4 Helhetlig ivaretakelse av HMS

4.1 Innledning

Videreutviklingen av et godt HMS-nivå i virksomheten er et felles ansvar for alle deltakerne. Et viktig grunnprinsipp i denne sammenheng er at det er den enkelte aktørs ansvar å følge opp egen virksomhet, herunder valg og oppfølging av entreprenører og underentreprenører. Et særskilt oppfølgingsansvar for den samlede virksomheten er lagt til operatør/rettighetshaver.

Målsettingen om at virksomheten skal være verdensledende på HMS stiller også høye krav til tilsynsmyndigheten. Departementet legger derfor vekt på at Petroleumstilsynet bruker ressurser for å kunne følge og forstå utviklingen som skjer i næringen på en helhetlig måte.

Erfaringer fra alvorlige hendelser viser at komplekse grenseflater mellom ulike organisatoriske enheter og ulike deler av, eller deltakere i, operasjonene, gir store utfordringer med hensyn til å identifisere og følge opp risiko. Helhetlig risikostyring i virksomheten er en økende utfordring og stiller store krav til samordning på alle nivåer for også å kunne ivareta hensynet til HMS.

Internasjonalisering av virksomheten, samt aktiviteter i grenseområdene eller på tvers av grenselinjene mellom ulike sokler, skaper et naturlig behov for bl.a. større likhet i regelverket og håndheving av dette.

Regjeringen legger til grunn at virksomheten skal følges opp på en helhetlig måte og i tråd med internasjonale forpliktelser. For å ivareta dette, er det etablert en koordineringsordning og inngått samarbeids- og bistandsavtaler mellom myndighetene for oppfølging av HMS i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld. nr. 17 (2002–2003) Om statlige tilsyn. Det er videre utarbeidet traktater og avtaler med andre lands petroleumsmyndigheter for å legge til rette for en helhetlig oppfølging på tvers av sokkelgrenser. Ut over dette er det også etablert ulike samarbeidsfora mellom petroleumsmyndighetene i ulike land for å møte den økende grad av internasjonalisering og utfordringer dette gir.

4.2 Kompetanseutvikling i Petroleumstilsynet

Petroleumsvirksomheten er en virksomhet som preges av innovasjon og teknologiske og organisatoriske endringsprosesser. Departementet understreket i St.meld. nr. 7 (2001–2002) betydningen av kompetanseutvikling for Petroleumstilsynet og viste til at det ville bli lagt til rette for et kompetanseløft. Det ble særlig pekt på områdene IKT, risikostyring, sikkerhetsøkonomi, beslutningsverktøy og tilsynsmetoder som er egnet til å følge opp beslutningsprosesser under usikkerhet, tilpasset tidlig prosjekteringsfase. Det ble lagt til rette for økt kompetanse innenfor disse områdene ved at Petroleumstilsynet fikk tilført ressurser i form av nye stillingshjemler og økte ressurser til kompetanseutvikling av eget personell.

Petroleumstilsynet har blant annet som følge av dette identifisert flere hovedutfordringer som vil være styrende for Petroleumstilsynets prioriteringer av aktiviteter og utvikling av kjernekompetanse. Hovedutfordringene knytter seg til følgende områder:

• Aldrende innretninger

• Havbunnsløsninger

• Landanlegg og integrasjon land-sokkel

• Miljøsårbarhet

• E-drift

• Verdiskaping

• Internasjonalisering

For å møte behovet for økt kunnskap og spisskompetanse innenfor disse områdene har det i Petroleumstilsynet i perioden 2002–2005 blitt gjennomført til sammen 178 enkeltprosjekter som knytter seg til kompetanseutvikling i form av etterutdanning, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Dette inkluderer interne og eksterne kurs og seminarer, foredrag, etterutdanning, analyser og studier med bistand eller i samarbeid med forskningsinstitusjoner, møteserier med aktører, myndigheter og fagmiljøer. Mastergradsutdanning og spesialtilpasset sertifiserende utdanning innenfor revisjonsmetodikk er også en viktig del av dette. I alt 26 revisjonsledere har gjennomført sertifiserende etterutdanning.

Samlet sett har denne nye kompetanseutviklingen blitt en nødvendig og viktig del av Petroleumstilsynets måte å etterleve kravene til kontinuerlig forbedring og kunnskapsutvikling på, og bidrar derved til at myndighetene kan følge opp virksomheten på fullverdig måte.

4.3 Koordinering og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene

4.3.1 Koordineringsordningen for tilsynet med HMS i petroleumsvirksomheten

Ved kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 ble det fastslått at Petroleumstilsynet skulle utgjøre ett av tre sterke koordineringsmiljøer for nærings- og samfunnsrettet HMS-tilsyn. Dette innebar en videreføring, videreutvikling og utvidelse av de sentrale prinsippene fra tilsynsordningen som ble etablert i 1985. I tillegg ble koordineringsordningen utvidet til også å gjelde for Petroleumstilsynets myndighetsområde på land. Det er hensynet til brukerne og deres behov som er hovedbegrunnelsen for at det er innført en slik ordning også på landanleggene. Andre viktige hensyn bak koordineringsordningen er målsettingen om å unngå at det bygges opp dobbeltkompetanse i forvaltningen, samt at det skal legges til rette for en mest mulig lik praktisering av felles krav til næringen.

Det fremgår av kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 at koordineringsordningen skal gjelde for regelverksutvikling og oppfølgingen av at regelverket etterleves. Det fremgår av resolusjonen at koordineringsordningen skal omfatte følgende områder:

• Behandling av tillatelser, samtykker, godkjenninger og andre vedtak som for eksempel pålegg og unntak.

• Samordning av oppfølging som kan oppstå i særlige situasjoner, herunder fare- og ulykkessituasjoner.

• Samordning av innhenting og innsending av dokumentasjon.

• Samordning av oppfølging overfor virksomhetene, herunder planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering, i tillegg til informasjon og møteaktiviteter.

• Samordning av regelverksutvikling, herunder implementering av EU/EØS-regler.

Rent praktisk skjer koordineringen gjennom en utstrakt dialog mellom Petroleumstilsynet og 13 myndigheter som enten har selvstendig tilsynsmyndighet, eller som skal bistå Petroleumstilsynet med sin spisskompetanse. Dette samarbeidet har sitt grunnlag i bistands- og samarbeidsavtaler mellom Petroleumstilsynet og den enkelte myndighet. Ved uenighet mellom myndighetene skal problemstillingene forelegges foresatte departementer for avklaring.

For å sikre en velfungerende koordineringsordning forutsettes det i kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 at Petroleumstilsynet fremstår med sterk autoritet og tar ansvaret for en tydelig koordinering. Det understrekes også at berørte departementer og underliggende etater plikter å støtte opp om Petroleumstilsynets koordineringsrolle. Petroleumstilsynet er i ferd med å diskutere de nødvendige avtaler med berørte myndigheter. Det er særlig koordineringsordningen for landanleggene som enda ikke er fullt ut implementert.

4.3.2 Samarbeid med utenlandske myndigheter

Det er inngått formelle traktater og avtaler med andre nasjoner for å legge til rette for en helhetlig oppfølging av petroleumsvirksomheten, som for eksempel for grensekryssende rørledninger og grenseoverskridende reservoarer. Slike traktater og avtaler er inngått med europeiske mottakerland for norsk petroleum, og land hvis kontinentalsokler krysses av transportsystemene for petroleum. Det foregår i tillegg et utstrakt samarbeid mellom myndigheter med ansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten internasjonalt.

4.3.2.1 Bilateralt samarbeid med Storbritannia

Rammeavtalen om petroleumssamarbeid over grenselinjen mellom britiske og norske myndigheter som ble signert i april 2005 er utdypet med egne avtaler mellom britiske Health and Safety Executive (HSE) og Petroleumstilsynet på sikkerhets- og arbeidsmiljøsiden. For grensefeltene Blane og Enoch, samt transportsystemet Langeled Sør, der utbygging er igangsatt i 2005, er det nå inngått avtaler som regulerer samarbeidet i oppfølgingen av operatørselskaper, felt og innretninger, samt utveksling av sikkerhetsrelatert informasjon. Tilsvarende avtaler er inngått for traktatene som gjelder for de øvrige felt og transportsystemer som krysser sokkelgrensen. Petroleumstilsynet og britiske tilsynsmyndigheter gjennomfører jevnlig felles tilsyn og oppfølging overfor aktørene i tråd med intensjonen i disse avtalene.

Departementet har sammen med Petroleumstilsynet også et samarbeid med HSE, under betegnelsen «Special Working Group» – SWG. Gruppen møtes to ganger årlig, og utveksler informasjon om utvikling innenfor lovgivning og tilsynsstrategier i de to landene, erfaringer fra virksomheten, og om utvikling i EU-området som har betydning for regelverk og myndighetsutøvelse.

Innenfor rammene for avtalen og SWG er det lagt til rette for et operativt samarbeid innen tilsynet. Hensikten med dette samarbeidet er å utveksle erfaringer fra tilsynet og legge til rette for felles aktiviteter avgrenset til spesifikke områder. Dette er spesielt aktuelt i forhold til selskaper som opererer både på norsk og britisk sokkel og for selskaper som opererer regionalt i Nordvest Europa.

På fagområdet bore- og brønnteknologi er det i tillegg etablert samarbeid mellom norske og britiske myndigheter for blant annet å utveksle erfaringer med oppfølging av brønnkontrollutstyr. Konkret har erfaringer fra britisk sokkel om brønner med høyt trykk og temperatur gitt nyttig bakgrunnsinformasjon for framtidig tilsyn med aktuelle utbygginger på norsk sokkel. Norske erfaringer fra tilsyn med brønndesign har videre gitt grunnlag for en mest mulig lik tilnærming i oppfølgingen av operatørselskap som anvender felles designprosedyrer for flere lands sokler. På bakgrunn av felles erfaringer er det identifisert et felles behov for å videreføre og forsterke oppmerksomheten på brønndesign og brønnkontrollopplæring på de respektive sokler.

Tilsvarende godt faglig samarbeid er også etablert innenfor kran- og løfteoperasjoner, bærende konstruksjoner og rørledninger, beredskap og gjennomføring av dykkeoperasjoner. På prosessområdet har det vært særlig fokus på oppfølging og erfaringsoverføring for å redusere gasslekkasjer.

4.3.2.2 Bilateralt samarbeid med Russland i nordområdene

Det er en målsetting for regjeringen at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. På norsk side ivaretas dette gjennom det eksisterende helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket, som sikrer de overordnete rammene for å drive fullt forsvarlig virksomhet også i disse områdene.

Russland står nå overfor store utfordringer i forbindelse med utbygging av olje- og gassvirksomheten i nordområdene. Sikker utbygging og drift og ikke minst transport av olje- og gassprodukter fra dette området og til kontinentet vil føre til mange samtidige aktiviteter på russisk side som vil kunne ha betydning for Norge og vår kyst. Regjeringen ønsker derfor at Norge aktivt deltar i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland. Dette samarbeidet vil skje i ulike fora og på forskjellig måte, både petroleumsmyndighetene, sikkerhets- og arbeidsmiljømyndighetene, miljø og kystforvaltningssiden vil være viktige aktører i dette arbeidet, der den allerede etablerte energidialogen vil spille en viktig rolle. Norske virksomheter vil også, dersom de får oppdrag på russisk side, kunne bidra med erfaring, kompetanse og teknologi som vil kunne gi et viktig bidrag til å sikre en like høy standard for utbygging, drift og transport i petroleumsvirksomheten på russisk side, som det vi har i Nordsjøen og i den norske delen av Barentshavet.

Samarbeidet med russiske myndigheter vil, som ovenfor nevnt, bli tatt opp på ulike nivåer. I felleserklæringen om energisamarbeid, undertegnet i Moskva i juni 2005, har partene uttrykt at det er av felles interesse å skape gunstige vilkår for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling og forvaltning av ressursene i de nordlige områder, herunder Barentshavet. Dette skal skje gjennom å styrke og utvikle det tosidige forholdet på petroleumsområdet på gjensidig fordelaktig grunnlag, herunder gjennom erfaringsutveksling knyttet til petroleumspolitikk og lovgiving, organisering av petroleumssektoren og energimarkeder. Samtidig skal det legges til rette for gjennomføring av felles tiltak for å etablere et høyt sikkerhetsnivå og strenge miljøkrav til petroleumsvirksomheten. Helse, miljø og sikkerhet vil være en viktig del av den pågående energidialogen og et viktig virkemiddel i Regjeringens nordområdestrategi for å nå miljømålene som vil ligge til grunn for Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

I den norsk-russiske statsministererklæringen om energisamarbeidet fra juni 2005 er et samarbeid om HMS omtalt. Dette er utgangspunktet for at Petroleumstilsynet nå vil styrke sitt samarbeid med tilsvarende tilsyn på russisk side. Petroleumstilsynet har tidligere samarbeidet med russiske myndigheter gjennom det såkalte Borisprosjektet, som ble omtalt i forrige melding. Dette har vært med på å skape gode relasjoner og bidratt til erfaringsutveksling med Russland på sikkerhetssiden. Petroleumstilsynets tidligere samarbeidspartner i Russland, Gosgortekhnadzor, har nå gått inn i den føderale tilsynsetaten for miljø, sikkerhet og atomsaker, Rostekhnadzor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil gå nærmere inn i Petroleumstilsynets samarbeid med Rostekhnadzor for å sikre den politiske forankringen.

Norge har formannskapet i Nordisk Råd i 2006. I den forbindelse har nordområdene blitt pekt ut som en viktig sak for det norske formannskapet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet planlegger å holde en konferanse høsten 2006 om utfordringene på helse-, miljø og sikkerhetssiden ved å drive petroleumsvirksomhet i nordområdene. På denne konferansen vil både norske og russiske myndigheter på sentralt og lokalt nivå, samt russisk og norsk næringsliv bli invitert.

4.3.2.3 Multilateralt samarbeid

I tillegg til samarbeidet med Storbritannia og Russland som er nevnt over foregår det samarbeid med en rekke andre petroleumsmyndigheter både bilateralt og multilateralt. Departementet vil her særlig fremheve det samarbeid som foregår i regi av North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige myndigheter i Nordvest Europa som har tilsynsansvar for petroleumsvirksomhet på sokkelen deltar.

NSOAF-samarbeidet representerer et viktig forum for utveksling av erfaringer og synspunkter som bidrar til å effektivisere landenes myndighetsutøvelse på området helse, miljø og sikkerhet. Samarbeidet har blant annet resultert i utvikling av felles normer for sikkerhetsopplæring. Det er også planlagt felles tilsyn på området kran- og løfteoperasjoner.

Hendelser i forbindelse med testing av stuplivbåter har videre ført til et samarbeid om utvikling av felles tiltak for å bedre sikkerheten ved bruk av slike. Dette samarbeidet er utvidet til også å omfatte medlemslandene i International Regulators Offshore Safety Forum (IRF) bestående av Storbritannia, Holland, USA, Canada, Brasil, Australia, New Zealand og Norge.

I tillegg har samarbeidet mellom NSOAF og International Association of Drilling Contractors (IADC) resultert i utvikling av retningslinjer for et felles nordvest-europeisk søknadsgrunnlag for bruk av flyttbare boreinnretninger jf. kap. 4.4.2.

4.4 Helhetlig oppfølging av petroleumsvirksomheten og virksomhet i tilknytning til denne

4.4.1 Helikoptertransport og maritime operasjoner

Ved behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001–2002) jf. Innst.S. nr. 169 (2001–2002) ble det satt søkelys på behovet for å sette større helhetlig fokus på petroleumsvirksomheten og virksomhet i tilknytning til denne. Områder som ble fremhevet særskilt var virksomhet i tilknytning til maritime operasjoner, samt helikoptertransport til og fra innretningene.

For å følge opp anbefalingene i delutredningene NOU 2001:21 og NOU 2002:17 om helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel har Luftfartstilsynet nedsatt et Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (Samarbeidsforum), bestående av de sentralt berørte aktørene. Forumets oppgave er å arbeide for en vesentlig forbedring av helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel der hovedmålsettingen er at den totale sannsynligheten for å omkomme ved helikopterflyging skal minst halveres i neste tiårsperiode, sammenlignet med perioden 1990–2000.

Samarbeidsforumet skal være en pådriver i forhold til ansvarlige myndigheter og aktører, slik at anbefalte tilrådninger i NOU-ene knyttet til områder som blant annet ansvarsavklaringer og myndighetssamarbeid, tekniske og operative krav til helikoptre, krav til helikopterdekk og installasjoner, samt flysikringstjeneste blir gjennomført.

Petroleumstilsynet deltar som medlem i Samarbeidsforumet, og vil bidra til at forbedringstiltak blir iverksatt på de områder der Petroleumstilsynet har myndighet.

For å følge opp føringer om en mer helhetlig tilnærming har Petroleumstilsynet, med bistand fra Luftfartstilsynet, i tillegg gjennomført granskinger av tre helikopterhendelser som også berørte sikkerheten på innretninger på sokkelen. Granskingene avdekket at det er rom for forbedringer i flere forhold knyttet til helikopteret ved innretning. Det er tatt initiativ vis à vis relevante myndigheter og næringen for å følge opp dette.

Petroleumsvirksomheten har i lang tid vært opptatt av at det blir etablert kontrollert luftrom for flyging på kontinentalsokkelen. Etablering av kontrollert luftrom er også ett av tiltakene som Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel er spesielt opptatt av. Slik tjeneste er allerede etablert for flyginger mellom Bergen/Florø og feltene i området Snorre, Gullfaks, Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Troll. Tjenesten er etablert på grunnlag av at det også er radar på Gullfaks C.

Det er Avinor som leverer flygekontrolltjenester og Avinor har nå besluttet å etablere kontrollert luftrom mellom Sola og Ekofisk og for Haltenbanken. Det planlegges to nye radarer ute i havet, en på Ekofisk og en på Heidrun. I tillegg planlegges det en landbasert radar på Urdalsnipa i Rogaland. Det har vist seg vanskelig å få etablert radaren på Urdalsnipa, fordi sameksistens med planlagt vindmøllepark innebærer stor usikkerhet med hensyn til gjennomføring og tidsplan. Det arbeides derfor parallelt med alternativ lokalisering. For områder uten radardekning er det er krav om M-ADS (Modified dependant surveillance/Modifisert automatisk posisjonsovervåkning) for sivile helikoptre som benyttes i forhold til petroleumsvirksomhet. Systemet gir en total overvåkning av helikoptertrafikken slik at lufttrafikktjenesten kan følge trafikken i områder som ikke er dekket av radar. I NOU 2002:17 Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel er det foreslått at systemet også blir gjort gjeldende overfor forsvarets og Statens Forurensingstilsyns maritime helikoptre og fly som opererer i samme område og høydesjikt.

I henhold til framdriftsplanen til Avinor vil de planlagte radarene være på plass i løpet av 2008 og fra det tidspunktet vil en stor del av helikopterflygingen på norsk sokkel foregå i kontrollert luftrom.

Når det gjelder bedring av sikkerheten i forbindelse med maritime operasjoner er dette et område som er tatt inn i det partsammensatte Samarbeid for Sikkerhet (SfS) der det er nedsatt en egen arbeidsgruppe for maritime operasjoner der også myndighetene deltar.

Formålet med arbeidsgruppen er å bidra til erfaringsoverføring, spre informasjon om nye retningslinjer, følge opp prosjekter og initiere nye prosjekter på området. Arbeidsgruppen har utarbeidet en retningslinje for sikkerhet i samhandling mellom innretning, base og offshore service fartøy, samt en retningslinje for sikker ankerhåndtering og sleping. Det er videre utarbeidet en felles rutine/sjekkliste for gå inn i sikkerhetssoner, som skal bidra til å sikre at både fartøy og innretning er fullt inneforstått med premissene for dette. I tillegg arbeides det med en felles internasjonal retningslinje «Guideline for safe management of offshore supply and anchor handling operations (NW European Area)». Målsettingen er at denne skal erstatte de nasjonale retningslinjene for å sikre harmonisering av praksis og rutiner på tvers av grensene.

Petroleumstilsynet deltar som observatør i arbeidsgruppen.

4.4.2 Samarbeid om tilsyn med flyttbare innretninger, etablering av SUT-ordningen

Samsvarsuttalelse (SUT) er en uttalelse om at en flyttbar boreinnretnings tekniske tilstand, og søkerens organisasjon og styringssystem, er vurdert å være i samsvar med relevante krav i norsk sokkelregelverk. SUT vurderinger foretas i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Ordningen tilrettelegger for bruk av maritimt regelverk og dokumentasjon fra tilsyn på de maritime områdene, og er således et godt eksempel på myndighetssamarbeid på tvers av etablerte forvaltningsgrenser.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001–2002) ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om å gjøre SUT-ordningen obligatorisk. Som en oppfølging av dette, ble ordningen gjort obligatorisk fra 1. januar 2004. Til nå har 24 flyttbare boreinnretninger fått SUT.

SUT-ordningen har medført økt regelverksforståelse hos aktørene, spesielt hos rederne. Forståelsen av roller og ansvar er forbedret. Generelt har ordningen medført bedret dialog mellom aktørene og myndighetene, og en forenklet saksbehandling, og som følge av dette mer kostnadseffektive løsninger.

Etter en samlet anbefaling fra næringen er det besluttet å utvide ordningen til også å omfatte andre flyttbare innretninger med flagg, så som flyttbare boliginnretninger (floteller), flyttbare innretninger for boring, produksjon, lagring og avskipning, samt brønnintervensjonsinnretninger.

SUT-uttalelsen må sees i sammenheng med tilsvarende systemer for dokumentasjon av samsvar som utarbeides under andre lands regelverksregimer, eksempelvis britiske Safety Case. For å legge til rette for enklere forflytning av innretninger mellom kontinentalsokler i Nordvest-Europa, har IADC (International Association of Drilling Contractors) i nært samarbeid med de respektive sokkelstatsmyndighetene gått sammen om å utarbeide North West European HSE Case Guidelines.

4.5 Grensesnitt mellom operatør, entreprenør og underentreprenør

Som det fremgår av figur 4.1 er entreprenørandelen i petroleumsvirksomheten høy. Flyttbare innretninger drives utelukkende av entreprenører, mens på faste innretninger er omtrent 60  % av arbeidstimene utført av entreprenører. Dette gir totalt en entreprenørandel på omtrent 68 % av den samlede arbeidstokken i 2004.

I HMS-reguleringen for petroleumsvirksomheten understrekes de forskjellige aktørenes ansvar. Begreper som påseplikt, sikringsansvar, medvirkningsansvar, samordningsansvar og plikt til å følge opp er sentrale i denne sammenheng.

Påseansvaret er lagt til øverste ansvarlige for virksomheten, dvs. rettighetshaver eller operatør jf. petroleumslovens § 10–6 andre ledd og rammeforskriftens § 5 andre ledd. Påseansvaret skal sikre en systematisk oppfølging av de aktørene som leverer produkter og/eller tjenester i virksomheten. Den som eier eller driver petroleumsanlegg på land på Petroleumstilsynets myndighetsområde har et tilsvarende påseansvar, jf. midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land mv. (midlertidig forskrift) § 4 andre ledd.

Det ligger også et samordningsansvar på hovedbedrift, herunder operatør eller andre, for å sikre koordinering av aktiviteter som faller sammen i tid eller påvirker hverandre på annen måte, jf. arbeidsmiljøloven § 2–2 andre ledd og rammeforskriftens § 44.

I tillegg er operatøren ansvarlig for å sikre at egne aktiviteter gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. petroleumslovens § 10–6 første ledd og rammeforskriftens § 5 første ledd. Tilsvarende gjelder for den som eier eller driver petroleumsanlegg på land, jf. midlertidig forskrift § 4 første ledd.

Entreprenører har også et ansvar for å sikre at eget arbeid utføres forsvarlig. På sokkelen har entreprenører videre et ansvar for å følge opp sine underentreprenører, jf. rammeforskriftens § 14. Entreprenørene har i utgangspunktet ikke et samordningsansvar på tvers mellom aktører de ikke er kontraktsmessig bundet til, med mindre de er definert som hovedbedrift.

Som beskrevet ovenfor er det operatøren og rettighetshaver, eventuelt den som eier eller driver petroleumsanlegg på land, som har det overordnede ansvaret og setter rammer for aktivitetene. Den store entreprenørandelen i virksomheten stiller store krav til koordinering og styring av den samlede virksomhet.

Utviklingstrekk tyder på at næringen driver frem nye driftskonsepter og samarbeidsmodeller som kan innebære endrede roller mellom operatør og entreprenør og ha innvirkning på hvordan operatørselskapene inngår og utformer kontrakter. Det er viktig at regelverkets presisering av roller og ansvar blir ivaretatt også ved slike endringer.

Departementet vil i denne sammenheng peke på nødvendigheten av å sikre og følge opp at det organiserte verne- og miljøarbeidet, samt medvirkning, blir ivaretatt.

I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av hendelser og ulykker er det en gjennomgående observasjon at entreprenører og underentreprenører ofte er involvert og at svikt i samhandlingen mellom disse aktørene, og mellom operatør og entreprenør, er sentrale bakenforliggende årsaker. Observasjonene kan knyttes til uklare ansvarsforhold mellom de ulike virksomheter, mangelfull styring av parallelle aktiviteter og konsekvenser av manglende harmonisering av prosedyrer og rutiner. Et spørsmål fra spørreundersøkelsen i RNNS i 2003 illustrerer en side av denne problemstillingen tydelig: 73 % av de entreprenøransatte er enige i at ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner oppleves som en trussel mot sikkerheten.

Myndighetene har også erfart gjennom tilsynet at det er et behov for å utvide fokuset til også å omfatte entreprenørselskapene for å sikre en tilstrekkelig og helhetlig oppfølging av alle aktørene i virksomheten. Det er derfor besluttet å videreutvikle og operasjonalisere tilsyn og rådgivning mot entreprenørene i petroleumsvirksomheten og arbeid er igangsatt for å ivareta dette. Tilsynets fokus vil fortsatt i all hovedsak være rettet mot de hovedansvarlige, men kan suppleres med et fokus på entreprenørene for å håndtere samspillet mellom aktørene på en bedre måte.

4.6 Nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser

4.6.1 Innledning

I St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om Petroleumsvirksomheten legges det til grunn at den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel forutsetter en kombinasjon av lavere driftskostnader og høyere utvinningsgrad for det enkelte felt. E-drift, eller integrerte operasjoner, sees som et viktig element i dette scenariet. E-drift eller integrerte operasjoner bygger på datateknologi som gjør det mulig å overføre data over store avstander og/eller bearbeide og dele store mengder informasjon samtidig uavhengig av hvor man befinner seg. Utviklingen av e-drift drives av næringens behov for mer effektive leteprosesser, bedre reservoarutnyttelse og kostnadseffektiv drift.

Industrien har i løpet av de siste årene gjennomført en rekke utredninger og utviklingsprosjekter, primært i regi av OLF, for å etablere en felles plattform for selskapenes arbeid med utvikling av integrerte arbeidsprosesser, digital infrastruktur og informasjonssikkerhet. Oljedirektoratet har etablert et E-driftsforum, som er blitt en arena mellom involverte parter for å fremme E-drift. Petroleumstilsynet deltar i dette forumet og er representert i styringsgruppen.

Fra å være primært fokusert på teknologiutvikling og anvendelse går e-driftsutviklingen nå i nye retninger med større fokus på IKT sårbarhet, utfordringer med hensyn til nye arbeidsprosesser og integrasjon av informasjon i hele verdikjeden.

E-drift innebærer at etablerte funksjoner og arbeidsoppgaver kan endres og flyttes mellom hvem som gjør de ulike arbeidsoppgavene og hvor de utføres. Disse forandringene må skje på en forsvarlig måte hvor arbeidstakermedvirkning inngår. I en slik sammenheng er det blant annet behov for å vurdere arbeidstakerne på sokkelens rett til å medvirke i utvikling og drift av funksjoner på land.

Departementet vil understreke at HMS-regelverket også stiller krav om at konsekvenser av endringsprosesser skal vurderes før endringer gjennomføres, slik at et kvalifisert beslutningsgrunnlag kan legges til grunn. Arbeidstakere og deres representanter skal medvirke i arbeidet med utvikling av konsekvensanalyser, og det stilles krav til at de som gjennomfører analysen skal ha nødvendig kompetanse.

4.6.2 Integrerte arbeidsprosesser

Utviklingen av integrerte operasjoner i retning av at land og hav blir en organisatorisk driftsenhet hvor de ulike funksjonene ivaretas innenfor en sammenheng fortsetter.

Petroleumstilsynet har det overordnede og koordinerende ansvaret for HMS-oppfølgingen av petroleumsvirksomheten på sokkelen og på landanleggene, jf. kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003. Petroleumstilsynets ansvar for å følge opp funksjoner som flyttes til land og plasseres utenfor landanleggene, avhenger av funksjonenes betydning for ivaretakelse av forsvarlig drift på sokkelen. Det er disse funksjonenes betydning for sikkerheten på sokkelen som i slike tilfeller er avgjørende.

Utvikling av nye og endrede arbeidsprosesser medfører også endringsprosesser som innebærer endringer i organisasjon, bemanning, styringssystemer, teknologi og samspill mellom disse. Det er en forutsetning at det ved slike endringer etableres HMS-mål som følges opp på lik linje med andre målsettinger. Tidlig integrering av partssamarbeid og HMS-hensyn er en forutsetning for å oppnå de målene selskapene har satt seg.

Det er blant annet gjennom myndighetenes tilsyn identifisert ulike utfordringer knyttet til ivaretakelse av kravene til arbeidstakermedvirkning ved gjennomføring av slike endringsprosesser. Disse innebærer at det kan være mangelfull og sprikende forståelse av verneapparatets ansvar, rolle og oppgaver, samt en manglende beskrivelse av system for arbeidstakermedvirkning eller organisering av verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstakerne gir uttrykk for at premissene for endringer er besluttet før arbeidstakerne blir involvert og arbeidstakerorganisasjonene gir også uttrykk for at verneombudene i praksis ikke gis tilstrekkelig tid og ressurser til å utøve sine oppgaver i slike prosesser.

Departementet mener det er behov for at næringen foretar en mer systematisk gjennomgang av mulige HMS-konsekvenser knyttet til de endringer som planlegges. Viktige forhold å vurdere i denne sammenheng er konsekvenser for gjenværende stillinger på sokkelen, livsløpsanalyser for kontrollsentre på land med hensyn til behov for framtidig utvidelse av funksjonsområde, konsekvenser av økt kompleksitet og automatisering i ekspertdrevne beslutningsprosesser, opplærings- og treningsstrategier for ekspertteam, endringer i ansvarsforhold og roller, forflytning av beslutningsmyndighet på tvers av land/kulturgrenser og mellom tidssoner og hvordan HMS i nye kontraktsstrategier ivaretas. Arbeidstakermedvirkning er en viktig del av dette arbeidet.

Departementet vil påpeke at utviklingen også kan ha en rekke HMS-gevinster. Ett eksempel kan være ekspertveiledning som kan gis fra land samtidig med at kompliserte arbeidsoperasjoner på sokkelen utføres.

Myndighetene ser det som viktig å få etablert ny kunnskap og metoder knyttet til risikovurdering av disse forhold. Tilsynsmyndigheten har iverksatt et prosjekt for å øke kompetansen og påvirke utviklingen av risikoanalysemetoder. FoU-innsats vil også være nødvendig, noe som bl.a. vil være i tråd med at det er etablert et eget satsingsområde for integrerte operasjoner i nasjonal forskning.

4.6.3 Digital infrastruktur

Oppnåelsen av mål knyttet til e-drift bygger også på en systematisk utvikling og utnyttelse av digital infrastruktur som omfatter datatransportsystemer mellom ulike steder på sokkelen og på land, nettverkssystemer på ulike nivå og informasjonssystemer for innsamling og bearbeiding og formidling av data.

Dagens digitale infrastruktur for datatransport mellom ulike innretninger og land/hav er utviklet på grunnlag av selskapsspesifikke behov og gir ikke like vilkår for adgang og bruk. Det er derfor behov for se nærmere på hvordan en skal kunne sikre alle relevante brukere tilstrekkelig kapasitet og pålitelighet med hensyn til behov for datatransport. Næringen, ved OLF, har i denne sammenheng tatt initiativ til et arbeid som omfatter en analyse av organiseringen av dagens digitalinfrastruktur, og en gjennomgang av alternative driftsmodeller, for å fremme et konkret forslag til en forretningsmodell som aktørene kan enes om.

Departementet vil understreke at slike analyser også må omfatte sikkerhetskritiske forhold som omfattes av krav i HMS-regelverket. Sentrale forhold her vil være knyttet til nettverkenes kapasitet og kvalitet, pålitelighet, regularitet, tilgjengelighet og integritet. Systemenes integritet må også sees i en helhetlig sammenheng hvor organisatoriske og menneskelige risikofaktorer vurderes.

Industriens målsetting er økt bruk av den nye teknologien i beslutningsprosessene. Departementet forutsetter at næringen tar de nødvendige initiativ for å utvikle metoder for risikovurderinger og retningslinjer for løsninger på dette området. Det pekes særlig på utfordringer med hensyn til å sikre uavhengighet for ulike kontrollsystemer, programvaresikkerhet, pålitelige samspill mellom ulike deler av IKT-nettverk/systemer mv.

De nye løsningene introduserer også økte utfordringer med hensyn til hvordan informasjonssikkerhet (security) vil kunne få konsekvenser for HMS i virksomheten på sokkelen. Myndighetene vil her peke på viktigheten av at utviklingen av nye løsninger må kombinere erfaringer fra tradisjonelle styrings-/kontrollsystemer med nye utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet. Det pekes særlig på behovet for ny kunnskap med hensyn til HMS-risiko forbundet med systemutvikling, og drift, samt økt kunnskap om håndtering av hendelser knyttet til IKT-systemsvikt.

Departementet legger til grunn at den etablerte nasjonale strategi for informasjonssikkerhet følges opp av alle aktører for å sikre en helhetlig risikovurdering i forhold til grenseflater mellom virksomhetskritisk og samfunnskritisk digital infrastruktur.

4.7 Partssamarbeid

4.7.1 Innledning

Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning er viktige grunnpilarer i arbeidet med å etablere og videreutvikle et høyt HMS-nivå i petroleumsvirksomheten og en forutsetning for å oppnå helhetlig ivaretakelse av HMS.

Slik det er presisert i kapittel 3 er det ut fra et etisk perspektiv avgjørende at den som blir eksponert for risiko får medvirke i beslutningsprosesser som påvirker denne. Arbeidsmiljøloven har videre en rekke krav til både arbeidstakers plikt og rett til å medvirke til å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomhetene.

Samme forutsetninger for medvirkning må derfor også legges til grunn når myndighetene utarbeider risikobasert regelverk og regelverk som i stor grad er basert på funksjonskrav. Anvendelse av funksjonskrav innebærer at aktørene selv i stor grad kan fatte beslutninger om hvordan regelverkets krav skal oppfylles. Næringen har dermed større frihet til å velge mellom alternative løsninger enn ved et detaljert regelverk. Denne handlefriheten stiller store krav til kvaliteten i beslutningene og beslutningsprosessene, herunder evnen til å sikre arbeidstakerne den nødvendige grad av medvirkning før løsningene velges.

Fordi slike løsninger etter dagens HMS-regelverk i stor grad kan besluttes av den ansvarlige aktør selv, påligger det denne et særlig ansvar for å involvere alle berørte parter før en slik beslutning fattes.

Petroleumsmyndighetene har for sin del lagt til rette for bred medvirkning fra arbeidslivets parter i forbindelse med videreutvikling av regelverket. I St.meld. nr. 7 (2001–2002) ble sider av dette grundig drøftet. Departementet viste da til tilbakemeldinger om at partssamarbeid og medvirkning ikke var blitt tilstrekkelig ivaretatt i årene forut. Det ble derfor pekt på at det var behov for fornyet og forsterket fokus på medvirkning, og det ble skissert flere satsingsområder og tiltak. Departementet understreket også behovet for bedret erfaringsoverføring mellom aktørene i virksomheten på en rekke områder og foreslo at dette kunne ivaretas ved å etablere et forum for beste praksis, se omtale om partsamarbeid i Samarbeid for Sikkerhet i pkt. 4.7.5.2.

Det ble også pekt på behovet for at partene sammen skulle se nærmere på problemstillinger knyttet til utstøting fra arbeidslivet og sykefravær og aldring. Som en oppfølging dette ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppgave å foreta en systematisk kartlegging av forhold som kan bevirke utstøting fra arbeidslivet, med fokus på overordnede og rammesettende forhold. Basert på dette skulle gruppen komme med forslag til tiltak. Resultatet fra arbeidsgruppens arbeid er nærmere redegjort for i kapittel 6.4

4.7.2 Regelverksforum

For å sikre en best mulig involvering av brukerne av regelverket, ble det i forbindelse med en større regelverksreform i 1986 etablert en «Ekstern referansegruppe for regelverk» (ERR) for dette formål.

Etter at det ble besluttet å utvide Petroleumstilsynets virkeområde til også å omfatte landanleggene, er dette forumet utvidet til et «Forum for helse, miljø- og sikkerhetsregulering», (Regelverksforum).

Regelverksforum (RF) som er sammensatt av partene innenfor sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet på myndighets- og næringssiden, har blant annet i oppgave å legge til rette for åpenhet og informasjon om rammesettende virksomhet, som regelverksstrategi og regelverksarbeid, tilpasning til EU/EØS-regler, industristandardisering, prinsipielle fortolkninger, samt erfaringer med bruk av regelverk eller rammeverket for øvrig. Miljømyndighetene, ved Statens forurensingstilsyn, deltar ved behov. Regelverksforum erstatter ikke formell høring av nytt eller endret regelverk, men kommer i tillegg til det formelle systemet etter regelverksinstruksen. RF viderefører trepartssamarbeidet som foregikk i ERR og er en av de sentrale arenaer for partssamarbeid i petroleumssektoren.

4.7.3 Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum ble etablert i 2001. Målsettingen med forumet var blant annet å bygge ny tillit mellom partene, og å kunne dra nytte av gjensidig erfaringsutveksling, etter en periode hvor partssamarbeidet hadde stagnert. Sikkerhetsforum ble utvidet høsten 2004 med medlemsorganisasjoner tilknyttet landanleggene under Petroleumstilsynets myndighetsområde.

Sikkerhetsforum er den sentrale trepartsarenaen for HMS i petroleumsindustrien og har som ambisjon å bidra til økt kunnskap og forståelse for hvorfor petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring innenfor helse, miljø og sikkerhet. Sikkerhetsforum har også vært referansegruppe for myndighetenes arbeid med ny HMS-melding for petroleumsvirksomheten.

Sikkerhetsforum har i betydelig grad bidratt til at trepartssamarbeidet har hatt en konstruktiv utvikling de siste årene. Prosjektet Risikonivå norsk sokkel (RNNS), som ledes av Petroleumstilsynet med forankring i Sikkerhetsforum, har vært avgjørende for at partene langt på vei har kommet fram til en felles virkelighetsforståelse om HMS-nivået i industrien. En slik felles forståelse er en forutsetning for samarbeid om løsninger på HMS-utfordringer. Forumet har også etablert en egen årskonferanse for å sikre bred involvering fra næringen, tillitsvalgte og verneombud – og fra andre myndigheter og forskningsmiljøer. Konferansene bidrar også til å korrigere kursen og få nye vinklinger på HMS-prosesser og prosjekter. Sikkerhetsforums årskonferanser har, etter relativt kort tid, etablert seg som en av de viktige møteplassene for å ta opp og diskutere aktuelle og viktige HMS-utfordringer.

4.7.4 Arbeidsgruppe arbeidstakermedvirkning

På bakgrunn av behovet for å se på hele saksområdet om arbeidstakermedvirkning som ble identifisert i St.meld. nr. 7 (2001–2002) nedsatte departementet i dialog med partene i Sikkerhetsforum en partssammensatt arbeidsgruppe. Gruppen fikk i oppgave å se på hele saksområdet om arbeidstakermedvirkning med utgangspunkt i de lovfestede rettighetene og erfaringer fra sokkelvirksomheten. Arbeidsgruppen skulle også vurdere deltakelse i lisenskomiteene på bakgrunn av de krav fra arbeidstakerorganisasjonene som var kommet frem. Arbeidsgruppen la frem sin rapport våren 2004 med en rekke anbefalinger til en forbedret måte å ivareta arbeidstakermedvirkning på. Flere temaer er berørt i anbefalingene, bl.a. medvirkning i forhold knyttet til integrering av land og sokkelvirksomhet, tilstrekkelig tid til verneombudsarbeid, medvirkning i endringsprosesser etc.

Anbefalingene er positivt mottatt av arbeidslivets parter som vil bidra til at de respektive medlemmer setter fokus på å følge opp de ulike anbefalingene. Anbefalingene i arbeidsgruppens rapport har også inngått i forskning organisert under HMS-forskningsprogrammet i Norges forskningsråd.

Departementet har merket seg at anbefalingene fra arbeidsgruppen berører forhold som partene selv kan ta fatt i og således, med ett unntak, ikke innebærer behov for regelverksendringer. Unntaket er knyttet til « anbefaling for å ivareta medvirkning i felles-AMU for arbeidstakere som ikke er fast tilknyttet et felt eller en innretning. Forslag til regelverksendring tilknyttet denne anbefalingen er ivaretatt i forbindelse med årlig revisjon av HMS-forskriftene i 2004.

En av anbefalingene fra arbeidsgruppen angår medvirkning fra partene i lisensene. En særskilt arbeidsgruppe har utredet dette spørsmålet videre, og det er på denne bakgrunn introdusert en frivillig prøveordning for arbeidstakermedvirkning i tre store driftslisenser for en periode på to år fra 1. januar 2006. Formålet med en slik medvirkningsordning er å få styrket og forbedret det helhetlige HMS-arbeidet. Prøveordningen innebærer at det er etablert et HMS-forum hvor partnere og arbeidstakere møtes for gjensidig å informere hverandre og drøfte viktige HMS-forhold i den enkelte lisens. Erfaringene fra samarbeidet vil bli evaluert etter utløpet av prøveperioden.

4.7.5 Prosjektsamarbeid i regi av partene

4.7.5.1 Aldring og helse

For blant annet å følge opp intensjonsavtalen for inkluderende arbeidsliv og arbeidet med å få ned sykefravær og uførerate, samt å sørge for at nye som rekrutteres til petroleumsvirksomheten bevarer sin helse og arbeidsevne, har partene i perioden gjennomført et prosjekt «Aldring og helse på sokkelen».

Målsettingen med arbeidet har vært å bidra til at ansatte på sokkelen skal ønske å jobbe, og ha evne og helse til å jobbe, til oppnådd pensjonsalder. Flere medlemsbedrifter har gitt positiv tilbakemelding på at det er satt fokus på aldring og helse på sokkelen. Prosjekter og kampanjer med sikte på kunne få til endringer i bedriftene er gjennomført.

En hovedanbefaling fra prosjektet er at samarbeidsutvalgene (AMU/BU) i bedriftene årlig utarbeider strategier og mål, planer og tiltak for en livsfasebasert personalpolitikk, med prioritet på motivasjon, kompetanse og helse, slik at en skal kunne sikre varige endringer.

Det er også igangsatt et følgeforskningsprosjekt hvor IRIS (tidligere Rogalandsforskning) i perioden 2004–2006 følger prosjekter i enkeltbedrifter og veileder ved utarbeidelse av strategier og mål og implementering av tiltak. Helsedata i den enkelte bedrift er utgangspunkt for evaluering av oppnådde resultater. Nettverksmøter med felles erfaringsutveksling mellom alle som deltar i følgeforskningsprosjektet har også vært en del av dette arbeidet.

4.7.5.2 Samarbeid for sikkerhet

Prosjektet Samarbeid for Sikkerhet (SfS) ble opprettet ved årsskiftet 2000/2001. Deltagerne fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har som mål å forbedre sikkerheten i menneskelige handlinger ombord i fartøyer og installasjoner, og sette søkelys på alle forhold som påvirker dette.

SfS arbeider med problemstillinger knyttet til menneske, teknologi og organisasjon (MTO) på innretninger og om bord i fartøyer som deltar i petroleumsvirksomheten på sokkelen. SfS skal med dette sette søkelys på alle forhold som påvirker arbeidets karakter og rammebetingelser. Det innebærer blant annet at bedriftskultur, struktur, organisasjon og ledelse blir satt i fokus.

Arbeidet har som siktemål å kunne gi anbefalinger til bransjen. SfS kommuniserer gjennom samlinger og seminarer, med henblikk på å kunne dokumentere og utveksle beste praksis i industrien. SfS har, gjennom organisasjonene som deltar, en kontaktflate som omfatter de sentrale aktører i petroleumsvirksomheten på sokkelen.

SfS har fram til årsskiftet 2005/2006 utarbeidet 27 ulike anbefalinger på områder som kran- og løfteoperasjoner, fallende gjenstander, vernetjeneste, plattformledelse, og harmonisering av sikkerhetsprosedyrer og rutiner mv.

SfS har også satt i gang arbeid med å se på problemstillinger knyttet til landanleggene og har således etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide beste praksis for det å være hovedbedrift for de store anleggene. Videre er utvikling av beste praksis når det gjelder bygging av felles sikkerhetskultur, og etablering av et felles begrepsapparat for å harmonisere sikkerhetsopplæringen for alle selskapene, en prioritert oppgave. Det er også igangsatt arbeid for å se på forebygging av rusmiddelbruk og oppfølging av OLFs etablerte retningslinjer på dette området.

Departementet ser på utarbeidelse av anbefalinger i regi av SfS som et verdifullt bidrag for å bedre HMS-nivået i virksomheten, og forutsetter at partene følger opp de intensjoner som ligger til grunn for dette samarbeidet, samtidig som disse også i størst mulig grad blir tilpasset virksomhet internasjonalt. Deltakerne i arbeidet har ved sine signaturer forpliktet seg til å bidra til å implementere anbefalingene i sin virksomhet. Petroleumstilsynet vil følge dette opp ved tilsyn og gjennom aktiv bruk av normene i regelverket.

Departementet vil samtidig oppfordre næringen til å arbeide videre med å identifisere nye områder hvor prosedyrer kan harmoniseres på nasjonalt og internasjonalt nivå og aktivt å gå inn for å utvikle og anvende disse.

4.7.5.3 Prosjekt om regelverkskompetanse

Kunnskap om regelverket påvirker ikke bare nivået for HMS i virksomheten, men kan også ha store økonomiske konsekvenser for næringen. Manglende kunnskap kan resultere i feiltolkninger av regelverkskrav og brudd på forskriftene.

Kunnskap og kompetanse var derfor et sentralt tema i St.meld. nr. 7 (2001–2002), der det ble konstatert at det var mangelfull vektlegging av kompetansefremmende tiltak knyttet til HMS-regelverket. Det ble i den forbindelse gitt en kort redegjørelse for prosjektet Regelverkskompetanse (RVK) for petroleumsnæringen. Prosjektet ble initiert av OLF og Norsk rederiforbund, og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene har knyttet seg til prosjektet.

Målet med RVK-prosjektet er å gi deltakerne en inngående kjennskap til regelverkets struktur og innhold, samt eksempler på praktiseringen av dette. Dette oppnås ved å gi de aktuelle målgruppene en fordypning i aktiv bruk av regelverket samtidig som det fremmer en kontinuerlig forbedring av HMS. I tillegg tilbyr det en arena for utveksling av syn på og erfaringer med HMS-regelverket ved å legge til rette for bredt sammensatte grupper av kursdeltagere.

Av en samlet målgruppe på rundt 70 000 ansatte i oljerelatert industri, er det anslått at bortimot 10 000 av disse vil ha stort utbytte av en innføring i regelverket. Ved utgangen av 2005 hadde vel 6000 personer gjennomført kurs i RVK-regi.

I forbindelse med prosjektet Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), ble det i 2001 og 2003, henholdsvis før og etter nytt HMS-regelverk trådte i kraft i januar 2002, gjennomført en omfattende spørreundersøkelse om regelverket blant ansatte på kontinentalsokkelen. Av svarene som ble gitt i 2003 i forhold til i 2001 kommer det frem at det er en betydelig mer positiv holdning til det gjeldende HMS-regelverket for sokkelen enn regelverket som gjaldt før dette trådte i kraft. Det er en klar sammenheng der de som mener at de har fått tilstrekkelig HMS-opplæring også sier seg fornøyd med det nye HMS-regelverket. Dette gjelder også motsatt.

Departementet understreker at dette viser at opplæring i regelverket er viktig, og mener det er interessant at brukerne kan få uttale seg direkte om regelverket på denne måten.