3 Modernisering og konkurranse

3.1 Behovet for modernisering av offentlig sektor

Etableringen av Moderniseringsdepartementet understreker den vekt som Regjeringen legger på arbeidet med å modernisere offentlig sektor. Sam­lingen av konkurransepolitikken i Modernise­ringsdepartementet er en sentral del av dette.

En vesentlig del av landets samlede ressurser brukes innenfor offentlig sektor. Dette kan illus­treres ved at offentlig sektor legger beslag på en tredjedel av arbeidsstyrken i Norge. Det innebæ­rer for det første at det innenfor offentlig sektor produseres tjenester som både den enkelte bor­ger og næringslivet er avhengig av. For det andre er de ressursene som brukes innenfor det offent­lige, ikke tilgjengelige for produksjon av varer og tjenester innenfor privat sektor, for eksempel i konkurranseutsatt virksomhet.

Vi må derfor produsere de offentlige tjenestene med riktig bruk av ressurser for å få den optimale kombina­sjonen av volum og kvalitet på de offentlige tje­nestene innenfor gitte ressursrammer. Ressursrammene følger av de begrensninger en må legge på skattesatser blant annet ut fra hensyn til næringslivets konkurransedyktighet og motivasjonen for den enkelte til å arbeide. Videre er det et mål i seg selv å ha en stor og velfungerende privat sektor. Dette tilsier at en jevnlig bør ta stilling til hvor grensene for det offentlige ansvaret bør gå. Det rokker imidlertid ikke ved den brede enigheten om at det offentlige skal ha et betydelig ansvar for sam­funnsutviklingen og for sosial trygghet og vel­ferd. Det betyr at det offentlige også i årene frem­over vil legge beslag på en stor del av samfunnets ressurser.

Regjeringens moderniseringsarbeid i offentlig sektor tar utgangspunkt i redegjørelsen «Fra ord til handling», som ble lagt fram for Stortinget i januar 2002. Redegjørelsen inneholder en visjon om en offentlig sektor der:

• Borgerne deltar på demokratiske arenaer, kjenner sine rettigheter og sitt ansvar, og føler seg trygge på at myndighetene opptrer ryddig i sine ulike roller.

• Brukerne får likeverdige tjenester av god kva­litet og tilgjengelighet, tilpasset sine individu­elle behov – brukerretting.

• Skattebetalerne kan være sikre på at virksomhetene drives på en effektiv måte – effektivisering.

• Næringslivet opplever forvaltningen som ryd­dig og ubyråkratisk, og norsk offentlig tjenes­teytelse som et konkurransefortrinn interna­sjonalt – forenkling

• Ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsi­tuasjonen.

3.2 Konkurranse som virkemiddel

Konkurranse er et sentralt virkemiddel for å nå målene Regjeringen har satt seg i forhold til:

• Brukerretting

• Effektivisering

• Forenkling

Regjeringen mener konkurranse er et velegnet virkemiddel for å oppnå økt verdi­skapning. Konkurranse fremmer mer effektive, desentraliserte og brukerrettede løsninger enn sentralstyrte former for organisering og styring.

For å nå målene om brukerretting, effektivise­ring og forenkling bør prinsippene som ligger til grunn for en konkurranseøkonomi i utgangspunktet også benyttes selv om ikke alle forutsetninger for et fungerende marked er tilstede. Fritt sykehusvalg og «pengene følger brukeren» er eksempler på dette. Slike løs­ninger setter brukeren i fokus, hjelper tjeneste­leverandørene til å velge mer effektive løsninger for å bli konkurransedyktige og forenkler hverda­gen for alle involverte.

Behovene, særlig innenfor helse og omsorg, vil gi et betydelig press på offentlige budsjetter i årene fremover. Desto viktigere blir det at stat og kommune driver sin virksomhet på en mest mulig effektiv måte.

Konkurranse betyr at de offentlige tjenestene skal bli bedre for borgerne. Hvis den enkelte, uavhengig av egen betalingsevne, har muligheter til å velge mellom flere tilbud innen en gitt offenlig budsjettramme, vil kvali­tet bli en konkurransefaktor og bidra til høyere kvalitet. I de tilfeller der det er vanskelig å få kon­kurranse om å tilby best mulig kvalitet, og der det er fare for at konkurranse om lavest mulig priser/kostnader eventuelt kan gi for lav kvalitet, må det offentlige definere kvalitetskrav som følges opp med kontroll. Etablering av arenaer for fungerende konkurranse og etablering av riktige insentiver der markeder ikke kan innføres fullt ut, er et sentralt virkemiddel for å nå Regjeringens mål for moderniserings­arbeidet.

Det er en forutsetning for konkurranseutsetting at det offentlige stiller kvalitetskrav som sikrer at omsorgen blir ivaretatt innenfor rammen av valgfrihet som den enkelte bruker får. Det er videre viktig at overvåkningen av om disse kvalitetskravene nås involverer brukeren, spesielt gjelder dette svake grupper som pleietrengende under eldreomsorgen, funksjonshemmede og barn.

Regjeringen legger opp til at konkurransemyndighetene skal spille en viktig rolle i moderniseringsarbeidet. Gjennomføringen av den konkurransepolitiske handlingsplanen er viktig i denne sammenheng. Handlingsplanen omtales nærmere i kapittel 4.

3.3 Bruk av konkurranseeksponering i moderniseringsarbeidet

Mer konkurranse er et av flere virkemidler for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Konkurranseeksponering kan bidra til å gi mer igjen for pengene i form av bedre effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen. En viktig forutset­ning for effektiv konkurranse om de offentlige kontraktene, er at det offentlige opptrer som en profesjonell og krevende kunde, samtidig som det legges til rette for at private bedrifter, frivillige og ideelle organisasjoner og virksomheter også kan konkurrere om tjenesteproduksjon som tradisjo­nelt er utført i offentlig regi. Regjeringen ønsker fokus på konkurranseutsetting for å stimulere kvalitet, effektivitet og innovasjon. Konkurranse­eksponering er ikke et mål i seg selv, men et vir­kemiddel for å understøtte sentrale målsettinger:

• mer igjen for pengene

• økt kvalitet og effektivitet i tjenesteytingen

• stimulere til innovasjon i tjenesteytingen

• klargjøring av roller i det offentlige

• brukerorientering og større valgfrihet for bru­kerne.

Regjeringen vil komme tilbake med konkrete for­slag til lovregler og eventuelt andre tiltak for å legge til rette for mer like konkurransevilkår for private og offentlige aktører, jf. omtale i kapittel 4.5. Moderniseringsdepartementet tar videre sikte på å utgi en veileder som vil gi generell informasjon om konkurranseeksponering og offentlig privat samarbeid (OPS) i første halvdel av 2005.

Departementet vil videre forbedre regelverket for offentlige innkjøp gjennom å eliminere uklar­heter og gjøre det lettere for innkjøpere å etterleve regelverket. Departementet vi i løpet av første halvår 2005 vurdere om terskelverdiene skal juste­res. Innkjøpsreglene alene kan imidlertid ikke dekke alle forhold som må ivaretas for å sikre at det offentlige kjøper inn sine varer og tjenester på best mulig måte. I tillegg til å ha en god regelkom­petanse, må bestiller søke å profesjonalisere alle deler av innkjøpsprosessen. Regjeringen vil følge opp og støtte kommunenes arbeid med konkur­ranse som verktøy for utvikling av kvalitet, bruker­orientering og effektivitet i tjenesteproduksjonen.

3.4 Konkurransepolitikkens rolle i IT-politikken

Arbeidet med modernisering av offentlig sektor har to sentrale virkemidler for å nå de ambisiøse målene Regjeringen har satt seg; en helhetlig nasjonal IT-politikk og en konkurransepolitikk som bidrar til å skape konkurranse i privat sektor, i offentlig sektor og i samspillet mellom de to sektorene. Til sammen vil dette gi større mangfold og effektivitet.

Utviklingen av IT-politikken må bygge på prin­sippene i konkurransepolitikken. For å sikre den videre utviklingen av tjenestene, er det sentralt at det etableres åpne løsninger. På denne måten sik­rer en at konkurrerende aktører kan bidra til å utvikle tjenestene videre i årene som kommer. Gode grunnleggende IT-løsninger er av stor betydning når en skal skape konkurranse på inn­holdssiden. En god IT-politikk forutsetter at den gjennomføres på en konkurransekonform måte.

En politikk som legger til rette for at offentlig virksomhet bruker åpne programvarestandarder, er viktig for å fremme konkurransen på dette området.

Departementet arbeider for å utvikle «Min Side» for alle borgere, og samtidig legge til rette for en sikker elektronisk signatur. Utviklingen av den nasjonale IT-politikken er også en utfordring for konkurransemyndighetene.

I arbeidet med en helhetlig IT-politikk er det mange konkurransepolitiske utfordringer. Etable­ring av åpne plattformer, lettere adgang for min­dre aktører og å skape økt konkurranse om utvik­ling av nye produkter og tjenester er nevnt. I tillegg kan gode løsninger åpne for større grad av konkurranse i tilgrensende markeder. Et eksempel kan være utvikling av elektroniske resepter. Denne typen resepter kan legge grunn­laget for Internett-apotek som kan sende produk­ter direkte til kundene og derigjennom bidra til økt konkurranse for fysiske apotek.