7 En familievennlig barselomsorg
7.1 Innledning
I Norge er det, som i andre land, vanlig å definere barseltiden som de første seks til åtte uker etter fødsel. Her i landet har det vært vanlig at mor og barn tilbringer de første dagene av barselperioden i sykehus, selv etter normale fødsler. Denne praksis har delvis vært begrunnet medisinsk, ved behovet for å observere mor og barn etter fødselen med tanke på komplikasjoner. Praksis har også vært begrunnet ut fra et forebyggende og sosialt perspektiv om at mor trenger å hvile ut og komme i gang med amming. Hensikten med organiseringen av barselperioden er å ivareta både mors og barns helse og å støtte den nye familien.
7.2 Utviklingstrekk i barselomsorgen
De siste tiårene har man sett reduksjon av varigheten av barseltiden i sykehus mot 2-3 dager for kvinner som har født ukomplisert. Dette henger først og fremst sammen med at synet på normal fødsel som en naturlig prosess er blitt mer fremtredende. Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Reduksjonen i liggetid har imidlertid også sammenheng med helsetjenestens prioriteringer, der sengekapasitet og ressurser styres mot pasienter med mer alvorlige lidelser. Liggetid på 2-3 dager innebærer at kvinner i en del tilfeller reiser hjem før ammingen er kommet godt i gang, og det vil fortsatt være behov for oppfølging av mor og barn etter utskrivelse fra sykehus. Sykehusene har iverksatt tiltak for å møte dette behovet f. eks ved å opprette ammepoliklinikker. Andre tiltak er tilbud om poliklinisk kontakt for blodprøve til nyfødtscreening og eventuell kontroll av gulsott hos barnet, telefon- eller SMS tjeneste fra fødeavdeling for å gi råd til den nybakte familien osv. Enkelte fødeavdelinger har etablert et tilbud om tidlig hjemreise, dvs. at kvinnen reiser hjem innen 24 timer etter fødsel og får ambulant oppfølging fra jordmor eller barnepleier hjemme.
Boks 7.1 Forsøk med tidlig hjemreise
Enkelte fødeavdelinger har etablert et tilbud om tidlig hjemreise, med ambulant oppfølging fra jordmor eller barnepleier hjemme. Blant prosjekter som fikk øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 til utvikling av lokalsykehusene, er utvikling av et helhetlig tilbud til gravide og fødende i samarbeid mellom bydel Sagene og Ullevål universitetssykehus. Prosjektet ble gjennomført i 2008. Gravide får tilbud om å reise hjem fra sykehuset mellom seks og 36 timer etter fødsel og heller få hjemmebesøk av jordmor i barseltiden. Kvinnenes behov for oppfølging bestemmer hvor mange besøk de får.
Flere store fødeavdelinger har tilbud om pasienthotell, hvor også fedre er velkommen. I snitt er oppholdet på norske fødeavdelinger vel tre døgn (i 2008) med en variasjon fra ett til seks/sju døgn. Det er stor variasjon i lokale tilbud når det gjelder barselopphold.
Fødestuer i distriktene tilbyr som regel kvinner i opptaksområdet, som ikke kan eller ønsker å føde ved fødestua, å ha sitt barselopphold der. Fødestuene synes generelt å ha en praksis som innebærer at kvinnene ligger så lenge de ønsker, noe som innebærer at liggetiden i gjennomsnitt er om lag fire døgn med store variasjoner fra kvinne til kvinne.
Den lønnede foreldrepermisjonen har i løpet av 80-tallet og tidlig 90-tall utviklet seg fra å være en ordning for mødre i forbindelse med fødsel til å være en lang stønadsperiode til begge foreldre. Stønadsperioden er i dag 54/44 (med hhv 80 prosent og 100 prosent lønnsdekning) uker, og vil bli forlenget til 56/46 uker for barn født fra og med 1. juli 2009. Fra samme dato blir fedrekvoten, som i dag utgjør 6 uker, forlenget til 10 uker. Far kan som hovedregel ikke ta ut fedrekvoten i de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden er stønadsperioden forbeholdt mor. Far eller annen omsorgsperson har imidlertid rett til fri fra arbeidet (omsorgspermisjon) i 2 uker i forbindelse med fødsel. Denne permisjonen er ikke med lønn med mindre arbeidsgiver dekker denne. Rett til lønn er fremforhandlet i offentlig sektor og er også utbredt i deler av privat sektor. En gruppe fedre står imidlertid uten rett til lønn i disse to ukene.
Noen få fødeavdelinger tilbyr hjemmebesøk fra jordmor. Tilbud om oppfølging av jordmor etter hjemreise varierer etter bosted, men de aller fleste kvinner vil ikke få jordmoroppfølging etter hjemreise.
Helsesøster på helsestasjonen tar gjerne over oppfølgingen av kvinnene og det nyfødte barnet i løpet av de første ukene etter fødsel. Helsestasjonsprogrammet for barn 0 – 5 år anbefaler hjemmebesøk i løpet av de første 2 uker etter fødselen og etablering av barsel-/nettverksgruppe innen 4 uker. Oppfølgingen skjer vesentlig ved helsesøster. Jordmor har tradisjonelt ikke spilt en stor rolle i helsestasjonens oppfølging i barseltiden.
7.3 Ansvar for barselomsorgen
Nasjonalt råd for fødselsomsorg har pekt på behovet for en avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for oppfølging i barseltiden. Dette gjelder både tidsrom og innhold i tjenesten.
Rådet har videre pekt på at kommunen i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ansvar for å gi tilbud til gravide og til barn og ungdom fra 0 – 20 år. I forskrift og veileder omtales tema for oppfølging i barseltiden, men det er ikke definert ansvar for oppfølging av familien i barseltiden. Slikt ansvar er heller ikke tydelig definert i annet regelverk.
Ifølge Nasjonalt råd for fødselsomsorg er barselomsorgen det området av den samlede svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som mange brukere uttrykker misnøye med. Det er derfor behov for systematisk innhenting av brukererfaringer og informasjon fra fagpersonell for å få kunnskap om hvilke områder av barselomsorgen som bør forbedres og hvordan.
7.4 Et familievennlig barseltilbud i en sammenhengende modell
Etter regjeringens syn må barseltiden organiseres på en måte som gjør at kvinner med helseproblemer etter fødsel fanges opp og tilbys individuell oppfølging. Også en betydelig andel barn trenger spesiell oppfølging i nyfødtperioden.
Spesialisthelsetjenesten har til nå hatt hovedansvaret og derfor mest kompetanse i å vurdere og behandle problemer som kan oppstå de første dagene etter fødselen hos mor og barn. Ved tidlig hjemreise må det bygges opp kompetanse ved helsestasjonene for å utføre nødvendige medisinske undersøkelser av nyfødte som hørselsscreening og nyfødtscreening i form av blodprøve fra alle nyfødte for å oppdage sjeldne, men alvorlige medfødte sykdommer. Det må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet for å følge utvikling av gulsott hos nyfødte, samt at ammingen kommer i gang og at vektøkningen har startet.
Som det framgår av kapittel 6 pålegges regionale helseforetak å utarbeide en flerårig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet i regionen sammen med berørte kommuner. Det legges til rette for at lokal jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølging av mor og barn hjemme de første dager etter fødselen i samarbeid med helsestasjon og fastlege. Dersom lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar, bør helseforetak og kommuner inngå avtaler som sikrer felles utnyttelse. Nødvendig oppfølging av mor og barn de første dagene må skje i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Ved en modell hvor den lokale jordmortjenesten forankres i helseforetakene, vil det være naturlig at de regionale helseforetak får hovedansvar for nødvendig oppfølging av mor og barn de første dager etter fødselen uansett om mor og barn oppholder seg på sykehus eller ikke. Ansvar for konsekvenser av omstillinger ved fødeinstitusjonene (redusert liggetid på barselavdeling) vil med dette tilfalle spesialisthelsetjenesten. Ved tidlig hjemreise bør det tilbys kontroll av mor og barn på sykehuset eller lokalt, knyttet til helsestasjonen eller ved hjemmebesøk. Det er naturlig å foreslå fem dager som veiledende grense for spesialisthelsetjenestens ansvar, men tilbudet bør individualiseres ut fra familienes behov.
Ved helseproblemer som ikke er direkte knyttet til fødsel og barseltid, vil fastlegen følge opp på vanlig måte. Helsestasjon og familiesentre, eventuelt i samarbeid med kvinnens fastlege dersom helsestasjonen ikke har lege, skal ha ansvar for oppfølging av barnet og mors/familiens helse og trivsel resten av barseltiden. Familiens hus/ familiesentre er en lokalt forankret, samordnet og samlokalisert virksomhet for barn, unge og foreldre/foresatte. Kommunale tjenester som inngår i et familiesenter er åpen barnehage, helsestasjonstjenesten inklusiv svangerskapsomsorgen, i tillegg er ofte pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet representert. Modellen er evaluert og anbefalt som en organisasjonsform for landets kommuner. Det finnes ca. 60 familiens hus/familiesentre i Norge.
Far – eller annen nær omsorgsperson – har rett til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen for å ta seg av omsorgsbehov i familien. At far har fri fra arbeidet i ukene rundt fødselen, er sentralt for å etablere rollen som omsorgsperson og for å gi trygghet til mor i denne fasen. Ikke minst er dette viktig når mor og barn kommer tilbake fra sykehuset etter fødselen.
I St. meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn,mannsroller og likestilling uttales at det er viktig å vurdere tiltak for å sikre fedre rett til lønn under permisjonen, og at regjeringen derfor vil utrede hvordan ordningen med omsorgspermisjon kan forbedres.
Utvidet rett til omsorgspermisjon for far vil kunne påvirke behovet for offentlige tjenester.
7.5 Melding om fødsel til kommunehelsetjenesten
De fleste fastleger er oppkoblet til Norsk Helsenett og kan motta elektronisk melding om fødsel kort tid etter at barnet er født. Det er behov for å utvikle løsninger som sikrer tilsvarende raske meldinger om fødsel til helsestasjonene/jordmødre. Disse er i dag ikke tilknyttet helsenettet. Sene meldinger fra fødeinstitusjonen til kommunen kan forsinke oppfølgingen av familien i barseltiden. Det bør være et mål at helsestasjonene skal kunne motta elektronisk melding om fødsel raskt etter at barnet er født.
Regjeringen foreslår
Det bør legges til rette for at lokal jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølging av mor og barn hjemme de første dager etter fødselen i samarbeid med helsestasjon og fastlege. Dersom lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar, bør helseforetak og kommuner inngå avtaler som sikrer felles utnyttelse i barselomsorgen. Nødvendig oppfølging av mor og barn de første dagene må skje i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Ved en modell hvor den lokale jordmortjenesten forankres i helseforetakene, vil det være naturlig at de regionale helseforetak får hovedansvar for nødvendig oppfølging av mor og barn de første dager etter fødselen i samarbeid med helsestasjon og fastlege uansett om mor og barn oppholder seg på sykehus eller ikke.
Ved tidlig hjemreise må det bygges opp kompetanse ved helsestasjonene for å utføre nødvendige medisinske undersøkelser av nyfødte som hørselsscreening og nyfødtscreening i form av blodprøve fra alle nyfødte for å oppdage sjeldne, men alvorlige medfødte sykdommer. Det må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet for å følge utvikling av gulsott hos nyfødte, samt at ammingen kommer i gang og at vektøkningen har startet.
Helsestasjonene skal kunne motta elektronisk melding om fødsel raskt etter at barnet er født.