årlige tilskuddet har vært på 15 mill. kroner. Departementet peker i meldingen på at det foreligger et behov for ytterligere forskning på flere av de temaområdene der det har vært igangsatt prosjekter. Samtidig er det også behov for å se nærmere på nye temaer. De viktigste forskningsbehov fremover vil være innenfor områdene helse, herunder kjemikalier og arbeidstid, nye driftsformer, HMS-kultur, risikostyringsmodeller og – verktøy, og effekter av globalisering. I den framtidige forskningssatsingen skal det være økt fokus på anvendelse og kunnskapsoverføring fra forskning til operativ virksomhet. Det vil stå sentralt å oppnå en tettere integrering mellom HMS-forskningen og ressurs- og teknologiforskningen innen Petromaks-programmet. Ressursbehovet til denne satsingen vil håndteres i tilknytning til de ordinære budsjettprosessene.