10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedformålet med denne meldingen er å orien­tere Stortinget om Regjeringens konkurransepoli­tikk. Et viktig utgangspunkt er ikrafttredelsen av ny konkurranselov 1. mai 2004. I tillegg svarer meldingen på Stortingets anmodningsvedtak om konkurranseforholdene i det nordiske kraftmar­kedet.

Styrking av konkurransepolitikken

De økonomiske konsekvensene av ny konkurran­selov er utredet i forbindelse med arbeidet med den nye loven og redegjort for i Ot.prp. nr. 6 (2003-2004). Departementet vil her kort oppsum­mere de økonomiske og administrative konse­kvensene av den nye loven.

Loven legger til rette for tettere oppfølging av lokale markeder og ivaretakelse av forbrukernes interesser. I statsbudsjettet for 2005 ble bevilgningene til Konkurransetil­synets drift økt med 10 millioner kroner. Dette skal gi rom for å styrke tilsynet med konkurranse­forholdene generelt, og vil dekke tilsynets økte utgifter i forbindelse med håndheving av den nye loven, herunder meldepliktsordningen for fore­takssammenslutninger.

Hensynet til forbrukerne tilsier økt samarbeid og samordning mellom forbruker- og konkurransemyndighetene. Dette krever tiltak på administrativt nivå, som forusettes dekket innenfor de respektive tilsynsmyndighetenes eksisterende budsjettrammer.

Regjeringen varsler i meldingen at Konkurran­setilsynet vil bli bedt om å gjennomføre nødven­dige tiltak for å legge til rette for økt privat hånd­heving. Dette er en form for håndheving som ikke har vært brukt til nå i særlig grad, verken i Norge eller i andre europeiske land. I USA har privat håndheving blitt sentral i håndhevingen av kon­kurransereglene.

Myndighetenes tilrettelegging for privat hånd­heving innebærer blant annet behov for veiled­ning på generelt nivå fra Konkurransetilsynets side. Saker om privat håndheving av konkurran­sereglene vil videre kreve ressurser i rettssyste­met, og en kan ikke utelukke at enkelte aktører vil bruke denne muligheten som del av en strategi for å posisjonere seg i markedet. Dette vil i så fall være samfunnsøkonomisk uheldig. Gevinstene ved privat håndheving vil først og fremst komme gjennom den preventive effekten i lokale og smale markeder som er vanskelig tilgjengelig for Konkurransetilsynet. De samfunnsøkonomiske gevinstene ved privat håndheving forventes å overstige kostnadene.

De samlede gevinstene ved økt konkurranse er vanskelige å kvantifisere, også i ettertid. Det er imidlertid ikke tvil om at de samfunnsøkonomiske gevinstene vil være betydelige.

Endrede vilkår for bokbransjen

Regjeringens politikk i forhold til bokbransjen omtales i denne meldingen. Den nye bokbransje­avtalen innebærer etter hvert betydelige endrin­ger i det norske markedet for både skolebøker og skjønnlitteratur. Det er grunn til å tro at prisene på skolebøker vil reduseres når monopolet for skolebøker faller bort. Dette innebærer en bespa­relse for forbrukerne, og vil spesielt komme sko­leelever og kommunene til gode. Det blir i tillegg muligheter for bokhandlerne til å gi rabatter på nye utgivelser i fastprisperioden, en rett som tidli­gere var forbeholdt bokklubbene. Sett under ett kan besparelsene for forbrukerne bli betydelige. Den samlede omsetningen i bokbransjen i 2003 var ca. 7 milliarder kroner.

Samtidig legger det nye systemet opp til større grad av konkurranse mellom bokklubber og bokhandlere, og bokhandlere imellom. Dette antas å gi betydelige samfunnsøkonomiske effek­tivitetsgevinster. Noen bokhandlere, kanskje spe­sielt i distriktene, kan få svekket sin økonomi ved bortfallet av skolebokmonopolet.

Utredning av tette bånd mellom kraftselskaper (krysseierskap)

Krysseierskap og felleseide kraftverk i kraftsekto­ren kan etter Regjeringens vurdering være et kon­kurransemessig problem. Problemstillingen vil bli utredet nærmere og eventuelle tiltak iverkset­tes. Dette kan påføre de berørte partene omstil­lingskostnader, men disse antas oppveid av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved økt konkur­ranse mellom selskapene. Verdien av norsk kraft­produksjon var i 2003 nærmere 40 milliarder kro­ner. Selv små prisreduksjoner vil dermed få stor betydning for forbrukere og næringsliv.

Selskapsmessig skille i kraftmarkedet

Regjeringen vil som et endringsforslag av energi­loven legge fram forslag til lovfestede selskaps­messige og funksjonelle krav for kraftselskapene høsten 2005. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli nærmere vurdert i den for­bindelse. Her skal bare kort nevnes at et selskaps­messig skille vil tydeliggjøre de reelle kostnadene ved kjøp av henholdsvis nettjenester og kraft. Dette legger grunnlaget for økt grad av konkur­ranse mellom aktørene. Kraftbransjen har en betydelig omsetning, så selv små effektivitetsge­vinster og gevinster ved økt konkurranse vil ha stor samfunnsøkonomisk betydning.

Liberale erverv

I meldingen legger Regjeringen opp til økt kon­kurranse i liberale erverv, som for eksempel advokater. Arbeidet vil skje innenfor rammene av eksisterende budsjett. Tiltakene vil øke konkur­ransen og komme brukerne til gode gjennom lavere priser og et bredere utvalg av tjenester. Advokatforeningens medlemmer hadde i 2001 en omsetning på ca. 7 milliarder kroner. Dersom økt konkurranse om en del av de tjenestene advoka­tene tilbyr innebærer en prisreduksjon på 5 pro­sent, tilsvarer det 350 millioner kroner. Noe av dette vil være en omfordeling fra tilbyderne til etterspørrerne, men det antas at en stor del vil være en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst gjennom blant annet mer effektiv produksjon. Regjeringen vil som en del av oppfølgingen av lokale markeder også identifisere tiltak for å øke konkurransen i markedene for ulike håndverks­tjenester.

Oppfølging av AUDA-rapporten, statsstøtte og tiltak for å øke konkurransen mellom offentlig og privat virksomhet

Oppfølging av AUDA-rapporten vil skje innenfor rammene av Moderniseringsdepartementets ordi­nære driftsbudsjett. Moderniseringsdepartemen­tet vurderer AUDA i sammenheng med revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser. Regje­ringen vil legge spesiell vekt på utarbeide et sank­sjonssystem som kan bidra til at innkjøperne i større grad enn i dag etterlever regelverket.

Oppfølgingen forventes å bidra til å øke konkurransen, legge til rette for mer effektive leverandører og i tillegg bidra til gunstigere vilkår for det offentlige som innkjøper. Dersom en kan spare 1 prosent på offentlig innkjøp, vil dette spare offentlig sektor for 2,2 milliarder kroner årlig.

Hensikten med utviklingen av et nasjonalt regelverk for statsstøtte, er at man i sterkere grad enn i dag skal ta hensyn til nasjonale konkurran­sevridninger av offentlig støtte. Dette innebærer at aktørene sikres like konkurransevilkår ikke bare der virksomheten påvirker samhandelen, men også når det bare er nasjonale markeder som berøres av støtten.

Som en del av oppfølgingen av konkurranse­politisk handlingsplan, vil Regjeringen vurdere innført lovregler som skal sikre at offentlig virk­somhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse. Regjeringen vil blant annet, i forbindelse med oppfølgingen av Konkur­ransetilsynets utredningsprosjekt «Konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet», vurdere konkrete tiltak for å legge bedre til rette for effek­tiv konkurranse gjennom like konkurransevilkår for private og offentlige aktører. Kryssubsidiering mellom skjermet og konkurranseutsatt virksom­het i offentlige bedrifter er en aktuell problemstil­ling i den forbindelse.

Utredninger og eventuelt lovarbeid vil foregå innenfor de ordinære budsjettrammene. Innspa­ringene vil komme i form av økt konkurranse i de aktuelle markedene, som igjen vil bidra til mer effektiv drift gjennom synliggjøring av reelle kost­nader. For forbrukerne er det grunn til å tro at lavere priser og bedre produkter er resultatet.