9 Et bredt brukerperspektiv

Foto: www.fotomarte.no

9.1 Innledning

Det finnes ingen klar definisjon av hvem som er bruker innen svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorg. I snever forstand er brukeren den gravide/fødende og hennes barn. På dette området vil imidlertid også partner, familien og befolkningen for øvrig, herunder lokalsamfunnet, ha sterke interesser. Skillet mellom bruker- og borgerbegrepet blir på mange måter utfordret da så å si hele befolkningen vil innta brukerståstedet gjennom faser i livet.

Lov om helseforetak inneholder krav om at regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Gjennom årlige oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet er regionale helseforetak pålagt å opprette brukerutvalg.

Regjeringen legger vekt på en sterk brukermedvirkning ved utvikling av helsetjenesten. I Nasjonal helseplan (2007-2010) ble det foreslått å legge til rette for medvirkning fra brukere og pårørende. En sterkere brukerrolle er en av de seks bærebjelker som i planperioden skal prege alle typer helsetjenester.

Helseplanen peker på at brukerne og deres pårørende er eksperter på egen situasjon i behandling og rehabilitering av den enkelte pasient, men brukerperspektivet er også nødvendig ved planlegging og utvikling av helsetjenesten.

Organisert brukermedvirkning innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg har kort tradisjon i Norge. Organisasjonen Liv Laga sprang ut fra Aksjon mot fødekaos i 2006. Innen Norske Kvinners Sanitetsforening har grupper innen Ung Sanitet særlig vært aktive i forbindelse med lokale omstillingsprosesser.

Brukerepresentanter fra Liv Laga og Norske Kvinners Sanitetsforening (Ung Sanitet) ble oppnevnt som medlemmer i Nasjonalt råd for fødselsomsorg i 2008.

I kapittel 6 er det foreslått at brukere med relevant kompetanse skal trekkes inn ved utarbeidelse av regionale planer for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og at Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal uttale seg om utkastet. Det er videre foreslått at brukere skal trekkes inn ved utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorg.

9.2 Brukererfaringsundersøkelser

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har ansvar for å utarbeide brukererfaringsundersøkelser. Undersøkelsene gjennomføres ved spørreskjemaundersøkelser blant pasienter/brukere/klienter, foresatte/pårørende og samarbeidspartnere.

Hovedformålet med nasjonale brukererfaringsundersøkelser er å framskaffe systematisk informasjon om brukernes erfaringer med helsetjenesten, som et ledd i å overvåke og forbedre praksis. Resultatene skal kunne brukes til virksomhetsstyring, kvalitetsforbedring, og som grunnlag for fritt sykehusvalg. I tillegg skal de gi allmennheten innsyn i resultatene av ressursinnsatsen i sektoren.

Resultatene publiseres blant annet i en egen rapportserie på Kunnskapssenterets hjemmesider, og på www.frittsykehusvalg.no. Det gjennomføres både faste brukerundersøkelser og temaundersøkelser. Det er ikke gjennomført nasjonale brukerundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge tidligere, men det er gjennomført flere lokale undersøkelser blant annet ved St. Olavs hospital, Ullevål Universitetssykehus og Akershus Universitetssykehus. På oppdrag fra Helsedirektoratet utførte TNS Gallup i 2003 en brukerundersøkelse om svangerskaps­omsorg.

Flere land, blant annet England, Skottland og Sverige, har gjennomført nasjonale spørreundersøkelser om kvinners erfaringer med fødselsrelaterte helsetjenester, hvor kvinners tilfredshet med svangerskapsomsorg, føde- og barseltilbud ble kartlagt.

Departementet vil gi Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å gjennomføre en nasjonal temaundersøkelse for å innhente bruker­erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barsel­omsorgen.

Undersøkelsen skal omfatte både kvinners og partnernes erfaringer, herunder kvinner og partnerne med innvandrerbakgrunn. Spørsmål om depresjon, angst og forventninger bør inkluderes.

9.3 Informasjon om graviditet, fødsels- og barselomsorg fra helsemyndighetene

Kvinnenes egen kunnskap om svangerskap og fødsel endres. Mange unge kvinner mangler elementær kunnskap om sin egen kropp og hva som skjer i forbindelse med graviditet og fødsel. Mye god erfaring fra generasjonen før overføres ikke lenger. Informasjonstilgangen i dag er enorm, blant annet via Internett, men det betyr ikke at kvinnene i dag sitter på mer korrekt og relevant kunnskap. Kvinner som har lest seg til kunnskap, kan ha lite relevant kunnskap og kan mangle praktisk kunnskap.

Det finnes i dag en rekke private norske nettsider som gir informasjon om svangerskap, fødsel og barselomsorg.

Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens legemiddelverk og NAKMI er blant offentlige instanser som har mye relevant informasjon både for gravide/fødende og for helsepersonell, men det finnes ikke noe eget nettsted med samlet informasjon. Eksempler på slik informasjon er blant annet alkohol og graviditet, kosthold for gravide, gravide og fysisk aktivitet, bruk av legemidler under graviditet og amming, bruk av helsefarlige stoffer i f. eks. kjemikalier og kosmetikk under amming og graviditet, HIV-testing av gravide, keisersnitt, råd om amming og om nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsler.

Det er derfor behov for en lett tilgjengelig helseportal for gravide, fødende og ammende samt partnere hvor all offentlig helseinformasjon er samlet. Av mandatet til Nasjonalt råd for fødselsomsorg framgår det at rådet skal bistå i informasjonsarbeid rettet mot befolkning og fagmiljø. Sekretariatet for rådet er lagt til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å samle all offentlig helseinformasjon i en nettbasert helseportal rettet mot gravide og fødende. Helseportalen skal omfatte informasjon om graviditet og fødsel i forhold til psykisk helse. Det skal legges vekt på at all informasjon er tilgjengelig for kvinner med innvandrerbakgrunn og deres partnere.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal bistå i arbeidet, og helseportalen skal inkludere informasjon om rådets virksomhet.