8 Organisatoriske endringer på medietilsynsområdet

8.1 Spesielt om tilsynene på medieområdet

På mediefeltet er det i dag tre tilsyn, Statens medieforvaltning, Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet, hvorav ett, Eierskapstilsynet, har en klar grenseflate til Konkurransetilsynet. Alle tre tilsynene er underlagt Kultur- og kirkedepartementet. Ut fra at de tre tilsynene alle kan sies å være sektorbaserte tilsyn med samme nedslagsfelt vil det være mest hensiktsmessig å behandle de tre tilsynene under ett i dette kapitlet.

8.1.1 Statens medieforvaltning

Statens medieforvaltning ble opprettet i 1994 i forbindelse med en omorganisering av daværende Nærkringkastingsnemnda. Samtidig ble ansvaret for den praktiske forvaltningen av pressestøtten lagt til det nye organet. Statens medieforvaltning er siden blitt pålagt stadig flere oppgaver som ledd i prosessen med å overføre flest mulig enkeltsaker til underliggende etater. Statens medieforvaltning utfører både tilsynsoppgaver, tildeler konsesjoner, fordeler tilskudd og er et rådgivende organ for Kultur- og kirkedepartementet på sine områder.

Statens medieforvaltning tildeler konsesjoner til å etablere og drive lokalkringkasting, satellittkringkasting og til anlegg for kringkasting. Statens medieforvaltning fører tilsyn med at reglene om reklame og sponsing i kringkasting og videresending av kringkasting overholdes. Dessuten følger Statens medieforvaltning opp andre regler som følger av rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet (TV-direktivet), som fjernsynsselskapenes oppfyllelse av europeiske programkvoter. Statens medieforvaltning fordeler pressestøtten til aviser i henhold til gjeldende forskrifter. Statens medieforvaltning gir også tilskudd til anvendt medieforskning og etterutdanning, samt tilskudd til lokalkringkastingsformål.

8.1.2 Statens filmtilsyn

Statens filmtilsyns hovedoppgaver er vurdering og registrering av film og videogram. Statens filmtilsyn skal vurdere filmer etter lov om film og videogram og etter straffeloven. I praksis innebærer dette en vurdering av alle kinofilmer som vises offentlig. Videogrammer vurderes etter samme lovverk som følge av stikkprøver, frivillig innsending fra distributør og politibeslag. I tillegg skal alle filmer og videogrammer registreres i et lovhjemlet register, og alle videogrammer skal merkes etter nærmere regler.

En uavhengig klagenemnd for film og videogram behandler klager over enkeltvedtak fattet av Statens filmtilsyn etter film- og videogramloven. Klagenemnden behandler klager over vedtak om fastsetting av aldersgrenser og forbud mot fremvisning av film samt vedtak om registrering av videogram.

Det er behov for å tilpasse lov om film og videogram til den teknologiske utviklingen på området. Kultur- og kirkedepartementet har startet arbeidet.

Virksomheten har fått stadig sterkere innslag av rådgivnings- og veiledningsfunksjon, først og fremst overfor publikum. Statens filmtilsyn driver for eksempel utstrakt rådgivning når det gjelder skadelig innhold i nye medier som Internett og dataspill.

8.1.3 Eierskapstilsynet

Eierskapstilsynet har til oppgave å føre tilsyn med eierskap i mediene for å sikre ytringsfrihet og mediemangfold. Eierskapstilsynet er opprettet ved lov 13. juni 1997 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting (medieeierskapsloven). Loven trådte i kraft 1. januar 1999. Eierskapstilsynet er uavhengig i utøvelsen av sine oppgaver. Departementets instruksjonsmyndighet er avskåret i loven, og en uavhengig klagenemnd behandler klager på vedtak fattet av tilsynet.

Lovens saklige virkeområde er i dag avgrenset til de sentrale meningsbærende medier som dagspresse, radio og fjernsyn. Kongen er imidlertid gitt adgang til å utvide lovens virkeområde, slik at den om nødvendig kan komme til anvendelse også for andre medier enn dagspresse og kringkasting.

I St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste, ble det foreslått at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å slå sammen Eierskapstilsynet og Konkurransetilsynet. I Innst. S. nr. 142 (2001-2002) støttet flertallet dette forslaget. Stortinget bad også regjeringen komme tilbake med en proposisjon om justeringer i medieeierskapsloven.

8.2 Konkurranseloven og medieeierskapsloven

Medieeierskapsloven har som formål å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Konkurranselovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Konkurranseloven omfatter ervervsvirksomhet av enhver art, og gjelder også for mediefeltet.

Begrunnelsen for en egen medieeierskapslov er bl.a. at konkurranselovgivningen ikke er tilstrekkelig for å ivareta de spesielle hensyn som gjelder for mediefeltet. Dette gjelder først og fremst hensynet til ytringsfriheten, som innebærer at alle skal ha en rett og en reell mulighet til å ytre seg, og at alle har en rett til å kunne motta bred og variert informasjon om samfunnsspørsmål og andre spørsmål. Demokratihensyn og medienes makt i forhold til opinionen tilsier også at eierskapsregulering på mediefeltet bør reguleres på et helt annet grunnlag enn ut fra konkurranselovens formål.

Dersom Konkurransetilsynet skal forvalte medieeierskapsloven, vil Konkurransetilsynet få to lovverk og to departementer å forholde seg til. Det vil være vanskelig å forene de hensyn som medieeierskapsloven og konkurranseloven bygger på.

For Eierskapstilsynet er konkurransen et virkemiddel, ikke formålet. Det er regjeringens vurdering at Eierskapstilsynets formål og kompetanse ligger nærmere de andre tilsynene på mediefeltet enn Konkurransetilsynet, og at det derfor er naturlig at Eierskapstilsynet ses i forhold til de andre tilsynsoppgavene på mediefeltet.

8.3 Sammenslåing av tilsyn på mediefeltet

Regjeringen vil slå sammen de tre tilsynene til ett nytt medietilsyn. Begrunnelsen for sammenslåing er at et samlet tilsyn vil være bedre i stand til å ivareta både eksisterende og nye tilsynsoppgaver på mediefeltet.

Tilsynene ivaretar mange av de samme overordnede hensyn som ytringsfrihet, mediemangfold samt rådgivende oppgaver på området. Konvergensutviklingen på medieområdet er i ferd med å gjøre de tradisjonelle grensene mellom medier mindre relevante. Dette vil få betydning for de tre medietilsynenes oppgaver. Reguleringen på området vil bli mer overlappende og deres oppgaver nærmer seg hverandre. Ved å slå sammen de tre tilsynene til ett organ, vil det bli et faglig sterkere og tyngre organ enn dagens løsning. Et samlet medietilsyn vil i større grad sikre nødvendig faglig kompetanse og at de mediepolitiske målsettingene blir oppfylt. Utviklingen gjør at det vil være økende behov for kompetanse innen nye medier for samtlige av dagens tre tilsyn. Videre vil det bli vanskeligere å fordele nye oppgaver og å skille mellom de tre tilsynenes ansvarsområder. Ved å opprette et samlet medietilsyn, vil det være lettere å allokere nye oppgaver på medieområdet, og tilsynet vil være bedre egnet for omstilling.

Sammenslåingen vil videre innebære en administrativ forenkling. Tilsynene på mediefeltet er så vidt små at det vil være lite hensiktsmessig å skille mellom tilsynsoppgaver og andre oppgaver. Både administrative og faglige hensyn tilsier at det bør være en viss størrelse på virksomhetene. For brukerne, som særlig for Statens medieforvaltning og Eierskapstilsynet er de samme, vil det være enklere med ett tilsyn å forholde seg til.

Eierskapstilsynet og til dels Statens filmtilsyn er i dag uavhengige i utøvelse av tilsynsvirksomheten. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan denne uavhengigheten skal ivaretas for det nye medietilsynet.

På bakgrunn av behandlingen av Innst. S. nr. 142 (2001-2002) skal det foretas en gjennomgang av medieeierskapsloven. En proposisjon planlegges fremlagt høsten 2003. Det vil være naturlig at proposisjonen også omhandler sammenslåingen av tilsyn og nødvendige lovendringer som følge av dette.