7 Økonomiske, administrative og miljømessige konsekvenser

I meldingen er det formulert mål og prinsipper for utviklingen av attraktive og miljøvennlige byer og tettsteder. Disse målene og prinsippene er en videreføring og klargjøring av gjeldende nasjonal politikk, og de er så vidt overordnet at det er ikke naturlig eller mulig å beregne konkrete økonomiske og administrative konsekvenser.

En by- og tettstedsutvikling i tråd med regjeringens politikk, antas imidlertid ha samfunnsøkonomiske fordeler. For eksempel vil byer som kan tilby næringsliv og befolkning et attraktivt og godt miljø, stå sterkt med hensyn til å tiltrekke seg ny næringsaktivitet og skape økonomisk vekst. Videre er det samfunnsøkonomisk gunstig å utnytte arealene i byene effektivt både når det gjelder investeringer og drift. Forbedring av det fysiske miljøet og tilrettelegging for fysisk aktivitet i byene, er også viktig i det forebyggende helsearbeid og vil kunne gi betydelige økonomiske gevinster.

Forslagene vil ha positive miljømessige konsekvenser da det har ligget som premiss at by- og tettstedsutviklingen skal ligge innenfor de rammer som miljø og natur setter.

Det er kommunene og regionale myndigheter som har hovedansvaret for utviklingen av byområdene og tettstedene. Det legges i meldingen ikke opp til nye oppgaver eller endret ansvarsfordeling på dette området. Selv om fokus rettes sterkere mot planlegging og plangjennomføring i byer og tettsteder, forutsettes det at innsatsen vil ligge innenfor de ressursrammer som lokalt og regionalt er avsatt til oppgaver etter plan- og bygningsloven. Imidlertid er fortetting og byomforming krevende, og kommunene trenger både kompetanse og bedre virkemidler for å planlegge og gjennomføre planene.

I fortettingsprosjekter kan det være stor forskjell mellom prosjektlønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kommunene bør i større grad legge samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger til grunn ved vurdering av prosjekter. Regjeringen legger vekt på at miljøproblemene i byer og tettsteder skal reduseres på en kostnadseffektiv måte. Regjeringen vil vurdere ulike ordninger for å stimulere til fortetting i byer og tettsteder i de tilfeller der dette er det mest kostnadseffektive virkemidlet for å redusere miljøproblemene. God fortettingspolitikk kan for eksempel redusere problemene med støy og luftforurensning og være et viktig supplement til tiltak rettet direkte mot forurensningskilden.

Forslag til videreutvikling av plan- og bygningsloven blant annet for å gjøre det enklere for kommunene å planlegge og gjennomføre tiltak i byer og tettsteder, vil bli tatt opp i senere lovforslag til Stortinget med gjennomgang av de økonomiske og administrative konsekvenser.

Regjeringen vil legge vekt på en bedre samordning av den statlige politikken og virkemiddelbruken overfor byer og tettsteder. Dette vil blant annet skje ved at mål og prinsipper for byutviklingen som er trukket opp i denne meldingen skal legges til grunn ved utforming av politikk innenfor de andre sektorene, for eksempel i stortingsmeldingene om byrelaterte spørsmål som regjeringen planlegger lagt fram i 2002/2003. En slik harmonisering vil bidra til en bedre samlet effekt av den statlige innsatsen. Det er også viktig at statlige myndigheter opptrer mer samordnet og forutsigbart i forhold til kommunale og regionale planer som følger de nasjonale mål og prinsipper som her er trukket opp. Dette vil bety mye for effektiviteten i kommunene. Bedre statlig samordning vil kunne kreve enkelte statlige ressurser. Samtidig vil en kunne utnytte og videreutvikle kompetanse i forhold til statlig samordning blant annet i Statsbygg, jf. tidligere henvisninger til St.prp. nr 84 (1998-99).

Stortingsmeldingen inneholder forslag til tiltak som kan styrke kommunenes arbeid med miljøvennlig byutvikling. Dette gjelder støtte til pilotprosjekter på prioriterte områder mellom stat, fylker, kommuner og privat næringsliv, spesielt til planlegging og gjennomføring av prosjekter og tiltak som bygger opp under miljøstrategiene. Videre foreslås det støtte til kompetansebyggende tiltak innenfor miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, blant annet til nettverk og bedre utnyttelse av eksisterende kompetansemiljøer. Det fremmes også forslag om utvikling av byindikatorer for å kunne følge opp by- og tettstedspolitikken og som byene vil kunne bruke for å sammenligne seg med hverandre.

Forslagene vil delvis være en videreføring av aktiviteter som er i gang, blant annet samarbeid om tiltak i Groruddalen og utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene, og er planlagt dekket innenfor dagens budsjettmessige rammer. Over tid kan det være behov for økt innsats. Eventuelle forslag om bevilgninger vil bli tilpasset budsjettsituasjonen i det enkelte år.

I meldingen er det pekt på andre viktige tiltak som har betydning for utviklingen av byer og tettsteder. Regjeringen vil blant annet øke tilskuddet til kollektivtransport. De økonomiske og administrative konsekvenser vil bli drøftet i forbindelse med fremleggelsen av sakene for Stortinget.