11 Kulturminneforvaltning og naturforvaltning
Styringskomiteen for kulturarv arbeider med vern av den fysiske kulturarven i Europa, herunder kulturlandskap, kulturmiljø og kulturminner. Europarådet vedtok rammekonvensjonen om verdien av kulturarv for samfunnet høsten 2005. Konvensjonen er den første som setter kulturarven inn i en sosial sammenheng med de følger dette har for kravet om respekt fra samfunnet generelt. Norge støttet dette arbeidet..
For å kunne følge opp ministerkonferansene til FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) når det gjelder temaene biologisk mangfold og naturforvaltning, ble det i 1995 startet et samarbeid mellom Europarådet og FNs miljøprogram (UNEP). Samarbeidet omfatter også frivillige organisasjoner og er et ledd i oppfølgingen av den såkalte paneuropeiske strategien for biologisk mangfold og landskapsvern.
Resolusjonen om biologisk mangfold som ble vedtatt på ministerkonferansen «Environment for Europe» i Kiev i 2003 er retningsgivende for arbeidet i styringskomiteen. Resolusjonen setter konkrete mål for hvordan tapet av det biologiske mangfoldet skal stanses innen 2010. På ministerkonferansen til UNECE i Beograd i oktober 2007, ble målsettingene fra Kiev fulgt opp gjennom ministererklæringen og en egen erklæring om biologisk mangfold.
Norge bidrar økonomisk til flere store prosjekter for å sikre det biologiske mangfoldet på Balkan og i Sør-Kaukasus. Det gjøres en løpende evaluering av prosjektene bl.a. med tanke på gjenbruk av resultater i andre deler av den paneuropeiske region.
Norge sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen i 2001, som det første av medlemslandene i Europarådet. Konvensjonen gjelder først og fremst hverdagslandskapet der folk bor og arbeider, og som har mye å si for velferd og helse, bærekraftige lokalsamfunn og næringsvirksomhet. Land som har ratifisert konvensjonen skal gi hverandre bistand og informasjon, og det er etablert et nordisk nettverk med støtte fra Nordisk Ministerråd.