4 Friluftsliv

Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopplevelser og økt miljøkunnskap og er et viktig bidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- og kulturarven.

4.1 Mål

Mål for friluftslivarbeidet framgår av boks 4.1. Resultatmål 4 omtales i kapittel 11.

4.2 Tilstand og måloppnåelse

Friluftslivets tilstand og utfordringer er viet bred plass i St.meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet .

Aktivitet

Ved inngangen til et nytt årtusen tyder alt på at friluftsliv fortsatt har en sterk stilling i den norske befolkningen. Dette gir seg utslag både i høy deltakelse i friluftslivsaktiviteter og en sterk tro på at friluftslivet representerer positive verdier. Imidlertid gir en synkende tendens i ungdommens generelle deltakelse i friluftslivsaktiviteter og særlig nedgangen i de tradisjonelle aktivitetene, grunn til bekymring.

Gjennom Statistisk sentralbyrås (SSB) friluftslivsundersøkelser fra 1970 – 2001 er hele den voksne befolkningens (16–74 år) deltakelse i friluftsliv undersøkt. Undersøkelsen viser en relativt stabil oppslutning om de mest sentrale friluftslivsaktivitetene. Deltakelsen i skiturer, fisketurer og bær og sopplukking er redusert de siste 30 årene, mens deltakelsen i fotturer og sykkelturer har økt. Bruken av alpinanlegg, som er en aktivitet i grenselandet idrett/friluftsliv, øker også. Samlet sett har andelen av befolkningen som utøver friluftsliv økt fra 86 prosent i 1970 til 90 prosent i 2001.

Denne tilsynelatende stabiliteten i aktivitetsmønsteret skjuler imidlertid to sterke utviklingstrekk med motsatt fortegn. Den positive utviklingen er at eldre over 55 år er mye mer aktive nå enn på 1970-tallet. I aldersgruppen 55–64 år har deltakelsen i friluftsliv økt fra 72 prosent i 1970 til 91 prosent i 2001.

Utviklingen blant ungdom (16–24 år) gir derimot grunn til bekymring. Her har oppslutningen om enkelte tradisjonelle aktiviteter falt kraftig siden 1970-tallet. Oppslutningen om skiturer, bær og sopplukking og fiske har falt kraftig. Fotturene, som er den mest populære aktiviteten, er også noe redusert. Samtidig er andre aktiviteter i vekst. Oppslutningen om sykkelturer og bruken av alpinanlegg har for eksempel økt betydelig. I tillegg har en rekke nye og spesialiserte aktiviteter som frikjøring på ski og snøbrett, terrengsykling, skiseiling og elvepadling fått merkbar oppslutning.

Økningen i de nye aktivitetene blant ungdom er imidlertid ikke nok til å kompensere for frafallet fra de tradisjonelle. Dette fører til at ungdommens samlete deltakelse i friluftsliv faller fra 98 prosent i 1970 til 86 prosent i 2001.

Kilde: Erik Stabell

Arealsikring

Statlig sikring av friluftslivsområder er viktig for å gi allmennheten muligheter for rike naturopplevelser. Ved utgangen av 2004 var 1916 slike områder sikret ved erverv eller servituttavtaler, jf. figur 4.2. Flere titalls områder er sikret ved omstillinger i staten, mest typisk ved overtakelse av eldre kystbefestninger og andre forsvarseiendommer samt automatiserte fyrstasjoner. I femårsperioden 2000–2004 er det sikret til sammen 146 områder, i hovedsak langs kysten i Sør-Norge.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

I St.meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet anbefales det at kartlegging av grønnstrukturen blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre by- og tettstedsutvikling. Tall fra SSB underbygger nødvendigheten av dette. Tallene viser bl.a. at det foregår en langsom nedbygging av åpne arealer som er potensielle rekreasjonsområder for innbyggerne i byer og tettsteder. SSBs analyse av åpne arealer innen tettsteder antyder at ca. 7 prosent er nedbygd i perioden 1999 – 2002. Mange av disse områdene kan sikres gjennom aktiv bruk av plan- og bygningsloven, men utbyggingspresset som spesielt by- og tettstedskommunene står overfor, utgjør ofte en trussel.

Andelen av befolkningen som har trygg tilgang på minst 5 daa leke- og rekreasjonsarealer innenfor 200 meters avstand, varierer ifølge tall fra SSB betydelig mellom byene. Tromsø har høyest andel blant de ti største byene med 88 prosent, Stavanger lavest med 62 prosent.

Ofte er det et problem at vedlikehold og drift av grøntanlegg blir forsømt. Delvis som oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr 23 (2001–2002) Bedre miljø i byer og tettsteder er det blitt etablert et grønt fagsenter (FAGUS) som skal utvikle kompetanse og gi kommuner råd om etablering og drift av grøntanlegg. Et av målene er å utvikle mer stedstilpassede og robuste løsninger som krever mindre vedlikehold.

Allmenn tilgang til strandsonen er viktig for friluftslivet. Sterkt arealpress nær byer og voksende tettsteder setter denne tilgangen under press og krever offensive arealpolitiske føringer, jf. kapittel 11.

4.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil:

• Øke innsatsen for fysisk aktivitet, herunder gjennomføre Friluftslivets år 2005

• Styrke friluftslivets juridiske grunnlag, herunder allemannsretten

• Etablere et Forum for friluftsliv i skolen i samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og organisasjoner som er engasjert på feltet. Målet er å styrke den friluftspedagogiske kompetansen i skolen

• Sikre flere store friluftsområder for allmennheten og sikre friluftsinteresser i områder som forsvaret ikke lenger har bruk for

• Som del av strandsonesatsingen vurdere å utvide skjærgårdsparkene vestover fra Lindesnes

Våren 2002 behandlet Stortinget St.meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet. Regjeringen legger resultatet av behandlingen (Innst. S. nr. 114 2001–2002) til grunn for arbeidet på dette feltet. Mange av meldingens forslag er iverksatt, og flere er under oppfølging. I inneværende og i kommende år vil det særlig bli fokusert på Friluftslivets år 2005, friluftsliv for funksjonshemmede, friluftsliv og folkehelse og friluftsliv i skolen.

Sikring av områder

Bevilgningene til sikring av nye friluftsområder ble økt både i 2004 og i 2005. Dette gjør det mulig å sikre en del større friluftsområder. Regjeringen vil sørge for å sikre flere større friluftsområder for allmennheten, inkludert fjerning av bygninger i utvalgte områder.

Det skal etableres og eventuelt videreføres mer langsiktig samarbeid i form av flerårige intensjonsavtaler og innvilges rammetilsagn for flere områder. Dette gjelder bl.a. planrealisering av grønnstruktur i Stavanger, rammetilsagn for sikring av 16 områder i Bergen by og rammetilsagn for sikring av områder i Drammensfjorden.

Arbeidet med å sikre viktige lokale friluftslivsområder med statlig tilskudd skal videreføres. De fleste søknadene om tilskudd er innvilget i de senere årene.

Direktoratet for naturforvaltning har de tre siste årene samarbeidet med Friluftsrådenes Landsforbund (FL), der FL bl.a. har dokumentert sikringsbehovet i et femårsperspektiv på kyststrekningen Østfold – Hordaland. FL har som ledd i prosjektet bistått i gjennomføringen av en del sikringssaker. Det er ønskelig å forlenge samarbeidet for bl.a. å avdekke flaskehalser i arbeidet, og for å foreslå eventuelle tiltak for å øke gjennomføringshastigheten i sakene.

Regjeringen oppfordrer kommunene til å sikre de nære leke- og rekreasjonsområdene når byene fortettes og omformes. Omforming og ny bruk av gamle næringsområder og andre dårlig utnyttede arealer gir også muligheter for å etablere nye leke- og rekreasjonsområder i deler av byen som mangler denne type tilbud. Det er også viktig å ta vare på større sammenhengende grøntområder i byen, og ta i bruk ubenyttede områder til park og fellesområder.

Sikring av arealer i strandsonen er viktig for å gi allmennheten tilgang til disse områdene. Miljøverndepartementet vil sette i gang arbeid med sikte på å utvide skjærgårdsparkene vestover fra Lindesnes. Flere fyrstasjoner er tatt i bruk til frilufts- og kulturformål, og flere er under vurdering. Direktoratet for naturforvaltning, Statskog SF og Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom er i ferd med å gjennomgå de eiendommene som forsvaret ikke lenger har behov for. Målet er at eiendommer med viktige friluftsverdier skal sikres for allmennheten, fortrinnsvis i offentlig eie.