1 Tilsynsorganer i Norge - faktabeskrivelser

Oversikten nedenfor omfatter de forvaltningsorganer med tilsynsoppgaver som er avgrenset i kapittel 3. Faktabeskrivelsene har følgende struktur:

• Generelt (formål og lovgrunnlag)

• Ressurser (utgifter, inntekter og antall ansatte)

• Organisering (departementstilknytning, lokalisering og internorganisering)

• Oppgaver og virkemidler (regelverk, tilsyn, andre oppgaver og reaksjonsmuligheter)

1.1 Arbeidstilsynet

1.1.1 Generelt

1.1.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte

Lovgrunnlag:

• 1947-04-26 nr 01 Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager

• 1973-03-09 nr 14 Lov om vern mot tobakkskader (T)

• 1973-12-14 nr 61 Lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

• 1977-02-04 nr 4 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (T)

• 1988-04-29 nr 21 Lov om ferie

• 1988-05-06 nr 22 Lov om lønnsplikt under permittering

1.1.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 262,4 mill. kroner

Samlede inntekter: 31,1 mill. kroner

Antall ansatte: 525

1.1.3 Organisering

1.1.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: 11 distriktskontorer og 29 underliggende avdelingskontorer

1.1.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Administrativt: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

1.1.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Partssammensatt styre (Arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene, landbruksorganisasjonene). Direktør

• Avdelinger: Planseksjon, Informasjonsavdeling, HMS-divisjon, Forvaltningsdivisjon

• Etaten har felles svartjeneste over hele landet.

1.1.4 Oppgaver og virkemidler

1.1.4.1 Regelverk

Forskriftskompetanse på en del områder er delegert. Etaten bistår departementet ifm. utarbeiding av forskrifter på øvrige områder, samt når det gjelder lovarbeid.

1.1.4.2 Tilsyn

Tilsyn med alle virksomheter omfattet av arbeidsmiljøloven, dvs. om lag 230 000 tilsynsobjekter. I tilsyn inngår også en viss grad av informasjon og veiledning. Tilsyn utføres av det ytre apparatet ved distrikts- og avdelingskontorer. Direktoratet fører tilsyn med produsenter, importører og omsetningsledd av/for visse produkter.

1.1.4.3 Andre oppgaver

• Informasjon og veiledning (utenom tilsyn), for eksempel publikasjoner, internett og telefonsvartjeneste

• Forvalter statens lønnsgarantiordning

• Saksbehandling/myndighetsutøvelse etter flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, ferieloven, lov om lønnsplikt under permittering, lønnsgarantiloven og andre særlover. Dette omfatter klagesaksbehandling, dispensasjoner, autorisasjoner, godkjenninger, tillatelser m.v.

• Innhente informasjon om situasjonen og utviklingen i arbeidslivet

• Faglig rådgivende organ overfor departementet

• Samarbeid med andre offentlige instanser og organisasjoner i arbeidslivet

• Deltakelse i internasjonalt arbeid, herunder i EØS-sammenheng

1.1.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Arbeidstilsynet kan fatte enkeltvedtak og gi pålegg om korrigerende tiltak når dette er nødvendig for at loven etterleves

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt eller stansing kan benyttes når pålegg ikke oppfylles innen gitt frist

• Stansing kan også benyttes når det er overhengende fare

• Enkeltvedtak om at levering eller markedsføring stanses eller at produkter tilbakekalles

• Politianmeldelse

AT kan pålegge virksomheten, for egen regning, å foreta undersøkelser om helsefarlige stoffer, giftig eller helsefarlig biologisk materiale. Tilsvarende bestemmelser gjelder for tekniske innretninger. Retten til å gi tvangsmulkt gjelder overfor arbeidsgiver, innehaver av virksomhet, stat, fylkeskommune eller kommune.

1.2 Barne-, ungdoms-, og familieforvaltningen

1.2.1 Generelt

1.2.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte, i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner. BUFA skal føre tilsyn med adopsjonsforeningenes virksomhet både i Norge og i utlandet, og derved sikre at alle internasjonale adopsjoner der norske myndigheter er part, foregår i innenfor rammen av adopsjonsloven med tilhørende forskrifter og regelverk.

Lovgrunnlag:

• 1986-02-28 nr 8 Lov om adopsjon (T)

• Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner

• FNs barnekonvensjon av 1989

1.2.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 17,89 mill. kroner

Samlede inntekter: 4,24 3mill. kroner

Antall ansatte: 39

1.2.3 Organisering

1.2.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.2.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Barne- og familiedepartementet

• Administrativt: Barne- og familiedepartementet

1.2.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Administrasjonsseksjon; Barne- og adopsjonsseksjon; Ungdoms- og informasjonsseksjon

1.2.4 Oppgaver og virkemidler

1.2.4.1 Regelverk

Bistår departementet og er høringsinstans ifm. utarbeidelse av regelverk.

1.2.4.2 Tilsyn

Tilsyn med organisasjoner som formidler barn fra fremmed stat med sikte på adopsjon gjennom:

• kontroll med at alle adopsjoner har foregått på rett måte (gjennomgang av rettsdokumentene i saken og registrering av adopsjonen i Det sentrale adopsjonsregisteret)

• behandling av søknader om formidlingstillatelse på de enkelte land (slik tillatelse kan gis for inntil 3 år om gangen)

• årlige informasjons- og tilsynsreiser til aktuelle opprinnelsesland, i samarbeid med foreningene

• gjennomgang av foreningenes årsrapporter og årsregnskaper

• faste kontaktmøter med representanter for foreningene

1.2.4.3 Andre oppgaver

• Løpende dialog med adopsjonsforeningene om aktuelle saker

• Behandling av søknader om forhåndssamtykke til adopsjon fra aktuelle søkere

• Deltakelse på internasjonale møter om adopsjon, i kraft av å være norsk sentralmyndighet for internasjonale adopsjoner

• Utreder søknader om billighetserstatning på Barne- og familiedepartementets områder

• Behandler saker etter ekteskapsloven av 4. juli 1991 kap. 1-5 og saker etter lov av 2. juni 1978 om anerkjennelse av utenlandske separasjoner og skilsmisser.

• Behandler søknader om tilskudd til lokale samlivstiltak, og til familie- og likestillingstiltak

• Utfører sekretariatsoppgaver for Fordelingsutvalget for barne- og ungdomsorganisasjonene og behandler søknader om tilskudd fra barne- og ungdomsorganisasjonenes paraplyorganisasjoner

• Har det operative ansvaret for EU«s programmer på ungdomsfeltet (Europeisk Volontørtjeneste m.v.)

• Ungdomsinformasjon

1.2.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse

• Politianmeldelse

1.2.4.5 Merknader

BUFA oppgir at ca. to årsverk medgår til tilsynsvirksomheten

1.3 Bergvesenet

1.3.1 Generelt

1.3.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Bærekraftig drift av mineralske ressurser, ivareta allmennhetens behov for sikkerhet, ivareta estetiske hensyn ved driften

Lovgrunnlag:

• 1914-03-06 nr 5 Lov om erverv av kalksteinsforekomster (T)

• 1949-17-06 nr 3 Lov om erverv av kvartsforekomster (T)

• 1972-30-06 nr 70 Bergverksloven (T)

• 1974-31-05 nr 19 Konsesjonsloven (T)

1.3.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 11,5 mill. kroner

Samlede inntekter: 1,4 mill. kroner

Antall ansatte: 16

1.3.3 Organisering

1.3.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Trondheim

• Regionale/lokale enheter: Et kontor i Oslo og et på Svalbard

1.3.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Nærings- og handelsdepartementet

• Administrativt: Nærings- og handelsdepartementet

1.3.3.3 Organisering av sentralenheten 4

• Ledelse: Bergmester

• Avdelinger: Ingen

1.3.4 Oppgaver og virkemidler

1.3.4.1 Regelverk

Departementet har ansvar for alt regelverksarbeid og er konsesjonsmyndighet i visse tilfeller, samt klageinstans på enkelte av Bergvesenets avgjørelser.

Bergvesenet utferdiger tillatelser etter bergverksloven og er konsesjonsmyndighet for erverv av kalkstein- og kvartsforekomster.

Etaten bistår departementet med utarbeidelse av forskrifter.

1.3.4.2 Tilsyn

Bergvesenet fører tilsyn med undersøkelser av mineralforekomster og drift av bergverk.

Etaten er tilsynsorgan for saker vedrørende mineralske råstoffer.

1.3.4.3 Andre oppgaver

• Bergvesenet håndhever plan- og bygningslovens regelverk om melding og konsekvensutredning av masseuttak og har som sentral faginstans innsigelsesrett i regulerings- og plansaker som berører bergverk og uttak av masser.

• Bergvesenet utfører også planlegging og tiltak når det gjelder sikring og forurensning eller andre miljøspørsmål innenfor områder der staten har eier- eller forvaltningsansvar i bergverkssektoren.

• Bergvesenet har inngått avtale med Direktoratet for brann- og el-sikkerhet om kontroll med bruk og lagring av eksplosive varer i virksomheter der Bergvesenet har tilsyn.

• Bergvesenet er fast høringsinstans i forbindelse med konsesjonssøknader etter Konsesjonsloven, der Bergvesenet ifm. konsesjonsmeddelelse fastsetter standard vilkår som gir hjemmel til å innkreve driftsplan og føre tilsyn med uttak.

1.3.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om endring eller opphør av videre behandling av personopplysninger, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

• Grunnlaget for bruk av disse reaksjonsmulighetene kan variere fra lov til lov

1.4 Datatilsynet

1.4.1 Generelt

1.4.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger (lovformålet)

Lovgrunnlag:

• 1999-07-16 nr 66 Lov om Schengen informasjonssystem (SIS) (T)

• 2000-04-14 nr 31 Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (T)

• 2001-05-18 nr 24 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) (T)

1.4.2 Ressurser

Regnskapstall 20015

Samlede utgifter: 19,13 mill. kroner

Samlede inntekter: 1,03 mill. kroner

Antall ansatte: 626

1.4.3 Organisering

1.4.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.4.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Uavhengig

• Administrativt: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

1.4.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Juridisk avdeling, Avdeling for tilsyn og informasjonssikkerhet, Informasjonsavdeling, Administrasjonsavdeling

1.4.4 Oppgaver og virkemidler

1.4.4.1 Regelverk

Departementet har forskriftsmyndigheten. Datatilsynet sender forslag til forskrifter /-endringer. Tilsynet gir konsesjoner ifm behandling av personopplysninger.

1.4.4.2 Tilsyn

Datatilsynet fører tilsyn med behandling av personopplysninger i privat og offentlig sektor, i dette inngår behandlinger som er meldepliktig, konsesjonspliktig, eller som er fritatt fra disse pliktene, men likevel kommer inn under nevnte regelverk. Tilsyn gjennomføres bransje- eller sektorrettet etter fastlagt strategi, hvor samarbeid med bransjeorganisasjoner og bruk av media er sentralt. Prioritering av tilsynet bygger på vurdering av risiko mot personvernet innen ulike bransjer. Eksempel på bransjer/sektorer det føres tilsyn innen er helsetjenester, arbeidsliv, kredittopplysninger, kommuner, stat, varehandel, markeds- og opinionsundersøkelser, fjernsynsovervåkning, marketing m.v. Tilsyn kan skje etter klage eller etter eget tiltak.

1.4.4.3 Andre oppgaver

• Datatilsynet skal føre en offentlig fortegnelse over alle behandlinger av personopplysninger som er meldt eller som har konsesjon

• Datatilsynet skal informere og gi råd i forhold til personvernet generelt og farer for personvernet spesielt, hjelpe bransjene med å utarbeide egne atferdsnormer og gi råd om sikring av personopplysninger

• Holde seg orientert om og informere om den generelle nasjonale og internasjonale utviklingen i behandling av personopplysninger

• Identifisere farer for personvernet, og gi råd om hvordan farer kan unngås eller begrenses

• Etter henvendelse eller etter eget tiltak gi uttalelser i spørsmål om behandling av personopplysninger (eks. høringer)

• Seminarvirksomhet og mediakontakt

• Klagebehandling (fra publikum og pliktsubjekter)

1.4.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse

• Politianmeldelse

1.5 Direktoratet for naturforvaltning

1.5.1 Generelt

1.5.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Bevare det biologiske mangfoldet (opprettholde naturlig produksjonsevne), og styrke allemannsretten (bruk av naturen til friluftsliv, opplæring og høsting)

Lovgrunnlag:

• 1957-06-28 nr 16 Lov om friluftslivet (T)

• 1970-06-19 nr 63 Lov om naturvern (T)

• 1975-06-06 nr 31 Lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)

• 1977-06-10 nr 82 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (T)

• 1978-06-09 nr 50 Lov om kulturminner (T)

• 1981-04-13 nr 38 Lov om viltet (T)

• 1985-06-14 nr 77 Plan- og bygningsloven

• 1992-03-13 nr 6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (T)

• 1992-05-15 nr 47 Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (T)

• 1993-04-02 nr 38 Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (Genteknologiloven) (T)

• 1996-06-21 nr 38 Lov om statlig naturoppsyn (T)

1.5.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 451,48 mill. kroner

Samlede inntekter: 13,58 mill. kroner

Antall ansatte 184

1.5.3 Organisering

1.5.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Trondheim

• Regionale/lokale enheter: 29 lokale naturoppsynskontorer

1.5.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Miljøverndepartementet

• Administrativt: Miljøverndepartementet

1.5.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Naturbruksavdeling, Arealavdeling, Artsavdeling, Naturinformasjonsavdeling, Statens Naturoppsyn, Administrativ stab

1.5.4 Oppgaver og virkemidler

1.5.4.1 Regelverk

Følgende lover er hjemlet i Lov om statlig naturoppsyn (tilsyns-/oppsynsrettet arbeide): Naturvernloven, Friluftsloven, Motorferdselsloven, Kulturminneloven, Viltloven, Laks- og innlandsfiskeloven, Forurensningsloven, samtlige med forskrifter.

De samme lover gjelder også for direktoratets øvrige arbeid, i tillegg kommer her genteknologiloven, fjelloven, samt plan- og bygningsloven.

1.5.4.2 Tilsyn

Direktoratet for naturforvaltning ved Statens naturoppsyn fører bl.a. tilsyn med nasjonalparker og andre verneområder, truede/sårbare arter, jakt/fiske/friluftsliv, motorferdsel i utmark, kulturminner.

Direktoratet for naturforvaltnings øvrige avdelinger har overordnet ansvar for bl.a. nasjonalparker og andre verneområder, jakt/fiske/friluftsliv, motorferdsel i utmark, truede/sårbare arter, friluftsområder, samt enkelte tilsynsoppgaver knyttet til genmodifiserte organismer.

1.5.4.3 Andre oppgaver

• påvirke arealforvaltning gjennom retningslinjer, krav om konsekvensutredninger, råd og veiledning

• overvåkning av rovdyrbestand, gir fellingstillatelser, støtter forebyggende tiltak og utbetaling av rovdyrskadeerstatninger

• overvåking hjortevilt

• gir rammer for forvaltning av vilt, anadrom laksefisk og innlandsfisk

• sikring og forvatning av offentlige friluftsområder

• gjennomføre nasjonal friluftspolitikk, bl.a. i samarbeid med frivillige organisasjoner

• innhente og formidle kunnskap om naturtilstanden i Norge (Kartlegging av naturtilstanden, naturovervåking, utarbeide rapporter, håndbøker, brosjyrer m.v.)

1.5.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt (men ikke enkeltvedtak)

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Inndra vilt til fordelt for viltfondet

• Inndra fisk til fordel for fiskefondet

• Politianmeldelse

1.5.4.5 Merknader

Statens naturoppsyn (SNO) er den enheten innen direktoratet som i det alt vesentligste er beskjeftiget med tilsyns-/oppsynsoppgaver. SNO har for tiden 41 tilsatte og et totalbudsjett på om lag 88 millioner kroner.

1.6 Edelmetallkontrollen (v/Teknologisk Institutt)

1.6.1 Generelt

1.6.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Påse at informasjonen til forbrukerne om gull, sølv og platinavarer er korrekt og tilstrekkelig og at varene er stemplet i henhold til loven

Lovgrunnlag:

• 1891-06-06 2 Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. (T)

1.6.2 Ressurser

Regnskapstall 20017

Samlede utgifter: 863.700 kroner

Samlede inntekter: 804.400 kroner

Antall ansatte: 0 8

1.6.3 Organisering

1.6.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo 9

1.6.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Barne- og familiedepartementet

• Administrativt: Barne- familiedepartementet

1.6.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Styre

• Avdelinger: Edelmetallguardein

1.6.4 Oppgaver og virkemidler

1.6.4.1 Regelverk

Styret for Edelmetallkontrollen skal bl.a.

• foreslå tekniske forskrifter som er nødvendige for Edelmetallkontrollens virksomhet

• foreslå forskrifter om beregning og oppkreving av gebyrer og avgifter

Forskrifter fastsettes av BFD

1.6.4.2 Tilsyn

• Edelmetallkontrollen ivaretar kontrolloppgaver i forbindelse med lovgivningen om merking av edelmetaller. Edelmetallkontrollen fører tilsyn med finheten i edle metaller, dvs. at informasjonen til forbrukerne om gull, sølv og platinavarer er korrekt og tilstrekkelig og at varene er stemplet i henhold til loven.

• Kontroll skjer med frivillig innleverte varer og varer tatt ut under stikkprøvekontroller hos importører, grossister, forhandlere og produsenter.

• Edelmetallkontrollen bestemmer det nødvendige antall prøver som skal tas under stikkprøvekontroller.

• Kontrollanalyser og eventuell stempling utføres i Edelmetallkontrollens laboratorier.

1.6.4.3 Andre oppgaver

• Oppkreving av avgift

1.6.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Finner Edelmetallkontrollen at varen er underlødig i henhold til påførte stempler eller finhetsforskrifter, skal det gis melding om dette.

• En vare som er feil stemplet, men som er lødig i henhold til lovens krav til minste finhet, må stemples om før den kan selges.

• Er en stemplet vare underlødig i henhold til lovens krav om minste finhet, skal stempelet slettes.

• Er en feilstemplet eller underlødig vare en del av en serieproduksjon, kan Edelmetallkontrollen kreve at hele serien tilbakekalles for omstempling eller sletting av finhetsstempelet.

1.6.4.5 Merknader

Edelmetallkontrollen utføres av Teknologisk Institutt iht. avtale med Barne- og familiedepartementet.

1.7 Eierskapstilsynet

1.7.1 Generelt

1.7.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Å sikre ytringsfrihet og mediemangfold

Lovgrunnlag:

• 1997-06-13 nr 53 Lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting (T)

1.7.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 4,11 mill. kroner

Samlede inntekter: ---

Antall ansatte: 6

1.7.3 Organisering

1.7.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.7.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kultur- og kirkedepartementet 10

• Administrativt: Kultur- og kirkedepartementet

1.7.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Nei

1.7.4 Oppgaver og virkemidler

1.7.4.1 Regelverk

Ingen forskriftskompetanse

1.7.4.2 Tilsyn

Eierskapstilsynet fører tilsyn med markeds- og eierforhold i kringkasting og dagspresse, og skal påse at det ikke oppstår store eierkonsentrasjoner i mediemarkedet.

1.7.4.3 Andre oppgaver

• Overvåkning og analyse av eierforhold i mediebransjen

• Faglig rådgivning til departementet

• Informasjon og rådgivning til allmennheten

• Internasjonalt arbeid

1.7.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

Eierskapstilsynet har fullmakt til å stanse eller sette vilkår for erverv av eierandel i foretak dersom en aktør har (får) en betydelig eierstilling i strid med lovens formål.

1.8 Fiskeridirektoratet

1.8.1 Generelt

1.8.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, sikre folk trygge og gode arbeidsplasser og øke næringens lønnsevne.

Lovgrunnlag:

• 1920-02-09 nr 00 Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen (T)

• 1932-06-17 nr 23 Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer (T)

• 1959-05-28 nr 12 Lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (T)

• 1962-06-08 nr 4 Lov om tiltak mot dyresjukdommer (T)

• 1966-06-17 nr 19 Lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen (T)

• 1973-03-23 nr 18 Lov om tilsyn med fôrvarer (T)

• 1976-12-17 nr 91 Lov om Norges økonomiske sone (T)

• 1983-06-03 nr 40 Lov om saltvannsfiske m.v. (T)

• 1985-06-14 nr 68 Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (T)

• 1993-05-19 nr 3 Lov om tilsyn med næringsmidler (T)

• 1994-06-24-nr 34 Lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. (T)

• 1997-02-28 nr 19 Lov om Folketrygd

• 1997-06-13 nr 42 Lov om Kystvakten (kystvaktloven) (T)

• 1997-06-13 nr 54 Lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (T)

• 1999-03-26 nr 15 Lov om retten til å delta i fiske og fangst (Deltakerloven) (T)

• 2000-12-21 nr 118 Lov om havbeite (T)

• Årlig bevilgning over statsbudsjettet + Økonomireglement for staten - (tilskuddsforvaltning) (T) (Subsidiekontrollen)

1.8.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 294,7 mill. kroner

Samlede inntekter: 59,9 mill. kroner

Antall ansatte: 604

1.8.3 Organisering

1.8.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Bergen

• Regionale/lokale enheter: Ni regionkontorer i dag, men skal reduseres til fem (Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund).

1.8.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Fiskeridepartementet

• Administrativt: Fiskeridepartementet

1.8.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Fiske og fangst, Fiskeriøkonomisk, Havbruk, Kvalitet, Kontroll og regional forvaltning, Administrasjon, EDB

I løpet av 2003 vil Fiskeridirektoratet etablere en ny organisasjonsstruktur. Den vil bestå av følgende avdelinger; Ressursforvaltningsavdelingen, Havbruks- og kystsoneavdelingen, Statistikk- og dokumentasjonsavdelingen, Administrasjonsavdelingen og IKT-avdelingen.

1.8.4 Oppgaver og virkemidler

1.8.4.1 Regelverk

Forskrifter fastsettes i departementet.

Konsesjonsregulering av fisk- og havbruksvirksomhet.

Medvirkning i lov- og forskriftsarbeid.

1.8.4.2 Tilsyn

Føre tilsyn med at avtaler og reguleringer av fisket overholdes i norsk økonomisk sone og i vernesonen ved Svalbard og Jan Mayen, samt innenfor havbruksvirksomhet.

1.8.4.3 Andre oppgaver

• Fiskeridepartementets rådgivende og utøvende organ i fiskeri-, havbruks- og havmiljøspørsmål.

• Faglige utredninger

• Fremskaffe statistisk materiale og sørge for at departementet og publikum er informert om fakta og utviklingstrekk i fiskeri- og havbrukssektoren.

• Kvalitetskontroll

• Medvirkning i kommunal og fylkeskommunal planlegging

• Deltakelse i internasjonale forhandlinger og samarbeid med internasjonale organisasjoner

1.8.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist.

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg).

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak.

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.8.4.5 Merknader

• Deler av Fiskeridirektoratets virksomhet er planlagt overført til det nye Mattilsynet.

• Det vil bli en interimsløsning for Sjømattilsynet til Mattilsynet overtar f.o.m. 01.01.2004.

• Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt skilles ut fra 01.01.2003.

1.9 Forbrukerombudet

1.9.1 Generelt

1.9.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Ut fra hensynet til forbruker føre tilsyn med at det ikke skjer markedsmisbruk. Herunder at reklame ikke er uønsket, kjønnsdiskriminerende, villedende, eller i strid med god markedsføringsskikk, eller at handlinger/avtalevilkår ikke er urimelige.

Lovgrunnlag:

• 1972-06-16 nr 47 Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (T)

• 1981-12-18 nr 90 Lov om merking av forbruksvarer m.v. (T)

• 1985-06-21 nr 82 Lov om kredittkjøp m.m. (T)

• 1992-12-04 nr 127 Lov om kringkasting (T)

1.9.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 12,07 mill. kroner

Antall ansatte: 25

1.9.3 Organisering

1.9.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Ett kontor i Trondheim

1.9.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Barne- og familiedepartementet

• Administrativt: Barne- og familiedepartementet

1.9.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Forbrukerombud

• Avdelinger: Nei

• Annet: Markedsrådet behandler klager på Forbrukerombudets vedtak og saker Forbrukerombudet forelegger Markedsrådet.

1.9.4 Oppgaver og virkemidler

1.9.4.1 Regelverk

Forskrifter fastsettes av Barne- og familiedepartementet.

1.9.4.2 Tilsyn

• Tilsyn med at markedsføringen av varer og tjenester skjer i samsvar med markedsføringsloven.

• Tilsyn med deler av kringkastingsloven, bl.a. bestemmelsen om at det i kringkastingssendinger ikke må sendes reklame som er særlig rettet mot barn eller reklame i tilknytning til barneprogram.

• Tilsyn med bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av kredittkjøpsloven, og kontroll med forskrifter om fibermerking og forskrifter om vedlikeholdsmerking av tekstilprodukter m.v.

1.9.4.3 Andre oppgaver

Informasjon og veiledning knyttet til lovområdet overfor en rekke bransjer.

Utstrakt mediekontakt i forbrukeropplysningsøyemed.

1.9.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Påpeking av korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist.

• Nedlegge forbudsvedtak mot konkrete markedsføringstiltak eller kontraktsvilkår.

• Enkeltvedtak om tvangsgebyr

• Enkeltvedtak om forelegg dersom tilsynsobjekt bryter tidligere vedtak.

• Politianmeldelse

Forbrukerombudet kan forhandle med næringsdrivende for å komme frem til frivillig ordninger. Dersom en slik løsning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet eller den næringsdrivende bringe saken inn for Markedsrådet. Forbrukerombudet kan også legge fram prinsippsaker for Markedsrådet, selv om det ikke foreligger noen tvist med den næringsdrivende. I hastesaker kan Forbrukerombudet fatte vedtak med forbud mot fortsatt bruk av et ulovlig markedsføringstiltak. Det skal som hovedregel knyttes tvangsgebyr til Forbrukerombudets og Markedsrådets vedtak. Ved overtredelse av vedtaket skal Forbrukerombudet utferdige forelegg overfor den vedtaket er rettet mot. Hvis forelegget ikke vedtas, kan Forbrukerombudet gå til søksmål for å få fastslått plikten til å betale forelegget.

1.10 Justervesenet

1.10.1 Generelt

1.10.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Ansvar for en måleteknisk infrastruktur som har nasjonal og internasjonal tillit. Bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk.

Lovgrunnlag:

• 1946-10-31 nr 2 Lov om mål og vekt (T)

• 1976-06-11 nr 79 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (*)

• 1977-02-04 nr 4 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (*)

• 1981-03-13 nr 6 Forurensningsloven (*)

• 1992-12-04 nr 132 Lov om legemidler (*)

• 1993-05-19 nr 3 Lov om tilsyn med næringsmidler (*)

• 1995-02-24 nr 11 Lov om lotterier m.v.

1.10.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 80,5 mill. kroner

Samlede inntekter: 57,3 mill. kroner

Antall ansatte: 95

1.10.3 Organisering

1.10.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Kjeller, Skedsmo

• Regionale/lokale enheter: 5 justerkamre i henholdsvis Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

1.10.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Nærings- og handelsdepartementet

• Administrativt: Nærings- og handelsdepartementet

1.10.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Nasjonale normaler, Legal metrologi, Norsk akkreditering, Administrasjon

1.10.4 Oppgaver og virkemidler

1.10.4.1 Regelverk

Etaten har formelt ansvar for tekniske forskrifter. Andre forskrifter på etatens område forvaltes formelt av Nærings- og handelsdepartementet.

1.10.4.2 Tilsyn

• Typegodkjenning

• Justering (verifikasjon)

• e-merking

• GLP-inspeksjon ( God laboratoriepraksis)

1.10.4.3 Andre oppgaver

• Kalibrering mot nasjonale referanser (normaler)

• Rådgiving og forskning

• Akkreditering av laboratorier og av ulike typer sertifiserings- og inspeksjonsorganer

• Kursvirksomhet

• Norsk delegat til den internasjonale konvensjonen for mål og vekt (Meterkonvensjonen) og til konvensjonen for legal metrologi

1.10.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om fjerning og ødeleggelse av måleredskap

• Forsegling, ubrukbargjøring eller forvaring av måleredskap iht. Lov om mål og vekt

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.10.4.5 Merknader

* Disse lovene hjemler krav om at «god laboratoriepraksis» skal følges. Justervesenet ved Norsk Akkreditering foretar kontroll og godkjennelse av laboratorier.

Justervesenet har samarbeidsavtaler om tilsyn med lotteriautomater for Lotteritilsynet og om kontroll av måleinstrumenter for Politiets materielltjeneste.

1.11 Konkurransetilsynet

1.11.1 Generelt

1.11.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse.

Lovgrunnlag:

• 1967-07-07 nr 13 Lov om regulering av husleier (T)

• 1993-06-11 nr 65 Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet (T)

• 1993-06-11 nr 66 Lov om pristiltak (T)

• 1993-06-11 nr 101 Lov om luftfart (§ 16-1) (T)

1.11.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 77,86 mill. kroner

Samlede inntekter: ---

Antall ansatte: 117

1.11.3 Organisering

1.11.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.11.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Administrativt: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

1.11.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: To markedsavdelinger, Etterforskningsavdeling, Administrasjonsavdeling samt Stabsenhet (info, utredn., jus)

1.11.4 Oppgaver og virkemidler

1.11.4.1 Regelverk

• Håndheving av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven

• Inngripende vedtak mot konkurranseskadelig atferd

• Inngrepsvedtak mot bedriftserverv

• Treffe vedtak om dispensasjon dersom lovens formål tilsier dette

• Fullmakt til å fastsette forskrifter

1.11.4.2 Tilsyn

Konkurransemyndighetene skal i henhold til konkurranseloven (kap.2):

• kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes

• foreta nødvendige inngrep mot konkurranseskadelig atferd og bedriftserverv

• iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet

• påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter

1.11.4.3 Andre oppgaver

• Etter pålegg bistå andre myndigheter med å kontrollere etterlevelsen av andre regler der overtredelser kan ha uheldige virkninger for markeds- og konkurranseforhold

• Bistå EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen, bl.a. ved håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler og ved å medvirke i arbeidet for effektiv konkurranse innen EØS-området

1.11.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak.

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.12 Kredittilsynet

1.12.1 Generelt

1.12.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjonene under tilsyn.

• Å avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system og ha beredskap for håndtering av problemer i finanssektoren.

• Gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Rammebetingelser som gir velfungerende markeder både for tilsynsenhetene og deres brukere.

Lovgrunnlag:

• 1953-07-03 nr 2 Lov om sjøtrygdelag (T)

• 1956-07-12 nr 1 Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynsloven) (T)

• 1961-05-24 nr 1 Lov om sparebanker (T)

• 1961-05-24 nr 2 Lov om forretningsbanker (T)

• 1981-06-12 nr 52 Lov om verdipapirfond (T)

• 1985-06-14 nr 62 Lov om verdipapirsentral (T)

• 1988-05-13 nr 26 Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) (T)

• 1988-06-10 nr 39 Lov om forsikringsvirksomhet (T)

• 1988-06-10 nr 40 Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (T)

• 1989-06-16 nr 53 Lov om eiendomsmegling (T)

• 1989-06-16 nr 69 Lov om forsikringsavtaler (T)

• 1993-06-18 nr 109 Lov om autorisasjon av regnskapsførere (T)

• 1996-12-06 nr 75 Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (T)

• 1997-06-19 nr 79 Lov om verdipapirhandel (T)

• 1998-07-17 nr 56 Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) (T)

• 1999-01-15 nr 2 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) (T)

• 1999-06-25 nr 46 Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)

• 1999-12-17 nr 95 Lov om betalingssystemer m.v. (T)

• 2000-03-24 nr 16 Lov om foretakspensjon (T)

• 2000-11-17 nr 80 Lov om børsvirksomhet m.m. (børsloven) (T)

• 2000-11-24 nr 81 Lov om innskuddspensjon (T)

1.12.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 111,43 mill. kroner

Samlede inntekter: 108,05 mill. kroner

Antall ansatte: 165

1.12.3 Organisering

1.12.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.12.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Finansdepartementet

• Administrativt: Finansdepartementet

1.12.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Styre. Direktør

• Avdelinger: Administasjonsavdeling, Finans- og forsikringsavdeling, Markedsavdeling, Avdeling for regnskap og revisjon

1.12.4 Oppgaver og virkemidler

1.12.4.1 Regelverk

• Forskrifter av praktisk/teknisk karakter fastsettes av tilsynet.

• Forskrifter av mer prinsipiell karakter fastsettes av departementet, men tilsynet er saksforberedende organ.

• Kompetanse til å gi konsesjon er ikke delegert.

1.12.4.2 Tilsyn

Kredittilsynet har tilsyn med banker, finansieringsselskaper, kredittforetak, forsikringsselskaper, pensjonskasser, verdipapirhandel, eiendomsmegling, inkasso og regnskaps- og revisorvirksomhet.

1.12.4.3 Andre oppgaver

• Informasjon

• Overvåkning og analyser av reguleringsområdet

1.12.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.13 Kystdirektoratet

1.13.1 Generelt

1.13.1.1 Formål

Hovedformål:

• Infrastruktur (inklusive sikkerhet og i noen utstrekning tredjepersons adferd i den sammenheng)

Etatens egne målformuleringer:

• Etat for kystforvaltning og samferdsel. Ivaretar noen sikkerhetsregler (tilsyn) overfor brukere av de aktuelle farvann.

Lovgrunnlag:

• 1984-06-08 nr 51 Lov om havner og farvann mv (T)

• 1989-06-15 nr 59 Lov om lostjenesten m.v. (T)

• 1985-06-14 nr 77 Plan og bygningsloven

1.13.2 Ressurser

Saldert budsjett 2002

Samlede utgifter: 1073 mill. kroner

Samlede inntekter: 470,67 mill. kroner

Antall ansatte: 1052

1.13.3 Organisering

1.13.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Ålesund

• Regionale/lokale enheter: Kystverkets 5 distrikter: Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg, Honningsvåg + Kystverkets entreprenør-enhet Kystverket Produksjon

1.13.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Fiskeridepartementet

• Administrativt: Fiskeridepartementet

1.13.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Kystdirektør

• Avdelinger: Fagavdeling, Forvaltningsavdeling, Økonomi- og administrasjonsavdeling

1.13.4 Oppgaver og virkemidler

1.13.4.1 Regelverk

Forskriftskompetanse er i liten grad delegert, med unntak av deler av losforskriftene som er delegert til ytre etat. Etter havne- og farvannsloven utøves myndighet i stor grad gjennom enkeltvedtak, også gjennom vedtak i klagesaker fra kommunene og Kystverkets distriktskontorer. Enkeltvedtakskompetanse etter Havne- og farvannsloven er i hovedsak delegert til distriktskontorene og direktoratet.

1.13.4.2 Tilsyn

Kystdirektoratet fører tilsyn med etterlevelse av los-regelverket og 3. partsplikter iht. øvrig lovgivning.

1.13.4.3 Andre oppgaver

• Veiledning om regelverk overfor Kystverkets distriktskontorer, kommuner og søkere av tillatelser

• Bygging og vedlikehold av havneanlegg

• Lostjeneste

• Fyrtjeneste

• Trafikksentraler, navigasjonsvarsler og maritim meldingstjeneste

• Bidra til forsvarsmessig beredskap i havner og farvann

• Samarbeid med andre etater som har med sjøferdsel å gjøre

• Faglig rådgivning for departementet

1.13.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse

1.13.4.5 Merknader

Myndighet til å anmelde brudd på regelverket ligger hos Fiskeridepartementet, med unntak av deler av losforskriftene som er delegert til ytre etat.

Fra 1. januar 2003 overtar Kystverket Statens Forurensningstilsyn (SFT)s ansvar for beredskap mot akutt forurensing. Lovbestemmelser som da vil berøre Kystverket er under utarbeidelse.

1.14 Likestillingsombudet

1.14.1 Generelt

1.14.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Bidra til økt likestilling mellom kjønnene

Lovgrunnlag:

• 1978-06-09 nr 45 Lov om likestilling mellom kjønnene (T)

1.14.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 5,1 mill. kroner

Samlede inntekter: 0,31 mill. kroner

Antall ansatte: 10

1.14.3 Organisering

1.14.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.14.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Fristilt

• Administrativt: Barne- og familiedepartementet

1.14.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Likestillingsombud

• Avdelinger: Nei

• Annet: Klagenemnda for likestilling. Behandler klager på Ombudets avgjørelser. Utgifter dekkes over Ombudets budsjett.

1.14.4 Oppgaver og virkemidler

1.14.4.1 Regelverk

Ombudet har ikke forskriftskompetanse, men medvirker i Barne- og familiedepartementets forskriftsarbeid.

1.14.4.2 Tilsyn

Likestillingsombudet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i likestillingsloven ikke overtres. Mye av tilsynsvirksomheten skjer som følge av henvendelser til ombudet.

1.14.4.3 Andre oppgaver

• Ombudet behandler klager og gir veiledning og informasjon om loven

• Overvåker spørsmål knyttet til likestilling

• Faglig rådgivningsorgan for departementet

1.14.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Politianmeldelse

Ombudet fatter normalt ikke vedtak. Hvem som helst kan bringe en sak kostnadsfritt inn for Ombudet. Ombudet avgjør om et forhold er i strid med loven. Det er forutsatt at partene i en sak frivillig retter seg etter Ombudets avgjørelse. Mener en part at avgjørelsen er uriktig, kan vedkommende få saken behandlet på nytt av Klagenemnda for likestilling. Klagenemnda fatter så endelig vedtak i saken, og dette kan ikke påklages. Saken kan bringes inn for domstolene for full overprøving.

1.14.4.5 Merknader

Klagenemnda for likestilling har myndighet til å nedlegge forbud/komme med pålegg overfor parter som har overtrådt likestillingsloven, kfr. § 13. Ombudet har bare vedtakskompetanse i særlige tilfeller, kfr. § 12 (benyttes sjelden eller aldri).

Straffansvar for overtredelse av vedtak, kfr. likestillingsloven § 18 (har aldri vært benyttet)

1.15 Lotteritilsynet

1.15.1 Generelt

1.15.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Forvalte og kontrollere private lotterier og kontrollere statlige spill.

Lovgrunnlag:

• 1927-07-01 nr 03 Lov om veddemål ved totalisator (T)

• 1992-08-28 nr 103 Lov om pengespill m.v. (T)

• 1995-02-24 nr 11 Lov om lotterier m.v. (T)

1.15.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 37,65 mill. kroner

Samlede inntekter: 39,65 mill. kroner (samt spilleoverskudd på 1.648 mill. kroner)

Antall ansatte: 41

1.15.3 Organisering

1.15.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Førde, Sogn og Fjordane

• Regionale/lokale enheter: En mobil kontrollseksjon, en seksjon på Hamar (kontroll lottotrekning)

1.15.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kultur- og kirkedepartementet

• Administrativt: Kultur- og kirkedepartementet

1.15.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Teknisk avdeling, Juridisk avdeling, Administrativ avdeling

• Annet: Stab direkte under direktøren

1.15.4 Oppgaver og virkemidler

1.15.4.1 Regelverk

Forskriftskompetansen ligger i departementet. (Godkjennings/autorisasjonsordninger, kfr. under)

Godkjenning av lotterier som har en omsetning over 100 000 kroner i året.

Godkjenning av organisasjoner som arrangerer lotterier.

Autorisere entreprenørene i markedet.

1.15.4.2 Tilsyn

Tilsynet skal kontrollere private lotterier og statlige spill.

1.15.4.3 Andre oppgaver

• Behandle klager på vedtak fattet av politiet.

• Uttale seg i juridiske spørsmål som er knyttet til Lotteriloven, og fungere som rådgivende organ for Kultur- og kirkedepartementet i lotteri-spørsmål.

• Følge opp negative virkninger av lotteri og spill, blant annet ved å stimulere til forskning.

1.15.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.15.4.5 Merknader

Lotteritilsynet har vært operativt siden januar 2001, og har derfor i 2001 og til dels 2002 vært i en oppbyggingsfase. Lotteritilsynet disponerer 50 stillinger. Budsjettet for 2003 er 55,765 mill. kroner både på utgifts- og inntektssiden.

Kultur- og kirkedepartementet har 25.10.2002 sendt ut høringsbrev om endringer i lotteri- og pengespillovgivningen. Forslaget innebærer at reglene om gevinstautomater tas ut fra lotteriloven og at retten til oppstilling av slike automater etableres som enerett for Norsk Tipping AS med hjemmel i pengespilloven. For Lotteritilsynet vil forslaget innebære endringer i oppgaver/ansvarsområder, kfr. pkt. 4 i høringsbrevet.

1.16 Luftfartstilsynet

1.16.1 Generelt

1.16.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• bidra til økt sikkerhet i luftfarten.

Lovgrunnlag:

• 1903-06-09 nr 7 Lov om statskontroll med skibes sjødyktighet (bistand)

• 1977-02-04 nr 4 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (T)

• 1993-06-11 nr 101 Lov om luftfart (T)

• 1999-11-29 nr 72 Lov om petroleumsvirksomhet (bistand)

1.16.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 115,4 mill. kroner

Samlede inntekter: 50,8 mill. kroner

Antall ansatte: 145

1.16.3 Organisering

1.16.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei, men har utplassert personell ansatt og avlønnet av Luftfartstilsynet i Det skandinaviske tilsynskontor på Gardermoen og i Stockholm.

1.16.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Samferdselsdepartementet

• Administrativt: Samferdselsdepartementet

1.16.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Juridisk avdeling, Teknisk-operativ avdeling, Lufthavn- og utdanningsavdeling, Administrasjonsavdeling.

• Annet: Kvalitetssjef, I&S, Flymedisinsk seksjon, Det skandinaviske tilsynskontor, Safety Assessment of Foreign Aircraft

1.16.4 Oppgaver og virkemidler

1.16.4.1 Regelverk

Luftfartstilsynet fastsetter de fleste forskrifter, men Samferdselsdepartementet er alltid høringsinstans. De fleste forskriftene har et utpreget flyfaglig innhold med stor detaljeringsgrad, og er utformet iht. internasjonale avtaler.

Samferdselsdepartementet avgjør saker som angår overordnede politiske, administrative og finansielle forhold (f.eks fastsettelse av gebyrregulativet), samt saker av interdepartemental art og saker som berører flere underliggende organer.

1.16.4.2 Tilsyn

Både planlagte og situasjonsbestemte tilsyn. Ulike tilsynsformer brukes - tilsyn med konkrete enkeltfaktorer og systemrevisjoner. Pliktsubjektene har omfattende rapporteringsplikter i ulike sammenhenger og situasjoner. Tilsynene utføres iht. pålagte internasjonale standarder. Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet revideres jevnlig av internasjonale ekspertgrupper i akkrediteringsøyemed. Virkemidlene varierer ift. tema. Kan gi pålegg om utbedringer, stans av virksomhet, flyforbud, tilbaketrekking av tillatelser, inndragning av (person-)sertifikater etc.

Omfattende bestemmelser om straff inntatt i luftfartsloven.

1.16.4.3 Andre oppgaver

Luftfartspolitisk representering av Norge i internasjonale fora, føring av Norges luftfartøyregister, deltakelse i internasjonalt flysikkerhetsarbeid (herunder utviklingen av felles normer, standarder og praksis for myndighetstilsyn), tilsyn med utenlandske luftfartsmyndigheter i akreditteringsøyemed, tilsyn med utenlandske luftfartøy som trafikkerer i Norge (SAFA).

1.16.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg).

• Enkeltvedtak om suspensasjon av sertifikater/godkjennelser

• Pålegg om fornyet sertifikat-/godkjennelsesprøve

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.16.4.5 Merknader

Forskriftenes omfang og innhold, Luftfartstilsynets organisering, tilsynsmetodikk og -hyppighet, kompetansekrav til tilsynspersonell styres i stor grad av internasjonale avtaler og forpliktelser. Luftfartstilsynet revideres jevnlig av ulike internasjonale organer for å sikre at tilsynet med norsk luftfart er i overensstemmelse med vedtatte internasjonale normer, standarder og praksis. Grove og vedvarende avvik fører til at enkeltstater risikerer at deres luftfartsvirksomheter helt eller delvis utestenges fra å drive luftfart utenfor eget luftrom.

I Europa gjennomføres flere forskrifter gjennom EU-direktiv, som tas inn i EØS-avtalen.

EU øker sitt luftfartsengasjement, og er i ferd med å opprette en luftfartsmyndighet (EASA). Denne skal blant annet overvåke og føre tilsyn med de nasjonale tilsynsmyndighetene.

1.17 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1.17.1 Generelt

1.17.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Å motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet

Lovgrunnlag:

• 1998-03-20 nr 10 Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (T)

1.17.2 Ressurser

Regnskapstall 200111

Antall ansatte: 100

1.17.3 Organisering

1.17.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Kolsås, Bærum

1.17.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Justisdepartementet vil være faglig overordnet department ved myndighetsutøvelse i sivil sektor og Forsvarsdepartementet vil være faglig overordnet departement ved myndighetsutøvelse i militær sektor.

• Administrativt: Forsvarsdepartementet

1.17.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Felles aktiviteter; Informasjons- objektsikkerhet; Teknisk sikkerhet; Personellsikkerhet

1.17.4 Oppgaver og virkemidler

1.17.4.1 Regelverk

Forskrifter fastsettes av departementet.

1.17.4.2 Tilsyn

Tilsynet foregår med utgangspunkt i risikovurderinger, og skal baseres på internkontroll og systemrevisjon. Dagens 100-120 tilsyn fordeler seg med 25% på hver av kategoriene utenrikstjenesten, sivile etater (politi, flyplasser m.v.), industrielle virksomheter og militære anlegg.

1.17.4.3 Andre oppgaver

• Stabsoppgaver knyttet til Forsvarssjefens linjeansvar for sikkerhetstjenesten i Forsvaret generelt

• Rapportere til Forsvarsdepartementet om sikkerhetstilstanden i ansvarsområdet

• Etablere og utvikle den nasjonale sertifiseringsordningen for produkter og systemer (SemIT)

• Bidra til at det finnes en norsk kryptoindustri, herunder produksjon og forvaltning av kryptomateriell

• Utvikling av forebyggende sikkerhetstiltak

• Informasjonsvirksomhet publikasjoner, produksjon av risikovurderinger, undervisningsstøtte, foredragsvirksomhet, gjennomføring av konferanser, ad hoc-råd og veiledning etc.

• Myndighetsavgjørelser som klareringer, ankeavgjørelser i forhold til klareringer gitt av andre, sertifisering av spesielt teknisk utstyr, godkjenninger, etc.

• Eksternt samarbeid med innenlandske og utenlandske organisasjoner, herunder hhv. Politiets overvåkingstjeneste og andre lands og organisasjoners sikkerhetsmyndigheter, knyttet bl.a. til framforhandling av sikkerhetsavtaler, etablering av forbindelsesvirksomhet, deltakelse i nasjonale og internasjonale fora, informasjonsutveksling og mer uformell kontakt

1.17.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.17.4.5 Merknader

Utøvelsen av den forebyggende sikkerhetstjeneste er nærmere regulert i lov av 20. mars 1998 nr 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) med forskrifter. Sikkerhetsloven fastsetter at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden, samt være utøvende organ i forhold til andre land og internasjonale organer.

Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben ivaretar i dag funksjonene som henholdsvis Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarssjefens sentrale sikkerhetsorgan. Funksjonen Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal organiseres som et nytt direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet fra 1. januar 2003.

1.18 Norges vassdrags- og energidirektorat

1.18.1 Generelt

1.18.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

• Fungerende infrastruktur (energi)

• Fungerende markeder (energiomsetning)

Etatens egne målformuleringer:

• Fremme verdiskaping, miljø og sikkerhet gjennom en helhetlig forvaltning av vann- og energiressurser. Herunder: ivareta miljø- og brukerinteresser, forebygge vassdragsulykker, ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, fremme effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon, fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk.

Lovgrunnlag:

• 1917-14-12 nr 16 Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (T)

• 1917-12-14 nr 17 Lov om vassdragsreguleringer (T)

• 1959-10-23 nr 3 Lov om oreigning av fast eigedom

• 1976-06-11 nr 79 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

• 1981-12-18 nr 90 Lov om merking av forbruksvarer m.v.

• 1985-06-14 nr 77 Plan- og bygningslov

• 1993-11-06 nr 98 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (Energiloven) (T)

• 2000-11-24 nr 82 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) (T)

1.18.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 335,4 mill. kroner

Samlede inntekter: 85,9 mill. kroner

Antall ansatte: 408

1.18.3 Organisering

1.18.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale enheter: Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik

1.18.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Olje- og energidepartementet

• Administrativt: Olje- og energidepartementet

1.18.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Energi og marked, Vannressurs, Konsesjon og tilsyn, Hydrologi, samt Stab for Informasjon og samfunnskontakt, Policy og strategi, Internasjonalt utviklingssamarbeid og Administrasjon

• Annet: Mht. beredskapssaker er det et eget rådgivende organ

1.18.4 Oppgaver og virkemidler

1.18.4.1 Regelverk

Norges Vassdrags- og energidirektorat er delegert forskriftskompetanse etter energiloven.

Konsesjonsbehandlinger for vassdragsutbygging og utbygging av el-anlegg samt omsetning av elkraft.

1.18.4.2 Tilsyn

• Tilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg. Kriteriene for offentlig tilsyn er gitt i forskrift for tilsyn med anlegg i vassdrag eller i konsesjoner/tillatelser.

• Tilsyn med at konsesjonsvilkår overholdes, herunder utenlandshandel med el-kraft.

Tilsynet består i inspeksjoner av eksisterende anlegg og anlegg under utførelse. Tilsynet skal påse at anleggseier har internkontrollsystem for vassdragsanlegg og gjennomfører revisjon av systemet. Det stilles kompetansekrav til eiere av vassdragsanlegg og rådgivere som skal prosjektere og revidere vassdragsanlegg. Norges Vassdrags- og energidirektorat utøver også tilsyn med vassdragskonsesjonærenes overholdelse av konsesjonsvilkår (miljøtilsyn).

1.18.4.3 Andre oppgaver

• Oppgaver ifm. beredskapen mot flom og vassdragsulykker og leder den nasjonale kraftforsyningsberedskapen.

• Er engasjert i FoU og internasjonalt samarbeid innen sine fagområder og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.

• Ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ifm. vannkraftutbygginger.

• Saksforberedelse for Olje- og energidepartementet ifm vedtak etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven.

• Vurderer kommuneplaner og reguleringsplaner som berører fagområdet og kan fremme innsigelser iht. plan- og bygningsloven.

1.18.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Pålegg for eiers regning med hensyn til sikringstiltak innen beredskap

• Politianmeldelse

1.19 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

1.19.1 Generelt

1.19.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• organiserer og kontrollerer egenbeskyttelsen (industrivern) ved virksomheter som omfattes av «industrivernplikt»

• Råd om hvordan man beskytter virksomheten mot kriminelle handlinger

Lovgrunnlag:

• 1953-07-17 nr 9 Lov om sivilforsvaret (T)

1.19.2 Ressurser 12

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 17,5 mill. kroner

Samlede inntekter: 15,3 mill. kroner

Antall ansatte: 17

1.19.3 Organisering

1.19.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.19.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Justis- og politidepartementet

• Administrativt: Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

1.19.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Styre. Administrerende direktør

• Avdelinger: Tilsyn, Administrasjon, Fag, HMS & Security

• Annet: NSOs faglige råd. Næringslivets sikkerhetsråd (NSR)

1.19.4 Oppgaver og virkemidler

1.19.4.1 Regelverk

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon utarbeider endringer i forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter. Endringer skal godkjennes av Justisdepartementet. I tillegg utarbeides retningslinjer for bedriftenes egenbeskyttelse.

1.19.4.2 Tilsyn

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn ved industrivernpliktige bedrifter, herunder innhentes regelmessige statusrapporter fra de industrivernpliktige bedrifter.

Gjennomgang og oppfølging av innsendte statusrapporter inngår som en vesentlig del av Næringslivets sikkerhetsorganisasjons tilsyn.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har inngått en intensjonsavtale med Direktoratet for sivilt beredskap om bl.a. tilsyn der sivilforsvaret utfører tilsyn for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon på de industrivernpliktige virksomheter.

1.19.4.3 Andre oppgaver

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fatter vedtak om industrivernplikt, vedtak om plassering i risikoklasse, vedtak om avgift og vedtak om eventuelt opphør av industrivernplikt. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan i samråd med Direktoratet for sivilt beredskap bestemme felles organisering av egenbeskyttelsestiltak for flere bedrifter og virksomheter hvor det er ønskelig på grunn av bedriftenes beliggenhet og betydning.

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon godkjenner planer for og foretar ferdigbefaring og godkjenner tilfluktsrom for industrivernpliktige bedrifter.

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon veileder i etterlevelsen av regelverket, gir råd i forbindelse med industrivernarbeidet, arrangerer kurs for ledelsen av industrivernet ved bedriftene og utarbeider skriftlig informasjonsmateriell om faglige spørsmål.

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon er sekretariat for Ressursbedrifter for gjensidig assistanse (RFGA). Dette er et samarbeid mellom 10 av landets største prosessbedrifter, Hovedredningssentralen Sør-Norge, Luftforsvarets 335 skvadron og Direktoratet for brann- og el-sikkerhet. RFGA-bedriftene skal ved en katastrofe/langvarig brann støtte hverandre gjensidig med utstyr og kompetanse.

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon er sekretariat for Næringslivets sikkerhetsråd (NSR). Gjennom Næringslivets sikkerhetsorganisasjon gir NSR råd til virksomhetene om hvordan de kan beskytte seg mot kriminalitet. NHOs instruks gir Næringslivets sikkerhetsorganisasjon i oppgave å være et rådgivende organ for næringslivet i spørsmål om sikringstiltak mot industrispionasje, sabotasje, terrorisme, organisert kriminalitet, datakriminalitet o.l.

1.19.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

Det kan foretas utbedringer for eiers regning (korrigerende tiltak), og det kan gis pålegg om utbedringer. Videre kan det gis vedtak om tvangsmulkt for å få gjennomført nødvendige egenbeskyttelsestiltak, det kan fattes vedtak om stansing av bedrifter og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan utferdige forelegg.

1.20 Oljedirektoratet

1.20.1 Generelt

1.20.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassutvinningen med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Minimere skader på mennesker, miljø og materielle verdier, og videreutvikle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Lovgrunnlag:

• 1963-06-21 nr 12 Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster (T)

• 1973-03-09 nr 14 Lov om vern mot tobakkskader (T)

• 1977-02-04 nr 4 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (T)

• 1981-03-13 nr 6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (T)

• 1990-12-21 nr 72 Lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (T)

• 1993-06-04 nr 58 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

• 1994-08-05 nr 55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (T)

• 1996-11-29 nr 72 Lov om petroleumsvirksomhet (T)

• 1999-07-02 nr 63 Lov om pasientrettigheter

• 1999-07-02 nr 64 Lov om helsepersonell (T)

• 2000-06-23 nr 56 Lov 23 juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap (T)

1.20.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 327,4 mill. kroner

Samlede inntekter: 103,5 mill. kroner

Antall ansatte: 340

1.20.3 Organisering

1.20.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Stavanger

• Regionale/lokale enheter: Harstad

1.20.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Olje- og energidepartementet med hensyn til ressursforvaltning

  Arbeids- og administrasjonsdepartementet med hensyn til sikkerhet og arbeidsmiljø

• Administrativt: Olje- og energidepartementet

1.20.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Tre «produktområder»: Data, informasjon og kunnskap; Premisser og råd; Oppfølging

• Annet: Arbeidet i de tre produktområdene er organisert i lag med ansvar for henholdsvis langsiktige og tidsbegrensede oppgaver.

1.20.4 Oppgaver og virkemidler

1.20.4.1 Regelverk

Oljedirektoratet er delegert forskriftsmyndighet på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet, og bistår Arbedis- og administrasjonsdepartementet i utarbeidelse av forskrifter på overordnet nivå og i lovarbeid. Etaten deltar også i EØS-sammenheng i samarbeid med «hovedansvarlig» myndighet.

Det er krav om innhenting av samtykke fra Oljedirektoratet før visse sentrale aktiviteter igangsettes. Samtykkeordningen brukes som et viktig virkemiddel i tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø, og har til hensikt å sikre at operatørselskapene etablerer hensiktsmessige statuspunkter ved planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomheten, samt at myndighetene har styring med sentrale beslutningspunkter i selskapenes virksomhet.

1.20.4.2 Tilsyn

Oljedirektoratet fører tilsyn med aktørene i petroleumssektoren. Alle rettighetshaveres styrende dokumentasjon blir gjennomgått. I tillegg gjennomføres konkrete verifikasjoner/stikkprøver for å sikre at systemene blir fulgt i praksis og at den planlagte kvaliteten er tilstede.

Tilsynet styres ut fra risiko og kritikalitet, og er rettet mot aktørenes styringssystemer (IK-basert). Omfang og frekvens bestemmes bl.a. ut fra årlige evalueringer av rettighetshavere/operatører. Det føres tilsyn i alle faser av petroleumsvirksomheten, fra planlegging til avslutning.

1.20.4.3 Andre oppgaver

• Informasjon og opplæring. Nasjonalt rettet mot bransjen og andre sentrale interesseorganisasjoner og enkeltselskaper. Internasjonalt også rettet mot bistand til andre lands regelproduksjon, for eksempel gjennom NORAD.

• Samarbeid med bransjeforeninger/hovedorganisasjoner. Det er etablert et eget forum for utvikling av regel/rammeverk på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet. Oljedirektoratet er også representert i standardiseringsforbundets sentrale organer.

• Samarbeid med andre etater er en del av den arbeidsdeling som ligger i tilsynsordningen for sokkelen. Oljedirektoratet koordinerer tilsyn fra andre etater med selvstendig tilsynsansvar, og trekker på fagkompetanse fra andre fagetater der Oljedirektoratet selv ikke har fagkompetanse.

1.20.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

I tilsynet treffer Oljedirektoratet enkeltvedtak/pålegg som er nødvendige for gjennomføring av regelverket. I tilsynet inngår enkeltvedtak gjennom samtykker mm. Det er regler om pålegg/tvangsmidler med mer både i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven. Anmeldelser brukes i liten grad.

1.21 Park- og tivolitilsynet (Det Norske Veritas)

1.21.1 Generelt

1.21.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Skal arbeide for at innretninger som omfattes av Tivoliloven oppføres, drives og vedlikeholdes på en måte som ivaretar sikkerheten for passasjerer, driftspersonell og tredjeperson

Lovgrunnlag:

• 1991-06-07 nr 24 Lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (T)

1.21.2 Ressurser

Regnskapstall 200113

Samlede utgifter: 2,57 mill. kroner

Samlede inntekter: 2,57 mill. kroner

Antall ansatte: 3,5

1.21.3 Organisering

1.21.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Trondheim

• Regionale/lokale enheter: Ingen

1.21.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kommunal- og regionaldepartementet (delegasjon via Statens bygningstekniske etat)

• Administrativt: Kommunal- og regionaldepartementet (delegasjon via Statens bygningstekniske etat)

1.21.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Myndighetsoppgavene i tilknytning til Park- og Tivolitilsynet er delegert fra Statens bygningstekniske etat til Stiftelsen Det Norske Veritas og følges opp av Styret i Det Norske Veritas AS

• Avdelinger: Den praktiske ivaretakelsen av Park- og Tivolitilsynet er delegert til Det Norske Veritas Certification AS som ivaretar DNVs akkrediterte sertifiseringstjenester i Norge

• Annet: Park- og Tivolitilsynets kompetansesenter befinner seg ved DNVs kontor i Trondheim. Park- og Tivolitilsynet er sertifisert i henhold til ISO 9002

1.21.4 Oppgaver og virkemidler

1.21.4.1 Regelverk

Park- og Tivolitilsynet utgir regler for fornøyelsesinnretninger.

1.21.4.2 Tilsyn

Tilsyn utføres av Det Norske Veritas i hht. kontrakt om delegering av myndighet mellom Statens bygningstekniske etat og DNV. Det gjennomføres årlig ca. 600 besiktelser.

1.21.4.3 Andre oppgaver

• Stille vilkår som er nødvendige for at fornøyelsesinnretninger skal tilfredsstille sikkerhetsmessige krav som følger av det norske regelverket

• Innkrever årsavgifter fra tilsynsobjektene til finansiering av tilsynsordningen

1.21.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Enkeltvedtak i tilknytning til å gi og inndra sikkerhetsmessig godkjenning (driftstillatelse)

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Politianmeldelse

1.22 Post- og teletilsynet

1.22.1 Generelt

1.22.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende samferdsel, kommunikasjon og energiforsyning

• Fungerende markeder

Etatens egne målformuleringer:

• Bidra til å sikre alle tilgang til post- og teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris

Lovgrunnlag:

• 1995-06-23 nr 39 Lov om telekommunikasjon (teleloven) (T)

• 1996-11-29 nr 73 Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) (T)

• 1999-06-25 nr 50 Lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler (T)

• 2001-06-15 nr 81 Lov om elektronisk signatur (T)

1.22.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 176,5 mill. kroner

Samlede inntekter: 156,7 mill. kroner. Før årsoppgjørsdisposisjoner, se merknad

Antall ansatte: 180

1.22.3 Organisering

1.22.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Ja

1.22.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Samferdselsdepartementet

• Administrativt: Samferdselsdepartementet

1.22.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Administrasjon; Informasjon; Nett; Strategi, adressering og sikkerhet; Teknisk tilsyn og standardisering; Tjenestemarkedet

• Annet: 8 regionkontorer med mellom 1 og 5 medarbeidere som utfører frekvenskontroll og radiostøykontroll

1.22.4 Oppgaver og virkemidler

1.22.4.1 Regelverk

Både PT og departementet har forskriftskompetanse.

Politisk viktige problemstillinger som angår forskrifter innenfor PT's kompetanse drøftes i nødvendig grad med departementet i forkant.

1.22.4.2 Tilsyn

Føre tilsyn med at aktører på post- og teleområdet etterlever lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, herunder forestå markedskontroll av teleutstyr.

1.22.4.3 Andre oppgaver

• føre registre over aktuelle aktører på post- og teleområdet

• forvalte autorisasjonsordninger

• forestå teknisk markedskontroll

• ha ansvar for telestandardisering

• forestå radiofrekvensforvaltning

• forestå nummerforvaltning

• forestå radiostøy- og frekvenskontroll

• føre tilsyn med utstedere av kvalifiserte elektroniske sertifikater

• forestå domenenavnforvaltning

• følge opp IP-adresseforvaltning

• forebyggende arbeide for IT-sikkerhet

• utføre sikkerhetsklarering innen samferdselssektoren

• vurdere begjæringer fra Politi/påtalemyndighet om opphevelse av taushetsplikt

• ivareta et overordnet ansvar for sikkerhet i offentlige telenett

• delta i internasjonalt arbeid

• gi råd til Samferdselsdepartementet i saker vedrørende post- og telekommunikasjon

• forberede klagesaker for Statens teleforvaltningsråd og Samferdselsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet

1.22.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt, gjøres på alle PTs tilsynsområder

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist, kan gjøres på alle PTs tilsynsområder

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg) fattes av PT ukentlig

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt, f.eks ilagt Posten pga for sene fremsendelsestider for A-post

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Kreve adgang til lokaler der virksomheten drives, f.eks. ved ulovlige radio/TV sendinger

• Pålegge sertifikatutstedere for elektroniske sertifikater å gjennomføre IT-revisjon

• Politianmeldelse f.eks. ved Telenors ulovlige markedsavtaler

1.22.4.5 Merknader

Post- og teletilsynets kostnader dekkes av gebyrinntekter med unntak av 10 mill som finansieres over statsbudsjettet.

1.23 Sjøfartsdirektoratet

1.23.1 Generelt

1.23.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø i en effektiv og velrennomert maritim virksomhet

Lovgrunnlag:

• 1903-06-09 nr 7 Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. (T)

• 1964-06-19 nr 20 Lov om måling av fartøyer (T)

• 1966-06-17 nr 2 Lov om luftputefartøyer (T)

• 1971-06-18 nr 90 Lov om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. (T)

• 1975-05-30 nr 18 Lov om sjømenn (T)

• 1977-06-03 nr 50 Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip (T)

• 1979-06-11 nr 79 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) (T)

• 1981-06-05 nr 42 Lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen (Sertifiseringsloven) (T)

• 1982-12-17 nr 84 Lov om sikre containere

• 1987-06-12 nr 48 Lov om norsk internasjonalt skipsregister (T)

• 1994-06-24 nr 39 Lov om sjøfarten (sjøloven) (T)

• 1998-06-26 nr 47 Lov om fritids- og småbåter (T)

1.23.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 215,94 mill. kroner

Samlede inntekter: 149,7 mill. kroner

Antall ansatte: 334

1.23.3 Organisering

1.23.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: 4 distriktskontorer med 19 stasjoner

1.23.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet, Barne- og familiedepartementet.

• Administrativt: Nærings- og handelsdepartementet.

1.23.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Det rådgivende utvalg for Sjøfartsdirektoratet, Direktør

• Avdelinger: Administrasjonsavdeling; Sjømannsavdeling; Lasteskipsavdeling; Passasjerskipsavdeling; Offshoreavdeling; Fiskefartøysavdeling; Inspeksjonsavdeling

• Annet: Sjøfartsdirektoratet har administrativt ansvar for sjøfartsinspektørene, men i utøvelse av sin politi- og påtalemyndighet er de underlagt Riksadvokaten.

1.23.4 Oppgaver og virkemidler

1.23.4.1 Regelverk

Sjøfartsdirektoratet er delegert myndighet til å fastsette forskrifter innenfor hele fagområdet med noen få unntak. Herunder fastsetter departementet forskrifter relatert til gebyrinnkreving. Forskrifter av vesentlig prinsipiell betydning og/eller med store administrative og/eller økonomiske konsekvenser forelegges departementet før høring. Forskrifter som ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser kan fastsettes av direktoratet uten forutgående foreleggelse for departementet.

Sjøfartsdirektoratet har også myndighet til å fastsette normer for konstruksjon, bygging og drift av flyttbare innretninger.

1.23.4.2 Tilsyn

• Tilsyn med alle aktører innen forvaltningsområdet

• Revisjon av klasseselskaper og godkjente kontrollforetak i tilknytning til delegering av myndighet

• Revisjon av norske og utenlandske maritime utdanningsinstitusjoner som utdanner sjøfolk som tilsettes på norske skip

• Markedskontroll i tilknytning til produksjon og omsetning av fritidsfartøy

• Samarbeid med andre tilsynsetater i hht. inngåtte avtaler

1.23.4.3 Andre oppgaver

• Generell overvåkning av reguleringsområdet

• Fagorgan for departementene

• Sertifiseringsoppgaver knyttet til norske skips konstruksjon, utstyr og drift, herunder sertifisering og revidering av rederier, (innebærer tilsyn + enkeltvedtak i samme sak)

• Inspeksjon av utenlandske skip som anløper norske havner

• Sertifiseringsoppgaver tilknyttet maritim utdannelse ved å utstede sertifikater, kvalifikasjonsbevis og påtegninger

• Omfattende internasjonalt arbeid, Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), EU og samarbeid i tilknytning til overenskomst om kontroll med fremmede skip (Paris-MOU)

• Informasjon og motivasjonsskapende arbeid bl.a. Sjøvettkampanjen

• Oppfølging av sjøfolks arbeids- og levevilkår

• Forvaltning av refusjonsordning for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk samt Nortraships sjømannsfond

1.23.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.24 Statens bygningstekniske etat

1.24.1 Generelt

1.24.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Sentral myndighet for bygningsteknisk regelverk. Driver en frivillig ordning for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Tilsynsmyndighet for regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper.

Lovgrunnlag:

• 1985-06-14 nr 77 Plan- og bygningslov (T)

• 1991-06-07 nr 24 Lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (T)

1.24.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 30,44 mill. kroner

Samlede inntekter: 14,17 mill. kroner

Antall ansatte 2001: 37

1.24.3 Organisering

1.24.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.24.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kommunal- og regionaldepartementet

• Administrativt: Kommunal- og regionaldepartementet

1.24.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Bygningsteknikk; Byggesak; Intern tjenesteyting

1.24.4 Oppgaver og virkemidler

1.24.4.1 Regelverk

Forskriftskompetansen ligger i departementet. Statens bygningstekniske etat er rådgivende og saksforberedende organ.

1.24.4.2 Tilsyn

Tilsyn i forbindelse med produktdokumentasjon, markedskontroll og CE-merking av byggevarer.

Statens bygningstekniske etat har også tilsyn med utpekte tekniske kontrollorganer etter byggevaredirektivet og heisdirektivet, og med kontrollorganer som utfører tilsyn for etaten.

Kontroll med tivoliinnretninger foretas av Det Norske Veritas etter modell av Taubanetilsynet.

1.24.4.3 Andre oppgaver

• Godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven

• Utforming av veiledninger, informasjon, undervisning og kunnskapsspredning

• Rådgivende organ for departementet

• Bistå lokale myndigheter (fylkesmenn/kommuner)

• Internasjonalt arbeid

1.24.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt (men ikke enkeltvedtak)

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.24.4.5 Merknader

Statens bygningstekniske etat er i liten grad en tilsynsmyndighet selv. Tilsynsoppgaver på reguleringsområdene utføres av andre, kfr. kommunalt tilsyn etter Plan- og bygningsloven.

Kontroll- og godkjenningsordningen for tivoliinnretninger. Se Park- og tivolitilsynet

1.25 Statens filmtilsyn

1.25.1 Generelt

1.25.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Sikker og bevisst bruk av medier blant barn og unge.

Lovgrunnlag:

• 1902-05-22 nr 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (§ 204 om pornografi og § 382 om vold i bildemediene) (T)

• 1987-05-15 nr 21 Lov om film og videogram (T)

1.25.2 Ressurser

Regnskapstall 200114

Samlede utgifter: 11,3 mill. kroner

Samlede inntekter: 17 mill. kroner

Antall ansatte: 18

1.25.3 Organisering

1.25.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.25.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kultur- og kirkedepartementet

• Administrativt: Kultur- og kirkedepartementet

1.25.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Fagavdeling; Administrasjonsavdeling

1.25.4 Oppgaver og virkemidler

1.25.4.1 Regelverk

Ingen regelverksoppgaver.

1.25.4.2 Tilsyn

Filmtilsynet skal vurdere filmer etter lov om film og videogram og straffeloven. Dvs. alle kinofilmer som vises offentlig, samt videogrammer (som følge av stikkprøver, frivillig innsending fra distributør og politibeslag).

1.25.4.3 Andre oppgaver

• Vurdere kabelsendte program som rådgivende tjeneste for Statens medieforvaltning.

• Registrering av filmer og videogrammer i et lovhjemlet register (nytt film- og videogramregister i 2000).

• Merking av alle videogram.

• Forestå utredninger og rådgivning overfor Kulturdepartementet, bransjen og publikum.

• Forvalte tilskuddsordningen for tiltak mot vold i bildemediene.

1.25.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.26 Statens forurensningstilsyn

1.26.1 Generelt

1.26.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• At forurensning, skadelige produkter og avfall ikke skal føre til helseskade, gå ut over trivselen eller skade naturens evne til produksjon og fornyelse.

Lovgrunnlag:

• 1974-05-31-17 Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

• 1976-11-6 nr 79 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) (T)

• 1981-13-6 nr 6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (T)

• 2001-06-15 nr 79 Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven) (T)

1.26.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 651,8 mill. kroner

Samlede inntekter: 69,5 mill. kroner

Antall ansatte: 294

1.26.3 Organisering

1.26.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Kontorer i Skien, Horten, Bergen og Tromsø, samt miljøvernavdelinger hos fylkesmennene.

1.26.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Miljøverndepartementet

• Administrativt: Miljøverndepartementet

1.26.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Lokalmiljø, Næringsliv, Beredskap og kontroll, Organisasjons- og miljøinformasjon

1.26.4 Oppgaver og virkemidler

1.26.4.1 Regelverk

Statens forurensningstilsyn utarbeider forslag til forskrifter i medhold av forurensningsloven og produktkontrolloven. Etaten deltar selv i EØS-sammenheng, dvs i arbeidsgrupper, komitéer etc. som har betydning for regelverket på området.

Etaten gir også konsesjoner/tillatelser, godkjenninger: Forurensende virksomhet, avløp og avfallshåndtering krever tillatelser fra Statens forurensningstilsyn. Samtlige tillatelser lovliggjør forurensning med vilkår som kan endres og fornyes ved behov. Videre er det etablert adgang til godkjenningsordninger for beredskapsplaner i forbindelse med akutt forurensning. Godkjenning kan også omfatte samarbeid mellom ulike aktører på forskjellige nivåer knyttet til beredskapsplanene.

1.26.4.2 Tilsyn

Statens forurensningstilsyns tilsyn er knyttet til forurensningsloven og produktkontrolloven og er rettet mot virksomheter med utslippstillatelse, mot produsenter og importører av helse- og miljøskadelige kjemikalier og produkter, samt mot andre virksomheter som omfattes av forskrifter gitt i medhold av disse lover. I tillegg utøver fylkesmennenes miljøvernavdelinger myndighet gjennom kravstilling og tilsyn på regionalt nivå.

1.26.4.3 Andre oppgaver

• Ha oversikt og formidle informasjon om miljøtilstand og utvikling.

• Tydeliggjøre samfunnssektorenes miljøansvar og legge til rette for resultatrapportering.

• Være statlig beredskaps- og aksjonsorganisasjon i f.t. akutt forurensning.

• Lage faglige utredninger for og gi råd til Miljøverndepartementet.

• Samarbeide med andre myndigheter.

1.26.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse.

Ved avvik mellom regelverk og faktiske forhold i virksomheten påpeker normalt Statens forurensningstilsyn plikt til å rette opp avvik og ber/pålegger virksomheten å beskrive korrigerende tiltak innen en gitt frist. Alternativt fattes det enkeltvedtak om korrigerende tiltak overfor avvik. Det kan fattes pålegg overfor virksomheten til å foreta undersøkelser, og vedtak om tvangsmulkt, driftsstans eller å tilbakekalle produkt. Hvilken type reaksjon som benyttes overfor en virksomhets avvik fra regelverket avhenger av hvor alvorlige funn kontrollen har avdekket. Anmeldelser med krav om straffeforfølgning gjøres kun etter nøye vurdering mot virksomheter med graverende avvik.

1.27 Statens helsetilsyn

1.27.1 Generelt

1.27.1.1 Formål

Hovedformål:

• Trygge helsetjenester av tilstrekkelig omfang for hele befolkningen

Delhensyn:

• Bidra til at befolkningens behov for helsetjenester blir ivaretatt, at helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og slik at svikt i tjenesteytingen forebygges samt at helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.

Lovgrunnlag:

• 1936-06-19 nr 9 Lov om innskrenkning i adgangen for den som ikke er norsk læge eller tannlæge, til å ta syke i kur (kvaksalverloven) (T)

• 1973-02-09 nr 6 Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (transplantasjonsloven) (T)

• 1975-06-13 nr 50 Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) (T)

• 1977-06-03 nr 57 Lov om sterilisering (steriliseringsloven) (T)

• 1982-11-19 nr 66 Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) (T)

• 1982-11-19 nr 68 Lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene (T)

• 1983-06-03 nr 54 Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) (T)

• 1984-03-30 nr 15 Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (T)

• 1988-06-10 nr 48 Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede (T)

• 1991-12-13 nr 81 Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) (T)

• 1992-12-04 nr 132 Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) (T)

• 1994-08-05 nr 55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) (T)

• 1994-08-05 nr 56 Lov om medisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven) (T)

• 1995-01-12 nr 6 Lov om medisinsk utstyr (T)

• 1995-12-15 nr 74 Lov om forbud mot kjønnslemlestelse (T)

• 1996-11-29 nr 72 Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) (T)

• 1999-07-02 nr 61 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) (T)

• 1999-07-02 nr 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) (T)

• 1999-07-02 nr 63 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) (T)

• 1999-07-02 nr 64 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) (T)

• 2000-06-02 nr 39 Lov om apotek (apotekloven) (T)

• 2000.06.23 nr 56 Lov om helsemessig og sosial beredskap (T)

• 2001.05.18 nr 24 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) (T)

• 2001.06.15 nr 93 Lov om helseforetak (helseforetaksloven) (T)

1.27.2 Ressurser 15

Forslag 2003

Samlede utgifter: 60,8 mill

Samlede inntekter: 0,8 mill kroner

Antall ansatte 2002 (ekslusive fylkeslegene): 85

1.27.3 Organisering

1.27.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Alle fylker (fylkeslegene)

1.27.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Helsedepartementet

• Administrativt: Helsedepartementet

1.27.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Helsedirektøren

• Avdelinger: Tilsynssaker, Planlagt tilsyn, Fellestjenester

1.27.4 Oppgaver og virkemidler

1.27.4.1 Regelverk

Forskrifter fastsettes av Helsedepartementet, men Statens helsetilsyn deltar i tilsynsrelevant regelverksproduksjonen både når det gjelder lover og forskrifter.

1.27.4.2 Tilsyn

Fylkeslegene utfører det utadrettede tilsynet med helsetjenesten og helsepersonell. Statens helsetilsyn er sentral faginstans for fylkeslegene og fører overordnet faglig tilsyn med helsetjenestens ytelser i relasjon til befolkningens behov. Helsetilsynet utarbeider retningslinjer for tilsyn og behandler saker vedrørende administrative reaksjoner mot helsetjenester og personell.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med bestemmelser i lov om helsemessig og sosial beredskap.

1.27.4.3 Andre oppgaver

• Gi råd og informasjon basert på tilsynserfaring til departementet, fylkeslegene og den statlige helseforvaltning for øvrig, samt til helsetjenesten og befolkningen.

• Bistå departementet med informasjon om helseforholdene i landet, og kan fremsette forslag om de tiltak som anses nødvendig.

• Fylkeslegen skal gjennom råd, veiledning og opplysning medvirke til at befolkningens behov for helsetjenester blir dekket. Fylkeslegen skal medvirke til at lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenesten blir kjent og overholdt.

• Fylkeslegen skal holde Statens helsetilsyn orientert om helseforholdene i fylket og om forhold som innvirker på disse.

1.27.4.4 Reaksjonsmuligheter

Det finnes hjemler for formelle reaksjoner i visse tilfelle, spesielt om lov om helsepersonell kapittel 11 og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5.

• Påpeking av eventuelle pliktbrudd overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Pålegg om å rette forhold

• Pålegg om stengning

• (Forslag om å kunne gi tvangsmulkt ligger pr i dag i Stortinget til behandling kfr. Ot.prp.nr 105 (2001-2002))

• Politianmeldelse

Alle administrative reaksjoner i form av forvaltningsvedtak behandles i Statens helsetilsyn. Tilsynslovens § 5 gir hjemmel for å gi pålegg.

For tilsyn med helsepersonell er det egne bestemmelser om sanksjoner i helsepersonelloven. Tilbakekalling av autorisasjoner eller rett til å utføre visse oppgaver for kort eller lengre tid, samt advarsel er mulige formelle reaksjonsformer.

1.27.4.5 Merknader

Fra og med 1.1.2003 skal Fylkeslegene administrativt inngå i Fylkesmannsembetene, men ha direkte kontakt til Helsedirektøren i fagsaker/tilsynssaker (Ot.prp nr. 105 (2002-2003))

Fra og med 1.1.2003 skal Helsetilsynet være faglig overordnet Fylkesmennenes tilsyn med deler av lov om sosiale tjenester.

1.28 Statens jernbanetilsyn

1.28.1 Generelt

1.28.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Statens jernbanetilsyn skal bidra til at sikkerheten ved transport med tog og bane kontinuerlig forbedres. Sikkerheten ved jernbane i Norge skal minst være på nivå med andre europeiske land.

Lovgrunnlag:

• 1993-06-11 nr 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) (T)

1.28.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 18,5 mill. kroner

Samlede inntekter: ---

Antall ansatte: 20

1.28.3 Organisering

1.28.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.28.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Samferdselsdepartementet

• Administrativt: Samferdselsdepartementet

1.28.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Støttefunksjoner; Regelverk; Revisjon; Sikkerhet og teknikk

1.28.4 Oppgaver og virkemidler

1.28.4.1 Regelverk

Det meste av normgivende vedtakskompetanse i jernbaneloven er delegert til Statens jernbanetilsyn. Dette gjelder kompetanse til å godkjenne materiell, infrastruktur mv, samt lisensiering av jernbanevirksomheter. Vedtaksmyndighet i saker av mer politisk/prinsipiell art er ikke delegert.

STJ utarbeider forskrifter til jernbaneloven.

1.28.4.2 Tilsyn

SJT fører tilsyn med alle utøvere av jernbanevirksomhet, dvs trafikkutøvere, infrastrukturforvaltere, sporveisselskaper, samt hobby-, museums- og bruksbaner.

1.28.4.3 Andre oppgaver

• Behandler saker vedr. tillatelser/konsesjoner før beslutning i departementet

• Utsteder sikkerhetssertifikat til utenlandske jernbaneforetak

• Utarbeider veiledninger til jernbaneloven

• Deltar i internasjonale jernbanefora, inklusiv EU og overvåker internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor jernbanesektoren

• Innhenter, vurderer og følger opp rapporter om ulykker og uønskede hendelser og utarbeider statistikk og utfører trendanalyser

• Gjennomfører kompetansevurderinger av tekniske kontrollorgan

• Utfører utredning og rådgivning for Samferdselsdepartementet

• Følger opp tilrådningen fra HSBL etter instruks fra Samferdselsdepartementet

1.28.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse

• Politianmeldelse

1.29 Statens legemiddelverk

1.29.1 Generelt

1.29.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Bidra til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige legemidler uavhengig av bosted, til lavest mulig pris, og ved langvarig behandling; uavhengig av betalingsevne. Bidra til riktig legemiddelbruk.

Lovgrunnlag:

• 1992-12-04 nr 132 Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) (T)

• 2000-06-02 nr 39 Lov om apotek (apotekloven) (T)

1.29.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 104,1 mill. kroner

Samlede inntekter: 8,9 mill. kroner (+104 mill. kroner i avgift på farmasøytiske spesialpreparater)

Antall ansatte: 156

1.29.3 Organisering

1.29.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.29.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Helsedepartementet

• Administrativt: Helsedepartementet

1.29.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Administrasjonsavdeling; Legemiddelbruk; Tilsyn; Legemiddelgodkjenning; Legemiddeløkonomi; Laboratorieavdeling; Stab

1.29.4 Oppgaver og virkemidler

1.29.4.1 Regelverk

Forskriftskompetansen ligger i departementet. Statens legemiddelverk utreder og utarbeider forslag.

1.29.4.2 Tilsyn

Statens legemiddelverk fører tilsyn med produksjon, utprøvning og omsetning av legemidler. Herunder blodbanker, importører, grossister, apotek, kliniske utprøvinger.

1.29.4.3 Andre oppgaver

• Klassifisere produkter (legemiddel - ikke legemiddel)

• Godkjenne nye legemidler

• Utstede markedsføringstillatelser for legemidler

• Vurderer meldinger om kliniske legemiddelutprøvinger

• Bivirkningsovervåkning/medisinsk etterkontroll

• Kvalitetskontroll av legemidler på markedet

• Standardisering på legemiddelområdet

• Prisfastsettelse

• Vurdere legemidler for godkjenning for forskriving på blå resept

• Terapiveiledning overfor forskriverne (leger, tannleger, veterinærer)

• Legemiddelinformasjon

• Godkjenne importører av legemidler

• Utstede tillatelser til legemiddelprodusenter inkl. blodbanker, importører, grossister og apotek

• Forvalte doping-, narkotika- og prekursorforskriften

• Regulere apotekenes økonomiske rammevilkår gjennom fastsettelse av apotekavansen og utbetaling av driftstilskudd og fraktrefusjon

• Reklamekontroll

• Norges representant i EUs legemiddelorganer/fora

• Faglig rådgivning overfor departementet

1.29.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.30 Statens medieforvaltning

1.30.1 Generelt

1.30.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Behandler konsesjoner til lokalkringkasting, satellittkringkasting og videresending av kringkasting.

• Fører tilsyn med at reglene om reklame og sponsing i kringkasting overholdes.

• Behandler søknader om pressestøtte i samsvar med gjeldende retningslinjer, og søknader om tilskudd til medieforskning og etterutdanning.

Lovgrunnlag:

• 1992-12-04 nr 127 Lov om kringkasting (T)

• Budsjettvedtak Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser

• Budsjettvedtak Forskrift om tilskudd til innvandrerpublikasjoner

• Budsjettvedtak Forskrift om tilskudd til samiske aviser

• Budsjettvedtak Forskrift om tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier

• Budsjettvedtak Forskrift for tilskudd til lokalkringkastingsformål

1.30.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 10,35 mill. kroner (administrerer 237,7 mill. kroner i pressestøtte)

Samlede inntekter: ---

Antall ansatte: 15

1.30.3 Organisering

1.30.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Fredrikstad

• Regionale/lokale enheter: Nei

1.30.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Kultur- og kirkedepartementet

• Administrativt: Kultur- og kirkedepartementet

1.30.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Kringkastingsavdeling; Presse- og administrasjonsavdeling

1.30.4 Oppgaver og virkemidler

1.30.4.1 Regelverk

• Konsesjonsmyndighet for lokalkringkasting, satellittkringkasting og videresending av kringkasting.

• Konsesjonsmyndighet for sendernett for kringkasting.

• Etaten gir også enkelte konsesjoner til riksdekkende kringkasting (DAB).

• Forberedende og rådgivende rolle i departementets regelverksarbeid.

1.30.4.2 Tilsyn

SMF fører tilsyn med alle aktører i kringkastingssektoren, med grunnlag i generelt regelverk og i konsesjonsvilkår, herunder reglene om reklame og sponsing.

1.30.4.3 Andre oppgaver

SMF forvalter ulike tilskuddsordninger innenfor pressestøtten.

1.30.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

Virkemidler ved regelbrudd omfatter: inndragelse av konsesjon, tidsbegrenset forbud mot å sende reklame, advarsel eller overtredelsesgebyr.

1.31 Statens strålevern

1.31.1 Generelt

1.31.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet

• Forsvarlig strålebruk og atomsikkerhet

• God beredskap

• Tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning samt atomanlegg

• Overvåking av radioaktivitetens vandring i biosfæren frem til mennesket

• Ivareta atomulykkesberedskap

• Begrense eksponeringen fra naturlige og kunstige strålekilder i miljøet

Lovgrunnlag:

• 1972-12-05 nr 28 Lov om atomenergivirksomhet (T)

• 2000-05-12 nr 36 Lov om strålevern og bruk av stråling (T)

1.31.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 92,1 mill. kroner

Samlede inntekter: 42,7 mill. kroner

Antall ansatte: 104

1.31.3 Organisering

1.31.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Østerås, Bærum

• Regionale/lokale enheter: En miljøenhet i Tromsø, en beredskapsenhet i Svanvik ved Kirkenes

1.31.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Helsedepartementet

• Administrativt: Helsedepartementet

1.31.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Beredskap og miljø; Strålevern og sikkerhet; Plan og administrasjon

1.31.4 Oppgaver og virkemidler

1.31.4.1 Regelverk

Strålevernet har ikke forskriftskompetanse, men deltar i relevant regelverksproduksjon. Forskrifter fastsettes av Helsedepartementet.

1.31.4.2 Tilsyn

Strålevernet har forvaltningsansvar og utfører tilsyn med bruk av strålekilder og atomanlegg i Norge. Tilsynet er i stigende grad basert på revisjon av brukernes egen internkontroll. Tilsynsoppgavene er tett knyttet opp mot overholdelse av konsesjoner og vilkår. Lov om atomenergivirksomhet § 10 gir Strålevernet myndighet i forbindelse med etablering og drift av anlegg som forvalter noen form for atomsubstans. Bruk, produksjon, transport, omsetning er konsesjonsbelagt med adgang til å stille vilkår. Lov om strålevern og bruk av stråling kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene. Loven gjelder også planlegging og beredskap mot uhell og ulykker.

1.31.4.3 Andre oppgaver

• Direktoratsoppgaver på miljøområdet for Miljøverndepartementet og betjener i tillegg andre departementer i spørsmål som angår stråling og atomsaker

• Nasjonalt faginstitutt med basis bl.a. i egen FoU-virksomhet, nasjonal og internasjonal kunnskap, oppdatert når det gjelder kunnskap om stråling, helseeffekter, strålevern og atomsikkerhet

• Strålevernet leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkeberedskapen (Kriseutvalg ved atomulykker - et organ med beslutningsansvar i atomulykkesituasjoner bestående av representanter for FO, POD, DSB, SNT, SHdir og Strålevernet). Strålevernet mobiliserer ved behov hele sin egen stab i håndteringen av en ulykke

• Fylkesmannen utgjør det regionale koordinerende ledd i atomulykkeberedskapen

• Overvåke naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Herunder stråledoser til yrkeseksponerte, til pasienter og til befolkningen generelt, samt forekomst av naturlig og kunstig radioaktivitet i miljøet, og vurdere konsekvenser av nåværende og mulig fremtidig forekomst

• Opparbeide kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling

• Ha operativt sekundærstandard laboratorium for ioniserende og optisk stråling

• Drive informasjonsformidling

1.31.4.4 Reaksjonsmuligheter

Atomenergiloven gir Strålevernet vide fullmakter til å gi pålegg, hvis nødvendig kan anlegg stanses. Strålevernloven gir Strålevernet rett til å stanse virksomhet, gi import- og omsetningsforbud og til å ilegge tvangsmulkt.

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

1.32 Statens vegvesen

1.32.1 Generelt

1.32.1.1 Formål

Hovedformål:

• Fungerende infrastruktur, men også sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet og ansvar for riksvegferjetilbudet.

• Tilsyn med kjøretøy og trafikanter.

• Utarbeider bestemmelser for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy.

• Godkjenningsmyndighet for førerrett etter vegtrafikklovgivningen.

Lovgrunnlag:

• 1961-02-03 Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer

• 1963-06-21 nr 23 Vegloven

• 1965-06-18 nr 4 Lov om vegtrafikk (T)

• 1973-02-23 nr 11 Lov om godkjenning av køyretøyverkstader (T)

1.32.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: 10.579 mill. kroner 16

Samlede inntekter: 484,8 mill. kroner

Antall ansatte: Ca. 5000 17

1.32.3 Organisering

1.32.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Ca. 80

1.32.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Samferdselsdepartementet

• Administrativt: Samferdselsdepartementet

1.32.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Direktør

• Avdelinger: Utbygging, Veg og trafikk, Teknologi, Administrasjon (etter omorgansering 1.1. 2003)

1.32.4 Oppgaver og virkemidler

1.32.4.1 Regelverk

Forskriftskompetanse

1.32.4.2 Tilsyn

Transportselskaper skal ha løyve iht. lov om samferdsel. Tilsyn rettes mot kjøre- og hviletid, overlast, tekniske mangler, farlig gods m.m. Bilverksteder skal ha godkjenning fra vegvesenet. Tilsyn rettes mot utførelse av oppgaver, kompetansekrav til ulike funksjoner, dokumentasjon, utstyr m.m. Kjøreskoler skal ha godkjenning fra vegvesenet. Tilsyn rettes mot kompetansekrav, utstyr m.m. Godkjenning av førerkompetanse i forhold til vegtrafikklovgivningen.

1.32.4.3 Andre oppgaver

Statens vegvesen har ansvaret for myndighetsoppgaver knyttet til alle typer vegprosjekt på riks- og fylkesvegnettet og tilsynet med kjøretøy og trafikanter og utskriving av førerkort.

Etaten utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk etc.

Etaten forvalter godkjenningsordning for kjøretøy for bilprodusenter, importører, forhandlere som gjelder både typegodkjenning og enkeltkjøretøy.

1.32.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

• Ikke-godkjent førerprøve

1.33 Taubanetilsynet (Det Norske Veritas)

1.33.1 Generelt

1.33.1.1 Formål

Hovedformål:

• Sikkerhet for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier/ressurser

Etatens egne målformuleringer:

• Sikre at taubaner, kabelbaner, skitrekk, etc. bygges og drives på en slik måte at de ivaretar hensynet til tilfredsstillende trafikksikkerhet for passasjerer, driftspersonell og tredjeperson.

Lovgrunnlag:

• 1912-06-14 nr 1 Lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger (T)

• 1993-11-06 nr 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) (T)

1.33.2 Ressurser

Regnskapstall 200118

Samlede utgifter: 7,3 mill. kroner

Samlede inntekter: 8,0 mill. kroner

Antall ansatte: 6

1.33.3 Organisering

1.33.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Trondheim

• Regionale/lokale enheter: Høvik

1.33.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Samferdselsdepartementet

• Administrativt: Samferdselsdepartementet

1.33.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Myndighetsoppgavene i tilknytning til Taubanetilsynet er delegert fra Samferdselsdepartementet til Stiftelsen Det Norske Veritas og følges opp av Styret i Det Norske Veritas AS

• Avdelinger: Den praktiske ivaretakelsen av Taubanetilsynet er delegert til Det Norske Veritas Certification AS som ivaretar Det Norske Veritas' akkrediterte sertifiseringstjenester i Norge.

• Annet: Taubanetilsynets kompetansesenter befinner seg ved Det Norske Veritas' kontor i Trondheim. Ytterligere inspektør-/revisorkapasitet er tilgjengelig på Høvik ved behov. Taubanetilsynet er sertifisert etter ISO 9002.

1.33.4 Oppgaver og virkemidler

1.33.4.1 Regelverk

Taubanetilsynet gir forskrifter for bygging og drift av taubaner og kabelbaner.

1.33.4.2 Tilsyn

Tilsyn utføres av Det Norske Veritas i hht. kontrakt om kontroll og tilsyn med taubaner, kabelbaner, skitrekk etc. mellom Samferdselsdepartementet og Det Norske Veritas.

1.33.4.3 Andre oppgaver

• Taubanetilsynet er obligatorisk og avgjørende høringsinstans i konsesjonsspørsmål.

• Taubanetilsynet innkrever årsavgifter fra tilsynsobjektene til finansiering av tilsynsordningen.

• Taubanetilsynet ivaretar markedskontroll i henhold til «Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport» fastsatt 3. mai 2002.

1.33.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Enkeltvedtak i tilknytning til å gi og inndra driftstillatelse

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Politianmeldelse

1.34 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

1.34.1 Generelt

1.34.1.1 Formål

Hovedformål:

• Integritetsvern og ideelle verdier

Etatens egne målformuleringer:

• Ivareta interessene til advokaters og rettshjelperes klienter og indirekte hensynet til de aktuelle yrkesutøveres egen «stand» og tilliten til disse.

Lovgrunnlag:

• 1915-08-13 nr 5 Lov om domstolene, kapittel 11 (T)

1.34.2 Ressurser

Regnskapstall 200119

Samlede utgifter: 7,3 mill. kroner

Samlede inntekter: 7,5 mill. kroner

Antall ansatte: 8

1.34.3 Organisering

1.34.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Ingen

1.34.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Justisdepartementet

1.34.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Styret for Tilsynsrådet. Daglig leder

• Avdelinger: Ingen

1.34.4 Oppgaver og virkemidler

1.34.4.1 Regelverk

Tilsynsrådet har ikke forskriftsmyndighet, men departementet samarbeider med bl.a. Tilsynsrådet ved utarbeidelse av både lov og forskrifter på området.

1.34.4.2 Tilsyn

Tilsyn med advokatvirksomhet, herunder gjennomgang av revisorerklæringer, bokettersyn og ev. stikkprøver.

1.34.4.3 Andre oppgaver

• Behandle og avgjøre søknader om advokatbevillinger

• Erklæring til advokater som skal avlegge prøve for Høyesterett

• Autorisasjon av advokatfullmektiger

• Innstilling til Advokatbevillingsnemnden i saker om tilbakekall eller suspensjon av advokatbevilling

• Klagebehandling

• Generell informasjonsvirksomhet

1.34.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt (men ikke enkeltvedtak)

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om advarsel og irettesettelse, samt forslag om tilbakekalling av tillatelse til Advokatbevillingsnemnden

• Politianmeldelse

1.35 Nytt: Direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Det nærmere oppgaveinnhold, organisering og ressursbehov vil bli avklart ifb. med opprettelsen av det nye direktoratet.

1.36 Nytt: Mattilsynet

1.36.1 Generelt

1.36.1.1 Formål

Hovedformål:

• En matforvaltning som bidrar til å sikre god mattrygghet og en god dyre- og plantehelse, og som fremmer redelig frambud og kvalitet på matvarer

Etatens egne målformuleringer:

• Foreløpig ikke utarbeidet

Lovgrunnlag:

Forslag til ny matlov vil bli fremmet for Stortinget våren 2003. Det tas sikte på at den nye matloven skal erstatte 13 av dagens lover langs matkjeden.

1.36.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: Sammenlignbare regnskapstall foreligger ikke.

Samlede inntekter: Sammenlignbare regnskapstall foreligger ikke.

Antall ansatte: Anslagsvis 1 200

1.36.3 Organisering

1.36.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: 8 regionale enheter og 50-65 lokale enheter

1.36.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

• Administrativt: Landbruksdepartementet

1.36.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Administrerende direktør

• Avdelinger: Foreløpig ikke bestemt

1.36.4 Oppgaver og virkemidler

1.36.4.1 Regelverk

Forskriftskompetanse på en del områder vil kunne være delegert. Etaten vil kunne bistå departementene ifm. utarbeiding av forskrifter på øvrige områder, samt når det gjelder lovarbeid.

1.36.4.2 Tilsyn

Mattilsynet skal ha oppgaver innenfor følgende områder:

• Tilsyn med matproduksjon langs hele kjeden både i sjø og på land hvor hensynet til helsemessig trygghet, kvalitet og redelig frambud settes i fokus

• Tilsyn med import og eksport av planter, fôr, levende dyr og matvarer

• Tilsyn med plantehelse, dyrehelse, herunder tilsyn, kontroll og beredskap overfor sykdommer hos planter og dyr inklusive sjøpattedyr og andre akvatiske organismer

• Tilsyn med innsatsfaktorer i landbasert og vannbasert matproduksjon

• Tilsyn med kosmetiske produkter

• Tilsyn med dyrehelsepersonell og annet personell som er gitt godkjenning til å anvende legemidler og/eller kjemikalier som kan påvirke mattryggheten

1.36.4.3 Andre oppgaver

• Dyrevern og dyrevelferd

• Internasjonalt arbeid, herunder aktiv deltakelse i internasjonale fora hvor det fastsettes regelverk og faglige rammer for matproduksjon og handel

• Sivilt beredskap

• Bistand til kommunene innenfor området miljørettet helsevern

• Aktiv kommunikasjon, herunder risikokommunikasjon og informasjon til allmennheten om tilsynets vurderinger og resultat

1.36.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Avtaler mellom tilsynsetat og tilsynsobjekt om korrigerende tiltak som skal gjennomføres, eksempelvis innen gitt frist

• Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg)

• Enkeltvedtak om tvangsmulkt/gebyr

• Enkeltvedtak om forelegg/tvangsgjennomføring, eksempelvis dersom tilsynsobjekt ikke har fulgt opp tidligere vedtak

• Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkt

• Politianmeldelse

Grunnlaget for bruk av disse reaksjonsmulighetene kan variere fra forskrift til forskrift

1.36.4.5 Merknader

Mattilsynet vil overta forvaltningsmyndighet fra Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratet, Statens næringsmiddeltilsyn og de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene fra 1.1.2004.

1.37 Nytt: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

1.37.1 Generelt

1.37.1.1 Formål

Hovedformål:

• Føre tilsyn med kvaliteten på utdanninger ved institusjoner innenfor høyere utdanning

Lovgrunnlag:

• 1995-05-12 nr 22 Lov om universiteter og høgskoler (T)

• 1986-07-11 nr 53 Lov om private høyskoler (T)

1.37.2 Ressurser

Antall ansatte: ca. 30

1.37.3 Organisering

1.37.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Oslo

• Regionale/lokale enheter: Ingen

1.37.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Utdannings- og forskningsdepartementet (organet er faglig uavhengig, men departementet fastsetter forskrifter for organets virksomhet)

• Administrativt: Utdannings- og forskningsdepartementet

1.37.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Styret for NOKUT, Administrerende direktør

• Annet: Organet opprettes 1. januar 2003

1.37.4 Oppgaver og virkemidler

1.37.4.1 Regelverk

Forskrift om evaluering, akkreditering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler trer i kraft 1. januar 2003. Organet fastsetter egne forskrifter med hjemmel i forskriften. Overordnede bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler.

1.37.4.2 Tilsyn

Tilsyn med kvaliteten på høyere utdanning i Norge, herunder evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem, akkreditering av studietilbud og institusjoner, revisjon av akkrediteringer, evalueringer av enkeltutdanninger og tildeling/revisjon av eksamensrett etter lov om private høyskoler.

1.37.4.3 Andre oppgaver

• Generell godkjenning av utenlandsk utdanning og utdanning som ikke faller inn under lov om universiteter og høgskoler eller lov om private høyskoler

• Generell informasjonsvirksomhet

• Kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med institusjoner innenfor høyere utdanning

1.37.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Enkeltvedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og utdanning som ikke faller inn under lov om universiteter og høgskoler eller lov om private høyskoler

• Enkeltvedtak om akkreditering av studietilbud og institusjoner

• Enkeltvedtak om tilbaketrekking av akkrediteringer (revisjon)

• Enkeltvedtak om godkjenning av enkelteksamener etter lov om private høyskoler

1.38 Nytt: Stiftelsestilsynet

1.38.1 Generelt

1.38.1.1 Formål

Hovedformål:

• Føre tilsyn med alle landets stiftelser

Etatens egne målformuleringer:

• Foreløpig ikke utarbeidet

Lovgrunnlag

• 15. juni 2001 nr 59 Stiftelsesloven 2001

1.38.2 Ressurser

Regnskapstall 2001

Samlede utgifter: Finnes ikke

Samlede inntekter: Finnes ikke

Antall ansatte: Anslagsvis 10

1.38.3 Organisering

1.38.3.1 Lokalisering

• Hovedkontor: Ikke avgjort

• Regionale/lokale enheter: Trolig ikke

1.38.3.2 Overordnet(e) departement

• Faglig: Justisdepartementet

• Administrativt: Justisdepartementet

1.38.3.3 Organisering av sentralenheten

• Ledelse: Administrerende direktør

• Avdelinger: Foreløpig ikke bestemt

1.38.4 Oppgaver og virkemidler

1.38.4.1 Regelverk

Forskriftskompetanse direkte etter § 8. På en del områder vil kompetanse kunne bli delegert. Etaten vil kunne bistå departementene ifm. utarbeiding av forskrifter på øvrige områder, samt når det gjelder lovarbeid.

1.38.4.2 Tilsyn

Stiftelsestilsynet skal ha oppgaver innenfor følgende områder:

• Tilse at forvaltningen skjer i samsvar med stiftelsenes vedtekter og stiftelsesloven.

• Føre register over alle stiftelser.

• Treffe vedtak med hjemmel i stiftelsesloven, f.eks. omdanne stiftelser, beslutte granskning, oppnevne og avsette styremedlemmer eller frata revisor oppdraget.

1.38.4.3 Andre oppgaver

• Bistå stiftelser etter reglene om forvaltningens veiledningsplikt.

• Samkjøre Stiftelsesregisteret med Foretaksregisteret og Enhetsregisteret.

1.38.4.4 Reaksjonsmuligheter

• Påpeking av plikter overfor tilsynsobjekt

• Beslutte granskning som kan utføres av Stiftelsestilsynet selv, eller settes bort til andre.

• Avsette eller oppnevne styremedlemmer og/eller revisor.

• Fremme erstatningskrav mot personer med verv på vegne av stiftelsen.

• Politianmelde straffbare forhold.

1.38.4.5 Merknader

Justisdepartementet er klageinstans for Stiftelsestilsynets avgjørelser.