1 St.meld. nr. 42 (2000–2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning

Rapportering på tiltak 2001–2005

1.1 Innledning

I St.meld. nr. 42 (2000–2001) om Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning, varsles det en rapportering i 2005 som oppfølging av meldingens ca. 300 tiltak og utforming av nye tiltak. Vedlegg 1 er en sammenstilling av departementenes egne rapporteringer på oppfølgingen av St.meld. nr. 42.

Regjeringens hovedkonklusjon i stortingsmeldingen var etableringen av et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold. Det fokuseres på tre innsatsområder:

1. Kartlegging og overvåkning som identifiserer og verdisetter det biologiske mangfoldet

2. Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler som skal gi grunnlag for en felles forvaltning

3. Samordning av informasjon, forskning og kompetanse, som faglig basis for forvaltning av biologisk mangfold i forhold til alle sektorer

Rapporteringen fra departementene viser at vi har kommet godt i gang med å bygge opp det nye forvaltningssystemet og med gjennomføring av andre tiltak for å sikre biologisk mangfold. Det er imidlertid mye som fremdeles gjenstår og det er derfor viktig å ha fokus på dette også i årene framover.

Siden stortingsmeldingen ble lagt fram har Norge som følge av verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (WSSD)i Johannesburg 2002, og ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev 2003, forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Dette er et sentralt satsingsområde i denne meldingen og rapporteringen på St.meld. nr. 42 er et vesentlig grunnlag for de tiltak som presenteres.

1.2 Departementenes rapporteringer

1.2.1 Barne- og familiedepartementet

Tema: Miljømerking

Tiltak : Nordisk oppfølging av evalueringen av miljømerket Svanen.

Status : EK-Konsument besluttet i juni 2004 å implementere forenklinger og forbedringer i Svanemerke-ordningen, fremsatt i en konsulentrapport.

Tiltak : Fortsatt aktiv norsk deltakelse under EØS-avtalen i arbeidet med å følge opp EUs miljømerking.

Status : BFD går inn for en best mulig samordning mellom det nordiske svanemerket og EUs miljømerke Blomsten.

Tiltak : Videreutvikle miljømerket Svanen.

Status : BFD gir årlig økonomisk tilskudd til Stiftelsen Miljømerking.

Tema: Undervisning og bevisstgjøring

Tiltak : Gjøre informasjonsmateriale om grønt forbruk tilgjengelig for bruk i skolen.

Status : BFD har bidratt til å få oversatt FNs miljøprograms (UNEPs) hefte «YouthXchange» til norsk. Heftet, som omhandler bærekraftig forbruk er rettet mot ungdomsskolen og videregående skole.

Tema: Bevisstgjøring om biologisk mangfold i barnehager

Tiltak : BFD vil bidra til erfaringsspredning på ulike måter vedrørende arbeid med biologisk mangfold i barnehagene.

Status : Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Rammeplan for barnehagen bygger på fem fagområder alle barnehager skal arbeide med. Et av disse områdene heter Natur, miljø og teknikk . Under dette fagområdet er et av målene; – å gi barna grunnleggende erfaringer og kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspill i naturen.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til ny rammeplan for barnehagen innen 1. juli 2005. I gruppens mandat står det at de sentrale prinsippene i dagens rammeplan skal videreføres. I etterkant av dette arbeidet vil det bli utviklet veilednings- og erfaringsspredningsmateriell.

Tiltak : BFD vil stimulere til bevisst bruk av barnehagenes utemiljø i sitt veiledningsmateriell.

Status : Et annet fagområde i rammeplanen heter Fysisk aktivitet og helse . Under dette fagområdet er et av målene; – å gi barna positive holdninger til turer og friluftsliv og lek ute. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Dronning Mauds Minne Høgskole(DMMH) har på oppdrag fra BFD fulgt kvalitetssatsingen i norske barnehager. DMMHs rapport Jaktstart på kjennetegn ved den gode barnehage (2/2002) slår fast at norske barnehager utmerker seg med godt utemiljø. Både barn, forelder og ansatte er positive til utelek og turer i skog og mark. NOVAs rapport Fra best til bedre? (9/04) har blant annet innhentet styrernes vurdering av uteområdenes tilstand, som blir vurdert som jevn over bra.

Tema: Andre prosjekter

Tiltak : Prosjektet ‘Tryggere produkter for barn’.

Status : Departementet ga i 2003 økonomisk støtte til Stiftelsen Miljømerkings prosjekt Tryggere produkter for barn , som sikter mot å øke bevisstheten om forholdet mellom forbruk og miljø. Det ble utarbeidet en brosjyre spesielt rettet mot småbarnsfamilier, som gir en oversikt over hva som finnes av miljømerkede og økologiske produkter. Hovedbudskapet i brosjyren er at miljømerkede og økologiske produkter både er tryggere for barn og bedre for miljøet.

1.2.2 Fiskeri- og kystdepartementet

Tema: Tiltak av generell betydning

Tiltak : Fornye fiskerilovgivningen med sikte på å forbedre den som virkemiddel for å ivareta det marine naturmiljøet og det marine biologiske mangfoldet

Status : Havressurslovutvalget ble oppnevnt ved kgl.res. av Regjeringen 14. mars 2003. Utvalget skal revidere någjeldende saltvannsfiskelov fra 1983 og vurdere hvordan lovens virkeområde kan utvides til å omfatte forvaltning av marine organismer generelt, og utøvelsen av marine høstingsvirksomheter. Havressurslovutvalget vil legge fram sin tilrådning i en NOU 15. juni 2005.

Tiltak : Gjennomføre nødvendig kartlegging og overvåking av det biologiske mangfoldet, som grunnlag for å implementere føre-var og økosystemtilnærming i forvaltningen av sjøområdene.

Status : Havforskningsinstituttet (HI) bidrar løpende til økt kartlegging av marine naturtyper. Det foregår en betydelig overvåking i forbindelse med ressursforvaltningen, se mer under «Fiske og fangst ». Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, arbeidsgruppen «Kyst og hav» , har igangsatt metodeutvikling for kartlegging av naturtyper i kystsonen. Gjennom programmet er det utarbeidet et forslag til overvåkningsprogram for marint biologisk mangfold for kysten. Tilsvarende er under utvikling for havområdene.

Tema: Fiske og fangst

Tiltak : Stimulere til utvikling av fiskeredskaper og driftsformer som er mer skånsomme mot naturmiljøet og selektive med hensyn på art og størrelse for å oppnå mer miljøvennlige fiskerier med bedre utnyttelse av fiskeressursene.

Status : Utvikling av fiskeredskaper og sorteringsrister for å beskytte småfisk og redusere uønsket bifangst pågår løpende.

Tiltak : Forbedre overvåkingen av fiskebestandene for å sikre bærekraftig beskatning.

Status : HI foretar en årlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene i våre havområder. Parallelt med dette foregår det en kontinuerlig forbedring av metodene som benyttes, og det utvikles også ny metodikk som på lengre sikt trolig vil forbedre overvåkningen ytterligere.

Overvåkningen i Barentshavet foregår nå i hovedsak som integrerte økosystemtokter, koordinert med samarbeidsinstitusjonen PINRO i Murmansk. Dette betyr at viktige økosystemkomponenter som benthos og plankton overvåkes samtidig med fiskebestandene. I 2005 vil toktene også for de andre havområdene organiseres på tilsvarende måte.

Tiltak : Videreutvikle metoder og modeller for flerarts- og økosystemforvaltning.

Status : HI deltar i ICES med metodeutvikling på modeller til bruk for bestandsvurdering og gir vesentlig bidrag på bestandene av Nordøst-arktisk torsk, Norsk vårgytende sild, og lodde i Barentshavet. HI bidrar også til arbeidet med utviklingen og testingen av beskatningsstrategier og forvaltningsregler for å oppnå en mer langsiktig forvaltning av fiskebestander.

Det foreligger planer om en utvidelse fra dagens enbestands- og flerbestandsmodeller mot mer integrerte modeller der flere viktige bestandsinteraksjoner og økosystemeffekter tas hensyn til. Arbeidet pågår i nært samarbeid med internasjonale forskere innen ICES og ulike EU-finansierte prosjekter.

Tiltak : Iverksette nødvendige reguleringstiltak for å beskytte lokale fiskebestander og områder langs kysten som er viktige oppvekst- og gyteområder, mot for intensive driftsformer.

Status : Det utvikles reguleringstiltak og – ordninger for å verne lokale bestander og sikre oppvekst og gyteområder, som for eksempel regulering av kysttorsk. Det samme gjelder innføring av reguleringer som omhandler forbud mot direkte fiske etter uer i flere angitte områder. Det er i 2005 innført utvidede vernetiltak på kysttorsken. HI skal prioritere kartlegging og forskning på kystbestandene av torsk nord for 62 °N. Det skal opprettes en referansegruppe med deltakelse fra næring, forskning og forvaltning. I hummerfiske innføres lik fredningstid over hele landet, fra 1. jan. til 1. okt., samt likt minstemål på 25 cm. Disse tiltakene gis virkning fra 1. april 2005.

Tiltak : Etablere rutiner for registrering, kvalitetssikring og rapportering av data om bifangster av sjøpattedyr og sjøfugl i norske fiskerier.

Status : Gjennom fangstdagboksystemet er det innført registreringsordninger for bifangster på sjøpattedyr. I Sørishavet er det også plikt om å registrere bifangst av sjøfugl i linefiske.

Tiltak : Evaluere virkningen av bifangst på de berørte bestandene av sel og småhval som grunnlag for å sette inn tiltak med sikte på å holde bifangstene innenfor biologisk sikre rammer.

Status : Fra og med 2005 vil HI kjøre et program for registrering av bifangst av sjøpattedyr i norske fiskerier. Tiltak for å begrense bifangst vil bli vurdert ettersom kunnskap om bifangstenes omfang akkumuleres.

Tiltak : Bidra til at uønsket fangst av fugl minimaliseres, særlig i forbindelse med garn og linedrift, gjennom å stimulere til utvikling av mer hensiktsmessig redskapsteknologi og fartøykonstruksjon.

Status : Det er utviklet et redskap for å skremme sjøfugl vekk fra line med agn. Forsøk har vist at redskapet er meget effektivt med en reduksjon av sjøfuglhekting på mellom 98 og 100 prosent. Det arbeides for å få linefiskerne til å ta i bruk denne type redskap.

Tiltak : Arbeide videre med opprensking av tapte garn og med å finne måter å hindre at tapte garn fortsetter å fiske.

Status : Opprensking av tapte garn er en årlig pågående ordning. Videre har en fått i stand en avtale med EU om et tilsvarende opplegg i internasjonalt farvann.

Tiltak : Etablere en langsiktig forvaltningsplan for tang- og tareressursene som ivaretar hensynet til miljøet og det biologiske mangfoldet

Status : Gjennomgang av hvilke områder som skal åpnes/stenges for taretråling er i sluttfasen. Basert på revisjonsarbeidet ble det 26. november fastsatt Forskrift om endring i forskrift av 13. juli 1995 om høsting av tang og tare (Nasjonal forskrift). Det er igangsatt et overvåkingsprogram av HI for tarehøsting og tareskoghabitat. Det arbeides også med å utarbeide en oversikt over tareressursene. Våren 2005 vil det bli fastsatt reviderte regionale taretrålingsforskrifter for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Tiltak : Følge opp vedtak i FAO om utarbeiding av nasjonal handlingsplan om bifangst av sjøfugl i linefisket og om bærekraftig forvaltning av hai.

Status : Arbeid med dyphavsarter, inkludert hai, foregår innenfor NEAFC sitt område og det er innført innsatsregulerende tiltak i nevnte område. Når det gjelder sjøfugl er det innenfor CCAMLR området fastsatt utøvelsesregler og redskapsreguleringer for å unngå fangst av sjøfugl. Norske fartøy følger disse reglene. Det arbeides kontinuerlig for å bedre kunnskapsgrunnlaget på området.

Tema: Oppdrettsnæringen

Tiltak : Bidra i oppfølgingen av de nasjonale mål mot rømming gjennom:

1. kartlegging av rømmingsårsaker,

2. innføring av nye krav til teknisk standard på oppdrettsutstyr,

3. innføring og kontroll av pålegg om forebygging og begrensning av rømming på anleggene,

4. krav om beredskapsplaner,

5. journalføring av rømmingsårsak og -mengde,

6. plikt til overvåkingsfiske og plikt til gjenfangst av rømt fisk.

Status :

1. Løpende registrering. Oppfølging med inspeksjon, analyser og dybdeintervjuer.

2. NYTEK-forskriften trådte i kraft 01.01.04.

3. 30 % kontroller, forberedelse for innføring av IK. Forskrift om IK-Akvakultur trådte i kraft 01.01.05

4. Krav i driftsforskriften. Løpende kontroll.

5. Krav i driftsforskriften. Løpende kontroll.

6. Krav til overvåkingsfiske tatt ut av forskrift fra 01.01.05. Kravet til overvåkingsfiske avgrenset til oppdrett av laks og ørret i vinterhalvåret. Begrenset effekt. Erstattes med krav til risikovurdering og systematiske tiltak.

Tiltak : Medvirke til bedre driftsrutiner under risikooperasjoner ved anleggene.

Status : Ny forskrift om internkontroll på akvakulturområdet samt ny akvakulturdriftsforskrift skal sikre bedrede driftsrutiner Forskriftene ble vedtatt 22. desember 2004.

Tiltak : Generere kunnskap om genetisk sammensetning/mangfold hos norsk oppdrettslaks og villaks, samt om genetiske og økologiske effekter av rømming på bestandene av villaks.

Status : DNA markører og nyutviklede statistiske tester gir i mange sammenhenger mulighet til identifisering med god presisjon (i å kunne skille mellom oppdrettslaks og villaks). Nye kjemiske analyser i kombinasjon med DNA markører, vil antakelig øke presisjonen i identifiseringsarbeidet ytterligere.

Tiltak : Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid og redusere problemene forårsaket av parasitter.

Status : HI arbeider med utvikling av vaksiner. Utvikling av behandlings- og sykdomsforebyggingskonsepter for torsk er igangsatt.

Tiltak : Videreføre et soneregime for å begrense kontaktflaten mellom oppdrettsfisk og villfisk.

Status : Stortinget vedtok i februar 2003 (dvs runde I) 21 nasjonale laksefjorder og 37 nasjonale laksevassdrag. Sluttføring (Runde II) fremmes for stortinget i 2005.

Tiltak : Følge opp nasjonal handlingsplan mot lus hos laksefisk i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og i nær dialog med oppdrettere og ulike fagmiljøer.

Status : Som oppfølging opprettholdes og videreføres intensiteten i lakselusforskningen på et høyt nivå i årene framover. Det arbeides for å etablere et nasjonalt forskningsprogram for bekjemping av lakselus.

Tiltak : Arbeide med å dokumentere miljøeffekter; pålegg om lusetelling og gode journalførings- og kontrollrutiner på oppdrettsanleggene.

Status : Forskrift om bekjempelse av lakselus fastsatt 1. februar 2000 gir bl.a. pålegg om lusetelling. Driftsforskriften av 22. desember 2004 tar også for seg tiltak mot lakselus. Det er opprettet et eget nettsted for laskelussituasjonen i oppdrettsnæringen der oppdatert informasjon er allment tilgjengelig.

Tiltak : Øke kunnskapsgrunnlaget om bakterie- og virussykdommer.

Status : HI med samarbeidspartnere gjennomfører flere grunnleggende forskningsprosjekter om bakterie- og virussykdommer.

Tiltak : Stimulere forskning som kan bidra til utvikling av vaksiner og vaksinasjonsstrategier.

Status : Det foregår forskning på DNA-vaksiner, rekombinante vaksiner og grunnleggende studier av fiskens immunforsvar er nødvendig. Arbeid med lakselusvaksine er videreført.

Tiltak : Tiltak for å redusere konflikt med viltlevende fugl og pattedyrarter.

Status : Driftsforskriften behandler dette.

Tiltak : Innføre krav om miljøovervåking.

Status : Miljøovervåking ved miljøundersøkelser som MOM B og MOM C ble innført gjennom driftsforskriften som ble vedtatt 22. des. 2004.

Tema: Introduksjon av nye organismer

Tiltak : Bidra til å redusere antallet uønskede/utilsiktet introduserte arter til vårt marine miljø.

Status : HI har utviklet en metode for miljøvennlig behandling av ballastvann

Tiltak : Overvåke og kartlegge introduksjon av nye arter og på sikt etablere en database med oversikt over introduserte arter til marint miljø.

Status : HI har bidratt til nasjonale rapporter til ICES: WGITMO, Working Group of Introductions and Transfer of Marine Organisms. Status for nylig ankomne marine arter er der rapportert til ICES: ACME http://www.ices.dk/iceswork/acme.asp . Årlige rapporter er avlevert. Etableringen av en database over marine introduserte arter er stilt i bero i påvente av at en generell nasjonal database skal etableres.

Tiltak : Medvirke til at patogener ikke overføres ved import eller transport av marine organismer til oppdrett.

Status : Innførsel av organismer til oppdrett er godt regulert, og risiko for innførsel av patogener er lav.

Tiltak : Medvirke nasjonalt og internasjonalt for å få et regelverk som fører til reduserte utslipp av ballastvann og for hvordan transportvann og emballasje skal behandles.

Status : HI har bidratt med rådgiving i forkant av, og under konferansen som vedtok: «International Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments i London», februar 2004 . HI vil bidra med ekspertise til videre arbeid med å ferdigstille tekniske detaljer i konvensjonen (2005-). Introduksjoner via transportvann og emballasje vil etter omorganiseringen av relevante organer naturlig høre inn under dyrehelsetilsynet.

Tiltak : Overvåke kongekrabbens bestandsstørrelse, utbredelsesmønster og artens fysiske tilstand.

Status: Kongekrabbens bestandstørrelse og utbredelsesmønster overvåkes i samarbeid med russerne. Fra 2004 ble det innført en vestgrense for felles forvaltning med Russland 26° øst (Nordkapp), for å begrense spredningen av Kongekrabbe vest for denne grensen. Det utføres årlige overvåkninger av både bestandstørrelsen og spredningen av kongekrabben langs kysten.

Tiltak : Opparbeide kunnskap om kongekrabbens økologiske tilpasning og miljøkonsekvenser.

Status : HI satte i 2003 i gang et flerårig program for forskning og overvåkning av kongekrabbens økologiske virkning i våre farvann. Det igangsatte forskningsprogrammet inneholder flere underprosjekter som med tiden startes opp.

Tiltak : Gjennomføre utredninger i løpet av 2001 som grunnlag for en framtidig forvaltning av kongekrabbe.

Status : En bredt sammensatt arbeidsgruppe gjennomførte en utredning for framtidig forvaltning av kongekrabbebestanden i 2001. Arbeidsgruppen la retningslinjer for håndtering av kongekrabben som en introdusert art, beskatningsstrategi, bifangstproblematikk, reguleringsform og kriterier for deltagelse. HI bidrar med løpende kunnskap med relevans for forvaltningen av kongekrabbe.

Tiltak : Opparbeide kunnskap om omfang og miljøkonsekvenser av amerikansk hummer i norske sjøområder.

Status : Mulige miljøkonsekvenser er testet eksperimentelt, både konkurranseevne ved kamp om skjul og sosial/seksuell omgang mellom art og kjønn.

Tiltak : Iverksette tiltak for å begrense skadevirkninger som introduksjonen av amerikansk hummer kan ha.

Status : Kartlegging av forekomsten av amerikansk hummer i våre kystområder tyder så langt ikke på at bestanden er i vekst. Det er bevilget midler til en informasjonskampanje som Akvariet i Bergen gjennomførte. Videre har HI gjennomført et samarbeid med Sverige og Danmark, for å legge fram en status på hvordan import av amerikansk hummer forvaltes, regelverk for å unngå utsetting og anbefaling til bedre tiltak. Arbeidet ble støttet av Nordisk ministerråd. Den nordiske rapporten «Tiltak mot introduksjon av ny hummerart i nordiske farvann» med konkrete anbefalinger ligger hos Nordisk ministerråd for evaluering og godkjennelse.

Tema: Arealbruk

Tiltak : Delta i et nasjonalt rådgivende utvalg vedrørende marine verneområder og i arbeidet med gjennomgang/evaluering av eksisterende verneområder.

Status : Fiskeridirektoratet og HI har deltatt i Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget leverte en foreløpig tilrådning 17. februar 2003. Endelig tilrådning ble overlevert departementene 30. juni 2004. Det foregår et arbeid med retningslinjer for evaluering av verneområder som omfatter sjøområder.

Tiltak : Foreslå endringer i saltvannsfiskeloven for å klargjøre virkeområdet i forhold til å ivareta miljøhensyn.

Status : Se under « Tiltak av generell betydning » spørsmål om fornying av fiskerilovgivningen.

Tiltak : Videreføre arbeidet med å kartlegge fiskeri-, havbruks- og tang og tarenæringens bruk og behov for arealer blant annet gjennom deltakelse i AREALIS-prosjektet i fylkene, og bidra til å utrede hvilke konsekvenser næringene har for det marine miljøet og det biologiske mangfoldet.

Status : Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å gjøre areal- og planinformasjon om fiskeri og havbruk tilgjengelig for kommuner, fylker og andre fagetater. HI bidrar løpende med kunnskap om næringens konsekvenser for det marine miljø og det biologiske mangfold. Fiskeridirektoratet arbeider med å tilrettelegge et samlet GIS for fiskeri og havbruksareal. Under forutsetning om at en kommer frem til en god felles avtale for tilknytning til Norge Digitalt vil FKD sine underliggende etater ta i bruk løsninger som utnytter dette tilfanget av data.

Tiltak : Bidra til kartlegging av habitater og arter i områder hvor det er mest påkrevd; evaluere tilstanden og eventuelt gjennomføre vernetiltak.

Status : Kartlegging av habitater i kystsonen er startet opp i et pilotprosjekt gjennom nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – Arbeidsgruppen kyst og hav. Programperioden er satt fra 2003–2006. Videre arbeid må tas stilling til etter dette. Det foregår kartlegging innen ressursforvaltningen, se mer under «Fiske og fangst».

Tiltak : Kartlegge områder med korallrev, og innrette reguleringen av fiske slik at fiskeredskaper ikke skader disse sårbare habitatene.

Status : I området Stad-Andfjorden er noen av de største forekomstene i verden av dypvannskorallrev blitt oppdaget og kartlagt, for eksempel Røstrevet og Trænarevene. Kartlegging i Troms og Finnmark og i potensielle deler av Barentshavet gjenstår. Fiskerimyndighetene har innført forbud mot bunntråling i fem områder; Sularevet, Iverryggen, Røstrevet, Tislerrevet og Fjellknausene. Det gjelder et generelt aktsomhetskrav ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt, ref «Forskrift om beskyttelse av korallrev». En arbeidsgruppe har utredet behovet for ytterligere tiltak for å beskytte koraller. MD, OED og FKD vil se på oppfølgingen av «Rapport fra arbeidsgruppen for vern av koraller».

Tiltak : Samarbeide med andre berørte departementer om etablering av en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder (MAREANO).

Status : Det har vært utført et stort planleggingsarbeid og arrangert fagseminarer mellom bl.a. hovedpartnerne i samarbeidet; HI, NGU og SKSK. I 2004 ble MAREANO-web åpnet.

Tema: Forurensning

Tiltak : Stimulere til kostnadseffektive tekniske tiltak knyttet til det enkelte fartøy innenfor den eksisterende flåte, herunder motortekniske justeringer, som bidrar til redusert utslipp av NO_x og CO₂ .

Status : Fiskeflåtens bidrag av reduksjon av utslipp av NO_x blir vurdert i sammenheng med oppfølging av Gøteborgprotokollen.

Tiltak : Utrede kvotemodeller i kystfiske med sikte på å innføre en mer hensiktsmessig regulering av kystflåtens fiske, som blant annet vil ha positiv effekt på energiforbruk.

Status : I 2004 er det iverksatt en strukturkvoteordning for kystflåten som tar sikte på å redusere deltakelsen i kystfiske ved at fartøyer tas permanent ut av fiske. Samtidig ble det iverksatt et forsøk med såkalt driftsordning for kystflåten, som muliggjør midlertidig overføring av kvoter mellom fartøy. Begge ordningene tar sikte på at den samlede kystkvoten av ulike fiskeslag skal fiskes på færre fartøy. Det gir mulighet til spesialisering og mer kostnadseffektiv gjennomføring av fiske, herunder reduksjon i forbruket av drivstoff. Hittil har en for lite erfaringsmateriale til å fastslå hvilke effekter ordningene har. Forsøkperioden for driftsordningen er forlenget ut 2005.

Tiltak : Videreføre en høy aktivitet for kontroll av medisinrester i oppdrettsfisk. Opprettholde og videreutvikle databasen med statistikk over medisinbruken.

Status : Løpende rapportering. Tidligere var det SNT og Fiskeridirektoratet som hadde databasen som man rapporterer til, nå er det imidlertid Mattilsynet som har denne databasen.

Tiltak : Stimulere til reduksjon i bruken av antibakterielle midler og kjemikalier ved parasittbekjemping.

Status : Forbruket av antibakterielle midler i oppdrett er svært lavt, med mulig unntak for torskeoppdrett. Forbruket av antiparasittmidler mot lus er relativt lavt, og må balanseres mot behovet for bekjempelse av lakselus for å beskytte villaksen. Arbeid med lakselusvaksine videreføres av HI. Arbeid med leppefisk til avlusing av laks bør også videreføres av oppdrettsnæringen og forskningsinstitusjoner.

Tiltak : Ta sikte på i samarbeid med miljøvernmyndighetene å fremskaffe bedre dokumentasjon av impregneringstoffenes effekt på organismer i anleggenes nærområde, og om nødvendig legge til rette for investeringer og økt bruk av stasjoner med oppsamling av kobber.

Status : Dette punktet sees i sammenheng med punktet nedenunder.

Tiltak : Stimulere til vask og impregnering av nøter i anlegg der oppsamling av kobber er mulig.

Status : Det arbeides for å utvikle og ta i bruk alternative begroingshindrende metoder. Mange oppdrettsanlegg har i dag notruller og daglig spyling i stedet for impregnering. Notvaskeriene er fra 2004 pålagt gjenvinning. I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), vil en se på mer effektiv og optimal bruk av kobber samt utvikling av mer miljøvennlige impregneringsmidler.

Tiltak : Foreta vurderinger og eventuelt gjøre endringer, i samarbeid med miljøvernmyndigheter, i lovgivningen for bruk av impregnering som inneholder miljøgifter.

Status : Forskriften med formål å hindre utslipp av miljøskadelige kjemikalier fra rengjøring, vask og impregnering av oppdrettsnøter fastsatt av MD 1. jan. 2003. Forskriften trådte i kraft 1/1–2003 for nye virksomheter og skal gjelde fra 1/7–2005 for eksisterende virksomheter. Forskriften gjelder alle miljøskadelige stoffer, ikke bare kobber.

Tiltak : Overvåke fremmedstoffer i det marine miljø og i marine organismer.

Status : HI overvåker fremmedstoffer (vanskelig nedbrytbare organiske komponenter og radioaktivitet) spesielt i fisk, bunnsedimenter og sjøvann. HIs data inngår i nasjonale og internasjonale overvåkinger. For radioaktivitet er det et nasjonalt overvåkingsprogram koordinert av Statens strålevern og hvor den marine delen inngår i HIs overvåking av miljøgifter. Med HIs økosystemtokt vil denne overvåkingen intensiveres til å dekke alle de viktige norske fiskeri- og havområder.

Overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer i norsk fisk og sjømat skjer i regi av NIFES og Mattilsynet. En viktig del av dokumentasjonen er samlet i Miljødatabasen som innhold av fremmedstoffer, spor- og tungmetaller, forskjellige organiske miljøgifter som PCB og dioksiner, radioaktive stoffer m.v.

Tiltak : Gi råd om forurensningsbegrensende tiltak dersom et område blir uakseptabelt påvirket.

Status : Innført krav om miljøundersøkelser av lokaliteter for havbruk før tildeling og krav til miljøundersøkelser under drift (B og C undersøkelser). Dette er regulert gjennom Tildelingsforskriften og Driftsforskriften fastsatt 22. desember 2004.

Tiltak : Vedlikeholde beredskap ved eventuelle akuttutslipp.

Status : Kystverket har gjennomført oljevernøvelser med samarbeidende parter. Depotkontroller ved samtlige 15 statlige oljeverndepoter. Styrking av den statlige oljevernberedskapen ved anskaffelse av oljevernmateriell i samsvar med investeringsplanene. 10 mellomdepoter for oljevernutstyr er etablert langs norskekysten. Prosedyre for å ta i bruk nødhavn eller strandsettingsplass er iverksatt. Videre utvikling avhenger av behandlingen av stortingsmeldingen om Sjøsikkerhet og oljevernberedskap .

Tiltak : Arbeide videre med problemstillinger knyttet til:

• Utdyping og transport av mudringsmasser, herunder sedimenttap under mudring, spredningsberegninger og miljøkonsekvenser.

• Håndtering av forurensede masser, herunder metoder og kriterier for identifikasjon, behandling og deponering; utvikling av teknisk utstyr for opptak og transport; grunnlag for handlingsplan for disponering av forurenset materiale i havner.

Status : Kystverket har gjennom flere prosjekter opparbeidet seg kompetanse på planlegging og styring av prosjekter som innehar disse problemstillingene.

Tema: Påvirkning fra eksterne kilder

Tiltak : Øke kunnskapen om effektene på det marine miljøet av de ulike forurensningskomponentene.

Status : Som en del av HIs arbeid med miljøfremmede stoffer arbeides det med vurdering av de kontinuerlige utslippene fra oljeindustrien og oppløste komponenter i produsert vann og deres virkning på marine organismer, særlig i fisk.

Tiltak : Kunne dokumentere påvirkning og utvikle indikatorer for påvirkning.

Status : HI har i de senere årene arbeidet med å utvikle økosystemovervåking. De norske havområdene er delt inn i 3 økosystemer – Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Det skal identifiseres indikator organismer etter ulik tilnærming for økosystemene. Ved å overvåke indikatortartene kan en følge hvordan økosystememne påvirkes av bl.a. forurensning.

Tiltak : Overvåke tilstanden i områder av særskilt betydning for oppvekst og utvikling av viktige bestander og for havbruk.

Status : Dette inngår i økosystemovervåkingen og ressursovervåkingen, som er hovedoppgaver for HI. Instituttet legger hvert år fram rapporter om miljø- og ressurstilstanden i kyst og havområdene.

Tiltak : Delta i nasjonale og internasjonale prosesser for å redusere forurensning fra eksterne kilder og påvirke utforming av relevant regelverk og håndhevelse av dette.

Status : Det foregår et utstrakt og kontinuerlig internasjonalt arbeid på området, og mye av dette vil innvirke på norske miljø- og fiskeriforhold. Implementeringen av vannrammedirektivet vil bli viktig i denne sammenheng.

Tiltak : Vedlikeholde beredskapsplaner som ivaretar varslingsmottak fra forurenser eller andre myndigheter, igangsetting av nødvendige tiltak (eks. flytting av oppdrettsanlegg, stenging av fiskefelt) og varsling til næringsutøvere, andre myndigheter og allmennheten.

Status : Utkast til ny beredskapsplan for Kystverket foreligger. Beredskapsplanen beskriver Kystverket sitt handlingsmønster ved uønskede hendelser på sjø og land med fare for sjøsikkerheten eller ytre miljø.

Tiltak : Utvikle sikkerhetsmessige virkemidler for sjøtransporten slik at risikoen for ulykker blir minst mulig.

Status :

• Lostjenesten: Videreutvikle kompetansen og kvaliteten innenfor lostjenesten.

• Trafikkovervåkning via trafikksentralene: Ny trafikksentral i Vardø skal være ferdig etablert i 2007, og vil da ivareta trafikkovervåkingen i Nord-Norge.

• AIS «Automatic Identification System» som pr. 21.01.05 dekker hele norskekysten: Forbedre kvalitet og anvendelse av data fra AIS-systemet.

• DGPS (Differential Global Positioning System) som utgjør Kystverkets navigasjonstjeneste ble satt i operativ drift 01.01.03.

• Meldingssystemet SafeSeaNet er satt i drift: Arbeide for å oppnå høy kvalitet på meldinger som registreres i SafeSeaNet.

• Etablert tjeneste for bølgevarsling ved Stad: Etablere bølge-, vind- og varslingstjenester der det er sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig.

• Påbudt seilingsled i Nord-Norge

• Merking og utdyping av farleder: Arbeid med utdyping og merking av farleder forsetter. Stamleder gis høyeste prioritet.

Tema: Internasjonalt samarbeid

Tiltak : Bidra som premissleverandør i internasjonale miljøfora og -prosesser.

Status : Fiskeriforvaltningen er aktiv deltaker i mange miljøfora og -prosesser. HI har bidratt med vesentlig informasjon om forvaltning av dypvannskorallrev til ICES, OSPAR, biodiversitetskonvensjonen (CBD) og andre.

Tiltak : Bidra med forskningsresultater som sikrer et vitenskapelig grunnlag for bærekraftig forvaltning.

Status : HI har bidratt med forskningsresultater om dypvannskorallrev til ICES, OSPAR, UNEP og CBD. HI gir fiskeridata til ICES basert på sine forskningstokt og rapporteringer på fangststatistikk fra Fiskeridirektoratet og salgslagene.

Tiltak : Bidra til utvikling av føre-var tilnærming og økosystemtilnærming innen forvaltningen av marine ressurser.

Status : Ved omorganisering i HI ble det 1. januar 2004 opprettet økosystemgrupper og rådgivningsprogram for de forskjellige marine økosystemer; fjord og kyst, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Gjennom ICES er føre-var-prinsippet lagt til grunn for rådgivningen om marine ressurser. Økosystemtokt gjennomføres i Barentshavet og vil bli gjennomført fra 2005 i Norskehavet og Nordsjøen.

1.2.3 Forsvarsdepartementet

Tiltak: Det skal arbeides for endringer i skogsdriften i Forsvarets områder for å imøtekomme sammenfallende militære og økologiske interesser.

Status: Ny skogavtale med sterkere fokusering på økologiske behov ble inngått i 2002 mellom Forsvaret og Statskog SF som forvalter Forsvarets skoger. I avtalen er det fastsatt at «Forsvarets militære behov og miljøkrav skal prioriteres foran hensynet til økonomisk resultat». Skogene forvaltes iht. Levende skog-standarder med Forsvarets egne innskjerpinger.

Tiltak : Arealer med erstatningsbiotoper skal avsettes der dette kan gi gunstig effekt.

Status : I forbindelse med utviklingen av regionfelt Østlandet er det avsatt erstatningsbiotoper. Utvikling av landskapsøkologiske planer i skogsdriften vil legge til rette for avsetning av erstatningsbiotoper. Disse arealene vil komme i tillegg til områder som er verdiklassifisert i forbindelse med kartleggingene av biologisk mangfold. Avsetning av erstatningsbiotoper i forbindelse med landskapsøkologiske planer vil initieres med pilotstudium inneværende år. Arbeidet med å avsette erstatningsbiotoper har hatt redusert fremdrift i påvente av utvikling av landskapsøkologiske planer og gjennomføring av kartleggingene av biologisk mangfold. Dette for å få identifisert mest mulig hensiktsmessige erstatningsbiotoper mht biologisk mangfold.

Tiltak : Forsvaret skal kartlegge og verdiklassifisere det biologiske mangfoldet i områder der Forsvaret har hovedansvar. Tidligere kartlegginger skal kvalitetssikres og verdiklassifiseres etter samme metode som de nye kartleggingene.

Status : Ved utgangen av 2004 er det alt vesentlige av Forsvarets forvaltningsområder til land kartlagt og verdiklassifisert i hht den nasjonale metodikken skissert i håndbøkene fra Direktoratet for naturforvaltning. Rapporter og digitale data fra samtlige kartlegginger av Forsvarets forvaltningsområder til land skal foreligge innen utgangen av 2005. Forsvaret vil fra 2005 igangsette kartlegging av biologisk mangfold i skyte- og øvingsfelt i sjø.

Tiltak : Det skal skaffes oversikt over arealdisponeringen i skyte- og øvingsfeltene som skal danne grunnlag for forvaltningen av disse feltene.

Status : Forsvaret har utarbeidet en egen kravspesifikasjon for kartlegging av biologisk mangfold. Denne sier at det skal gis forvaltningsråd for de sammenveide områdene for biologisk mangfold. For å gi nødvendig bakgrunn for utarbeidelse av gode forvaltningsråd, fremskaffes en grov oversikt over gjeldende aktiviteter og arealdisponering i hvert av Forsvarets kartlagte forvaltningsområder. Oversikten over arealdisponering i skyte- og øvingsfeltene er fremskaffet fortløpende etter hvert som rapportene fra kartleggingene er sammenfattet. Forsvaret har i tillegg begynt arbeidet med å lage flerbruksplaner for sine skyte- og øvingsfelt der hensynet til biologisk mangfold inngår. En samlet oversikt over arealdisponeringene i hvert enkelt felt legges her til grunn for de overordnede føringer som settes for bruken av områdene. Dataene fra kartleggingene av biologisk mangfold blir innarbeidet i dette arbeidet for å følge opp målsetningen om en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold.

Tiltak : Innkomne data om biologisk mangfold skal gjøres lett tilgjengelig ved at lagring av data utføres etter standardiserte metoder.

Status : Alle innkomne data fra kartleggingene innarbeides i databaseverktøyet Natur2000. Digitale data med tilhørende egenskapstabeller og forvaltningsråd tilpasses Forsvarets digitale planverktøy slik at informasjonen kan inngå i Forsvarets daglige bruk av områdene. Alle data sendes i tillegg til Fylkesmannen, mens rapportene på biologisk mangfold med tilhørende kart legges ut på Forsvarsbyggs hjemmeside, www.forsvarsbygg.no og sendes til alle sentrale aktører.

Tiltak : Det skal utarbeides standard regler for bruken av områder som inneholder sårbare biotoper. Disse standardene skal innarbeides i miljøsårbarhetskart og andre presentasjonsredskaper.

Status : Direktiv for ivaretakelse av biologiske mangfold i Forsvarets forvaltningsområder er under utarbeidelse for Forsvarets aktivitet innen eiendom, bygg og anlegg. Direktivet skal sikre en tilfredsstillende informasjonsflyt og standard forvaltningspraksis for bruken av områder med sårbare biotoper. Arbeidet med å utarbeide fullstendige retningslinjer for ivaretakelse av biologisk mangfold for Forsvarets virksomhet vil videreføres.

For større øvelser på rekvirert grunn blir det utarbeidet standardiserte miljøsårbarhetsanalysekart. Disse miljøsårbarhetsanalysekartene er i løpet av siste år standardisert på en ny måte bl.a. knyttet opp mot resultatene fra kartleggingene av biologisk mangfold.

Tiltak : I noen utvalgte felter skal det utføres vitenskapelig overvåking for å vurdere effekten av Forsvarets virksomhet på ulike aspekter av naturmiljøet.

Status : To prosjekter nevnes her. De er begge initiert før stortingsmeldingen kom, men har fått et tillegg og en tilpasning som vurderer effekten av Forsvarets virksomhet på naturmiljøet.

• Effekten av tungmetallavrenning på invertebratfaunaen i bekker i skyte- og øvingsfelt . Prosjektet er en utvidelse av en tungmetallovervåkning som har pågått i 12 år. Den delen av tungmetallprosjektet som omhandlet invertebratfaunaen, ble gjennomført som en pilot i 2001. Prosjektet er løpende.

• Langtidsvirkninger på naturmiljøet i Troms . Prosjektet ser på terreng- og vegetasjonsskader som resultat av Forsvarets øvingsvirksomhet i Troms. Inkludert i analysene er også effektene på det biologiske mangfoldet. Tromsprosjektet går over to feltsesonger, og sluttrapport skal foreligge i løpet av 2005.

Tiltak : I alle verdiklassifiserte felter som jevnlig brukes av Forsvaret, skal det innføres et oppsynssystem.

Status : Forsvaret har utviklet et oppsynssystem for biologisk mangfold som skal følge forvaltningen av de verdiklassifiserte naturtypelokalitetene og de sammenveide områdene identifisert gjennom kartleggingene av biologisk mangfold. Oppsynet baserer seg på en årlig innrapportering av tilstand og eventuelle skader, og resultatene digitaliseres slik at de kan sammenholdes direkte med dataene fra kartleggingene. Et mindre utvalg av felt med ferdigstilte kartlegginger ble innlemmet i oppsynssystemet i 2004. Fra 2005 planlegges innlemmelse av ca. halvparten av skyte og øvingsfeltene.

Tiltak : For å hindre spredning av uønskede arter, skal rutiner og systemer vurderes i aktiviteter som kan medføre slik uønsket spredning.

Status : Et direktiv for inn- og utførsel av militært materiell og personell til/fra Norge er utarbeidet og implementert i Forsvarets militære organisasjon.

Spredning av fremmede arter innad i Norge (for eksempel Gyrodactylus spp .) i forbindelse med øvingsaktivitet vurderes som eget tema i miljøsårbarhetsanalysekartene.

Tiltak : Det skal arbeides med å få vektlagt hensyntagen av biologisk mangfold i større grad i Forsvarets utdanningssystem. Som en del av Miljøledelsessystemet, vil prosjektledere få opplæring om biologisk mangfold. Det skal også vurderes å innføre spesialtilpasset undervisning om biologisk mangfold for de ulike forsvarsgrenene.

Status : Biologisk mangfold er innarbeidet som eget tema i kursene som avholdes i forbindelse med innføring av miljøledelse i Forsvaret. Forelesninger i temaet foretas også jevnlig på visse utdanningsnivåer i de ulike forsvarsgrenene.

Tiltak : Det skal utarbeides et detaljert oppfølgingsprogram til stortingsmeldingen om biologisk mangfold for å sikre at de nødvendige tiltak blir gjennomført.

Status : Et totalprosjekt, bestående av 7 delprosjekter, for oppfølging av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold ble utarbeidet i 2001 med planperiode 2001–2005. For hvert delprosjekt skisseres mål, status, ressursbehov og fremdrift. Arbeid for oppfølging av totalprosjektets ulike elementer er igangsatt.

1.2.4 Justisdepartementet

Tiltak : Sårbarhetsanalysene i politidistriktene er vesentlige og danner grunnlaget for oppsynstjeneste og andre planlagte aktiviteter. Arbeidet med sårbarhetsanalysene må derfor være avsluttet innen 2002.

Status : De fleste politidistrikt har utarbeidet sårbarhetsanalyse. En arbeidsgruppe opprettet av Politidirektoratet skal utarbeide en IKT-basert sårbarhetsanalyse som skal linkes opp mot politiets GEOPOL. Arbeidsgruppen skal også utarbeide egnet rapporteringsverktøy. Oppdateringen av sårbarhetsanalysene har vært utsatt av hensyn til at det nå skal utarbeides en IKT-basert versjon som skal gjøre arbeidet enklere og ikke minst mer tilgjengelig for øvrig personell ved politidistriktene. Siktemålet er å oppnå en positiv holdning til bekjempelse av miljøkriminalitet i hele politidistriktet og bidra til kompetanseheving innenfor fagfeltet. Politidistriktene vil oppdatere sine sårbarhetsanalyser i løpet av 2005/2006, både slik at sårbarhetsanalysen gjøres IKT-basert og som følge av at politidistriktene er blitt større etter sammenslåingen i forbindelse med Politireform 2000.

Tiltak : Justisdepartementets mål er å intensivere arbeidet for å forebygge nye straffbare forhold ved at oppdagelsesrisikoen økes. Dette gjøres ved blant annet et effektivt naturoppsyn. Departementet vil sørge for at naturoppsyn nedfelles i politidistriktenes virksomhetsplaner, selv om oppsynet i hovedsak utføres av andre enn polititjenestemenn.

Status : Politidirektoratet har de siste 3 år i aktuelle fora, påpekt viktigheten av at politiet gir bekjempelse av miljøkriminalitet økt prioritet. Dette har blant annet vært tema på Økokrims årlige miljøseminar. Politidirektoratet vil fortsette dette arbeidet.

Tiltak : Et effektivt naturoppsyn krever samarbeid og samordnet innsats fra både politi og politiets samarbeidspartnere. Det er et mål for politiet å utvikle et best mulig samarbeid på dette området, dette gjelder især Statens naturoppsyn.

Status : Samarbeidet mellom politiet og deres samarbeidspartnere er under stadig utvikling. Dette understrekes fra Politidirektoratets side blant annet i disponeringsskrivet til politidistriktene, samt i ulike fora der Politidirektoratet er tilstede. Det er utviklet gode samarbeidsrutiner i mange politidistrikter. Blant annet avholdes det felles aksjoner i tilknytning til bekjempelse av ulovlig snøscooterkjøring. Politidirektoratet vil fortsette dette arbeidet.

Tiltak : Opprettelse av Sentralt tverretatlig samarbeidsforum.

Status : Etter initiativ fra Politidirektoratet ble Sentralt tverretatlig samarbeidsforum etablert i september 2004. Riksantikvaren, Økokrim, Riksadvokaten, Kystdirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn, Kystvakten og Politidirektoratet er representert. Forumet hadde sitt tredje møte 24. januar 2005. Det vil bli avholdt 1–2 møter pr. år. Siktemålet er å finne frem til samarbeidsområder for de berørte etater: felles aksjoner, utarbeidelse av samarbeidsrutiner/avtaler m.v.

Tiltak : Etableringen av Fylkesmiljøforum i alle politidistrikter

Status : Det har fra Politidirektoratets side, over flere år vært pekt på viktigheten av Fylkesmiljøforum. Økokrims miljøteam har bidratt sterkt til at dette nå er på plass i alle politidistrikter. Gjennom miljøteamet i Økokrim vil Politidirektoratet sørge for tidvis sentral deltagelse i møtene for å «holde trykket oppe».

1.2.5 Utdannings- og forskningsdepartementet

Tiltak : Bedre integrering av naturhistorie i kulturhistoriske museer.

Status : Universitetsmuseenes rolle utredes av et offentlig utvalg. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. november 2005.

Tiltak : Oppbygging av naturhistorisk samling og naturfaglig kompetanse.

Status : Universitetsmuseene forvalter så godt som alt det naturhistoriske materialet som er samlet i Norge. Å bygge opp, vedlikeholde og videreutvikle de naturvitenskapelige samlingene er en lovpålagt oppgave for universitetsmuseene.

Tiltak : Gi opplæringsansvarlige tilbud om kompetanseutvikling om biologisk mangfold, hvilke forhold som påvirker det og hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre tap av biologisk mangfold.

Status : Universiteter og høyskoler tilbyr et bredt utvalg av etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Dette omfatter også nettbaserte tilbud.

Tiltak : Legge forholdene til rette slik at elever, lærlinger og studenter får opplæring om biologisk mangfold.

Status : Universitetsmuseene brukes i både undervisning og formidling. For å øke skolenes bruk av museene, vil departementet bevilge midler for å sikre elever gratis inngang til universitetsmuseene, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Dette vil gjelde f.o.m 2005.

Tiltak : Bidra til bedre tilgjengelighet av kunnskap om biologisk mangfold overfor beslutningstakere.

Status : Artsdatabanken (etablert 2004) vil bidra til å lette tilgangen til data om biologisk mangfold, bl.a. overfor beslutningstakere.

Tiltak : Bidra til fortløpende oppdatering av geografisk stedfestede arealer som er viktige for biologisk mangfold.

Status : Universitetsmuseene (i samarbeid med frivillige organisasjoner i SABIMA) registrerer fortløpende funn og observasjoner. Nye data blir geografisk stedfestet.

Tiltak : Bidra til at eksisterende data blir tilgjengelige og kommunisert til befolkningen.

Status : Etableringen av Artsdatabanken er det viktigste bidraget for å gjøre biologiske data tilgjengelig for allmennheten. Eldre data blir digitalisert og gjort tilgjengelig gjennom Museumsprosjektet. Artsdatabanken er under oppbygging. Museumsprosjektet er tidsavgrenset (1998–2005), med søknad om forlengelse.

Tiltak : Bidra til at eksisterende databaser blir samordnet.

Status : Jf. Artsdatabanken.

Tiltak : Bidra til å videreutvikle sterke kunnskapsmiljøer ved universiteter og høgskoler.

Status : Jf. omtale av Artsdatabanken, museene og offentlig utvalg som skal vurdere universitetsmuseenes rolle. Opptrapping av midler til forskning over flere år.

Tiltak : Bidra til å møte samfunnets behov for godt kvalifiserte kandidater og god forskning.

Status : Faglige fullmakter er i stor grad delegert til universitetene og høyskolene i forbindelse med kvalitetsreformen. Fullfinansiering av kvalitetsreformen bidrar til økt kvalitet på undervisningen i høyere utdanning. Se ellers tiltaket over.

Tiltak : Bidra til å legge grunnlaget for en norsk artsdatabank gjennom fullføring av «Museumsprosjektet» og videreutvikling av Nettverk for miljølære.

Status : Se tidligere omtale av Artsdatabanken.

Tiltak : Be institusjonene legge til rette for tverrfaglige studie- og forskningsprogrammer.

Status : Institusjonene oppfordres til tverrfaglighet og samarbeid.

1.2.6 Kultur- og kirkedepartementet

Tema: Spillemidler til idretts- og friluftstiltak

Tiltak : Kulturdepartementet vil stille krav til alle idrettsanlegg som mottar tilskudd fra spillemidler om at det skal foreligge en miljømessig gjennomgang av prosjektet.

Status : Idrettsavdelingen legger stor vekt på hvordan de miljømessige forhold er ivaretatt ved bygging av idrettsanlegg. Alle anlegg skal forhåndsgodkjennes, de største av departementet, øvrige av kommunene. I forbindelse med søknad om forhåndsgodkjenningen av større anlegg skal søker gi følgende opplysninger: miljøstyring, materialvalg, energi, naturinngrep, avfall og transport.

Tiltak : Kulturdepartementet vil bidra til at prosjekter som ivaretar hensynet til biologisk mangfold blir prioritert ved tildeling av tilskudd fra spillemidler til friluftsliv i fjellet.

Status : Alle søknader om tilskudd fra spillemidlene til friluftsanlegg i fjellet er til uttalelse i Direktoratet for naturforvaltning.

Tema: Naturen som arena for breddeidrett

Tiltak : Kulturdepartementet vil ta initiativ overfor Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité med sikte på en bedre bevisstgjøring av at utøvelse av idrettsaktivitet ikke må skje i strid med de tiltak som skal sørge for bevaring av biologisk mangfold.

Status : KKD har tidligere hatt jevnlige møter med NIF og Lillehammer Miljø vedrørende Idrettens lokal agenda 21. Idrettens Agenda 21 er Norges Idrettsforbund og Olympiske Komites miljøhandlingsplan og derved også styringsdokumentet for norsk idretts miljøarbeid.

Tiltak : Kulturdepartementet vil ved deltakelse i fora hvor miljøutfordringene for ulike særforbund blir drøftet, søke å påvirke til at hensynet til biologisk mangfold blir best mulig ivaretatt.

Status : KKD har sterkt fokus på temaet, og fremmer saken der det er aktuelt. Det nevnes at Norges Golfforbund har selv kommet langt i sin bevisstgjøring rundt temaet.

1.2.7 Kommunal- og regionaldepartementet

Tiltak : Bidra til å formidle informasjons- og veiledningsmateriale rettet mot byggebransjen og boligsektoren om biologisk mangfold blant annet i samarbeid med miljøvernmyndighetene og Det Norske Hageselskap.

Status : Gjennomført – Husbanken har de senere år støttet utarbeidelse og formidling av veiledningsmateriale og rapporter som sikter mot økt forståelse for å bevare miljøkvaliteter og biologisk mangfold i forbindelse med byggevirksomhet. Husbanken har «miljø» som et satsningsområde i sine informasjons- og formidlingstiltak.

Tiltak : Bidra til at det utvikles veiledningsmateriale om helhetlig områdeutvikling på basis av bl.a. erfaringer fra Miljøbyprogrammets arbeid med grøntstruktur.

Status : Husbanken har støttet videreformidling av Miljøbyprogrammets arbeid og bruker dette i sin informasjonsvirksomhet.

Tiltak : Stimulere til tiltak som ivaretar en helhetlig utvikling av boligområder hvor viktige miljømål, herunder biologisk mangfold, tas hensyn til gjennom bruk av Husbankens tilskudd til boligkvalitet.

Status : Miljøhensyn integreres i Husbankens finansieringsvirksomhet. Boligfinansieringssystemet er endret. Miljøhensyn er nå forutsetning for lån i Husbanken.

Tiltak : Bidra til at det avsettes og/eller opparbeides gode, felles utearealer – der inngrepene i naturlig og urørt terreng begrenses – i nye, husbankfinansierte boligprosjekter gjennom bruk av lånetillegg for utomhuskvaliteter.

Status : Miljøhensyn integreres i Husbankens finansieringsvirksomhet. Boligfinansieringssystemet er endret. Miljøhensyn er nå forutsetning for lån i Husbanken.

Tiltak : Støtte byggenæringens informasjons- og utviklingsprogram – ØkoBygg-programmet – og arbeide for at hensynet til biologisk mangfold tydeliggjøres i forbindelse med programmets arbeid med miljøskadelige byggematerialer og byggavfall.

Status : I programmets sluttfase ble sammenhengen mellom miljøskadelige materialer og biologisk mangfold anskueliggjort i programmets informasjonsarbeid. Økobygg-programmet ble avviklet i 2001/2002.

1.2.8 Landbruks- og matdepartementet

Tema: Internasjonalt arbeid

Tiltak : Delta aktivt i det nordiske og internasjonale arbeidet for å få gjennomslag for norske synspunkter i relevante internasjonale avtaler innen landbruksområdet, herunder i den videre oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold.

Status : Det er lagt stor vekt på å følge opp hensynet til biologisk mangfold som er relevant for landbruksområdet innen Verdens mat og ernæringsorganisasjon, FAO, Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), OECD, CSD, WTO og Nordisk ministerråd. Dette omfatter bl.a. spørsmål knyttet til rettigheter til og rettferdig fordeling av utbytte ved bruk av genetiske ressurser. Departementet deltar aktivt i FAOs Kommisjon for genetiske ressurser og dennes arbeid med å kartlegge og sikre genressurser som er av verdi for mat og landbruk.

Departementet deltar også i arbeidet under Konvensjonen for biologisk mangfold, Skogforumet i FN, Ministerkonferansene for beskyttelse av Europas skoger, FNs klimakonvensjon og Kyoto-protokollen. Bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, skog og klima, energiproduksjon og bærekraftig produksjon og forbruk er sentrale spørsmål i disse prosessene.

Tiltak : Følge opp anbefalingene i Nordisk Ministerråds handlingsplan for en bærekraftig utvikling i Norden.

Status : Alle de nordiske landene har utfordringer med biologisk viktige kulturlandskap og videreføring av drift/skjøtsel, selv om landbruket er svært ulikt. Behov for konkret oppfølging og gjennomføring i det enkelte land. En nordisk ministerdeklarasjon om landbrukets fremtidige roller og kulturlandskap ble vedtatt august 2004. Deklarasjonen legger m.a. vekt på skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskapet og utvikling av levedyktige bygder, samt landbrukets oppfølging av Landskapskonvensjonen.

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet med en felles Nordisk ministererklæring for rettigheter og tilgang til genetiske ressurser i Norden (Kalmar 2003), og deltar i det øvrige nordiske samarbeidet innen genressurser, i Nordisk genressursråd, i Nordisk genbank (planter), i Nordisk genbank for husdyr, og i Nordisk skogs frø og planteråd.

Tema: Jordvern

Tiltak : Videreutvikle en streng jordvernpolitikk, – herunder forbedre virkemidlene i jordvernpolitikken gjennom planlovrevisjonsarbeidet og oppfølging av landbruksmeldingen.

Status : Tiltaket er fulgt opp, men hittil viser årlig tall for omdisponert areal at nedbygging ikke er redusert. I statsbudsjettet for 2005 er det satt som mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010. Det er avholdt en nasjonal konferanse om jordvern og kulturlandskap i september 2004 med fokus på økt dialog med kommunene om nedbygging av jordbruksareal og forringelse av kulturlandskap. Kommunene oppfordres bl.a. til å peke ut kjerneområder for landbruk som omfatter jordbruksområder og kulturlandskap.

Tiltak : Kartlegge arealenes produksjonsevne og bedre statistikken over arealavgang.

Status : Det har trolig vært stor underrapportering av årlig nedbygging av areal. Det er nylig iverksatt rapportering for arealavgang i KOSTRA som også utvikles med mer landbruksrapportering. Forbedringer og tilgjengelighet til digitale kart og rapportering er under utvikling.

Tema: Kulturlandskap

Tiltak : Stimulere til tiltak som ivaretar biologisk mangfold i verdifulle kulturlandskapsområder.

Status : Tiltaket er fulgt opp, men utviklingen i landbruket går i retning av redusert bruk og gjengroing av naturbeiteområder og andre kulturpåvirkede områder. Skjøtsel av viktige områder for biologisk mangfold krever spesiell oppmerksomhet, jf miljøplan og miljøprogram under. Departementet har i statsbudsjettet for 2005 satt mål for dokumentasjon og skjøtsel av spesielt verdifullt kulturlandskap innen 2010. På den nasjonale konferansen om jordvern og kulturlandskap i september 2004 ble det lagt vekt på å styrke kulturlandskapet i arealplanleggingen, se under «jordvern» .

Tiltak : Samordne tiltak med miljøeffekt i et statlig miljøprogram for å øke miljøeffekten av virkemidlene.

Status: I 2004 er det etablert et nasjonalt miljøprogram for landbruket. Hovedmålet er å sikre at ulike landskapstyper holdes i hevd og at verdifulle biotoper og kulturmiljø blir tatt vare på og pleiet og at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoff. I det nasjonale miljøprogrammet inngår bl.a. Areal og kulturlandskapstilskuddet, Tilskudd til dyr på utmarksbeite og Tilskudd til økologisk landbruk. I 2004 ble det også utformet regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke. Disse starter opp i 2005. De økonomiske virkemidlene vil knyttes til de miljøutfordringene som er størst regionalt. Det er gitt en ramme på 350 mill kr for det første året med gjennomføring av regionale miljøprogram. I tillegg kommer den kommunale ordningen Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.

Tiltak : Innføre krav om miljøplan for alle næringsutøvere i jordbruket.

Status : Det er innført krav om utarbeiding av miljøplan for alle bruk som søker om produksjonstilskudd i landbruket.

Tiltak : Øke kartlegging av verdifulle kulturlandskap knyttet til aktivt landbruk.

Status : Departementet deltar i det nasjonale programmet for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. Kartleggingen skal gi et bedre grunnlag for å ivareta de mest verdifulle områdene i beslutninger og bruk av ulike virkemidler. Det er videre lagt til rette for at informasjon fra miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen kan tas i bruk i naturtypekartleggingen i kommunene. Departementet har også satset på utvikling av kart og geodata om areal og ressurser som skal gi et godt grunnlag for beslutninger. Overvåking og rapportering om biologisk mangfold i jordbruket skal videreutvikles. I overvåkingsprogrammet for kulturlandskap, 3Q, vil rapportering om endringer begynne i løpet av 2005. Dette vil kunne gi indikasjon på endringer i biologisk mangfold generelt.

Tema: Økologisk landbruk

Tiltak : Legge til rette for økt oppslutning om økologisk landbruk gjennom tilrettelegging av virkemiddelsystemet, videreutvikle markedet for økologiske produkter og gjennom satsing på forskning, informasjon og kunnskapsformidling.

Status : Det er satt et mål om at 10 % av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2010 dersom produksjonen blir omsatt som økologisk vare. Departementet prioriterer tiltak rettet mot markedet med sikte på å øke etterspørselen etter økologisk framstilte jordbruksprodukt. De største utfordringene er i dag knyttet til å utvikle markedet for økologiske varer. En stor del av økologisk framstilte husdyrprodukt blir ikke omsatt i markedet som økologiske produkt.

Tema: Reindriftsarealer

Tiltak : Føre videre arbeidet for en bedre tilpasning mellom reintall og beitegrunnlag med utgangspunkt i reindriftsloven og reindriftsavtalen.

Status : Reindriftsstyret fastsatte i 2002 et høyeste reintall for Vest-Finnmark reinbeiteområde hvor fristen for tilpasningen er satt til 01.04.2005. Det er i den forbindelse etablert frivillige ordninger med avviklings- og reduksjonsbonus. Det er satt i gang en rekke tiltak for å bedre markeds- og slakterisituasjonen for næringen. Tilslutningen til de frivillige ordningene har vært begrenset. Samtidig har det vært flere gode vintrer på rad med små tap og høy kalvingsprosent. Videre hadde man høsten 2003 en vanskelig markedssituasjon for reinkjøtt. Slaktingen i sesongen 2004/2005 har vært større og markedssituasjonen har vært bedre enn i tidligere år. Bruken av alternative ordninger for reduksjon av reintallet vil bli vurdert etter at årets slaktesesong er avsluttet og status for reintallet foreligger.

Tema: Skogbruk

Tiltak : Iverksette et opplegg for miljøregistrering i skog i tilknytning til skogbruksplanlegging og med basis i vitenskapelig dokumenterbare sammenhenger, herunder etablere nødvendige rutiner i denne forbindelse og gjøre nødvendige virkemiddeltilpasninger samt utvikle et opplegg for tilgang til data fra disse registreringene.

Status : En metode for registrering av miljøverdier i skogbruksplanleggingen er utviklet. Metodikken er utviklet på grunnlag av et omfattende forskningsprosjekt der de fleste forskningsinstitusjonene som jobber med skog og miljø har vært involvert. Resultatene fra arbeidet publiseres nå i ulike internasjonale tidsskrifter. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er etablert, og store arealer er kartlagt, og registreringene er innarbeidet i skogeiers plan for drift av skogen. Miljøinformasjonen er tilgjengelig i kommuner, hos fylkesmenn o.a. Det er utarbeidet en ny forskrift for tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (04.02.2004). Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket gir kommunen mulighet til å gi tilskudd til miljøtiltak i skog. Det er også lagt til rette for at informasjon fra miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen kan tas i bruk i naturtypekartlegging i kommunen.

Tiltak : Vurdere mulige økonomiske ordninger som stimulerer ivaretakelse av miljøverdiene.

Status : Det gis tilskudd til miljøregistrering gjennom forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer . Det kan gis tilskudd til ulike miljøtiltak gjennom forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skog .

Tiltak : Gjennomføre arbeidet med en ny skogbrukslov og herunder vurdere hvordan loven kan ivareta behovet for mer presise miljøbestemmelser.

Status : Ot.prp. med ny skogbrukslov ligger til behandling i Stortinget. Utformingen av miljøforskrift under vurdering.

Tema: Introduserte arter og genmodifiserte organismer

Tiltak : Forbedre kontrollen med bruk av genmodifiserte organismer.

Status : Det gjennomføres løpende kontroll med GMO i såvarer: 6 kontroller i 2002, ingen funn; 14 kontroller i 2003, ingen funn; 14 kontroller i 2004, ingen funn (to av resultatene skal dobbeltsjekkes og er derfor ikke endelig avklart). Det er også løpende kontroll med GMO i fôrvarer: 92 kontroller i 2002, 38 funn hvorav 1 over terskelverdien; 94 kontroller i 2003, 46 funn hvorav 2 over terskelverdien. LMD deltar i partsmøtene under Cartagenaprotokollen.

Tiltak : Etablere en godkjenningsordning for bruk av organismer til biologisk bekjempelse av skadegjørere.

Status : Nye bestemmelser om godkjenning av nytteorganismer til bruk i biologisk kontroll ble innført fra 1.1.2001. Dette innebar at nytteorganismene ble regulert inn under forskrift om plantevernmidler . Mye av saksgangen er lik den som praktiseres for kjemiske plantevernmidler. Dette innebærer bl.a. at godkjente norske importører av slike organismer må søke om godkjenning for hvert enkelt preparat. I løpet av 2001 ble 20 arter godkjent, mens søknaden ble avslått for 11 arter. Per januar 2005 er 27 arter og til sammen 105 preparater godkjent. Nytteorganismene skal opp til revurdering igjen i 2006–2007.

Tiltak : Gjennomføre konsekvensvurderinger før fremmede nytteorganismer innføres i landbruket.

Status : Godkjenningssøknadene vurderes på bakgrunn av dokumentasjon vedrørende organismenes biologi, økologi og effektivitet mot skadedyr. En grundig vurdering er nødvendig med tanke på økologi, miljø og biologisk mangfold og for å unngå at arter som ikke hører naturlig hjemme i norsk fauna skal etablere seg her (dette er vi også delvis forpliktet til gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold). I forbindelse med vurderingene har Mattilsynet etablert kontakt med nasjonale eksperter på insekter og nytteorganismer. Ekspertene kommer fra ulike miljøer: UMB (tidligere NLH), Planteforsk Plantevernet, NINA og DN. Søknader om godkjenning vurderes fortløpende etter hvert som de kommer inn.

Tiltak : Utarbeide regelverk om sameksistens mellom dyrking av genmodifiserte vekster og konvensjonelle/økologiske vekster.

Status : Mattilsynet skal utarbeide et utkast til regelverk som skal:

• I størst mulig grad sikre at produsentene kan velge en GMO-fri produksjon.

• Utformes slik at prinsippene for den økologiske produksjonsformen respekteres og ivaretas.

• I størst mulig grad sikre at forbrukerne kan velge GMO-frie produkter.

• I størst mulig grad sikre at produsenter som ønsker å dyrke GMO gis en opplæring som sikrer at vedkommende er i stand til å hindre uønsket og utilsiktet spredning av GMO fra sin produksjon, både gjennom pollinering i vekstsesongen og via spredning ved transport og på lager.

• Utformes slik at produsenter som ønsker å introdusere GMO for dyrking i sin produksjon ansvarliggjøres, og at det vurderes hvordan øvrige produsenters eventuelle tap som følge av innblanding av GMO i konvensjonelle eller økologiske produkter kan erstattes.

• Utarbeides i samråd med de relevante myndigheter og interessegrupper, enten i form av referansegrupper eller på annen måte.

Tiltak : Forskrifter om endringer i næringsmiddelforskriften, forvareforskriften og merkeforskriften vedrørende godkjenning og merking av genmodifiserte produkter.

Status : Utkast til regelverk ble sendt på høring høsten 2004 med høringsfrist 16.12.04. I påvente av at nytt EU-regelverk innlemmes i EØS-avtalen er det besluttet å lage et norsk regelverk som er på nivå med det nye regelverket i EU vedr. næringsmidler og fôr.

Tema: Plante- og dyrehelse

Tiltak : Utvide plantehelselovgivningen med sikte på bedre regulering og kontroll med import av organismer som indirekte forårsaker skade på planter.

Status: Lov om matproduksjon og mattrygghet omfatter organismer eller patogen som gjør indirekte skade på planter (opprinnelig innført i lov om plantehelse av 23.06. 2000), og hjemler alle smittebegrensende tiltak. Begrepet planteskadegjørere skal også omfatte indirekte skadegjørere, noe som innebærer at invaderende arter også kan anses som planteskadegjørere. Loven forutsetter at god plantehelse også vil ivareta det biologiske mangfoldet, idet tiltak mot planteskadegjøre ikke bare omfatter fremdyrkede kulturer, men også ville plantebestander. Plantehelseforvaltningen vil derfor bidra til å ivareta biologisk mangfold. Ytterligere regulering er gitt i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av 01.12.2000

Tiltak : Styrke den veterinære beredskapen slik at alvorlige husdyrsykdommer og fiskesykdommer kan bli oppdaget så raskt som mulig.

Status : Beredskapen mot alvorlige husdyrsykdommer er styrket gjennom opprettelse av et stort antall overvåknings- og kontrollprogrammer. Programmene har stor betydning ved at infeksjoner oppdages på et tidlig tidspunkt slik at effektiv bekjempelse og forebyggende tiltak kan iverksettes, og de bidrar til å redusere risikoen for introduksjon av smittestoff ved import. Mattilsynet har det overordnede ansvar for å revidere og oppdatere disse programmene til enhver tid.

Tema: Genressurser

Tiltak : Iverksette en nasjonal plan for forvaltning av genetiske ressurser for husdyr, kulturplanter og skogstrær.

Status : Planen er iverksatt. Det er i tillegg etablert program for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser innen hhv. kulturplanter, husdyr og skogstrær

Tiltak : Etablere et nasjonalt utvalg for genetisk mangfold.

Status : Dette er iverksatt; gjennom etableringen av: Norsk genressursråd, Genressursutvalget for kulturplanter, Genressursutvalget for husdyr og Genressursutvalget for skogstrær.

Tiltak : Delta aktivt i arbeidet under Nordisk ministerråd for å styrke det nordiske samarbeidet på genetiske ressurser.

Status : Aktiv deltakelse i Nordisk genressursråd og i det nordiske samarbeidet knyttet til Nordisk genbank (planter), Nordisk genbank for husdyr og det noridske samarbeidet om genressuser i skog. Departementet har også deltatt aktivt i utarbeidelse av en revidert strategi for arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av genressurser i Norden under Nordisk ministerråd og har også ledet utredningsarbeid som har ført fram til Nordisk ministerrådsdeklarasjon om rettigheter til genressurser i Norden.

Tiltak : Aktivt følge opp arbeidet i FAOs kommisjon for genetiske ressurser, og bidra til å oppnå snarlig løsning i reforhandlingene om en internasjonal overenskomst for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk.

Status : Departementet følger opp det internasjonale arbeidet under FAO sin kommisjon for genetiske ressurser og FNs konvensjon for biologisk mangfold. Departementet tok også aktiv del i sluttforhandlingene av Den internasjonale traktaten for genetiske ressurser som ble vedtatt 3. november 2001 og som trådte i kraft 29. juni 2004. Departementet deltok i forberedelse av norsk ratifikasjon av traktaten, som formelt ble oversendt august 2004.

Tema: Forskning og utvikling

Tiltak : Styrke forskning om landbrukets konsekvenser på biologisk mangfold.

Status : Forskningen innen biologisk mangfold skal gi et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk og forvaltningen av ressursene. Dette er et av innsatsområdene i handlingsplanen for landbruksforskning og er fulgt opp gjennom flere programmer i forskningsrådet. Det gis videre basistilskudd til forskningsinstitutt tilknyttet landbruket der forskningen innen biologisk mangfold er integrert i flere program. Det er behov for å følge opp dette FoU-området i de tre nye programmene i Divisjon for Innovasjon i Forskningsrådet, samt overfor de øvrige divisjonene. Bl.a. vil brukerperspektivet og de sosiokulturelle aspekter av bevaringsarbeidet i større grad enn tidligere bli integrert i forskningen på biologisk mangfold.

Tiltak : Stimulere til aktiv deltakelse i internasjonal forskning på biologisk mangfold.

Status : Fulgt opp gjennom deltakelse i EUs sjette rammeprogram. Norge er bl.a. med i et internasjonalt forpliktende samarbeid som direkte berører rovviltspørsmål. Behov for å følge opp dette i arbeidet med EUs nye 7ende rammeprogram, samt innenfor det nordiske samarbeidet.

1.2.9 Miljøverndepartementet

Tema: Sektoransvar og samordning av virkemiddelbruk

Tiltak : Vurdere lovverket som omhandler naturforvaltning og naturressurser mht. behovet for en samordnet virkemiddelbruk.

Status: Biomangfoldlovutvalget la fram sin utredning med forslag til lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold ( naturmangfoldloven ) (NOU 2004: 28) den 7. desember 2004. Utredningen ble sendt på alminnelig høring i månedskiftet januar-februar 2005 med høringsfrist 1. august 2005.

Planlovutvalget la fram sin innstilling med forslag til ny plandel i plan- og bygningsloven i mai 2003 (NOU 2003: 14). Planlovutvalgets forslag var på offentlig høring med frist 1. desember 2003. Høringsuttalelsene og videre framdrift er til vurdering.

Økonomiske virkemidler : Arbeidet som er gjort med statlige støtteordninger skal gjennomgås. Vedrørende arealavgift/ naturavgift uttalte Regjeringen i St.meld. nr. 2 (2002–2003) at arbeidet med naturavgift stilles i bero.

Kulturminneutvalget : Stortingsmelding om kulturminnepolitikken ble lagt fram 25. februar 2005.

Tiltak : Miljøvernforvaltningen skal bistå sektorene i deres arbeid med å ivareta biologisk mangfold og etablere verktøy for måling av resultatoppnåelse gjennom utvikling av resultatoppfølgingssystemet.

Status: Nasjonale mål og nøkkeltall er utviklet og presentert gjennom St.meld. nr. 25 (2002–2003) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand .

Tiltak : Revidere den norske rødlista for truede arter i forhold til nye kriterier for utforming av nasjonale rødlister og utforme en strategi for operasjonalisering av rødlista.

Status : En revidert nasjonal rødliste skal foreligge i 2006. Det tas sikte på at en ny, større revisjon av rødlista skal foreligge i 2010. Artsdatabanken vil utarbeide faktablad for rødlistearter, som bl.a. vil inneholde beskrivelse av trusler og nødvendige tiltak.

Tiltak : Utarbeide handlingsplaner for prioriterte truede arter.

Status : En handlingsplan for fjellrev ble utarbeidet i 2003. Arbeidet med å sikre overlevelsen av artene ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Norge er videreført gjennom at Stortinget i 2004 behandlet St.meld. nr. 15 (2003–2004 ) Rovvilt i norsk natur . I perioden 2005–2010 tas det sikte på å utarbeide handlingsplaner for andre utvalgte, prioriterte naturtyper, artsgrupper og arter bl.a for korallrev, tareskog og utvalgte kulturlandskapstyper som krever skjøtsel.

Tiltak : Bygge ut landsdekkende helhetlig naturoppsyn for å sikre økt oppfølging av truede og sårbare arter og områder.

Status : Utbygging av naturoppsynet skjer i regi av SNO (Statens Naturoppsyn). Egne stillinger er opprettet i tillegg til kjøp av oppsynstjenester fra andre ordninger. SNO er til evaluering i 2005. Videre utvikling av SNO vil bli vurdert på bakgrunn av evalueringen.

Tiltak : Miljøverndepartementet tar sikte på å styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene i perioden.

Status : Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) er deltaker i det utvidete interdepartementale utvalget for Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Videre er de involvert i enkeltprosjekter i programmet og har også vært involvert i markeringene av biomangfold-dagene de siste årene.

Tema: Samordning og styrking av kunnskap

Tiltak : Gjennomføre det statlig-kommunale 5-årige kartleggingsprogrammet for biologisk mangfold for å bedre beslutningsgrunnlaget i kommunene.

Status : Innen utgangen av 2003 hadde ca. 400 kommuner fått tilbud om statlig tilskudd til kartleggingen. I 2004 fikk de resterende kommunene, som til da ikke hadde gjennomført kartleggingen, et tilskudd gjennom rammeoverføringer. Nesten alle kommuner vil innen utgangen av 2005 ha gjennomført eller være i gang med en kartlegging av det biologiske mangfoldet.

Tiltak : Sikre allmenn tilgjengelighet til data om biologisk mangfold som finnes i miljøvernetatene.

Status : Miljøinformasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2004 og sikrer allmennheten på forespørsel tilgang til miljøinformasjon hos offentlig organer og private virksomheter. Videre er nettstedet www.miljostatus.no opprettet. På nettstedet ligger allmenn tilgjengelig data om miljøinformasjon i Norge, fylkene og i enkelte kommuner. Her ligger det både data om biologisk mangfold og en rekke andre miljøområder.

Artsdatabanken skal bl.a. utvikle innsynsløsninger slik at data om biologisk mangfold fra de ulike nasjonale databasene, kan sammenstilles. Videre skal Artsdatabanken tilgjengeliggjøre og drifte den offisielle rødlista, utvikle oversikter over trusselfaktorer og habitatkrav for arter og lage faktaark om truede arter.

I tillegg til arbeidet i Artsdatabanken, videreutvikles Naturbase, Vanninfo, AREALIS, Miljøstatus i Norge og lignende for å gjøre data om biologisk mangfold mest mulig fullstendig, tilgjengelig og brukerrettet.

Rødlistearter : DN utarbeider retningslinjer for offentliggjøring av informasjon om truede arter/sensitive data.

Tiltak : Miljøverndepartementet skal bidra til at det etableres en artsdatabank i samarbeid med berørte departementer. KUF er ansvarlig departement.

Status : Artsdatabanken er etablert og vil være operativ i 2005.

Tiltak : Implementere et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i samarbeid med berørte departementer.

Status : Et interdepartementalt utvalg bestående av MD, LMD, FKD, OED, SD, UFD og FD startet opp i 2002. Det interdepartementale utvalget nedsatte et utvalg for å etablere og gjennomføre Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Utvalget ledes av MD og består i dag av LMD, FKD, OED, SD, UFD, FD, Norges forskningsråd, Kommunenes sentralforbund, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) og Artsdatabanken. Direktoratet for naturforvaltning har sekretariatsansvar. Programperioden for Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er 2003–2007. Kartleggingsaktiviteter knyttet til temaene truede arter, marine naturtyper, kulturlandskap og ferskvann er kommet godt i gang.

Tiltak : Videreutvikle et faglig bestandsovervåkingssystem for de fire store rovdyra og de ville laksebestander.

Status : Bestandsovervåkingen av store rovdyr er omtalt i St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur , som ble behandlet av Stortinget i 2004. Forslag til et revidert system for lakseovervåking med fokus på gytebestandsmål vil bli oversendt Miljøverndepartementet i løpet av våren 2005.

Tiltak : Framskaffe nasjonal arealstatistikk basert på kommunenes kartlegging, bruk av satelittdata og GIS-teknologi.

Status : Følges opp gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Data fra kommunal og nasjonal kartlegging kvalitetssikres og legges inn i bl.a. Naturbase og Vanninfo. Dataene gjøres tilgjengelig over nettet bl.a. gjennom AREALIS. Etter hvert skal også data om biologisk mangfold gjøres tilgjengelig gjennom Artsdatabanken. Det foregår løpende videreutvikling av ulike primærdatabaser.

Tiltak : Bidra til ny forskning om biologisk mangfold rettet mot økosystemforvaltning, samt sikre slik forskning ved relevante miljøforskningsinstitutter.

Status : Forslag til videreføring av og styrket forskning på biologisk mangfold legges frem gjennom denne meldingen.

Tiltak : Ta initiativ til «Åpent forskningsforum om biologisk mangfold» i samarbeid med KUF, herunder vurdere en nasjonal millenniumutredning.

Status : Tiltaket er ikke gjennomført da det har vært mer hensiktsmessig og effektivt å videreføre eksiterende prosesser og rutiner mht. forskning om biologisk mangfold.

Tiltak : Sette av ressurser til forskningsprogrammene «Biologisk mangfold – dynamikk, trusler og endringer» og «Landskap i endring».

Status : Forslag til videreføring av og styrket forskning på biologisk mangfold legges frem gjennom denne meldingen.

Tiltak: Prioritere gjennomføring av det ti-årige handlingsrettede forskningsprogrammet for villaks.

Status : Forskningen pågår og framdriften er i henhold til planen.

Tiltak : Innhente og formidle nødvendig kunnskap om biologisk mangfold for en bedre forvaltning av verneområdene.

Status : Dette skjer løpende gjennom forvaltningen av det enkelte verneområde.

Tiltak : Utvide forvaltningens evne til å formidle kunnskap og fakta gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å samle, lagre og formidle stedfesta informasjon om biologisk mangfold, herunder videreføre AREALIS som en viktig plattform.

Status : Innenfor temaet biologisk mangfold og arealforvaltning har miljøforvaltningen satset tungt på utvikling av stedfestet informasjon som er allment tilgjengelig fra kartbaserte databaser. Databasene inneholder nå svært mye relevant informasjon og inngår i AREALIS og Norge Digitalt samarbeidet. Databasene vil også være viktig grunnlag for den kunnskapen Artsdatabanken skal tilgjengeliggjøre.

Tiltak : Utvikle en målrettet informasjonsstrategi i samarbeide med berørte departementer.

Status : Det legges vekt på gode kommunikasjonsprosesser med departementene både mht. til pressemeldinger og andre informasjons- og kunnskapsrettede tiltak (viser bl.a. til «Nettverk for miljølære» ).

Tema: Bærekraftig bruk av biologiske ressurser

Tiltak : Forvaltningen av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene er under omlegging til et system som bygger på et lokalt, driftsplanbasert forvaltningskonsept i regi av rettighetshavere, kommunen og brukerinteressene.

Status : I jaktåret 2003/2004 var det 1000 elgvald av totalt 2278 som hadde driftsplaner. Arbeidet med et lokalt driftsplanbasert forvaltningskonsept for fiskeressursene pågår. Miljøvernmyndighetene vil foreta en samlet gjennomgang av resultatene av omleggingsarbeidet innen 2006.

Tiltak : Tilskuddsordning til verdifulle kulturlandskap utvides.

Status : Ordningen er slått sammen med tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområder. Budsjettet er økt og har nå en ramme på i overkant av 21 mill. kr.

Tiltak : Oppfølging av «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap».

Status : Det er utarbeidet en oppdatert oversikt over de høyest prioriterte områdene som er gjort lettere tilgjengelig for andre sektorer gjennom Internett og Naturbasen. Det jobbes videre med å få gjort områder med regional verdi tilgjengelig på Internett. Mye av arbeidet med å ivareta verdifulle kulturlandskap er integrert i andre resultatmål og oppgaver.

Tiltak : Utvikling av et lov- og regelverk i tråd med konvensjonens intensjoner som sikrer og regulerer adgangen til og bruken av naturlige genetiske ressurser, som en del av utvalgsarbeidet med å utrede et nytt lovgrunnlag for biologisk mangfold.

Status : Biomangfoldlovutvalget overleverte i desember 2004 forslag til ny naturmangfoldlov som også inneholder lovforslag om tilgang til genressurser. Biomangfoldlovutvalgets lovforslag er sendt på høring og fristen for innspill er satt til 1. august 2005.

Tiltak : Ivareta kompetanseoppbygging rettet mot miljøvirkninger knyttet til utsetting og handel med genmodifiserte organismer.

Status: Det gis støtte til Institutt for genøkologi (GENØK). Det pågår også en kontinuerlig kompetanseoppbygging gjennom kontakt med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt og deltakelse i nasjonale og internasjonale fora hvor miljøvirkninger knyttet til utsetting og handel med genmodifiserte organismer diskuteres. Det vurderes også opprettet en faggruppe for vurdering av slike miljøvirkninger i tilknytning til behandling av søknader om utsetting av GMO, for å sikre en mest mulig grundig og forsvarlig behandling av slike søknader.

Tiltak : Utvikle det norske regelverket for å ivareta våre forpliktelser i tråd med Cartagena-protokollen, om handel med og bruk av levende genmodifiserte organismer. Det er nødvendig å bygge ut kontroll- og tilsynssystemer i samarbeid med sektormyndigheter for å påvise genmodifiserte organismer som ikke er godkjent, og for å hindre ulovlig omsetting og utsetting av genmodifiserte organismer i Norge.

Status : Forslag til en ny import-, transport-, eksport- og merkeforskrift som bl.a. ivaretar forpliktelser i Cartagena-protokollen om GMO, har vært på høring og forventes fastsatt i løpet av våren 2005. Mattilsynet har fra 1. januar 2004 fått delegert ansvaret for tilsyn etter genteknologiloven med import og omsetning av levende genmodifiserte organismer i næringsmidler, fiskefôr og innsatsvarer i landbruket (fôrvarer, såvarer, plantedeler m.m.).

Tema: Unngå uheldig spredning av fremmede arter

Tiltak : Endre lovverket for å bedre håndteringen av introduserte fremmede organismer og spredning av disse etter et «føre-var-prinsipp», herunder konsekvensvurderinger. Forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler innarbeides i lovverket, jf. lovarbeidet om biologisk mangfold.

Status : Forslag til helhetlig regelverk for håndtering av fremmede arter ble lagt frem som en del av forslag til naturmangfoldlov des. 2004.

Tiltak : Arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bli gitt særlig prioritet i årene framover.

Status : Arbeidet er trappet vesentlig opp i senere år og framdriften er i tråd med årlige planer.

Tema: Bærekraftig arealbruk

Tiltak : Forvaltning og skjøtsel av verneområder skal styrkes for å sikre verneverdiene og øke lokalsamfunnenes interesse for naturvern.

Status : Lokale forvaltningsordninger er under utprøving.

Tiltak : Iverksette arbeidet med marint vern i henhold til St.meld. nr. 43. (1998–99) Vern og bruk i kystsona .

Status : Arbeidet pågår og framdriften er i henhold til planen.

Tiltak : Gjennomføre vedtatte verneplaner, fylkesvise verneplaner, verneplan for barskog, nasjonalparkplanen, og vernetiltak i Arktis.

Status : Arbeidet med gjennomføring av nasjonalparkplanen går i hovedsak etter planen. Pr. 01.01.2005 er 28 av verneforslagene gjennomført. Det er stort sett tilfredsstillende gjennomføringstakt og det tas sikte på at arbeidet avsluttes i 2010. Verneplan for barskog er sluttført.

Svalbard : Til sammen 64 % av landområdene og 84 % av territorialfarvannene på Svalbard er nå vernet som nasjonalparker eller naturreservater. DN skal utarbeide et forslag til utvidelse av Bjørnøya naturreservat fra 4 til 12 nautiske mil innen 15. april 2005. De er videre gitt i oppdrag å utarbeide et forslag til vern av områder på begge sider av Wijdefjorden på Svalbard innen 1. juni 2005. Et forslag til ny nasjonalpark fra Sysselmannen ligger til faglig godkjenning i DN. DN er gitt i oppdrag å utarbeide et forslag til verneplan for Jan Mayen i løpet av 2005.

Tiltak : Evaluere vernet av ulike naturtyper i Norge.

Status : Arbeidet med evalueringen er startet, jf. beskrivelse under arbeidsmål 1.2. i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for MD.

Tiltak : Utvikle en strategi for framtidig vern av skog for å følge opp Stortingets anmodning om dette i Innst. S. Nr. 220 (1995–96) og Nr. 256 (1999–00).

Status : Regjeringens strategi for økt skogvern ble lagt fram i St.meld. nr. 25 (2002–2003), og Stortinget sluttet seg til denne strategien ved behandlingen av meldingen i november 2003.

Tiltak : Forbedre og øke presisjonsnivået i forvaltningen av vernede vassdrag.

Status : Arbeidet pågår og framdriften er i henhold til planen.

Tiltak : Klargjøre og presisere hvordan biologisk mangfold skal ivaretas i arealforvaltningen.

Status : MD deltar som observatør i arbeidet for å revidere Levende Skogs miljøstandarder for norsk skogbruk.

Tiltak : Etablere et strategisk samarbeid med Kommunenes sentralforbund, viktige sektormyndigheter og organisasjoner, med sikte på å styrke og samordne kommunenes forvaltning av biologisk mangfold.

Status : KS, Norges forskningsråd, Artsdatabanken og SABIMA er medlemmer av det utvidede Interdepartementale utvalget knyttet til nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. I utvalget er i tillegg LMD, FKD, FD, UFD, OED og SD medlemmer.

Tema: Unngå forurensning

Tiltak : Følge opp protokollen om reduksjon av stoffer som medfører forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon i forhold til prosessindustrien, petroleumsvirksomheten, vei- og fartøysenheten.

Status : Gøteborgprotokollen inneholder utslippsforpliktelser fra 2010. Norge arbeider med å avklare hvilke virkemidler som skal benyttes for å overholde NO_x -forpliktelsen. Norge vil overholde forpliktelsene for SO₂ , VOC og ammoniakk uten vesentlige nye tiltak. Gjennomføring av Gøteborgprotokollen og tidligere protokoller om de samme stoffene vil redusere forsuringsbelastningen i Norge vesentlig. Tilførsler av luftforurensninger som gir overgjødsling av grunn og høye konsentrasjoner av bakkenært ozon vil også bli redusert.

Tiltak : Innføre nasjonale bruksbegrensninger, avgifter og strenge konsesjonskrav overfor kjemikaliene på prioritetslisten.

Status : Det er innført en rekke tiltak; bruksbegrensninger, strenge konsesjonskrav osv. overfor enkeltstoffer på listen. Dette er for øvrig ikke en statisk liste; nye stoffer vil tilføyes prioritetslisten ettersom de oppfyller kriteriene, jf. tabell 8.1. St.meld nr. 25 (2002–2003). Tiltak er gjennomført i henhold til vedtatte planer, men det er fremdeles behov for tiltak overfor enkeltstoffer.

Tiltak : Være pådriver for internasjonale avtaler om forbud og bruksbegrensninger for miljøgifter både regionalt og globalt, samt arbeide for å heve de miljøstandarder som gjelder EØS-området.

Status : Stockholm-konvensjonen om POPs ble ratifisert 17. mai 2004. Første partsmøte til Stockholm-konvensjonen skal avholdes i 2005. Norge har foreslått ytterligere POPs til konvensjonen. Konvensjonene har akkurat trådt i kraft, det vil ta tid å få på plass nødvendige virkemidler. Rotterdam-konvensjonen ble ratifisert 24. februar 2004. Første partsmøte til Rotterdam-konvensjonen ble avholdt i september 2004. Norge deltar aktivt inn i arbeidet med utviklingen av nytt kjemikalieregelverk i EU – REACH. Norge deltar også aktivt i de pågående internasjonale forhandlinger om en internasjonal kjemikaliekonvensjon (SAICM).

Tiltak : Iverksette tiltak som bedrer tilgangen på informasjon om kjemikalier.

Status : Det er utviklet et system for formidling av informasjon om farlige kjemikalier – Produktinformasjonsbanken (PIB). Det arbeides videre med å utvide informasjonsgrunnlaget i PIB.

Tiltak : Klargjøre forurensers ansvar etter forurensningsloven, for å forsterke innsatsen for å løse miljøproblemene i områder med forurenset grunn og sedimenter.

Status : Forholdet til forurensningsloven er avklart i samarbeid med Lovavdelingen i JD. Forurensningsloven skal gjøres gjeldende for havner i forbindelse med forurensede sedimenter. Det er vedtatt forskriftsbestemmelser om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravesaker.

Tiltak : Sørge for opprydding på områder med forurenset grunn og sedimenter ved å pålegge undersøkelser og avbøtende tiltak.

Status : Det er gjennomført oppryddingstiltak i tråd med etablert strategi for forurenset grunn og forurensede sedimenter.

Tema: Internasjonalt arbeid

Tiltak : Norge skal bidra til det strategiske arbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold ved primært å fokusere på rutiner og krav til oppfølging samt betydningen av vitenskapelig kunnskap som grunnlag for beslutninger på alle nivåer.

Status : Norge bidro aktivt i utvikling av strategisk plan for CBD. Norske posisjoner framhever betydning av best mulig kunnskapsgrunnlag.

Tiltak : Videreføre Trondheimskonferansene som et forum for strategisk og faglig videreutvikling for konvensjonen om biologisk mangfold.

Status : Den 4. Trondheimskonferansen ble avholdt i 2003 med tema teknologioverføring og teknologisamarbeid . Konferansen ga innspill til arbeidsprogram om temaet på partskonferansen (COP7) i 2004. Forberedelser til den femte Trondheimskonferansen er satt i gang.

Tiltak : Oppbygging av fagsenter for NORAD i bistandsarbeidet.

Status : Fagsenter er etablert mellom Norad, miljødirektoratene og MD.

1.2.10 Nærings- og handelsdepartementet

Tiltak : Bidra til at det iverksettes avtaler og tiltak mot den mest forurensende aktiviteten i næringslivet til lavest mulig kostnad, både nasjonalt og internasjonalt.

Status : Deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger.

Tiltak : Påvirke bedriftene til å finne alternativer og miljøvennlige substitutter til de stoffer og kjemikalier som utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Status : Norge deltar aktivt i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader innen skipsfarten. Nærings- og handelsdepartementet har hovedansvaret for Norges forhold til FNs maritime organisasjon (IMO). Skipsfarten er en internasjonal næring, og det er derfor et mål i seg selv å få globale regler. Departementet deltar kontinuerlig i det internasjonale arbeidet for å få til et globalt regelverk for skipsfarten, for å redusere miljøpåvirkningen fra denne næringen. En rekke miljørettede vedtak for skipsfarten er iverksatt i IMO, og senere fulgt opp gjennom implementering i det norske regelverket.

Departementet påvirker bedriftene til å velge miljøvennlige løsninger blant annet gjennom sin bevilgning til Forskningsrådet. Forskningsrådet legger føringer i form av en miljøkonsekvensvurdering av de enkelte prosjekter som det søkes støtte til.

Tiltak : Arbeide for å gjøre produksjonsprosessene mer energieffektive og mindre forurensende enn i dag. Dette vil kreve en videre satsing på teknologiutvikling og forskning.

Status : Satsing på teknologiutvikling og forskning med tanke på å lage mer miljøeffektive produksjonsprosesser skjer gjennom NHDs bevilgning til Norges forskningsråd. Samspillet mellom forskning og næringsliv knyttet til problemstillinger som forurensning og klimaendring foregår som en integrert del av mange forskningsprogrammer og satsinger i NFR. I tråd med NHDs miljøhandlingsplan 2001–2005 vurderes alle prosjekter i NFR med hensyn til miljøkonsekvenser. Forskningsrådet rapporterer årlig hvor mye av NHDs bevilgning som har gått til miljørelevant forskning. Av NHDs bevilgning til Forskningsrådet i 2003 er 74,4 mill kr definert som miljørelevant forskning.

Tiltak : Be om at Norges forskningsråd årlig rapporterer om hvordan etikk og sikkerhet for helse og miljø er integrert i satsingen. Dette inkluderer bevaring av biologisk mangfold, og departementet kommer til å be om at dette blir belyst med eksempler.

Status : NHD har utarbeidet en rekke resultatindikatorer som Forskningsrådet benytter i sin årlige rapportering til departementet. En av indikatorene er rapportering av miljørelevante prosjekter, og hvor mye av bevilgningen som går til miljørelatert virksomhet. Forskningsrådet rapporterer årlig både eksempler på miljørelevante prosjekter, og miljøsatsinger i form av tverrgående programmer. Rapporteringen ses i sammenheng med de etiske og helsemessige problemene som miljøpåvirkningen medfører. I lys av de budsjett- og strukturmessige endringer som pågår i Forskningsrådet vil departementet foreta en gjennomgang av målstyringssystemene og resultatindikatorene. Forskningsrådet gjennomgår en dreining fra sektorinndeling til mer tverrgående satsinger, noe som blant annet vil være hensiktsmessig for å imøtekomme forskningsutfordringene relatert til miljø. Det vil være aktuelt å vurdere resultatindikatorene for miljøsatsing på nytt i denne sammenheng.

Tiltak : I året 2001 i samarbeid med Miljøverndepartementet og GRIP – senteret utarbeide en veileder som konkretiserer § 6 i lov av 16.6.1999 nr. 69 (jf. Ot.prp. nr. 71 (1997–98), Ot.prp. nr. 3 (2000–2001)) om hvordan man kan ta miljøhensyn innenfor regelverket for offentlige anskaffelser.

Status : I loven slås det fast at statlige, kommunale og fylkeskommunale organer under planlegging av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Som oppfølging av loven ga NHD i januar 2004 ut en miljøveileder som skal gi den enkelte innkjøper veiledning om hvordan man kan ta miljøhensyn ved planlegging av anskaffelsen, og hvilke miljøkrav som kan stilles til leverandøren og til selve produktet.

Tiltak : Foreta en gjennomgang av miljøretningslinjene for Norges forskningsråd for å vurdere om de i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til biologisk mangfold.

Status : Forskningsrådet stiller krav til at de som søker støtte vurderer positive og negative miljøeffekter knyttet til prosjekter og programmer. På den måten bidrar Forskningsrådet til miljøriktige valg og ansvarliggjøring av norske FoU-miljøer.

1.2.11 Olje- og energidepartementet

1.2.11.1 Petroleumssektoren

Tema: Juridiske virkemidler

Tiltak : Krav om gjennomføring av utredninger, analyser og undersøkelser av miljøkonsekvenser i ulike faser av petroleumsvirksomheten.

Status : Petroleumsloven krever gjennomføring av utredninger, analyser og undersøkelser av utslipp med tilhørende konsekvenser i ulike faser av petroleumsvirksomheten. Dette gjelder både før et område åpnes for letevirksomhet og i forbindelse med leteaktivitet, utbygging og drift og avslutning av et felt, jf. petroleumsloven §§ 3–1, 4–2, 4–3, 5–1, samt petroleumsforskriften § 22 mv. Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) ble gjennomført i perioden 2002–2003. Utredningen dannet grunnlaget for beslutningen regjeringen fattet knyttet til fremtidig petroleumsaktivitet i nordområdene i desember 2003.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten , har OED sammen med MD tatt initiativ til oppstart av et kartleggingsprogram for sjøfugl kalt SEAPOP.

Nullutslippsmålet gjelder alle innretninger og operasjoner offshore. For virksomhet i nordområdene legges det til grunn en strengere forutsetning om ingen fysiske utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.

Tiltak : Fastsettelse av vilkår ved åpning av et område og ved tildeling av utvinningstillatelse.

Status : Det må tas særlige hensyn til fiskeriaktiviteten og forekomst av marine organismer under planleggingen av boreaktivitet. I forkant av leteboringer skal det iverksettes tiltak for å informere berørte interesser. Rettighetshaverne pålegges å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev som kan bli berørt ved aktivitet i de aktuelle blokkene, og å sikre at slike eventuelle forekomster ikke skades av petroleumsaktiviteten.

I tråd med St.meld. nr. 38 (2001–2002) forventes det at industrien fortsatt vil bidra til den biologiske overvåkingen av levende marine organismer for å kartlegge mulige effekter av petroleumsvirksomheten.

Tema: Økonomiske virkemidler:

Tiltak : Støtte til forskning og utvikling rettet mot miljøutfordringer i sektoren.

Status : Forskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd på langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF) startet opp i 2002 som en samfinansiering mellom myndigheter og industri.

1.2.11.2 Energi- og vassdragssektoren

Tema: Juridiske virkemidler

Tiltak : Regulering gjennom konsesjonsordninger og alminnelige regler, herunder blant annet gjennom meldings- og konsekvensutredningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Fastsettelse og revisjon av vilkår.

Status :

• Krav om utreding av biologisk mangfold for ny vannkraft.

• Veileder etablert sammen med DN for utredninger knyttet til små kraftverk.

• Fastsettelse av avbøtende tiltak, bl.a. minstevannføringsbestemmelser i gitte konsesjoner.

• Innstilling fra NVE i tre revisjonssaker med forslag om vilkår for miljøforbedrende tiltak. Behandles i OED.

• Økt satsing på miljøtilsyn under bygging og drift av kraftverk for å sikre at krav i lov og konsesjoner følges.

Tiltak : Sanksjonsmuligheter dersom regler, vilkår og bestemmelser ikke overholdes.

Status : NVE følger opp brudd på vilkår og oversender alvorlige brudd til politiet/ økokrim. Dette har ført til bøter (eks: Hekni, Modalen). NVE bruker tvangsmulkt for å få gjennomført vilkår gitt i konsesjoner.

Tema: Økonomiske virkemidler

Tiltak : Støtte til ulike kartleggings- og overvåkingsaktiviteter.

Status : Miljøvirkningene av små kraftverk (mikro-, mini- og småkraftverk) er initiert og finansiert av NVE i 2004. Foreløpige resultater indikerer at rødlistearter kan bli negativt berørt. Funnene blir rapportert til fylkemennenes miljøvernavdeling for kartlegging av biologisk mangfold. Prosjektet fortsetter i 2005 med samme innfallsvinkel i nye områder.

Tiltak : Støtte til forskning og utvikling rettet mot miljøutfordringer i sektoren.

Status :

• Effektkjøring – konsekvenser på økosystemer i rennende vann ble avsluttet i 2002. De negative miljøkonsekvenser av effektkjøring kan reduseres ved driftsmessige tilpasninger.

• Vassdragsmiljøprogrammet ble avsluttet i 2002. Programmet har økt kunnskapen om bl.a. fisk og vegetasjon og holdninger folk har til tiltak i vassdrag. Elementer fra programmet er videreført i Miljøbasert vannføring og Miljøforhold i tidlig regulerte vassdrag.

• Miljøbasert vannføring skal gi forbedret kunnskap om miljøvirkninger av redusert vannføring. Krypsivutbredelse i Sørlandsvassdrag er kartlagt og analysert ift. ulike miljøfaktorer. Årsaken til problemveksten er sammensatt. Dette gjør det vanskelig å finne frem til effektive avbøtende tiltak. Fiskefangst, fiskeoppvandring og ungfisktetthet er analysert mht. vannføringer med varierende konklusjon. Programmet blir videreført i 2005.

• Miljøtilstanden i tidlig regulerte vassdrag er kartlagt i to utvalgte eksempelvassdrag, og juridiske virkemidler for forbedring av miljøtilstanden i vassdrag regulert før 1970 er gjennomgått. Kunnskapsmengden varierer betydelig mellom vassdrag. Prosjektet videreføres i 2005

• Vegetasjonsprosjektet (2004–2007) som er et samarbeid mellom kraftbransjen, Forsvaret, Jernbaneverket og Statens vegvesen, skal finne frem til arter som er egnet til vegetasjonsetablering i høyfjellet og steder med spesielle vekstforhold. Resultatene vil kunne påvirke vilkårene konsesjonsmyndigheter setter overfor utbygger. Avsluttes i 2007.

• VAKLE skal gi kunnskap om biologiske effekter av endrete vannføringsregimer som følge av fremtidige klimaendringer. Prosjektet videreføres i 2005.

• En litteraturanalyse om fugl og kraftledninger avdekker metoder som kan redusere kollisjoner og eletrokusjon. Avbøtende tiltak er mulig.

• Kunnskapsstatus om vindparker og reindrift er oppdatert. Komplekst bilde, men tidlig medvirkning fra aktørene i kommende prosjekter er viktig.

Resultatene av forskningsprogrammene blir benyttet i den løpende saksbehandlingen.

Tema: Administrative virkemidler

Tiltak : Supplering av Verneplan for vassdrag

Status : Etter initiativ fra Stortinget og departementet, la NVE i jan. 2003 frem en innstilling til OED med forslag om vern av 40 vassdrag med utbyggingspotensial på ca. 6 TWh. OED la våren 2004 frem verneforslaget for Stortinget jf. St.prp. nr. 75 (2003–04.) Ved behandlingen av forslaget i Stortinget 18. februar 2005 ble det vedtatt vern av 51 vassdrag.

Tiltak : En vesentlig omlegging av Samlet Plan (SP)

Status : I St.prp. nr. 75 (2003–04) Supplering av verneplan for vassdrag kap. 5.1 står beskrevet om forholdet til SP. Grunnet årsaker beskrevet i kapitlet fungerer ikke SP lenger tilfredsstillende, og det er satt i gang et arbeid med å legge om planen. Det ble lagt til grunn at suppleringen av verneplanen skulle samordnes med omleggingen av SP. Omleggingen vil i korthet innebære at den nåværende sortering og kategoriinndeling av vannkraftprosjekter erstattes med en sortering av vassdrag og vassdragsområder. MD har hovedansvaret for dette arbeidet. Det var opprinnelig lagt til grunn at suppleringen av verneplanen skulle samordnes med omleggingen av SP. Arbeidet med SP er imidlertid noe utsatt i tid. Grunnen er at MD har funnet det nødvendig å se omleggingen i sammenheng med innføringen av EUs rammedirektiv for vann, og da særlig det pågående arbeidet med å karakterisere vannforekomstene. Karakteriseringsarbeidet skal ferdigstilles medio 2005 og det tas da sikte på å legge frem et forslag om omlegging av SP i 2006. Ved stortingsbehandlingen av verneplansuppleringen ble grensen for prosjekter som skal behandles i SP heves fra 1 MW til 10 MW installert effekt eller en årsproduksjon på opp til 50 GWh.

1.2.12 Samferdselsdepartementet

Tiltak : Ved etablering og drift av samferdselsanlegg søker samferdselsmyndighetene å unngå nye inngrep i:

• vernede naturområder (nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservat)

• større sammenhengende naturområder

• sårbare naturtyper (f.eks. verna vassdrag, strandsoner og elvedelta)

• andre områder av stor verdi for biologisk mangfold

Status : Problemstillinger knyttet til miljø følges opp gjennom Nasjonal Transportplan . Inngrep i verdifulle natur- og kulturmiljøer skal generelt søkes unngått. Etter hvert som den kommunale naturtyperegistreringen blir komplett og annen stedfestet informasjon om biologisk viktige områder blir registrert og tilgjengeliggjort, vil man i økende grad kunne ta hensyn til dette og bruke dokumentasjonen f.eks. i forbindelse med planlegging av vegtiltak, miljøoppfølgingsprogram og drift- og vedlikeholdsplaner.

Tiltak : Samferdselsmyndighetene vil for å ivareta hensynet til biologisk mangfold: integrere hensynet til biologisk mangfold i alle faser av virksomheten, ved for eksempel å utarbeide strategier for å utvikle mer miljøvennlige drifts- og vedlikeholdsrutiner alltid utarbeide prosjektalternativer, som ikke påvirker eller gjør inngrep i områder med verdifullt naturmiljø, blant annet vernede områder, vurdere utarbeiding av miljøoppfølgingsprogram ved utbyggingsprosjekt og større vedlikeholdsprosjekt, iverksette avbøtende tiltak dersom prosjekt får konsekvenser for biologisk mangfold, ha en fortsatt høy FoU-aktivitet knyttet til naturmiljøet, trappe opp arbeidet med før- og etterundersøkelser av samferdselsanlegg, bygge opp og vedlikeholde en bred naturfaglig kompetanse i samferdselsetatene

Status : Integrere hensynet til biologisk mangfold i alle faser av virksomheten, ved for eksempel å utarbeide strategier for å utvikle mer miljøvennlige drifts- og vedlikeholdsrutiner . Det arbeides løpende med å innarbeide hensyn til biologisk mangfold i sentrale håndbøker, veiledere og rutiner i Statens vegvesen (SVV). Statens vegvesen har (siste 10-år) hatt sterke restriksjoner på bruken av plantevernmidler og har styrket rutinene for å unngå spredning av fremmede arter. SVV har utviklet en metode for naturlig revegetering basert på oppspiring fra røtter og frø i tilbakelagt toppjord, samt innvandring fra omkringliggende natur. Metoden er anbefalt benyttet på alle vegprosjekter, der den er egnet, og er et postivt bidrag til ivaretakelse av biologisk mangfold. SVV har etablert et FoU-prosjekt med formål å sikre en bedre forvaltning av eksisterende og nye alleer og trerekker langs vegnettet i samarbeid med Riksantikvaren og Universitetet for miljø- og biovitenskap. SVV har innarbeidet rutiner for kantslått som skal ivareta artsrikdom i vegkanter og sideterreng. Jernbaneverket arbeider med å gjøre sprøyting mer målrettet slik at mengden plantevernmidler reduseres. Det pågår i perioden 2000–2005 et prosjekt med registrering av verdifulle naturområder langs strekninger på sør- og østlandet og utprøving av alternative metoder for skjøtsel av prioriterte områder. Resultatene så langt tyder på en økning av artsmangfoldet som følge av slått. Det skal lages sluttrapport fra prosjektet i 2005. Det vil gis anbefalinger for skjøtsel og rutiner for å bedre ivareta hensynet til verdifulle naturområder. Dette vil fortløpende bli innarbeidet ved revisjon av relevante deler av regelverket. Jernbaneverket har også iverksatt egne tiltak for truede arter og mot fremmede arter.

Alltid utarbeide prosjektalternativer, som ikke påvirker eller gjør inngrep i områder med verdifullt naturmiljø, blant annet vernede områder. Dette gjøres i de fleste tilfeller og arbeidet vil bli videreført.

Vurdere utarbeiding av miljøoppfølgingsprogram ved utbyggingsprosjekt og større vedlikeholdsprosjekt. I SVV er det er innført som fast prosedyre å utarbeide miljøoppfølgingsprogrammer for alle prosjekter som er KU-pliktige. Jernbaneverket utarbeider MOP for større utbyggingsprosjekter. Miljøhensyn innarbeides/ synliggjøres også ved større vedlikeholdsprosjekter. Det vil arbeides med å integrere hensynet til verdifulle naturområder også i mindre prosjekter.

Iverksette avbøtende tiltak dersom prosjekter får negative konsekvenser for biologisk mangfold . Vurderes i alle SVV-prosjekter . Over- og underganger for fauna er bygget på flere veger. Naturbasert rensning av overvann etablert på mange nye veganlegg . Det arbeides stadig med evaluering av eksisterende avbøtende tiltak, og utvikling av nye. JBV iverksetter avbøtende tiltak ved behov. Arbeidet vil videreføres.

Ha en fortsatt høy FoU-aktivitet knyttet til naturmiljøet. SVV har avsluttet et internasjonalt 5-årig FoU-samarbeid om barrierer og fragmentering (COST 341), og har utarbeidet egen håndbok om Veger og dyreliv. Utgis i 2005. SVV bidrar finansielt til, og deltar aktivt i, det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. SVV gjennomfører et 5-årig FoU-prosjekt for å kartlegge eventuelle effekter av rv. 7 Hardangervidda på villreinens bruk av nærliggende beiteområder. Villreinprosjektet fortsetter t.o.m. 2006, og skal munne ut i en anbefaling om fremtidig vinterdrift av rv 7 Hardangervidda.

Trappe opp arbeidet med før- og etterundersøkelser av samferdselsanlegg . SVV utfører før- og etterundersøkelser i forbindelse med vegprosjekter. Før- og etterundersøkelser er satt på dagsorden i forbindelse med utarbeidelse av Jernbaneverkets miljøplan for 2006–2009.

Bygge opp og vedlikeholde en bred naturfaglig kompetanse i samferdselsetatene . SVV skal i 2005 gjennomføre regionale kurs om veg og vegtrafikkens innvirkning på naturmiljø, i forbindelse med utgivelse av en ny SVV-håndbok om temaet.

Tiltak : Statens vegvesen vil videreføre arbeidet med registrering og utbedring av problemsoner i forhold til naturmiljøet

Status : Det foretas stadig utbedringer av de registrerte problemsonene. Arbeidet med både registrering og utbedring vil bli videreført.

Tiltak : Statens vegvesen vil vurdere å utsette vegprosjekter med betydelige inngrep i eller nærføring til vernede eller verneverdige naturmiljø.

Status : Det har ikke vært igangsatt vegprosjekter hvor dette har vært vurdert.

Tiltak : Statens vegvesen vil fravike vegnormalene av hensyn til spesielle landskap og naturverdier på veger med lite trafikk.

Status : Det er gitt anledning til å fravike vegnormalene i sårbart landskap . Fraviksmuligheten vil være inkludert som en del av vegnormalene fra 2006.

Tiltak : Statens vegvesen vil foreta miljømessig kvalitetssikring og eventuell revisjon av tidligere vedtatte planer.

Status : Regionene er pålagt å gjennomføre miljømessig kvalitetssikring av vegprosjekter før oppstart foreslås i budsjettproposisjonene. Det har vært gjennomført miljørevisjoner av en rekke eldre, større vegprosjekter.

Tiltak : Jernbaneverket vil gjennomføre miljørevisjoner for å sikre at relevante krav fastsatt i Miljøplan for Jernbaneverket 1998–2001 blir ivaretatt i alle deler av virksomheten.

Status : Miljørevisjon gjennomføres som integrert del av systemrevisjoner. I den grad prosjektene berører biologisk mangfold vil det bli satt på dagsorden.

1.2.13 Sosial- og arbeidsdepartementet

Rapporterer under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.2.14 Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak : Bidra til forskning omkring mikroorganismer som kan smitte fra dyr til mennesker(zoonoser).

Status : Flere studier av flått og flåttoverførte sykdommer er gjennomført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Tiltak : Bidra til å kartlegge og overvåke det biologiske mangfoldet som beredskap for å forebygge og eventuelt bekjempe zoonoser og vektorbårne sykdommer.

Status : Følgende tiltak er utført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt: Ekspansjon av hjortelusflue er kartlagt og database over funn av skadedyr i Norge er à jourført. Studier av mulig helseeffekter av klimaendringer i Norge bl.a. med tanke på endret utbredelse av vektorer som mygg og flått. Publisering av skadedyr i Norge 1994–2004. Inkluderer mange nye arter som er kommet til Norge. Fortsatt overvåkning av endringer i utendørs og innendørs miljøer.

Tiltak : Arbeide for at skadedyrbekjempelse er minst mulig til skade for miljøet og andre arter.

Status : « Forskrift om skadedyrbekjempelse» fastslo at alle skadedyrbekjempere skulle kurses og godkjennes inn utgangen av 2003. Dette er gjennomført av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vurderer oppbygging av kurs for tilsynsmyndighet. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for å arrangere årlige kurs for utdanning av skadedyrbekjempere. Fortsatte prosjekter på biologisk bekjempelse av skadedyr i innendørs miljøer.

Tiltak : Bidra til å kartlegge biologiske arter som kan ha allergener med virkning på menneskelig fysiologi.

Status : Kartlegging pågår i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt og flere artikler er publisert for viktige arter.

Tiltak : Bidra til å sikre at genmodifiserte organismer og genmodifisert mat ikke medfører risiko for menneskers helse eller naturmiljø.

Status : Omfattende tilsyn med laboratorier og anlegg som bruker GMO. Opprettet ny vitenskapskomite som skal utføre vurderinger av helserisiko i forbindelse med godkjenninger av GMO.

Tiltak : Øke kompetansen hos helsesektoren for bedre deltagelse i kommunal, nasjonal og internasjonal planlegging og generell samfunnsutvikling som tar hensyn til mangfoldet i naturen.

Status : Varslede tiltak i St.meld. nr. 16 (2002–2003) Folkehelsemeldingen , er under oppfølging med sikte på å bygge opp plan- og prosesskompetanse, sikre at helsehensyn blir integrert i ordinære plan- og beslutningsprosesser og for å ta i bruk plansystemet etter plan- og bygningsloven som arenaer for folkehelsearbeidet. Et kompetansemiljø innen miljø, helse og helsekonsekvensutredninger bygges opp i Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidet med utvikling av utdanningsopplegg for å styrke plan- og prosesskompetanse i helsefaglige utdanninger starter opp i 2005 i et samarbeid med relevante høgskoler.

Tiltak : Medvirke til at planleggingsprosesser legges bedre til rette for å ta hensyn til menneskers helse og trivselsaspekter hvor naturmangfoldet har vesentlig betydning.

Status : St.meld. nr. 16 (2002–2003) Folkehelsemeldingen , varsler en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i areal- og samfunnsplanleggingen. Folkehelse foreslås å framgå av plan- og bygningslovens formålparagraf, og planloven skal være det sentrale verktøyet for lokal planlegging. Det pågår arbeid med å utvikle ulike planmetodiske verktøy til bruk i lokal planlegging – kommunehelseprofiler og helsekonsekvensutredninger. Pilotprosjekter i et utvalg kommuner med utprøving av bl.a. metodiske planverktøy og kommuneplanen som arena for folkehelsearbeidet starter opp fra høsten 2005.

1.2.15 Utenriksdepartementet

1.2.15.1 Global miljø- og ressurspolitikk

Tema: Konvensjonen om biologisk mangfold

Tiltak : Delta i videreutvikling av arbeidet under konvensjonen, herunder fremforhandling av protokoller på relevante områder.

Status : Deltatt på COP 6 og 7, SBSTTA 9, samt forberedelsesmøter. Vurderer deltakelse etter behovet.

Tiltak : Bidra til globale og regionale ekspertmøter/fora.

Status : Deltatt i SBSTTA9 om teknologioverføring og -samarbeid. Vurderer deltakelse etter behovet.

Tiltak : Bidra til økt vitenskapelig samarbeid mellom de ulike miljøkonvensjonene og mellom sekretariatene for konvensjonene og andre relevante prosesser (som f.eks. den mellomstatlige skogdialogen, CSD og lignende).

Status : Bidratt gjennom støtte til beslutninger i møter iht. norsk posisjon.

Tiltak : Bidra til utredning av sentrale problemstillinger særlig innen områder som kan bidra til en mer konsistent politikk både nasjonalt og internasjonalt, f.eks. forholdet mellom konvensjonen om biologisk mangfold og WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved ikke-matrielle rettigheter (TRIPS).

Status : Bestilt utredning om hvordan internasjonal patentrett bedre kan ivareta formålene i konvensjonen om biologisk mangfold om bl.a. deling av utbytte fra genetiske ressurser.

Tiltak : Bidra til å legge til rette for og støtte utviklingslandenes deltagelse i den globale prosessen.

Status : Reisestøtte til delegater fra utviklingsland til globale møter.

Tiltak : Bidra til at støtte til utviklingslandenes arbeid med å implementere sine forpliktelser i konvensjonen om biologisk mangfold innarbeides i norsk utviklingssamarbeid.

Status : Bidratt gjennom kontakter med samarbeidslands delegasjoner i møter og informasjonsspredning til ambassadene om relevante beslutninger i CBD.

Tema: Klimakonvensjonen

Tiltak : Bidra til at virkemidlene og mekanismene under Klimakonvensjonen støtter opp under konvensjonen om biologisk mangfold.

Status : Etter initiativ her er det etablert en arbeidsgruppe mellom sekretariatene for de tre Rio-konvensjonene som tar for seg mulige synergier mv. i arbeidet.

Tiltak : Delta aktivt i utvikling og gjennomføring av den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen, herunder bidra til å utrede spesielle problemstillinger i utviklingsland knyttet til skog og arealbruk

Status : Regelverket for CDM er nå på plass; de siste reglene på skogsiden ble vedtatt på COP 10 i desember 2004. Norge (v/MD) har vært representert i CDMs styre. Utredninger om CDM i Afrika gjennomført. Det første CDM-prosjektet ble registrert mot slutten av 2004. Kyotoprotokollen trådte i kraft 16. februar 2005.

Tiltak : Bidra til at diskusjonen om sårbarhet i forhold til klimaendringer ses i sammenheng med biologisk mangfold og opprettholdelse av økosystemprosesser og funksjoner.

Status : Vil være en del av satsingen på kompetansebygging om klimakonvensjonen i fagetaten Norad.

Tiltak : Bidra til å støtte utviklingslandenes deltagelse i klimaforhandlingene.

Status : Årlige bidrag.

Tiltak : Støtte utviklingslandenes arbeid med å implementere sine forpliktelser i klimakonvensjonen.

Status : To nye klimafond er etablert med bl.a. dette for øye – MUL-fondet for klimaendring og Spesialfondet for klimaendring. Fondene administreres av GEF. Norge har bidratt til begge fondene. Ekstramidler avsatt f.o.m. 2005. Temaet vil også inngå i UDs miljøstrategi for utviklingssamarbeidet og følges opp i tråd med dette.

Tema: Forørkningskonvensjonen

Tiltak : Sikre konsistente norske posisjoner i partsmøtene og andre relevante møter under konvensjonen om biologisk mangfold og forørkningskonvensjonen

Status : Utformet norske posisjoner til COP under begge konvensjonene med dette som formål.

Tiltak : Støtte utviklingen av et felles program mellom forørkningskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold og ellers bidra til samarbeid mellom konvensjonene der dette er hensiktsmessig, særlig i forhold til det vitenskapelige/faglige arbeidet og harmonisering av rapportering, men også i utforming og gjennomføring av felles handlingsprogrammer og prosjekter.

Status : Se under Klimakonvensjonen. Gjennom NGOer (Tørrlandskoordineringsgruppen/TKG) er det gitt støtte til harmonisering av nasjonale handlingsplaner for de to konvensjonene.

Tiltak : Sikre oppfølging av norske forpliktelser i forørkningskonvensjonen gjennom bistand til utviklingslandenes, særlig de afrikanske landenes gjennomføring av konvensjonen nasjonalt og regionalt.

Status : GEF er blitt en finansieringsmekanisme for CCD og finansierer bl.a. ulike aspekter av utviklingslandenes gjennomføring av konvensjonen. GEF har opprettet eget hovedområde for forørkning og avskoging. Bidratt med midler til Global Mechanism (GM) som er en finansieringsmekanisme for å støtte implementering av CCD. Kommende påfyllingsforhandlinger for GEF vil ha press på seg til å øke forørkning/avskogings relative andel av midlene. Norge støtter GM gjennom nasjonale handlingsplaner (NAP) og regionale initiativ (IGAD, Gran Chao Americano og SRAP i Sentral-Amerika). I tillegg støttes det sivile samfunn gjennom Community Exchange and Training Programme . Flere tiltak er støttet i bistanden, bl.a. gjennom TKG. I Etiopia har Norge rollen som Chef de file for CCD.

Tiltak : Støtte utviklingslandenes aktive deltagelse i de internasjonale forhandlingene/ekspertmøtene knyttet til oppfølging av forørkningskonvensjonen.

Status : Årlige bidrag.

Tema: Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD):

Tiltak : Samordne den norske deltagelsen i CSD.

Status : Fulgt opp foran de respektive CSD-møter.

Tiltak : Bidra til at gjennomgangen av de ulike kapitlene i Agenda 21 sees i sammenheng med hva som gjøres under konvensjonen om biologisk mangfold, særlig på de områdene hvor det er etablert egne arbeidsprogrammer (skog, kyst og marine områder, landbruk, ferskvann og tørrlands-programmet som er under etablering).

Status : Fulgt opp, ref. nasjonalbudsjettet 2004–2005.

Tema: Den mellomstatlige skogdialogen

Tiltak : Bidra til synergi og samordning mellom arbeidet i FNs skogforum og arbeidsprogrammet på skog under konvensjonen om biologisk mangfold.

Status : Under UNFF ble det i 2001 etablert et rådgivende organ/partnerskap – Collaborative Partnership on Forests (CPF) – bestående av 14 internasjonale organisasjonen, institusjoner og konvensjonssekretariater, til støtte for implementering av bærekraftig skogsdrift globalt. Partnerskapet regnes som en stor suksess. UNFF avholder sitt siste (5.) møte i mai 2005, men det er sannsynlig at prosessen (status som kommisjon under ECOSOC, på linje med CSD) blir videreført, inkludert CPF.

Tema: Konvensjonen for internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, CITES

Tiltak : Norske myndigheters standpunkt til aktuelle forslag skal bygge på vitenskapelig begrunnede tilrådinger fra faginstansen, Direktoratet for naturforvaltning.

Status : I forberedelsene til både COP 12 (2002) og COP 13 (2004) ble vitenskapelig begrunnede tilrådninger fra DN lagt til grunn for norske myndigheters standpunkt. Denne linjen vil bli videreført.

Tiltak : Norske myndigheter vil i tråd med dette fortsatt arbeide for nedlisting av de aktuelle vågehvalbestandene

Status: Til COP 12 fremla Norge et res.forslag om bærekraftig forvaltning. Det ble nedstemt. På COP 13 støttet Norge et japansk forslag om nedlisting av flere vågehvalbestander, som også ble nedstemt. Norge støttet videre et japansk res.forslag med oppfordring til IWC om å fullføre arbeidet med RMS. Dette ble også nedstemt. Målet, nedlisting av aktuelle vågehvalbestander, opprettholdes, men behandlingen i CITES levner lite håp om å nå frem der før IWC evt. har hevet moratoriet.

Tiltak : En vil fortsatt arbeide for at partslandene til CITES fatter sine beslutninger ut fra konvensjonens egne kriterier og ikke på grunnlag av politiske beslutninger i Den internasjonale hvalfangstkommisjon.

Status : Prinsippet om at beslutninger skal fattes på grunnlag av konvensjonens egne kriterier, har ligget til grunn for norsk argumentasjon i flere konkrete listesaker på de nevnte partsmøtene, også i saker som ikke berører IWC. Denne linjen vil bli viderefulgt.

Tiltak : På bakgrunn av CITES-kriterienes karakter er norske myndigheter generelt skeptiske til å anvende disse på fiskearter. En vil derfor arbeide for at fisk også på dette felt behandles i FAO og av regionale fiskeriorganisasjoner.

Status : COP 13 vedtok reviderte kriterier for listing, som er et viktig fremskritt, også for vurderingen av marine arter. FAO har oppnevnt et rådgivende panel som har fått en sentral rolle i vurderingen av marine listeforslag, og det arbeides med å formalisere FAOs rolle i en skriftlig forståelse (MoU) mellom FAO og CITES. Norge har spilt en aktiv rolle i begge disse sakene. Norge vil arbeide for en snarlig sluttføring av arbeidet med en MoU CITES-FAO.

En diskusjon er i gang innen CITES om forholdet til CBD, herunder Addis Ababa-prinsippene, som legger mer vekt på bærekraftig bruk og økosystemtilnærming. Et namibisk res.forslag om dette ble vedtatt på COP 13, etter betraktelig utvanning. Norge vil fortsette å arbeide for at artsvern ses i en videre kontekst (bærekraftig bruk, økosystem, sosiale faktorer).

Tema: Fiskerisamarbeid/forhandlinger

Tiltak : Å søke å fremme disse prinsippene i alle de internasjonale forhandlingsprosessene som Norge deltar i.

Status : Johannesburg-erklæringen av 2002 stadfester prinsippet om økosystembasert forvaltning av marine ressurser. Norge vil fortsette å arbeide for å fremme internasjonal aksept for og samarbeid om en økosystemtilnærming til nasjonale og internasjonale fiskeriforvaltningsoppgaver. Dette er et arbeid som drives kontinuerlig såvel i globake fora (FN-systemet, FAO m.v.) som i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (CCAMLR, NAFO, NEAFC; SEAFO, NAMMCO, ICCAT) og i bilaterale forhandlingsfora.

Tiltak : Å arbeide for økt forståelse for at bærekraftig bruk, basert på et godt vitenskapelig grunnlag, ikke utgjør noen trussel for det biologiske mangfold.

Status : De land som Norge har fiskeriavtaler med, deler denne forståelsen.

Tiltak : Å arbeide for at viktige internasjonale organisasjoner som Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og CITES fatter sine avgjørelser på et vitenskapelig grunnlag, ettersom avgjørelser fattet på følelsesmessig grunnlag vil kunne underminere disse organisasjonenes arbeid og dermed også deres bidrag til bevaring av det biologiske mangfold i havet.

Status : I CITES kan man spore en viss glidning i retning av større aksept av vitenskap som grunnlag for beslutninger. Aksepten omfatter imidlertid fortsatt ikke hval. I IWC har Norge oppnådd aksept for at det åpnes for debatt om justering av RMP (den reviderte forvaltningsprosedyren) i lys av nye vitenskapelige data. Dette er imidlertid kun et lite skritt på veien mot aksept av vitenskapelige premisser generelt. Norge vil fortsette å ta til orde for vitenskapelige kriterier, både innad i de nevnte organisasjonene og i det mer generelle informasjonsarbeidet. Innen IWC vil et mer konkret, første skritt være å få vedtatt en justert RMP. Norge vil fortsette å støtte organisasjoner som arbeider for bærekraftig utnyttelse av fornybare naturressurser på rasjonelle premisser.

Tema: Den globale miljøfasiliteten (GEF)

Tiltak : Bidra til at partsmøtevedtak i biokonvesjonen relevante for GEF følges opp på en tilfredsstillende måte.

Status : Gjøres løpende gjennom bidrag til operasjonalisering av veiledning til GEF fra partsmøtet.

Tiltak : Bidra til økt fokus i GEF på bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet basert på økosystemtilnærming.

Status : Nye operasjonelle programmer (OP) er de siste år etablert for a) Integrated Ecosystem Management og b) Conservation and sustainable use of biological diversity important to agriculture , det siste etter norsk/dansk initiativ. I tillegg kommer et nytt tverrgående OP for «multiple focal areas».

Tiltak : Bidra til at prosjekter støttet innen de andre fem GEF områdene er konsistente med målene i biokonvensjonen og bidrar til positive synergieffekter dersom dette er mulig.

Status : Poenget stadig påpekt av vår valgkrets. Ekstra bestemmelser om dobbeltsjekking (sekretariatet og de implementerende organisasjoner) på dette nylig innført.

1.2.15.2 Nærområdepolitikken og europapolitikken

Tema: EØS avtalen

Tiltak : Benytte påvirkningsmulighetene i EØS-avtalen til å sikre at miljøhensyn og målsettingene og prinsippene i internasjonale miljøvernavtaler ivaretas på best mulig måte

Status : Når det er politisk bestemt at en rettsakt skal inntas i EØS-avtalen, benyttes også juridiske virkemidler for å sikre at miljøhensyn samt målsettinger og prinsipper i internasjonale miljøavtaler ivaretas på best mulig måte.

Tema: Samarbeid i nordområdene

Tiltak : Delta i og stimulere til regionalt samarbeid om felles marine ressurser basert på en økosystem- tilnærming

Status : Arctic Marine Strategic Plan (AMSP) godkjent i Arktisk råd 24.11.04. Videre oppfølging av AMSP i Arktisk råd av Arbeidsgruppen for beskyttelse av det marine miljø (PAME).

Eksisterende avtaleverk på det regionale plan omfatter i hovedsak fiskeriavtaler av bilateral karakter. Norge vil videreføre det regionale samarbeidet innenfor eksisterende dvs. i hovedsak bilaterale fora. Det gjelder også samarbeidet med ekstra-regionale aktører med regionale ressursinteresser. De regionale samarbeidsstrukturer vil fortsatt avspeile de felles marine ressursers karakter, hvor bestandenes tilhørighet gjennomgående er eksklusiv eller felles for de to regionale aktører Norge og Russland.

Tiltak : Bidra til og legge til rette for et målrettet og konkret samarbeid med Russland om bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av biologiske ressurser.

Status : Barents miljøarbeidsgruppe har vern av biologisk mangfold og bærekraftig skogbruk som ett av tre hovedsatsingsområder. Dette er også et emne for den særskilte skoggruppen under Barentsrådets økonomiske arbeidsgruppe ( Barents Forest Sector Task Force ). Under Barentsrådets miljøministermøte i august 2003 ble det vedtatt et felles policy-dokument om bærekraftig skogbruk ( Common Approach to Strengthen Environmental Considerations in the Forestry Co-operation in the Barents Region ). Vern av biologisk mangfold er også et av de prioriterte tema for Barents regionale arbeidsgruppe for miljøvern.

Tiltak : Videreutvikle samarbeidet med Russland om å redusere truslene mot det biologiske mangfoldet i regionen, herunder Atomhandlingsplanen med sikte på å redusere risikoen for alvorlig, radioaktiv forurensning.

Status : Aktivt samarbeid med Russland – bilateralt og multilateralt – for å redusere trusselen mot helse, miljø og sikkerhet fra atominstallasjoner i våre nærområder. Norge har siden 1995 brukt over 1 milliard kroner på tiltak over Atomhandlingsplanen. Regjeringen har som målsetting å videreføre et sterkt engasjement i årene fremover. Det vil også bli lagt vekt på å styrke samarbeidet med russiske tilsyns- og forvaltningsmyndigheter på området, slik at behovet for bidrag fra donorland på sikt faller bort.

Tiltak : Bidra til økt fokus på miljø og bærekraftig utvikling i relevante regionale samarbeidsfora.

Status : Helt siden Barentssamarbeidets start i 1993 har det vært et sterkt fokus på samarbeid for miljø og bærekraftig utvikling. Det organiserte miljøvernsamarbeidet kom i stand i 1994 (første miljøvernministermøte, og arbeidsgruppe etablert). For perioden 2003–2005 har miljøarbeidsgruppen følgende hovedprioriteringer: Renere produksjon, eliminiering av miljøvernmessige «hot spots», vern av biologisk mangfold og bærekraftig skogbruk. I tillegg kommer andre viktige oppgaver, så som samarbeid om vann (forsyning, kvalitet, avløp), modernisering av Petsjenganikel smelteverket, reduksjon av risiko vedr. olje- og gassvirksomhet, transport m.v. og bruk av miljøkonsekvensutredninger som et miljøvernmessig policyverktøy. Barents regionale (fylkes-)arbeidsgruppe for miljøvern har vannkvalitet og biologisk mangfold som to hovedprioriteter.

Aktiv deltagelse i Arktisk råds arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling (SDWG). To prosjekter om bærekraftig reindrift og to om likestilling i fiskeri og annen ressurssektor. Aktiv rolle i arbeidet med Arctic Human Development Report

Tiltak : Bidra til bedre integrering av hensynet til biologisk mangfold i regionalt samarbeid om sektorpolitikken i nordområdene.

Status : Fulgt opp, jf. forrige tiltak.

Tiltak : Stimulere til forsknings- og overvåkingssamarbeid.

Status : Aktiv deltagelse i Arktisk Råds miljøovervåkningsprogram (AMAP) og klimastudie (ACIA). AMAP II fremlagt i oktober 2002. ACIA fremlagt i november 2004. Forberedelse av det internasjonale polarår 2007–08.

Tema: Arktisk Råd

Tiltak : Bidra til at programmene under Arktisk råd fokuserer på de vesentlige truslene mot det biologiske mangfoldet og naturverdiene i Arktis.

Status: Arctic Marine Strategic Plan (AMSP) godkjent i Arktisk råd 24.11.04. Arktisk råds prosjektet ECORA for verneområdeforvaltning i Russland godkjent. Videre oppfølging av AMSP i Arktisk råd av Arbeidsgruppen for beskyttelse av det marine miljø (PAME). Videre oppfølging av ECORA i Arktisk råd av Arbeidsgruppen for flora og fauna (CAFF).

Tiltak : Bidra til at hensynet til biologisk mangfold blir en grunnleggende premiss for alt relevant sektorsamarbeid under Arktisk råd.

Status : Statusrapport om arktisk flora og fauna fremlagt gjennom CAFF.

Tiltak : Bidra til og legge til rette for et målrettet og konkret samarbeid mellom de arktiske landene om bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av biologiske ressurser, herunder å videreutvikle samarbeidet innenfor CAFF med sikte på effektiv koordinering av tiltak mellom de arktiske landene.

Status : Aktiv deltagelse i verneområdesamarbeidet CPAN. CPAN del av begrunnelse for nye verneområder på Svalbard høsten 2003.

Tiltak : Arktisk Råd et viktig forum for samarbeid om klimaendring i Arktis.

Status : Arktisk råds klimastudie ACIA lagt fram november 2004. Enighet om fortsatt klimasamarbeid i Arktisk råd.

Tema: Internasjonale vassdrag

Tiltak : Påse at reforhandlingene av Tana- og Neidenoverenskomstene støtter opp under konvensjonen om biologisk mangfold.

Status : Reforhandlingene av Tana- og Neidenoverenskomstene har de senere år vært lagt på is. Det er derfor ingen framdrift på dette punkt.

Tema: Samarbeid om truede dyrearter

Tiltak : Samarbeide med våre nærmeste naboland for å opparbeide og bevare levedyktige bestander av truede arter.

Status : Bestandene av store rovdyr bruker leveområder på tvers av grensene mellom de nordiske land og er i stor grad felles, og det er de senere år utviklet et tettere nordisk samarbeid om forvaltning, forskning og bestandsovervåking både på sentralt og regionalt nivå. Samarbeidet omfatter både informasjonsutveksling, gjensidige høringer og drøftinger av forvaltningsspørsmål omkring felles bestander, felles finansiering og prioritering av forskning, felles metodikk for bestandsovervåking, gjensidig tilgang til databaser m.v.

1.2.15.3 Utviklingsarbeid

Tema: Prioriterte områder i det bilaterale utviklingssamarbeidet

Tiltak : Det skal tas hensyn til målsettingene i CBD, konkretisert i det enkelte samarbeidslands nasjonale handlingsplan for biologisk mangfold, ved utarbeidelse av retningslinjer og strategier for prioriterte samarbeidsland og i utforming av landprogram.

Status : Målsettingene i CBD har vært tatt hensyn til i de land der Norge støtter miljø som egen sektor.

Tiltak : Prosjekter og programmer knyttet til forvaltning av biologiske ressurser skal bidra til å følge opp mål, retningslinjer og prinsipper i CBD.

Status : Ivaretatt i flere satsinger.

Tiltak : Oppfølging av konvensjonens målsettinger må også legges til grunn for støtte til frivillige og andre organisasjoner.

Status : Ivaretatt gjennom støtte til bl.a. IUCN, WWF og Regnskogsfondet.

Tiltak : Næringslivet kan spille en sentral rolle i oppfølgingen av CBD. Dette skal tas hensyn til ved vurdering av støtte til næringslivssamarbeid og tiltak for verdiskapning.

Status : Ivaretatt i liten grad spesifikt ift. CBD, men miljøhensyn ivaretatt ift. norske regler.

Tiltak : Konsekvensanalyser mht. biologisk mangfold bør innarbeides i rutiner for vurdering av programmer og prosjekter på alle sektorer der det er relevant.

Status : Ivaretas ved at Bistandshåndboka krever en vurdering av miljø som ett av seks bærekraftselementer.

Tiltak : Samarbeidslandenes deltakelse i den internasjonale prosessen for å videreutvikle konvensjonen bør også støttes.

Status : Årlig bidrag

Tiltak : Det vil være riktig å støtte regionale initiativ som gir utviklingslandene mulighet til regionalt samarbeid om forberedelse av posisjoner til møter under konvensjonen. Det vil også være viktig å støtte regionale fora for faglig dialog mellom eksperter på tema som er sentrale i oppfølging og videreutvikling av konvensjonen. Desentralisering av den globale dialogen vil være viktig for å konkretisere og operasjonalisere konvensjonen.

Status : Støtte gitt til regionale initiativ i SADC og i Mellom-Amerika.

Tiltak : Utvikling av regionale prosjekter og programmer vil i mange tilfeller være nødvendig for å sikre det biologiske mangfoldet. Det vil særlig være viktig ift. økosystemer som deles av flere land. For eksempel i forvaltningen av marine områder og delte vannressurser, men også i tilknytting til vandrende arter.

Status : Er støttet gjennom Nansen-programmet. Norsk støtte til Mt. Elgon programmet i Kenya/Uganda er et eksempel på «cross border biodiversity management». Likeledes støtte til ICIMOD som har et biodiversitets program i Himalaya-regionen

Tema: Prioriterte tiltak i det multilaterale utviklingssamarbeidet

Tiltak : Fra norsk side vil det være sentralt å forsikre seg om at institusjonene forholder seg til og støtter opp om de mål, retningslinjer og tiltak som er gitt i konvensjonen om biologisk mangfold eller som er vedtatt på partsmøtene i konvensjonen.

Status : Dette skjer gjennom den løpende nordiske koordinering av saker som kommer opp til styrebehandling i finansinstitusjonene. Finansinstitusjonene er gjenstand for kontinuerlig overvåkning både fra giverlandene og fra de frivillige organisasjonene. Dette har medført at institusjonene i størst mulig grad etterser at krav til mål, retningslinjer og tiltak blir ivaretatt i institusjonenes virksomhet.

Tiltak : Norge vil fremme koordinering, samarbeid og utveksling av erfaringer mellom bankene på områder som kan bidra til en effektiv realisering av konvensjonens målsetninger.

Status : Norge oppfordrer finansinstitusjonen til mer samarbeid og informasjonsutveksling. Det har vært en positiv utvikling der en ser at finansinstitujonene i større grad samarbeider og utveksler erfaringer.

Tiltak : Innenfor rammen av norsk politikk for bruk av samfinansieringsmidler vil departementet også i framtiden kunne vurdere øremerkede bidrag for å støtte videre opp om bankenes arbeid med biologisk mangfold.

Status : Gjennom fondet for miljø og bærekraftig utvikling (TFESSD) i Verdensbanken finansieres en rekke tiltak som støtter opp om bankens arbeid med biologisk mangfold. Særlig gjelder dette skogsektoren, der fondet bl.a. har finansiert samarbeidet mellom World Wide Fund og Verdensbanken. Fondet finansierer også tiltak knyttet til urfolks rettigheter. Finland har nå sluttet seg til dette fondet. Det gjør at en har større tyngde i den faglige dialogen med Verdensbanken om disse spørsmålene.

Tema: Forskning og kompetanseutvikling innen biologisk mangfold

Tiltak : Når forskning om biologisk mangfold blir prioritert av samarbeidslandene, skal også slik forskning kunne støttes fra norsk side.

Status : Flere tiltak støttet. I Tanzania og Mellom- Amerika der Norge støtter miljø som en del av land/regionprogrammene er forskning og kompetansebygging en integrert del av tiltakene (eks TAWIRI i miljøprogrammet/Tanzania og støtte til CATIE i miljøsatsingen i Mellom-Amerika). Norske miljøforskningsinstitutter er også involvert i samarbeidet.

Tiltak : På områder hvor norske fagmiljøer har kompetanse, kapasitet og interesse skal forskningssamarbeid vurderes. Det norske NUFU-programmet, som omfatter samarbeid om forskning og høyere utdanning, kan i en slik sammenheng benyttes aktivt. Dette gir forskere i utviklingslandene mulighet til å knytte internasjonale faglige kontakter og bringe dem ut av faglig isolasjon. Forskerne vil samtidig kunne yte viktige bidrag til internasjonaliseringen av norsk forskning på området.

Status : Litt over 55 mill. Kroner (ca. 15 prosent av samlet støtte) av midlene i NUFU-programmets tredje periode (2002–2007) går til miljøprosjekter som kan relateres til biologisk mangfold. I utlysning av midler til norske forskningsinstitutters samarbeid med Sør i 2002/2003 var miljø et av de prioriterte temaområdene. Halvparten av prosjektene som fikk støtte var innen miljøplanlegging og land/skogbruk og bærekraftig landutnyttelse. NUFU-programmet er åpent for all disiplinbasert forskning ved universitetene. Det er ikke gitt spesielle insentiver til forskning knyttet til biologisk mangfold.

Tiltak : Når forholdene ligger til rette vil det også være aktuelt å støtte opp om sør-sør-samarbeid.

Status : Norge støtter sør-sør nettverk gjennom bl.a. flere Afrika-baserte forskningsorganisasjoner. ACTS (African Center for Technology Studies) har forskning innen biodiversitet. Pan-African START bidrar til opplæring og kompetansebygging og beslutningsgrunnlag for policyutvikling bl.a rettet mot matvaresikkerhet. I perioden er det vedtatt egne retningslinjer for støtte til regionale forskningsorganisasjoner, hvor støtte til forskningsbasert sør-sør samarbeid innen miljø også inngår.

Tiltak : Det skal legges økt vekt på å bringe norske fagmiljøer inn i et nærmere samarbeid med sentrene. Det er derfor tatt skritt for å få til en ordning for finansiering av norske forskeres opphold ved CGIAR-sentrene.

Status : Opphold ved World Fish Centre og ITTA er gjennomført. Det er etablert en stipendordning for å støtte norske forskere som ønsker forskningsopphold på CGIAR-sentre. Flere norske fagpersoner har styreplasser i CG-institusjoner. Første fase av stipend-ordningen avsluttes i 2005. Norges Forskningsråd er i ferd med å gjennomføre en vurdering av tiltaket og om ordningen bør opprettholdes.

Tiltak : Dersom forhandlingene om en internasjonal avtale om plantegenetiske ressurser resulterer i en avtale der CGIAR-systemet spiller en sentral rolle, vil man fra norsk side i utgangspunktet være positivt innstilt på å bidra til at CGIAR kan fylle en slik rolle.

Status : Ulike sider av den internasjonale traktaten videreutvikles for tiden, bl.a. arbeidet knyttet til en materialoverføringsavtale. UD kjenner ikke til at CGIAR har blitt bedt om å spille en slik rolle, men stiller seg positiv til det. CGIAR-sentrene støttes gjennom kjernestøtte, ikke øremerket støtte.

Tiltak : Bidra til at biologisk mangfold og kunnskap om konvensjonen om biologisk mangfold innarbeides i masterprogrammene ved Norges landbrukshøgskole.

Status : Konvensjonen om biologisk mangfold inngår nå i pensumet ved UMB (tidl. NLH). Norad finansiere ni kursplasser ved UMBs masterkurs i naturressursforvaltning. Kunnskap om CBD utgjør en stor del av undervisningen bl.a.innenfor kurs om Agro-biodiversitet, «Agricultural production systems in developing countries», «Basic ecology», samt i seminarvirksomhet.

Tiltak : Bidra til oppbygging av relevante utdanningstilbud i sør, fortrinnsvis regionalt innrettet hvor kunnskap om biologisk mangfold er en integrert del. Dette vil både være kostnadseffektivt og styrke det regionale samarbeidet om høyere utdanning.

Status : Norge gir fortsatt stipendstøtte til studenter ved Earth University , et regionalt universitet i Costa Rica. Norge støtter også Earth University’s samarbeid med universiteter i Afrika. Innenfor porteføljen av Kurs i Sør (under Norads Stipendprogram) finnes i dag ingen kurs som er innrettet mot biodiversitet. Norads Stipendprogram evalueres i 2005. Det forventes at evalueringsteamet vi komme med anbefalinger bl.a. om framtidig innretting av kursfokus og kursbredde.

Tiltak : Utvikling av kriterier og systemer for bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet basert på en økosystemtilnærming.

Status : Støtte til definisjon av kriterier gitt gjennom bevilgning til Tørrlandskoordineringsgruppen (TKG).

Tiltak : Utvikling av mekanismer for rettferdig fordeling av godene ved bruk av det biologiske mangfoldet på alle nivå (lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt).

Status : ABS-forhandlingene støttes.

Tiltak : Det biologiske mangfoldets betydning for matvaresikkerhet og for uformell sektor.

Status : Studier om matvaresikkerhet og genetiske ressurser er gjennomført, bl.a. i Etiopia. Norge har tatt et internasjonalt initiativ for å bygge en internasjonal genbank på Svalbard. En er i ferd med å etablere et interdepartementalt samarbeid om lageret på Svalbard.

1.2.15.4 Global handelspolitikk

Tiltak : Arbeide for at WTO-regelverket og multilaterale miljøvernavtaler, herunder konvensjonen om biologisk mangfold, sammen bidrar til målsettingen om bærekraftig utvikling.

Status : Bestilt utredning om hvordan internasjonal patentrett bedre kan ivareta formålene i konvensjonen om biologisk mangfold om bl.a. deling av utbytte fra genetiske ressurser.

Tiltak : Sikre at WTO-regelverket og multilaterale miljøvernavtaler gjensidig støtter hverandre.

Status : Norge har i TRIPS-rådet gått inn for at informasjon om genetisk materiales opprinnelse skal kreves fremlagt ved søknad om patent. Fra norsk side anføres at dette ikke er i strid med med TRIPS-avtalen så lenge manglende informasjon ikke får betydning for oppfinnelsens patenterbarhet. Man har i WTO informert om at et slikt krav er innført i Norge.

Tiltak : Bidra til at miljøhensyn bedre integreres i WTOs regulære arbeide og i framtidige forhandlinger

Status : I de pågående handelsforhandlingene har Norge gått inn for at miljøhensyn ivaretas på alle relevante områder i WTO.

Tiltak : Bidra til mer kunnskap om miljømessige implikasjoner av en ny forhandlingsrunde i WTO (gjennom miljøanalyser).

Status : Norske miljøgjennomganger innenfor fiskeri-, landbruks- og transportsektoren samt en sektorovergripende analyse ble ferdigstilt i 2002. Tilsvarende miljøgjennomganger er foretatt i andre land.

Tiltak : Støtte arbeidet i UNEP-UNCTAD Capacity Building Task Force on Trade, Environment and Development.

Status : Gjennom UNEP støttes to tiltak der formålet er å bistå myndigheter i utviklingsland til å bygge kapasitet for å kunne integrere og balansere økonomiske, sosiale og miljømessige perspektiver i utviklingsplaner. Målsettingen er langsiktig styrking av politikk som leder til fattigdomsreduksjon, bærekraftig handel og god miljøforvaltning. Det ene tiltaket er spesielt rettet mot landbrukssektoren, mens det andre er mer generelt. Pilotprosjekter gjennomføres i ulike land.

1.2.15.5 Demokratiutvikling. Urfolk og lokale befolkningsgrupper

Tiltak : Støtte urfolks deltagelse i prosessen med konvensjonen om biologisk mangfold både nasjonalt, regionalt og globalt (art.8j og art.10c).

Status : Reisestøtte gitt til flere relevante konferanser og forhandlingsmøter.

Tiltak : Støtte arbeidet med urfolksspørsmål under konvensjonen om biologisk mangfold i tråd med «Oppfølgingsplanen for arbeidet med urfolk i bistanden».

Status : CBDs særlige relevante artikler er fulgt opp i «Rettningslinjer for norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingssamarbeidet (2004)».

Tiltak : Styrke demokratiutvikling gjennom støtte til gode deltagende prosesser i biodiversitetsplanlegging og gjennomføring av biodiversitets-prosjekter og programmer.

Status : Flere tiltak støttet.

1.2.15.6 Genressurser

Tiltak : Etablering av et lager for plantegenetisk materiale under den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk på Svalbard.

Status : Internasjonalt lansert på FAOs kommisjon for genetiske ressurser i november 2004. Arbeider videre med konkretisering av finansiering og planter.

Tiltak : Genressurser.

Status : Norge (UD og LMD) støttet i 2004 et prosjekt ved FNI om «Farmers rights» i forbindelse med gjennomføringen av traktaten om plantegenetiske ressurser. Prosjektets resultater vil fores inn i prosessen om implementering av traktaten i FAO-sammenheng.

Norge støttet arbeidet for å implementere traktaten om plantegenetiske ressurser både gjennom programsamarbeidsavtalen med FAO 2003–2004, og gjennom ytterligere ekstrabudsjettær bevilgning (750 000 NOK i 2003, 1,4 mill NOK i 2004).