2 Sammendrag

Bedre miljø i byer og tettsteder

Regjeringen vil legge til rette for og støtte opp om en utvikling som ivaretar det gode liv i byer og tettsteder og de positive kvalitetene ved å bo sentralt. Veksten og omformingen av våre byer og tettsteder representerer både trusler og muligheter. Ettersom endringene har store konsekvenser og i praksis er irreversible, er det viktig at både den overordnede bystrukturen og de enkelte områdene i byene og tettstedene utvikles i ønsket retning. Utvikling av mer bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder krever et langsiktig perspektiv der arealplanleggingen blir et viktig redskap.

Byene får en stadig viktigere rolle i næringsutvikling og verdiskaping. 77 prosent av landets befolkning bor nå i byer og tettsteder. Den sterke veksten i antall bosatte og arbeidsplasser i byene fører til stort behov for arealer. Presset forsterkes av at arealforbruket pr. innbygger stadig øker. Hvis det ikke settes inn tiltak og virkemidler, vil dette gi som resultat at byene vokser i utstrekning og samtidig får lavere tetthet. Denne byspredningen fører til større avstander mellom de ulike funksjonene og økende transportbehov. En sterk vekst i arealforbruket bidrar også til å beslaglegge produktive landbruksområder, redusere artsmangfoldet og true verdifulle natur- og kulturmiljøområder.

Ukontrollert byvekst gir økende biltrafikk, mens andelen som reiser kollektivt, sykler og går reduseres, også over korte avstander. Lavere fysisk aktivitet er i ferd med å bli et problem for folkehelsen. Veksten i biltrafikken fører til stort energiforbruk. Støy og luftforurensning, sammen med svevestøv fra vedfyring, utsetter befolkningen for betydelig risiko for sykdom og helseplager. Økende utslipp fra biltrafikken er en stor bidragsyter til globale klimaendringer. Enkelte byområder er miljøbelastet på grunn av trafikk, mangel på grøntområder og kulturminner, bygningsmessig forfall og dårlig vedlikehold av byrommene og andre utearealer.

Regjeringen konkretiserer i denne meldingen planprinsipper for de overordnede fysiske strukturene for byer og tettsteder og for den mer detaljerte fysiske utviklingen av stedene. Fylkeskommunene og kommunene har sammen med staten, et ansvar for å følge opp disse prinsippene gjennom areal- og transportplanleggingen regionalt og lokalt.

Utvikling av miljøvennlige by - og tettstedsstrukturer

Byer og tettsteder i større regioner bør samarbeide om den regionale utviklingen. Det samlede potensialet som ligger i byenes og tettstedenes tilbud, kvaliteter, egenart og spesielle forutsetninger, må utnyttes. Gjennom samspill og arbeidsdeling mellom byer og tettsteder i regionen, vil regionen samlet sett kunne gi et bedre tjenestetilbud til befolkningen.

De fysiske strukturene i byer og tettsteder består av utbyggingsmønsteret, senterstrukturen, transportstrukturen og grønnstrukturen. Disse strukturene endrer seg over tid av alle enkeltbeslutninger og utbyggingstiltak innen arealbruk og transport. Regjeringen ønsker at lokale myndigheter utnytter dette endringspotensialet til å utvikle mer funksjonelle og miljøvennlige by- og tettstedsstrukturer. En mer bærekraftig byutvikling må sikres gjennom langsiktige utbyggingsstrategier og samordnet areal- og transportplanlegging, som bør foregå etter følgende hovedprinsipper, jf. figur 2.1.

Kilde: Miljøbyprogrammet 2000

Fremtidens byer og tettsteder bør være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport. Et tjenlig hovedvegnett bør betjene byene og tettstedenes viktigste knutepunkter og funksjoner som krever mye biltransport. Kollektivtransporten må styrkes og utgjøre ryggraden i transportsystemet og bystrukturen. Grønnstrukturene, det biologiske mangfoldet og viktige kulturmiljøer skal sikres som forutsetning for en tettere byutvikling. Byenes tetthet og klare avgrensning mot omlandet med jordbruksarealer og marka er viktig for å redusere arealforbruket, ivareta det biologiske mangfoldet og sikre friluftslivet. Ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor byggesonen, ved omforming og fortetting, fremfor utbygging på grønne arealer. Nye boliger og virksomheter som skaper mange reisende, bør lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for kollektivtransporten. Disse prinsippene vil gi mer effektive transporter for næringslivet som vare- og tjenestetransport, bedre økonomisk grunnlag for kollektivtransporten og redusert behov for persontransport med bil. Samlet vil forbruket av fossile brensler og utslipp av klimagasser reduseres og lokal luftkvalitet bedres.

Utvikling av gode steder

Forutsetningen for en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er et godt samspill mellom den overordnete bystruktur og de enkelte delområder innenfor hele byområdet. Et sterkt bysentrum er kjernen i den miljøvennlige bystrukturen og det mest tilgjengelige området for kollektivtransporten. I tillegg bør lokalsentre og tettsteder, også i byens omland og i distriktene, knyttes til hovedlinjer i kollektivtransportsystemet. Det bør derfor være korte avstander mellom viktige gjøremål, og byene bør ha utemiljøer som fremmer gange og sykling, helse og livskvalitet. Ved ny utbygging og omforming er det viktig å ivareta verdiene i stedets kulturmiljøer og kulturminner. Grønne strukturer, utearealer og gode byrom er avgjørende for kvaliteten i de fysiske omgivelsene. I byens lokalområder bør miljøvennlig transport prioriteres, sammen med tilgjengelighet og trygghet i utemiljøet. Mindre støy og flere stille områder bør sikres, eventuelt gjennom etablering av miljøsoner.

Områderettet og tverrsektoriell planlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå miljøvennlige steder. Gjennom slik planlegging kan forholdet mellom boliger, tjenester, arbeidsplasser, utearealer, transport og parkering løses som en helhet.

Svært mange aktører og parter har interesser, til dels motstridende, i utvikling av byer og steder. En utfordring er derfor å utvikle nye samarbeidsformer eller partnerskap, for eksempel med tanke på utvikling av sentrumsområder og byomforming.

Et balansert by- og tettstedsmønster med attraktive tettsteder

Regjeringen vil ta initiativ til å utvikle samspillet mellom byene, tettstedene og deres omland. Tettstedenes og regionenes egenart og spesielle forutsetninger for utvikling av næringsliv og tjenestetilbud må utnyttes, slik at bedre regional balanse og god ressursutnyttelse oppnås. Regjeringen vil videreføre programmet «Attraktive og miljøvennlige tettsteder i distriktene» som skal avsluttes i 2005.

Funksjonelle bystrukturer og samordnet areal- og transportplanlegging

For å nå nasjonale mål om funksjonelle byer og tettsteder vil Regjeringen:

• videreutvikle og forsterke prinsipper og virkemidler for utvikling av funksjonelle og miljøvennlige by- og tettstedsstrukturer. Kommunene og fylkeskommunene har et hovedansvar for å følge opp disse prinsippene gjennom sitt ansvar for arealplanleggingen.

• at byområdene skal utvikles med utgangspunkt i samordnede areal- og transportplaner. Planene må ha et regionalt perspektiv og være forankret i plan- og bygningsloven. Slike planer skal stå sentralt i beslutninger om arealbruk og transportsystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

• rette oppmerksomhet mot statlige lokaliseringsbeslutninger for å sikre at slik virksomhet bidrar til å utvikle byer og tettsteder i ønsket retning.

• videreutvikle og formidle ny kunnskap om sammenhengene mellom arealbruk, bystruktur, transport, fysisk aktivitet og helse, slik at forebyggende helsepolitikk i sterkere grad integreres i areal- og transportplanleggingen.

• legge vekt på tettere samarbeid med næringslivet ved utvikling av transport og arealpolitikken i byområder med tanke på å oppnå mer effektiv godstransport og varedistribusjon.

Regjeringen mener det er nødvendig med en sterkere kobling mellom areal- og transportplanlegging og samferdselsinvesteringer i byområder. Dette vil kunne medføre at investeringsmidler i større grad kommer kollektivtransportsystemet og sykkelvegnettet til gode.

Samordnede areal- og transportplaner skal stå sentralt i Nasjonal transportplans prioriteringer av prosjekter i byområder. Regjeringen vil revidere de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging med bakgrunn i erfaringer og evalueringer. Prinsippene i denne meldingen vil danne utgangspunkt for revisjonen.

Helhetlig områderettet planlegging og byomforming med kvalitet

Regjeringen vil:

• legge til rette for at fortetting og omforming skjer med kvalitet, og at lokalområder i byer og tettsteder utvikles i et helhetlig perspektiv. Spesielt må utfordringene knyttet til trafikk og press på arealer møtes med helhetlige grep som muliggjør bevaring og videreutvikling av eksisterende kvaliteter og samtidig ivaretar behovet for fornyelse. Det er behov for en bevisst satsning på pleie av omgivelsene, offentlige uterom, grøntarealer og kulturmiljøer.

• understreke betydningen av at byomforming og ny utbygging knyttes nært til kollektivtransporten, ved stasjoner eller knutepunkt. Regjeringen vil på ulike måter legge til rette for gjennomføring av fortetting og omformingsprosjekter.

• at Staten opptrer mer koordinert med hensyn til eier- og forvaltningsinteresser i områder avsatt til omforming og fornyelse. Statlige etableringer, nybygg og annen statlig virksomhet bør bygge opp under lokale planer for byutviklingen.

Regjeringens hovedstrategi for å innfri det nasjonale målet for støy er blant annet å sette i gang en offensiv for kildereduserende tiltak og styrke regelverket. Regjeringen vil styrke innsatsen for å bedre luftkvaliteten blant annet ved å fastsette strengere grenseverdier for lokal luftkvalitet gjennom ny forskrift og styrke miljøvennlige og helsefremmende transportformer som kollektivtransport, sykkel og gange. Regjeringen vil legge de nasjonale målene både for støy og lokal luftkvalitet til grunn for Nasjonal transportplan og etablere prosjekt om miljøsoner i noen norske byer for å klarlegge mulige tiltak og virkemidler.

For å bevare og videreutvikle grønnstrukturen og markaområder, vil Regjeringen oppfordre alle større kommuner med markagrense til å utarbeide en plan for forvaltningen av marka innen 2006.

Videre vil Regjeringen:

• øke satsingen på kulturminnevernet ved blant annet å legge til rette for rehabilitering som alternativ til nybygging, styrke og videreutvikle det etablerte bynettverket for samarbeid om kulturminnearbeid og gi økt ansvar til byene innen kulturminnesektoren.

• styrke kulturminneaspektet i plan- og bygningsloven.

• stimulere næringslivet til å ta større ansvar for sine ansattes og besøkendes reiser, gjennom veiledning og støtte til å utarbeide mobilitetsplaner og innføre incentiver for å fremme miljøvennlig og helsefremmende transportmiddelvalg.

• videreføre Samarbeidsforum for storbyutvikling og for spesielle formål trekke med flere av de større byene.

• evaluere «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», med sikte på eventuell revisjon. Dette vil bli vurdert i forhold til behovet for et bredere sett av retningslinjer for å sikre kvaliteter for flere grupper enn barn og unge, blant annet med tanke på fortetting og områdeutvikling i byer og tettsteder.

• følge opp arbeidet med tilgjengelighet gjennom et eget handlingsprogram for universell utforming.

Regjeringen mener at det er viktig for sentrums utvikling å få til et godt samarbeid mellom kommunen og de tunge aktørene i sentrum, private som offentlige.

Regjeringen viser til at Planlovutvalget i sin første delutredning har foreslått en rekke tiltak for å forenkle og effektivisere planleggingen. Regjeringen vil vurdere disse forslagene i forbindelse med oppfølgingen av planlovutvalgets arbeid.

Regjeringen vil vurdere om det bør gjøres endringer i plan- og bygningsloven for å gi kommunene økte muligheter for å påvirke valg av energiløsninger. Det vil også bli vurdert om det bør stilles krav til fleksible løsninger i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bebyggelse.

Det er behov for en bedre ressursutnyttelse og samordning av den innsatsen som i dag utøves av en rekke organisasjoner og etater med kompetanse på miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Dette kan skje ved etablering av et senter for nettverksbygging, innhenting og formidling av erfaringer og gode eksempler, systematisering av kunnskap og vurdering av virkemidler.

Kilde: «Nye byrum» Jan Gehl og Lars Gemzøe