10 Utdanning og forskning

Samarbeidet om utdanning og forskning skjer i regi av styringskomiteene for utdanning (CD-ED) og for høyere utdanning og forskning (CDESR). Norge har siden 2004 vært representert i styret for begge disse komiteene.

10.1 Høyere utdanning og forskning

De tre sentrale arbeidsområdene for Styringskomiteen for høyere utdanning og forskning (CDESR) er godkjenning av høyere utdanning, Bolognaprosessen og ulike prosjekter.

Dette vedrører særlig Europaråds- og UNESCO-konvensjonen fra 1997, Lisboa-konvensjonen med supplerende tekster.

Formålet med Bolognaprosessen er å gjennomføre ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Europarådet deltar i den internasjonale oppfølgingsgruppen (« Bologna Follow-up Group») og bidrar til å utarbeide grunnlagsdokumenter og ved å bistå nye land i Bolognaprosessen gjennom rådgivning og egne ministermøter. Ministermøtet i Bologna-prosessen i London i mai 2007 ga Europarådet i oppdrag å koordinere erfaringsutveksling om utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk.

CDESR startet i 2007 et nytt prosjekt om universitetenes rolle mellom humanisme og marked. Prosjektet skal vurdere en redefinering av høyere utdanningsinstitusjoners verdier og funksjoner i det 21. århundret. Komiteen har også arbeidet med interkulturell dialog og andre temaer av betydning for det tverrgående arbeidet i Europarådet.

For å gjøre arbeidet i komiteen mer synlig, har CDESR de siste årene arrangert en årlig konferanse i serien « Council of Europe Higher Education Forum» og – siden 2004 – publisert resultatene av arbeidet sitt i bokserien «Council of Europe Higher Education Series».

10.2 Utdanning, skole og opplæring

Styringskomiteen for utdanning (CD-ED) har ansvar for samarbeid om skole og opplæring, herunder språkopplæring, historieundervisning, opplæring i demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog. Dette er felt som har høy prioritet i Norge og der Norge deltar aktivt.

Norge og Europarådet er i dialog om opprettelsen av et Europeisk ressurssenter for opplæringi demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog i Norge. Senterets arbeid vil være i tråd med Europarådets arbeid for menneskerettigheter, demokrati og interkulturell forståelse. Hovedformålet for senteret vil være kompetanseheving for lærere og lærerutdannere. Målet er at senteret skal starte sitt arbeid høsten 2008, først i midlertidige lokaler ved Høyskolen i Oslo, deretter ved Villa Grande på Bygdøy i Oslo.

Siden 2004 har Norge støttet Europarådsprosjektet « Languages in Education» med målsettingen å utarbeide et europeisk rammeverk for nasjonalspråk/undervisningsspråk. Rammeverket skal bygge på prinsippene for rammeverket for fremmedspråk, som ble lansert i forbindelse med Språkåret 2001. Dette ligger til grunn for mange læreplaner og vurderingsordninger i Europa. Europarådet har som målsetting å ferdigstille den beskrivende delen av det nye rammeverket for språk i 2008. De øvrige delene av rammeverket, inkludert beskrivelse av standarder, vil etter planen bli offentliggjort i 2009 – 2010. Rammeverket vil publiseres som et elektronisk og interaktivt verktøy, og vil bli revidert løpende.

Norge betaler et årlig grunntilskudd og deltar i virksomheten til det europeiske senteret for moderne språk (ECML) i Graz. Arbeidet organiseres som prosjekter i tematiske fireårsprogrammer. Hovedtemaene i programmet for 2008 – 2011 er vurdering, flerspråklighet, kontinuitet i opplæringen, og innhold og opplæring i andre fag gjennom fremmedspråk (CLIL). Den viktigste målgruppe er lærerutdannere, forskere og personer som på annen måte er involvert i utviklingsarbeid og nettverk innen opplæring i fremmedspråk. Norske ressurspersoner deltar i utviklingsprosjektene i senterets regi.

Norge deltar i prosjektet « The Image of the Other in History Teaching»hvor målsettingen er å foreslå generelle retningslinjer og strategier for utvikling av historieundervisning innenfor rammeverket for interkulturell dialog. Norge er også aktiv deltaker i og bidragsyter til prosjektet « Policies and Practices for Teaching Socio-Cultural Diversity»og har medvirket økonomisk og faglig til boken « Religious Diversity and Intercultural Education in Schools».