St.meld. nr. 12 (2008-2009)

En gledelig begivenhet— Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Til innholdsfortegnelse

3 Organisering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Danmark, Sverige og Finland

Danmark

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er regulert av Sundhedsloven (lov nr 546 av 24. juni 2005). Formålet med omsorgen er definert som:

«Formålet med helsevesenets innsats i forbindelse med graviditet, fødsel og barselsperiode er å bidra til, mor og barn får så godt et forløp som mulig. Innsatsen skal virke helsefremmende, forebyggende og behandlende og styrke og bistå kvinden og hennes partner/familie under hele forløpet. Målet er, at denne periode oppleves som en sammenhengende, naturlig livsprosess med mulighet for personlig utvikling, trygghet og sikkerhet.»

Felles retningslinjer for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen er under utarbeidelse. (Sund­hedsstyrelsen Anbefalinger for svangreomsorgen Høringsutkast, juni 2007). Retningslinjene inneholder forholdsvis detaljerte anbefalinger for praksis. Kvinnens mulighet til informert samtykke og en god opplevelse av omsorgen og livsprosessen vektlegges.

Generelt for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen

Omsorgen er differensiert og inndeles i fire nivåer:

Nivå 1 er tilbudet til friske kvinner uten risikofaktorer og ivaretas av jordmor, praktiserende lege (fastlege), pleiepersonalet på føde- og barselavdeling (jordmødre, hjelpepleiere og sykepleiere) og helsesøster.

Nivå 2 er et utvidet tilbud som kan ivaretas av de før nevnte faggrupper. Det kan f eks være kvinner med tidligere mislykket ammeforløp eller med økt risiko for svangerskapsdiabetes.

Nivå 3 et utvidet tilbud som involverer et mer tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper. Det kan dreie seg om kvinner med somatiske eller psykiske sykdommer eller tilstander, eller sosioøkonomiske problemstillinger.

Nivå 4 involverer samarbeid med spesialisthelsetjenester som f eks familieinstitusjoner eller psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Kvinner plasseres i dette nivået når det vurderes at mor/foreldrene vil ha vanskeligheter med å ivareta barnet etter fødselen.

Svangerskapsomsorgen

De sentrale emnene for svangerskapsomsorgen er morens og fosterets velvære, helsefremmende og forebyggende arbeid og risikosporing.

Jordmor og praktiserende lege er kvinnens primære kontakter under svangerskapet. Basisprogrammet for friske gravide er fire til syv konsultasjoner hos jordmor, tre hos legen og to ultralydundersøkelser. Ved behov involveres andre faggrupper, som f eks helsesøster, fødselslege, andre spesialleger eller sosionom. Det anbefales at det offentlige (primært jordmødre) arrangerer fødsels- og foreldreforberedende kurs, at disse skal være gratis og at alle skal ha tilbud om kurs.

Fødselsomsorgen

Formålet med fødselsomsorgen er å sikre trygge forløp, at mor og barn kommer gjennom fødselen med best mulig helsetilstand, å minimere komplikasjoner og bidra til en god fødselsopplevelse for kvinnen og hennes partner.

Det er fritt sykehusvalg i Danmark, og kvinnen kan velge fødested innen sin region. Ønsket fra kvinnen innfris i den grad fødestedet har kapasitet til å motta kvinnen. Kvinnen kan velge hjemmefødsel, fødsel på jordmorledet fødeklinikk eller fødeavdeling i sykehus. Fødeavdelingene har en overordnet funksjon, enkelte har landsdekkende eller regionale funksjoner. De fleste kvinner føder på sykehus, det er 1-2 prosent planlagte hjemmefødsler. Hjemmefødsler ivaretas av jordmødre ansatt ved Jordmorsentre eller av private ordninger. Alle helseregioner skal tilrettelegge et tilbud til kvinner som ønsker å føde hjemme.

Normale fødsler ivaretas av jordmødre. Ved komplikasjoner eller der kvinnen har høy risiko for komplikasjoner, har fødselslegen det overordnete ansvaret for forløpet. Andre faggrupper som f eks anestesilege (narkoselege) eller barnelege involveres ved behov.

Barselomsorgen

De sentrale emnene for barselomsorgen er etablering av den nye familien, mors fysiske og psykiske restituering, etablering av amming og pleie og omsorg for den nyfødte. Barseloppholdet kan være i barselavdeling på sykehus, på barselhotell eller hjemme. Vanligvis har jordmor (i samarbeid med annet pleiepersonell) ansvaret for denne perioden inntil helsesøster overtar. Ved avvikende forløp involveres andre faggrupper, som f eks barneleger.

Helsesøster kommer vanligvis på hjembesøk i løpet av den første uken etter utskrivning fra sykehus, eller en til to uker etter hjemmefødsel eller ambulant fødsel (der fødselen foregår på sykehus og mor og barn reiser hjem i løpet av noen timer). Ved hjemmefødsler og ambulante fødsler drar jordmor på ett til to hjembesøk og har ansvaret for at de vanlige undersøkelser blir gjort og henvisninger sendt, deretter overtar helsesøster.

Faglige krav til fødeinstitusjonene

Fødeinstitusjonenes oppgave er å sørge for at fødslene forløper under faglig optimale forhold, og at de fødende og deres familier opplever imøtekommenhet, kontinuitet og trygghet. Fødeavdelinger og fødeklinikker i tilslutning til sykehus skal ha vaktplaner som redegjør for antall helsearbeidere og deres kvalifikasjoner, målsetninger for jordmødrenes tilstedeværelse på fødestuene, oppdatert (tidssvarende) teknologisk utstyr, evidensbaserte retningslinjer, også for seleksjon til fødested og plan for håndtering av situasjoner med behov for assistanse fra fødselslege, anestesilege eller spesialist i nyfødtmedisin. Avdelingene bør også ha en politikk på hvordan kvinnen og hennes partner blir mest mulig tilfreds med omsorgen, og at de føler at det blir tatt hensyn til deres ønsker.

Ved frittstående fødeklinikker og ved hjemmefødsler skal det være retningslinjer for hva som skal skje dersom det oppstår komplikasjoner.

Ansvar og roller

Den gravide har hyppigst kontakt med jordmor. Jordmortjenesten er organisert i «Jordemodersentre», og de samme jordmødrene arbeider både i svangerskapsomsorgen og i fødeinstitusjonene. Dette sikrer kontinuitet med hensyn til informasjon, men ikke nødvendigvis personlig kontinuitet, det vil si at kvinnen bistås under fødselen av en jordmor hun kjenner fra svangerskapsomsorgen. Jordmor skal sammen med praktiserende lege sikre sammenheng og kontinuitet i omsorgen, og jordmors funksjon defineres som helsefremmende og forebyggende.

Den praktiserende legen kjenner ofte kvinnen fra før, og har mulighet til å gi råd og veiledning før en eventuell graviditet. Legen har bl a ansvar for å informere om fødested, og om muligheter og konsekvenser av ulike undersøkelser som f eks ultralydundersøkelse og fosterdiagnostikk. Den praktiserende legen skal sammen med jordmor sikre sammenheng og kontinuitet i omsorgen.

Fødselslege involveres i forløpet til kvinner med høy risiko for komplikasjoner og ivaretar kvinnen i samarbeid med jordmor og praktiserende lege.

Helsesøster er den primære kontakten til familien fra omkring en uke etter fødselen og tilbyr hjemmebesøk i barnets første leveår. Helsesøster kan også involveres i svangerskapet, dette gjøres spesielt for å støtte ressursene til sårbare familier. Helsesøster involverer og samarbeider med relevante faggrupper både i primær- og sekundærhelsetjenesten.

Sverige

Sverige har nasjonale retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Helsetjenester før under og etter graviditeten, Stockholm: Socialstyrelsen, 1996). Socialstyrelsen publiserte et dokument om ivaretakelse av normal fødsel i 2001 som gir oppsummering av hva som regnes som beste praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. Det finnes flere lokale retningslinjer for deler av omsorgen.

Svangerskapsomsorgen

Formålet med svangerskapsomsorgen er å identifisere komplikasjoner under svangerskapet som kan påvirke kvinnens eller barnets helse samt forberedelse til fødsel og foreldrerollen. Svangerskapsomsorgen utføres ved helsestasjoner eller jordmorsentre, og er enten organisert under en kvinneklinikk eller fra primærhelsetjenesten. Svangerskapskontroller til kvinner med normale svangerskap utføres av jordmødre. Noen steder går kvinnen en gang til lege tidlig i svangerskapet. Alle kvinner får tilbud om en eller to ultralydundersøkelser. Kvinner med sykdommer eller høy risiko for komplikasjoner går også til fødselslege, og andre faggrupper involveres ved behov. Ved normale svangerskap får førstegangsfødende tilbud om åtte til ni konsultasjoner hos jordmor, mens flergangsfødende får tilbud om seks til syv konsultasjoner. Det er vanlig at kvinnene går til flere konsultasjoner enn hva som er anbefalt.

Foreldreforberedende kurs anbefales som tilbud til alle, formålet er å styrke foreldrerollen, og kursene skal være kostnadsfrie. De fleste førstegangsfødende går til foreldreforberedende kurs.

Fødselsomsorgen

Formålet med fødselsomsorgen defineres som at man med minst mulig inngripen i fødselsforløpet skal oppnå en frisk mor og et friskt barn, samt en positiv fødselsopplevelse.

Praktisk talt alle kvinner føder på sykehus. Det finnes avdelinger for lavrisikofødende hvor det tilstrebes kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, men ingen egentlige jordmorstyrte enheter i eller utenfor sykehus. Det har vært ABC-enheter i Göteborg og Stockholm, men disse er lagt ned. Mindre enn en promille føder hjemme, og anbefalingene for planlagte hjemmefødsler er restriktive i forhold til Danmark og Norge. Normale fødsler ivaretas av jordmødre. Ved komplikasjoner eller der kvinnen har høy risiko for komplikasjoner, har obstetriker det overordnete ansvaret for forløpet. Andre faggrupper som f eks anestesilege eller barnelege involveres ved behov.

Barselomsorgen

Formålet med barselomsorgen er å støtte familiedannelsen samt medisinsk omsorg til mor og barn. Barseltiden kan foregå på en tradisjonell avdeling eller på familieavdeling. Ved noen barselavdelinger arbeider bare jordmødre, mens det på andre også er annet pleiepersonell. Etter utskrivelse fra barselavdeling får helsesøster beskjed og overtar helsekontrollene fram til skolealder. Hennes arbeidsoppgaver er blant annet å støtte familiedannelsen, ta seg spesielt av utsatte eller sårbare foreldre og støtte og gi råd angående amming.

Ansvar og roller

Ved normale svangerskap, fødsler og barseltid er jordmødrene den sentrale faggruppen. Allmennpraktikeren er i liten eller ingen grad medvirkende i denne perioden. Fødselslege involveres i forløpet til kvinner med høy risiko for komplikasjoner og ivaretar kvinnen i samarbeid med jordmor. Helsesøster er den primære kontakten til familien fra omkring en uke etter fødselen til barnet starter på skolen.

Finland

Svangerskapsomsorgen

Formålet med svangerskapsomsorgen er å fremme helse og velvære hos foreldre, fosteret og det nyfødte barnet, å støtte foreldrene i familiedannelsen og fremme en sunn livsstil. Svangerskapsomsorgen ivaretas ved helsestasjoner, og ved normale svangerskap utføres den vanligvis av en helsesøster. Kvinnen går til 11-15 konsultasjoner, to til tre av disse er hos lege. Førstegangsfødende får tilbud om flere konsultasjoner enn kvinner som har født tidligere. Alle kvinner tilbys en ultralydundersøkelse. Kvinner med sykdommer eller høy risiko for komplikasjoner går også til fødselslege, og andre faggrupper involveres ved behov.

Fødselsomsorgen

Så godt som alle fødsler skjer ved landets 32 sykehus. Årlig er det ca 15 til 20 hjemmefødsler av totalt 59 000 fødsler. Andelen transportfødsler ligger mellom 0,3 og 0,5 prosent. Jordmødre er ansvarlig ved normale fødsler (vel 70 prosent). Høyrisiko svangerskap og fødsler er sentralisert til sentralsykehus og universitetssykehus.

Barselomsorgen

Helsesøster går på ett hjembesøk til familien etter at de er kommet hjem fra barselavdelingen, deretter fortsetter barnet og familien som klienter på helsestasjon fram til barnet er i skolealder.

Ansvar og roller

Den gravide har hyppigst kontakt med helsesøster, som også har et hjembesøk etter fødselen.

Til forsiden