9 Idrett, kultur og media

9.1 Idrett

Hovedsakene i idrettssamarbeidet er arbeidet mot doping og tilskuervold. Norge deltar i arbeidet med å overvåke medlemsstatenes oppfølging av anti-dopingkonvensjonen og konvensjonen mot tilskuervold, samt i spørsmål knyttet til Verdens antidopingbyrå (WADA).

I 2007 ble de delene av idrettssamarbeidet som ikke omhandler doping eller tilskuervold lagt til en egen delavtale om idrett (EPAS). Norge er et av de 21 landene som så langt har sluttet seg til delavtalen. For Norges del er EPAS’ rolle som arena for all-europeiske idrettsministermøter og som forum for utvikling av politikk og standarder på idrettsfeltet det mest sentrale. I tillegg har EPAS en rolle når det gjelder oppfølging av det europeiske sportscharter, kapasitetsbygging og iverksetting av ulike samarbeidstiltak innenfor idrettsfeltet.

9.2 Kultur

I tråd med handlingsplanen fra Warszawa har Styringskomiteen for kultur (CDCULT) også i 2007 lagt særlig vekt på arbeidet med interkulturell dialog og konfliktforebygging, kulturpolitikken i medlemslandene og tiltak for å fremme kulturelt mangfold. CDCULT har i den forbindelse arbeidet med en melding (White Paper) om interkulturell dialog og konfliktforebygging som vil bli lagt frem for Ministerkomiteen våren 2008. Meldingen vil gi oversikt over medlemslandenes politikk og aktiviteter og vil bli brukt for å definere konkrete tiltak. Religion, tro og livssyn er inkludert i meldingen og dette er aspekter som Norge er spesielt opptatt av. Dokumentet vil trolig bli lansert i tilknytning til EUs « European Year of Intercultural Dialogue» i 2008. Som et ledd i oppfølgingen av UNESCO-konvensjonen om vern og fremme av mangfold i kulturuttrykk oppdaterer medlemslandene egen informasjon i Europarådets oversikt over landenes kulturpolitikk (www.culturalpolicies.net). Det norske bidraget er resultat av et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Telemarksforskning-Bø.

CDCULT arbeidet i 2007 med en strategi for tverrkulturelt samarbeid blant medlemslandene. Forbindelsene mellom Europarådets medlemsland og aktuelle geografiske naboområder som de sørlige middelhavslandene og Midtøsten samt forholdet til andre internasjonale organisasjoner som EU og UNESCO, ble vektlagt.

9.3 Media

De mediepolitiske spørsmål i Europarådet håndteres av Styringskomiteen for massemedia og nye kommunikasjonstjenester (CDMC) og Den faste komiteen for fjernsyn over landegrensene (T-TT). Norge deltar i begge komiteene, herunder i arbeidet med menneskerettigheter i informasjonssamfunnet og mediemangfold. Styringskomiteen for massemedia sluttførte i 2007 bl.a. arbeidet med tiltak for å fremme allmennverdien av internett, tiltak om medias dekning av valgkampanjer, og erklæringer om undersøkende journalistikk, retningsliner om beskyttelse av ytrings- og informasjonsfrihet i krisetider og om beskyttelse av medias demokratiske rolle i forhold til mediekonsentrasjon. Disse anbefalingene og erklæringene ble vedtatt av medlemslandene i 2007 .

Styringskomiteen har også drøftet i hvilken grad den bør håndtere opphavsrettslige spørsmål. I utgangspunktet ønsker ikke Norge at Europarådet skal utvide sitt engasjement på dette feltet, bl.a. fordi det blir ivaretatt av Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO) og andre organer, bl.a. EU. Styringskomiteen har dessuten startet drøfting av behovet for en mekanisme for overvåkning av ytringsfriheten på mediefeltet.

Ekspertgruppen for menneskerettigheter i informasjonssamfunnet utarbeidet i 2007 en anbefaling for aktørene i informasjonssamfunnet sett i lys av menneskerettighetene, som ble vedtatt av Ministerkomiteen. Gruppen utarbeidet videre en anbefaling om bruk og virkning av tekniske filter sett i lys av EMK. Det arbeides også med opphavsrett og tekniske vernesystemer for opphavsrett ved utvikling av nye kommunikasjons- og informasjonstjenester, der formålet er å sikre fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og rett til informasjon og utdanning.

Ekspertgruppen for mediemangfold overvåker mediekonsentrasjonen i Europa og konsekvensene for ytrings- og informasjonsfriheten. Gruppen fremmer også forslag til tiltak for å utvikle mediemangfoldet. I 2007 har gruppen drøftet metoder for overvåking av mediekonsentrasjon og undersøkt i hvilken grad media kan spille en rolle i integrering og inkludering av ulike folkegrupper.

Europarådskonvensjonen av 1989 om fjernsyn over landegrensene er ratifisert av 31 land, herunder Norge. Den faste komiteen for fjernsynssendinger over landegrensene arbeider med revisjon av fjernsynskonvensjonen. Målet er at revisjonen så langt det lar seg gjøre skal skje parallelt med revisjonen av EUs TV-direktiv. Dette innebærer at konvensjonen trolig blir utvidet til å gjelde mer enn rene fjernsynssendinger. Et flertall ønsker at den nye konvensjonen skal være åpen for ratifikasjon også fra land som ikke er medlemmer av Europarådet.