Resultatmål 1

Resultatmål 1 omfatter prioriterte miljøgifter som medfører særlige helse- og miljøproblemer i Norge, eller som det er inngått internasjonale avtaler om.

Alle miljøgiftene på prioritetslisten kan forårsake skade på helse og miljø, men stoffene har ulikt skadepotensiale. For miljøet er det den samlede påvirkningen av stoffene som er av betydning. Det beregnes en indeks basert på alle kjente utslipp av stoffene, der hvert enkelt stoff er veid etter anslag for stoffets farlighet for helse og miljø. Indeksen gir en grov oversikt over utviklingen i den totale risikoen knyttet til utslippene av alle stoffene på prioritetslisten.

Resultatmål 1 innebærer at utslippene skal reduseres vesentlig fra 1995-nivå. Figur 7.4. viser at totalindeksen er redusert med om lag 38 prosent fra 1995 til 2002, og ytterligere utslippsreduksjoner er derfor nødvendig for at resultatmål 1 skal nås.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Målet om vesentlig reduksjon innen 2000 av miljøgiftene på den første delen av listen kan anses som oppnådd for listen sett som helhet, jf. figur 7.5.

* Fordi PCB er totalforbudt, omfatter resultatmål 1 utslipp til miljøet fra gamle produkter som fremdeles er i bruk. Av de 1185 tonn PCB som ble tatt i bruk i 1960 og 70-årene, gjenstår i dag anslagsvis 280 tonn PCB i produkter som fortsatt er i bruk. Hovedutfordringen vedrørende PCB er å sikre forsvarlig avfallsbehandling. Det ble i St.meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fremmet en egen handlingsplan for PCB.

** Den totale mengden bromerte flammehemmere som omsettes i produkter i Norge er anslått å være mellom 280 og 330 tonn. Det ble i St.meld. nr. 25 (2002–2003) fremmet en egen handlingsplan for bromerte flammehemmere.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Utslippene av de fleste av stoffene på prioritetslistens andre del er redusert jf. figur 7.5. Ytterligere utslippsreduserende tiltak er likevel nødvendig for de fleste stoffene for at resultatmålet om vesentlig reduksjon i utslippene innen 2010 skal nås.

Resultatmål 2

Generasjonsmålet innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen 2020 (en generasjon, eller 25 år, fra 1995 da målet ble vedtatt). Disse stoffene betegnes som miljøgifter, se boks 7.5. Målet tar sikte på stans i utslippene. Noen miljøgifter er det likevel ikke mulig å helt stanse utslippene av fordi de kan dannes utilsiktet i ulike prosesser, slik som PAH og dioksiner. Målet er da å stanse utslippene så langt som mulig. Kriteriene for hva som anses som miljøgifter internasjonalt, sammenfaller i stor grad med kriteriene under resultatmål 1. Kravene til vesentlig reduksjon i utslippene under resultatmål 1 anses for å være en milepæl for å nå generasjonsmålet. Generasjonsmålet omfatter imidlertid også andre miljøgifter som identifiseres under OSPAR-konvensjonen, globale og regionale miljøgiftskonvensjoner og i EUs miljøgiftsarbeid.

Det finnes ikke totaltall for hvor store mengder miljøgifter som fortsatt slippes ut til miljøet. Indeksen for prioriterte miljøgifter under resultatmål 1 gir en indikasjon på utviklingen, og viser at det er langt igjen før utslippene er stanset. Målet vil trolig ikke nås uten ytterligere virkemidler.

Resultatmål 3

Resultatmål 4

Resultatmålet innebærer å hindre spredning og opptak av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier som har blitt liggende i bakken.

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) og St.meld. nr. 8 (1999–2000) ble det presentert en oppdatert strategi for arbeidet med forurenset grunn for å bidra til å nå resultatmålet. I en større nasjonal kartlegging av mulige lokaliteter med forurenset grunn, ble det identifisert og utpekt ca. 100 steder med forurenset grunn hvor det var behov for tiltak. I tillegg ble det identifisert ca. 500 steder med forurenset grunn hvor det var behov for ytterligere undersøkelser for å klarlegge videre oppfølging. Tiltak og undersøkelser skal være gjennomført innen utgangen av 2005. Per 1. februar 2005 er det gjennomført nødvendige tiltak på 42 steder og 320 steder er ferdig kartlagt. I tillegg er det satt i gang aktiviteter for de fleste av de identifiserte stedene som fortsatt gjenstår, slik at det antas at delmålene vil bli nådd i løpet av 2005 som forutsatt. Nøkkeltallene på området er til vurdering, og vil bli lagt fram i en kommende stortingsmelding eller -proposisjon.

Resultatmål 5

Målet omfatter forurensede sedimenter, dvs. forurensninger i bunnmassene i sjø og vann, hvor kjemikaliene har sunket ned og blitt liggende avleiret på bunnen.

Regjeringen la fram en helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav . Regjeringen har gjennomført en rekke pilotprosjekter, og de siste av disse vil være avsluttet i løpet av 2005/2006. Det er videre igangsatt oppfølging av fire høyrisikoområder med spredningsfare. Det er for øvrig gjort nærmere rede for tiltak og virkemidler for oppfølging av strategien i kapittel 7.3.E.

På grunn av for høye nivåer av miljøgifter i sjømat, har næringsmiddelmyndighetene innført forbud mot omsetning av og/eller råd om øvre grense for inntak av fisk og skalldyr i totalt 32 områder langs kysten (jf. fig. 7.7). Det totale området med slike kostholdsråd er økt og det forventes at antall områder med kostholdsråd fortsatt vil øke i tråd med at flere områder undersøkes. Det kan gå tiår fra nødvendige sikrings- eller oppryddingstiltak i sedimentene er gjennomført og til kostholdsrådene kan oppheves.

Kilde: Mattilsynet

A. Resultatmål 1, prioritetslisten

Utslippene av enkelte av stoffene på prioritetslisten er ikke tilstrekkelig redusert og det vil være behov for ytterligere tiltak overfor disse enkeltstoffene for å nå målet.

Regjeringen har derfor bl.a. vedtatt nye handlingsplaner for å redusere utslippene av disse prioriterte miljøgiftene. Regjeringen vil også videreføre handlingsplaner mot PCB og bromerte flammehemmere.

Boks 7.19 Ny handlingsplan mot kvikksølv

Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene, og utgjør i dag en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og globalt. Kvikksølvforurensning er i dag årsak til landsdekkende kostholdsråd for enkelte arter ferskvannsfisk. Det er også påvist økende nivåer i Arktis. Kvikksølvforurensning i Norge skyldes både nasjonale utslipp og langtransportert forurensning. Regjeringen ser behov for en forsterket innsats mot kvikksølv både globalt, i EU/EØS og nasjonalt. Miljøverndepartementet har lagt fram en handlingsplan som bl.a. omfatter følgende tiltak:

1. i løpet av 2005 vurdere et generelt forbud mot kvikksølv i produkter med mulige unntak for særlig viktige bruksområder

2. arbeide for at utslipp av kvikksølv så langt som mulig stanses gjennom en forpliktende global konvensjon

3. gi mulighet for bistand til utviklingsland og EUs nye medlemsland fra Øst-Europa for å redusere kvikksølvutslipp

4. stille strenge krav til utslipp av kvikksølv fra landbasert industri, og arbeide for at krav til kvikksølv blir omfattet av retningslinjer i EØS-området for hva som anses beste tilgjengelige teknologi

5. tiltak rettet mot avfallsbehandlingsanlegg, farlig avfall, avløp fra tannhelsetjenesten (amalgam), og diffuse utslipp til luft.

6. tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget om kvikksølv

Kilde: Miljøverndepartementet Foto: Svein M. Fredriksen

Boks 7.20 Ny handlingsplan mot PFOS

PFOS (perfluoroktanylsulfonat) er en miljøgift som man relativt nylig er blitt oppmerksom på. Det er svært lite nedbrytbart og lagres i mennesker og dyr (bioakkumulerer). Det kan skade reproduksjonen og er giftig for vannlevende organismer. Stoffet er funnet i mennesker og dyr over hele verden, også i Arktis. Regjeringen identifiserte PFOS-relaterte forbindelser som prioriterte miljøgifter i St. meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand . For å sikre måloppnåelsen har myndighetene lagt fram en handlingsplan for å redusere utslippene. Handlingsplanen iverksetter tiltak både mot PFOS og mot 96 stoffer som brytes ned til PFOS i naturen, såkalte PFOS-relaterte forbindelser.

Kilde: Norsk Polarinstitutt (Foto: Hallvard Strøm)

Handlingsplanen omfatter:

1. tiltak for økt kunnskap , dvs. oppdatere kunnskap om PFOS-relaterte forbindelser og mulige erstatningsstoffer i samarbeid med organisasjoner og andre myndigheter.

2. internasjonalt samarbeid , særlig for å få regulert forbindelsene på EU/EØS-nivå, bl.a. gjennom forbud mot stoffene innen forkromming, brannskum, fotografisk industri og hydraulikkvæsker til fly. Stoffene bør også omfattes av internasjonale miljøgiftsavtaler.

3. bransjetiltak , ha dialog om frivillig utfasing av PFOS-relaterte stoffer med berørte industribransjer, samt vurdere forbud eller bruksbegrensninger fra myndighetene dersom PFOS-relaterte stoffer ikke fases ut frivillig.

4. økt overvåking , både i norsk og arktisk miljø, fra deponier, samt vurdere økt overvåking offshore og belastninger på mennesker fra PFOS-relaterte forbindelser.

5. avfallstiltak , bl.a. vurdere om avfall som inneholder PFOS-relaterte forbindelser skal defineres som farlig avfall.

Videreføring av handlingsplan mot PCB

Regjeringen la i St.meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fram en handlingsplan mot PCB, og vil gi høy prioritet til å videreføre aktiviteter overfor PCB. Det er innført forbud mot å ha PCB-kondensatorer i lysarmaturer i bruk etter 2005, og strømgjennomføringer med PCB etter 2010. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 ber komiteens flertall Regjeringen om i 2005 å redegjøre for gjennomføringen av forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige lysaramturer fra 1. januar 2005, og for måloppnåelse for nasjonalt mål om å stanse utslippene av PCB innen 2005. Regjeringen har forskriftsfestet en fristutsettelse fra forbudet mot bruk av PCB-holdige kondensatorer på tre år for den som har kartlagt omfanget av slike kondensatorer, utarbeidet plan for utfasing, har økonomisk garanti for gjennomføring av planen og har utarbeidet en plan for avfallshåndtering. På denne måten vil bl.a. flere kommuner kunne bytte ut hele lysarmaturen i stedet for kun kondensatoren og dermed også oppnå økt energiøkonomisering. Utsettelsen gjelder kun intakte kondensatorer, slik at utsettelsen ikke medfører større utslipp til miljøet. I november 2004 var allerede mer enn 88 prosent av kondensatorene tatt ut av bruk, og innen 2007 vil 99 prosent av alt PCB-holdig elektrisk utstyr være tatt ut av bruk. SFT skal i 2005 prioritere kontroll for å sikre etterlevelse av forbudet og at kravene for fristutsettelse er innfridd.

Kilde: Norsk Polarinstitutt (Foto: Magnus Andersen)

PCB-holdige isolerglassruter er blant de største gjenværende potensielle kildene til PCB-forurensning. Utfordringen er å sikre at slike ruter leveres til særskilt avfallsbehandling. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 ber komiteens flertall Regjeringen om å rapportere om gjennomføringen av plikten for importører og produsenter til å sørge for innsamling av PCB-holdige isolerglassruter, og eventuelt vurdere nye tiltak for å sikre høyere innsamlingsgrad. For å øke innsamlingen og sikre miljømessig forsvarlig behandling ble det i juli 2004 forskriftsfestet en plikt for importører og produsenter til å delta i et retursystem for PCB-holdige isolerglassruter. Forskriften sørger for at enhver avfallsbesitter kan levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til forsvarlig behandling mot et vederlag som ikke overstiger hva det koster å levere inn isolerglassruter uten PCB til vanlig mottak. Det er nå godkjent et landsdekkende returselskap for PCB-holdige isolerglassruter, Ruteretur AS, som vil ha 150 mottak rundt om i Norge fra april 2005. SFT skal prioritere kontroll for å sikre riktig avfallshåndtering av isolerglassruter. Det har vært knyttet stor usikkerhet til mengden av PCB-holdige isolerglassruter som opprinnelig ble tatt i bruk og hvor store mengder som fortsatt er i bruk i dag. En kartlegging, utført for Ruteretur AS høsten 2004, viser at den opprinnelige mengden PCB i slike ruter var om lag 150 tonn mot tidligere anslag på 250 tonn. I følge undersøkelsen gjenstår det i dag om lag 30 prosent av den opprinnelige mengden PCB-holdige isolerglassruter. Ifølge SFT var innsamlingsgraden av slike ruter i 2003 på 38 prosent, og i 2004 på 60 prosent.

SFT skal følge opp samarbeidet med byggebransjen og sikre at det iverksettes kartlegging av PCB i bygg som skal rives eller ombygges. SFT skal også prioritere kontroll med at sanering av bygg som inneholder PCB-holdige materialer foregår på en miljømessig forsvarlig måte.

Videreføring av handlingsplanen mot bromerte flammehemmere

Regjeringen la i St.meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fram en handlingsplan mot bromerte flammehemmere. I tråd med handlingsplanen er det fastsatt forbud mot bruk av penta-BDE og okta-BDE fra 1. juli 2004. Et forslag til forbud mot deka-BDE vil bli sent på høring i 2005. Dette er de tre flammehemmerene med mest alvorlige helse- og miljøegenskaper. Regjeringen vil i løpet av 2005 utrede mulige nasjonale reguleringer for stoffene HBCDD og TBBPA.

Norge følger aktivt opp det internasjonale arbeidet med bromerte flammehemmere, og er pådriver for at penta-BDE blir inkludert i internasjonale miljøgiftsavtaler. Kontroll og oppfølging av forbudene mot penta- og okta-BDE, samt avfallsstrømmer med bromerte flammehemmere vil bli prioritert. Det vil også gjennomføres ulike tiltak knyttet til bromerte flammehemmere som del av handlingsprogrammet om miljøgiftsituasjonen i Mjøsa.

Kilde: Miljøverndepartemenet Foto: Svein M. Fredriksen

B. Resultatmål 2, generasjonsmålet

Prioritetslistemålet (resultatmål 1) er et første skritt mot å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. For å nå målet trengs det imidlertid ytterligere innsats.

Ikke miljøgifter i produkter rettet mot private forbrukere

Målet om å stanse alle utslipp av miljøgifter innen 2020, generasjonsmålet, kan vanskelig nås dersom miljøgifter fortsettes å brukes i alminnelige forbruksprodukter. Regjeringen vil derfor bidra til at bruken av miljøgifter i forbruksprodukter kartlegges og utrede mulighetene for å innføre et generelt forbud mot bruk av miljøgifter i produkter rettet mot private forbrukere. Et eventuelt generelt forbud ville både bidra til å stanse bruk og utslipp av miljøgifter fra produktene, og samtidig bidra til at man reduserer forurensingene fra produktene når de blir avfall eller havner i avløpet. Det er imidlertid ikke grunnlag for å innføre totalforbud for alle typer miljøgifter i alle typer produkter. Bruken utgjør ikke alltid en risiko fordi man har god kontroll på utslipp og avfallshåndtering. Det kan også være bruksområder som ikke har alternativer, og der fortsatt bruk er nødvendig ut fra samfunnsøkonomiske hensyn. Internasjonale avtaler setter også grenser for nasjonal virkemiddelbruk som kan påvirke utformingen av et slikt forbud. Regjeringen vil derfor også utrede behovet for unntak fra eventuelt generelt forbud. Utredningen vil vurdere et eventuelt forbud opp mot andre virkemidler, bl.a. økonomiske virkemidler.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Strenge krav til utslipp fra industri

Regjeringen vil fortsette å stille strenge utslippskrav til industrien. Målene på kjemikalieområdet skal blant annet nås ved at det i konsesjoner eller generelle forskriftskrav stilles tydelige utslippskrav til alle stoffer som omfattes av generasjonsmålet. For stoffene på prioritetslisten skal ikke resipientforhold tillegges avgjørende betydning. Føre var-prinsippet er det førende prinsipp ved kravstilling, og konsesjonene skal inneholde tilstrekkelige krav med vilkår som kan håndheves. Virksomhetene må også på selvstendig grunnlag vurdere substitusjon. Et helt sentralt prinsipp i konsesjonssaker er kravet om at best tilgjengelige teknikker (BAT) skal legges til grunn. Kravet om BAT skal være tydelig og konsistent gjennomført i nye tillatelser og for eksisterende virksomheter som omfattes av IPPC-direktivet innen 2007.

Sterk kontroll og tilsyn

Effektiv kontroll av etterlevelse av konsesjoner og regelverk er et sentralt virkemiddel på kjemikalieområdet. Avdekkede regelbrudd skal følges raskt opp med pålegg, tvangsmulkt og politianmeldelser (ved alvorlige overtredelser). Regjeringen vil føre streng kontroll med overholdelse av regelverket på kjemikalieområdet, både for industriprosesser og innholdet i produkter.

Styrke internasjonal regulering av miljøgifter

Det er helt avgjørende for miljøet, både i Norge og globalt, at man klarer å regulere bruk og utslipp av miljøgifter internasjonalt. Norge vil arbeide for å styrke den internasjonale reguleringen av miljøgifter, både innen EØS-området, og i regionale og globale konvensjoner.

Norge har arbeidet for at EUs nye kjemikaliepolitikk skal være i samsvar med OSPAR og generasjonsmålet. Norge deltar aktivt i EUs arbeid med å identifisere miljøgifter og i stor grad benyttes de samme kriteriene som det OSPAR-konvensjonen legger til grunn.

Stockholm-konvensjonen som regulerer de tolv farligste organiske miljøgiftene (POPs), trådte i kraft 17. mai 2004. Rotterdam-konvensjonen om handel med farlige kjemikalier trådte i kraft 24. februar 2004. To protokoller om organiske miljøgifter og tungmetaller under ECE-konvensjonen om langtransportert luftforurensning (LRTAP) trådte i kraft i 2003. Det internasjonale regimet for å redusere bruk og utslipp av miljøgifter er dermed vesentlig styrket selv om betydelige utfordringer gjenstår. Norge ratifiserte tidlig alle de aktuelle avtalene.

Norge har nominert en bromert flammehemmer (penta-DBE) som kandidat til protokollen for organiske miljøgifter (POPs) under konvensjonen for langtransporterte luftforurensninger (LRTAP). Utvidelse av antall stoffer i POP-protokollen i LRTAP vil gi et godt grunnlag for tilsvarende utvidelser i den globale Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter. Norge vil gjennom FNs miljøprogram arbeide for å etablere en forpliktende global konvensjon mot utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller.

En global kjemikaliestrategi utvikles nå under ledelse av FNs miljøprogram, og Norge vil være aktiv i dette arbeidet. Dette er nødvendig for å oppnå verdenssamfunnets mål om å minimere risiko for helse og miljø fra bruk av kjemikalier innen 2020. Det er i denne forbindelse spesielt viktig å styrke utviklingslandenes kapasitet til å håndtere kjemikalier og å få tiltak mot farlige kjemikalier på dagsorden innen bistand, helse, arbeidsmiljø, landbruk m.m.

Forskning og overvåkning

Forskning og overvåkning er en viktig byggestein i det globale arbeidet for å redusere utslipp av miljøgifter, og Norge deltar blant annet i overvåkingsarbeid gjennom OSPAR, AMAP og under LRTAP-konvensjonen. I de siste årene har Norge gjennomført nasjonale miljøkartlegginger, og deltatt i nordisk samarbeid om overvåkning av flere av de nye miljøgiftene, blant annet flere bromerte flammehemmere og PFOS-relaterte forbindelser, i norsk miljø og i Arktis. Dette er viktig kunnskap for å dokumentere spredning og oppkonsentrering av miljøgifter i naturmiljøet. Særlig viktig er slik kunnskap i forhold til å kunne dokumentere langtransport av miljøgifter.

C. Resultatmål 3, risikoreduserende tiltak

Bidra til nytt ambisiøst EU-/EØS-regelverk

Gjennom EØS-avtalen er Norge knyttet til EUs kjemikalieregelverk. EU-kommisjonen la høsten 2003 frem et utkast til regelverk som inneholder et nytt system for kjemikalieforvaltning, det såkalte REACH (registrering, evaluering, autorisering og begrensninger av kjemikalier). REACH har flere mål, bl.a. å beskytte helse og miljø, opprettholde og forbedre konkurranseevnen til EUs kjemiske industri og forhindre oppdeling av det indre marked. Mangelen på kunnskap om kjemikalienes helse- og miljøvirkninger er den sentrale utfordringen på kjemikalieområdet og strategien legger stor vekt på dette. Norge har flere ganger gitt innspill til forslaget, og de overordnede norske standpunkter til REACH er presentert i St. meld. nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, boks 8.3.

Bedre informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter

Forbrukere bør ha mulighet til å kunne foreta informerte valg for å velge bort produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen vil derfor øke samarbeidet med forbrukermyndighetene og organisasjoner for at informasjonen om innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter skal bedres. Næringsliv og organisasjoner skal gjennom aktiv informasjon bli mer oppmerksom på miljømyndighetenes krav om substitusjon av farlige kjemikalier med mindre helse- og miljøskadelige alternativer. Regjeringen vil videreutvikle Produktregisteret særlig med tanke på å øke tilgangen på informasjon rettet mot allmennheten.

Særlig beskyttelse av barn mot farlige kjemikalier

Barn kan ikke beskytte seg mot farlige kjemikalier. Samtidig er de trolig mer sårbare for påvirkning fra kjemikalier enn voksne. Selv om det finnes et regelverk som skal beskytte barn mot kjemikalier, kan mangel på kunnskap føre til feilaktig bruk. Vi vet ikke nok om hvilke kjemikalier som inngår i produkter barn kommer i kontakt med, hvilke kjemikalier barn påvirkes av via miljøet eller hvordan ulike kjemikalier påvirker barn.

Bondevik I-regjeringen utarbeidet i 2000 en strategi for å bedre beskyttelsen av barn mot kjemikalier som inneholder tiltak for å fjerne farlige kjemikalier fra barneprodukter, styrke kontrollene, øke kunnskapen om kjemikaliers virkning på barn og bedre informasjonen. Regjeringen vil gi høy prioritet til gjennomføringen av strategien og gjennom et tettere samarbeid med andre relevante myndigheter se på mulighetene for å ytterligere styrke arbeidet for å sikre barn god nok beskyttelse mot helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Risiko for miljøskader fra kosmetikk og legemidler

Kosmetiske produkter og legemidler kan inneholde miljøfarlige kjemikalier. Normal bruk av kosmetikkprodukter og legemidler fører til at kjemikaliene kommer ut i miljøet via avløpet. Det er gjort svært få undersøkelser av miljøeffekter ved bruk av kosmetiske produkter og legemidler, og det er behov for mer kunnskap om i hvilket omfang kjemikalier fra slike produkter utgjør et miljøproblem i Norge. Miljøverndepartementet vil gjennomføre en kartlegging av hvilke miljømessige konsekvenser bruken av miljøskadelige innsatsstoffer i kosmetikk og legemidler utgjør. På bakgrunn av kartleggingen vil behovet for virkemidler for å redusere fare for skade på miljøet vurderes.

Redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ble revidert i 2004 og ny plan fram mot 2008 er vedtatt. Hovedmålene i planen er å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av plantevernmidler og å redusere risiko for helse- og miljøskader. Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har i flere år samarbeidet om å kartlegge DDT-deponier på eksisterende og tidligere skogplanteskoler. Man benyttet DDT i forbehandling av skogplanter i lengre tid. Den felles handlingsplanen mellom LMD og SFT vil i hovedsak bli avsluttet i 2005 og omfatter opprydding og fjerning av DDT-holdig jord ved en rekke skogplanteskoler.

Utfordringer knyttet til arbeidsmiljø er ikke omfattet av denne meldingen. Arbeidsmiljømyndighetene har egne målsettinger og strategier i forhold til beskyttelse av arbeidstakere.

D. Resultatmål 4, forurenset grunn

I tråd med strategien for forurenset grunn som ble presentert i St. prp. nr. 1 (1999–2000) og St.meld. nr. 8 (1999–2000) skal det innen utgangen av 2005 være gjennomført nødvendige oppryddingstiltak på ca. 100 utpekte steder og kartlegging av behovet for tiltak på ca. 500 andre steder. Det vil imidlertid være behov for ytterligere kartlegging og oppryddingstiltak ut over dette, både fordi nye utslipp stadig vil føre til ny forurensning av grunnen og for andre, gamle forurensninger i grunnen som blir avdekket. Regjeringen vil gi høy prioritet til dette arbeidet, i samarbeid med andre sektormyndigheter.

Regjeringen har foreslått en språklig endring av målet for arbeidet med forurenset grunn, jf. kapittel 7.1, for å synliggjøre at formålet er å hindre videre spredning av miljøgifter og andre farlige kjemikalier i tråd med målene på kjemikalieområdet for øvrig. I tråd med målformuleringen vil Regjeringen i det videre arbeidet med forurenset grunn legge vekt på å gjennomføre tiltak som sikrer stans i spredning av miljøgifter fra forurenset grunn. Spredningen av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av vurderinger av risiko for skade på helse og miljø. Regjeringen vil særlig prioritere opprydding på steder hvor forurensningen medfører helserisiko for mennesker, eller der forurensning lekker fra grunnen til sjøbunn i områder som er prioritert i arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter (såkalte høyrisikoområder) eller til områder der det er gitt kostholdsråd for inntak av fisk eller skalldyr pga. innhold av miljøgifter.

Det sentrale prinsippet i arbeidet med gamle forurensinger – som i miljøvernpolitikken for øvrig – er at det er forurenseren som skal betale for forurensningsskader og opprydding eller andre nødvendige tiltak. Hovedvirkemiddelet i arbeidet er pålegg etter forurensningsloven om undersøkelser eller opprydding i forurenset grunn. Etter forurensningsloven kan også grunneieren, etter en rimelighetsvurdering, gjøres ansvarlig som eier av forurensninger i grunnen, selv om han ikke selv var skyld i forurensningen. Problemer oppstår når en virksomhet opphører å eksistere og det under driften ikke er truffet nødvendige forebyggende tiltak, og det heller ikke finnes andre ansvarlige etter forurensningsloven. Regjeringen vil gå gjennom praksis og regelverk på forurensningsområdet for å vurdere både behovet for klargjøring av løpende miljøansvar i forhold til grunn- og sedimentresipienter og eventuelle krav til økonomisk sikkerhet for virksomheter. Staten kan også dekke deler av omkostningene til undersøkelser eller opprydding blant annet der den ansvarlige ikke finnes, ikke er betalingsdyktig eller det av andre grunner er urimelig at den ansvarlige skal dekke de fulle kostnadene. I tillegg dekker staten kostnadene i tilfeller hvor staten selv er den ansvarlige .

For å sikre stans eller reduksjon i spredning av forurensning fra grunn, vil Regjeringen vurdere å innføre nye reguleringer for avrenning fra skytebaner og skytefelt og klargjøre reguleringen av nedgravde oljetanker. Regjeringen ønsker også å effektivisere saksbehandlingen på området, bl.a. ved å sørge for at det utarbeides retningslinjer som sikrer en effektiv og enhetlig håndtering av slike saker i Statens forurensningstilsyn og hos Fylkesmannen. For å sikre kvaliteten i arbeidet vurderes det også å stille krav om akkreditert prøvetaking i slike saker.

Det er et større antall steder med forurenset grunn, hvor det er vurdert at forurensningen ikke utgjør et forurensningsproblem med dagens arealbruk. For slike områder er det behov for at forurensningen vurderes særskilt i forbindelse med bygging eller graving. Regjeringen har derfor vedtatt forskriftsbestemmelser om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaveren sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser og ytterligere tiltak i forbindelse med de planlagte arbeidene. Kommunen er forurensningsmyndighet etter disse bestemmelsene.

Det er viktig at opplysninger om kjente forurensninger i grunnen er tilgjengelig for interesserte parter. I dag gir miljøvernmyndighetene i mange tilfeller pålegg om tinglysning på eiendommen av opplysninger om forurenset grunn. I forslaget til ny lov om eiendomsregistrering som er utarbeidet av Miljøverndepartemenetet foreslås det at miljøvernmyndighetene får lovhjemmel til å kunne registrere opplysninger om grunnforurensninger på eiendommen i det nye eiendomsregisteret. Disse opplysningene vil dermed være lett tilgjengelige for allmennheten. I tillegg er kjente lokaliteter med begrunnet mistanke om forurenset grunn registrert i en egen database hos Statens forurensningstilsyn, som er åpen for allmennheten.

E. Resultatmål 5, forurensede sedimenter

Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 12 (2001–2002) en helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter. Strategien bygger på tre parallelle løp:

Kilde: Svein Magne Fredriksen

1. hindre spredning av miljøgifter fra høyrisikoområder og havner med spredningsfare,

2. utarbeide fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter, og

3. skaffe økt kunnskap og erfaringer gjennom bl.a. pilotprosjekter, forskning og etablering av et nasjonalt råd.

Alle satsingsområdene har blitt fulgt opp av Regjeringen med konkrete aktiviteter, med hovedfokus disse første årene på å skaffe mer kunnskap og erfaring.

Hovedprinsippet også her er at det er den ansvarlige for forurensingen som skal betale for nødvendige tiltak, med pålegg etter forurensningsloven som det viktigste virkemiddelet. Staten kan også bidra med midler der den ansvarlige ikke kan finnes eller det ville være urimelig å pålegge den ansvarlige de fulle kostnadene. En vurdering av nytten og kostnadene ved tiltak ligger til grunn for alle pålegg etter forurensningsloven.

Høyrisikoområder er avgrensede områder der det er sterkt forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i sedimentene og spredning til omgivelsene. Målsettingen er å hindre spredning av miljøgifter fra slike områder. En viktig forutsetning for gjennomføring av oppryddings- eller sikringstiltak er at det er oppnådd tilstrekkelig kontroll med utslipp fra aktive forurensningskilder på land, slik at tiltak ikke vil være forgjeves. Regjeringen har igangsatt oppfølging av tre høyrisikoområder (Kollevågen, Florvågen/Bakarvågen og Gilhusbukta), og tiltak planlegges gjennomført i 2005 og 2006. Tiltak i høyrisikoområdet i Hannnevika er allerede gjennomført. Det forventes at flere høyrisikoområder vil bli identifisert i forbindelse med pågående kartleggingsarbeid.

S kipsverft og større småbåthavner kan ha forårsaket forurensning i sedimentene. Kartlegging og avklaring av tiltaksbehovet i slike områder skal være ferdig i løpet av 2005. Det er nå gjennomført en nasjonal kartlegging av virksomheter som har drevet bygging, reparasjon og vedlikehold av skip og offshoreinstallasjoner, og som dermed kan ha medført forurensningsproblemer. Forurensningsomfang og behov for tiltak knyttet til skipsverft vil bli vurdert i løpet av 2005. Tilsvarende vurdering vil bli gjort i løpet av 2005 for større småbåthavner.

I en del havner er det høye forurensningsnivåer og spredningsfare. I tråd med omtalen i St.meld. nr. 12 (2001–2002) har miljøvernmyndighetene satt igang arbeidet med å gjøre forurensningsloven gjeldende for havner, i forbindelse med forurensede sedimenter. Målsettingen er at tiltaksbehovet skal være avklart i løpet av 2010 og at nødvendige tiltak fortrinnsvis skal være gjennomført innen fem år etter kartleggingen. Det er viktig å ha kontroll med aktive utslippskilder på land før tiltak settes i verk.

Fylkesvise tiltaksplaner skal sørge for at arbeidet med å rydde opp i norske fjordområder skjer etter en helhetlig plan basert på kjennskap til kilder og forurensningssituasjon. Innen utgangen av 2005 vil det være utarbeidet tiltaksplan for 17 av de mest forurensede fjordområdene, jf. fig. 7.15. For de resterende kyst- og fjordområdene skal tiltaksplan være utarbeidet i løpet av 2009. Tiltaksplanene skal inkludere undersøkelser av forurensingssituasjonen i sedimentene, mulige aktive utslippskilder på land, spredningsrisiko, helserisiko, tiltaksbehov, aktuelle tiltak og prioriteringer, og så langt som mulig nytte-/kostnadsvurderinger og vurderinger av hvem som er ansvarlig for forurensningen.

Pilotprosjekter knyttet til opprydding i forurensede sedimenter skal bidra med kunnskap og erfaring knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak. Regjeringen har bidratt til gjennomføring av fem pilotprosjekter – i Tromsø, Trondheim, Sandefjord, Kristiansand og Horten. De siste av disse prosjektene vil bli avsluttet i 2005–2006. Det vil bli igangsatt en evaluering av pilotprosjektene i 2005, for å trekke ut erfaringer fra prosjektene.

Kilde: Statens forurensningstilsyn.