1 Oppsummering av tilsynserfaringer 2004-2008 fra Statens helsetilsyn
Tilsynserfaringer 2004
Helsetilsynet presenterte i 2004 oppsummering av funn og erfaringer etter et landsomfattende tilsyn med 26 av landets ca 60 fødeinstitusjoner. Ett tilsyn ble gjennomført i 2003, de andre i 2004. Det ble ført tilsyn med fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker i landets fem helseregioner. Det ble undersøkt om helseforetakene gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedring sikrer at fødeinstitusjonene er tilrettelagt slik at de oppfyller krav til forsvarlig virksomhet. Tilsynet hadde et faglig fokus.
Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, viste tilsynet at det fortsatt er mulig å bli bedre. Det er først og fremst de enkelte helseforetakene som må sørge for at det som er påpekt ved hvert tilsyn blir fulgt opp og rettet. Tilsynet avdekket også områder som bør følges opp nasjonalt.
Tilsynet undersøkte fire hovedtema:
seleksjon av fødende til ulike typer fødeinstitusjoner
overvåking og oppfølging av noen utvalgte tilstander
håndtering av akutte situasjoner
læring og forbedring
Fødeinstitusjonene hadde med få unntak utarbeidet seleksjonskriterier. Enkelte fødeinstitusjoner tok imot kvinner som ut fra tilstand og risiko burde vært selektert eller overflyttet til fødeinstitusjon med høyere beredskap. Institusjonene ble tilrådet å gjennomgå seleksjonskriteriene jevnlig for å se om de blir fulgt og om de er i samsvar med kompetanse og beredskap i egen virksomhet. Forsvarlig overvåking av fødende er omfattende og krever godt samarbeid mellom lege og jordmor. På flere områder avdekket tilsynet at det var uklare retningslinjer og uklar kommunikasjon mellom lege og jordmor. Mange institusjoner manglet møtesteder der de kunne diskutere faglige spørsmål, samarbeidsforhold og bli enige om faglige rutiner. Dette får innvirkning på det faglige tilbudet til fødende. Hensiktsmessige arenaer for utvikling av samarbeidet bør etableres. Tilsynet viste stor usikkerhet knyttet til fødeinstitusjonenes registreringer av ulike komplikasjoner og resultater i forbindelse med fødsler. På nasjonalt nivå foreligger det ikke pålitelige tall som gir grunnlag for oppfatning om hva som kan være akseptabel forekomst av komplikasjoner som for eksempel store postpartumblødninger og store perinealrupturer. Helsetilsynet foreslo at sentrale helsemyndigheter og fagmiljøene arbeidet seg fram til konsensus om dette.
Det var likevel enighet om at perinealrupturer (grad III og IV) forekommer for ofte. Når skaden har oppstått, er behandlingen i noen tilfeller ikke i samsvar med forsvarlig praksis. Helsetilsynet mente at dette ikke er akseptabelt. Det må arbeides for å finne årsakene til store perinealrupturer slik at forekomsten kan reduseres. Dette er en oppgave som involverer de enkelte fødeinstitusjonene, forskningsmiljø og andre fagmiljøer, og sentrale helsemyndigheter. Fødselskomplikasjoner kan i stor grad forutsies. Likevel vil det i noen situasjoner oppstå akutte og uforutsette situasjoner. Dette hadde de fleste fødeinstitusjonene gode rutiner for å håndtere. Tilsynet avdekket at det flere steder var behov for mer systematisk øving.
Tilsynssaker knyttet til svangerskap og fødsler
I perioden 2003 til 2006 behandlet Statens helsetilsyn 33 tilsynssaker knyttet til svangerskap og fødsler. Sakene omhandlet 21 barnedødsfall, fem barn med alvorlig fødselsskade og to mødredødsfall. Helsetilsynet i fylkene vurderte i samme periode 274 saker innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer, Norsk Pasientskadeerstatning fattet vedtak i 237 saker med fødselsskade på barnet, mens helseforetakene selv meldte ca. 350 hendelser som avvik. Følgende forhold gikk igjen i tilsynssakene:
mangelfull observasjon/oppfølging under fødsel
feiltolkning av elektronisk fosterovervåking
manglende innhenting av bistand og for sen intervensjon ved unormal utvikling
uerfarent helsepersonell eller vikarer.
Statens helsetilsyn avdekket at uklare ansvarsforhold og mangelfull kommunikasjon mellom involvert helsepersonell har bidratt til uforsvarlig helsehjelp. Dette gjaldt både mellom jordmor og ansvarshavende jordmor, mellom jordmor og lege, og mellom lege og overlege. Dette har skjedd på alle nivåer, men har særlig forekommet på travle vakter hvor bemanningen i utgangspunktet er marginal.
Gjennomgang av tilsyn i 2008 med små fødeinstitusjoner med mindre enn 500 fødsler årlig
På bakgrunn av sluttrapporten fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg våren 2008 utarbeidet Statens helsetilsyn en rapport som blant annet beskriver opplysninger fra Helsetilsynene i fylket om små fødeinstitusjoner med mindre enn 500 fødsler.
I perioden 2004 til våren 2008 var det gjennomført planlagt tilsyn ved 38 av landets 60 fødeinstitusjoner. Ifølge Statens helsetilsyn forekommer flere av forholdene som er avdekket ved tilsyn fra små fødeavdelinger også ved de større fødeavdelingene og ved kvinneklinikkene. Tilsynserfaring med små fødeavdelinger er fragmentarisk og kan ikke danne grunnlag for en systematisk evaluering av disse. På grunnlag av tilsynserfaring generelt pekte Helsetilsynet på flere risikoområder/-faktorer som innebærer risiko for pasientbehandlingen. Disse er:
Rekrutteringsproblemer som fører til avhengighet av vikarer/vikarstafetter
Ujevn faglig kvalitet
Kulturelle og språklige problemer
Mangelfull faglig oppdatering og trening på samhandling i akutte situasjoner
Manglende seleksjon eller overflytting av risikogravide
Mangelfull opplæring og implementering av prosedyrer og rutiner
Manglende overvåkning av resultater og systematisk avviksbehandling
Tilsynssaker, meldinger og annen tilsynsaktivitet viser at flere av disse risikofaktorene har inntrådt ved små fødeavdelinger enkeltvis eller i kombinasjon.
De fleste fødende kan forvente en normal fødsel. Disse vil kunne få et forsvarlig fødetilbud ved fødestuer som følger vedtatte kriterier for seleksjon og overflytting. Statens helsetilsyn mente imidlertid at risikogravide og fødende som viser tegn på unormal utvikling under fødsel, vil ha en økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved å føde på en liten og sårbar fødeavdeling. Imidlertid kan vedvarende vikarordninger etter tilsynets vurdering fungere tilfredsstillende der det er etablert fast samarbeid med andre institusjoner som sørger for kontinuitet og lokal kunnskap hos vikarene. Etter tilsynets vurdering bør slike ordninger forbeholdes avdelinger med de lengste avstandene til en større fødeavdeling.
Etter Statens helsetilsyns mening har mange av de små fødeavdelingene som ikke er omgjort til fødestuer slik Stortingsvedtaket fra 2001 forutsatte, store utfordringer knyttet til å tilby de risikogravide en forsvarlig fødselshjelp. Både klinisk erfaring og tilsynserfaring viser at det i svært mange tilfeller er mulig å identifisere risikogravide før og under fødsel, slik at de kan henvises i tide til en større fødeavdeling med bedre mulighet til å håndtere problemer som oppstår.
Etter Statens helsetilsyns vurdering er det ikke tilsynsmessig grunnlag for å endre tidligere anbefalinger om å omgjøre de fleste av landets små fødeavdelinger til fødestuer.