5 Juridisk samarbeid

5.1 Sivilrettslig samarbeid

Styringskomiteen for sivilrettslig samarbeid søker å fremme effektive og demokratiske rettssystemer i de sentral- og østeuropeiske landene samt i Sør-Kaukasus, og fremmer juridisk samarbeid innenfor forvaltningsrett, familierett, statsborgerskap og asyl- og flyktningspørsmål.

Arbeidet med en revidert Europarådskonvensjon om adopsjon ble avsluttet i 2007. Konvensjonen skal erstatte den tidligere adopsjonskonvensjonen av 1967. Norge har deltatt aktivt i utformingen av konvensjonsutkastet.

Komiteen har også utarbeidet utkast til en anbefaling om god forvaltning, en anbefaling om rettslige løsninger på gjeldsproblemer og en anbefaling om rettsstillingen for frivillige organisasjoner som vil bli behandlet av Ministerkomiteen.

5.2 Strafferettslig samarbeid

Samarbeidet i Group of States against Corruption (GRECO) tar sikte på å overvåke at konvensjonspartene i Europarådets to konvensjoner mot korrupsjon etterlever sine forpliktelser. Antall medlemsland i GRECO økte i 2007 fra 44 til 46. Norge ble med i 1999. Samarbeidet innebærer evaluering av landene som deltar, og Norge skal evalueres igjen i 2009.

Styringskomiteen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker (CDPC) sluttførte i 2007 arbeidet med en konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Konvensjonen ble vedtatt i Ministerkomiteen 12. juli 2007, sammen med 22 andre land undertegnet Norge konvensjonen da den ble åpnet for undertegning på den europeiske justisministerkonferansen 25. oktober 2007. Konvensjonen vil tre i kraft når fem stater har ratifisert den, trolig i løpet av 2008. Formålet med konvensjonen er å bekjempe seksuelt misbruk av barn, beskytte barns rettigheter, og fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep.

Det arbeides også med tiltak for modernisering av det strafferettslige samarbeidet over landegrensene. Det ble i 2007 besluttet at det skal utarbeides en tilleggsprotokoll om forenklet utleveringsprosedyre i de tilfeller der den utleverte samtykker til utlevering. Videre vil man vurdere forslaget fra justisministerkonferansen i Moskva i november 2006 om en ny tilleggsprotokoll til konvensjonen om overføring av straffedømte personer. Forslaget innebærer i korthet at dømte personer skal kunne overføres til nasjonalstaten uten eget samtykke, og at denne staten er forpliktet til å ta imot vedkommende.

Norge undertegnet Europarådskonvensjonen om datakriminalitet i 2001 og ratifiserte den i juni 2006. Bestemmelser som berører materiell straffelovgivning ble gjennomført ved endring av straffeloven i 2005 (nr. 16). I tillegg vurderer Justisdepartementet ytterligere lovendringer i forbindelse med arbeidet med ny straffelov – spesiell del, som en oppfølgning av datakrimutvalgets delutredning II (NOU 2007: 2).

Konvensjonen er åpen for tiltredelse også av land som ikke er medlem av Europarådet, og er undertegnet av USA, Canada, Japan og Sør-Afrika. 21 av Europarådets 47 medlemsland samt USA har ratifisert konvensjonen. .

Norge forbereder nå ratifikasjon av en tilleggsprotokoll til konvensjonen, som omhandler kriminalisering av rasistiske og fremmedfientlige handlinger begått i datasystem. Det forventes at tilleggsprotokollen vil bli ratifisert om kort tid.

Norge har siden 2007 deltatt i landpartkomiteen for Datakrimkonvensjonen (T-CY). Komiteen har som hovedformål å bidra til gjennomføring av konvensjonsbestemmelsene om internasjonalt samarbeid i etterforskning av datakriminalitet.

5.3 Folkerettslig samarbeid

Norge legger stor vekt på arbeidet i ad hoc-komitéen for folkerettsrådgivere, CAHDI, og innehar vervet som nestleder. Komiteen er et forum for meningsutveksling og samordning av synspunkter om aktuelle folkerettslige emner. Videre følger komiteen med i statenes reservasjoner til multilaterale konvensjoner. På forespørsel avgir også komiteen uttalelser til Ministerkomiteen.

Komiteen fokuserte i 2007 på spørsmål knyttet til statsimmunitet, forholdet mellom nasjonal gjennomføring av FN-sanksjoner og respekt for menneskerettighetene, jurisdiksjonen til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), utviklingen for Den internasjonale straffedomstol (ICC), den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Rwanda-domstolen (ICTR). Aktuelle temaer innen internasjonal humanitærrett og Europarådets arbeid i den internasjonale kampen mot terror ble drøftet.

5.4 Internasjonal terrorisme

Arbeidet mot internasjonal terrorisme har vært høyt prioritert i Europarådet siden 11. september 2001. To nye konvensjoner om henholdsvis forebygging av terrorisme og finansiering av terrorisme trådte i kraft i 2007. Konvensjonen om forebygging av terrorisme har som hovedsiktemål å kriminalisere offentlig oppfordring til terrorhandlinger, å forhindre rekruttering til terrorisme, og å forhindre at det øves på terrorhandlinger. Norge var aktivt med på å utarbeide konvensjonen. Fra norsk side har man vært særlig opptatt av at arbeidet skal gi konkrete resultater, og at man må unngå at arbeidet til Europarådet og til FN overlapper hverandre. Konvensjonen trådte i kraft i juni 2007.

For Norges del er innholdet i konvensjonen fulgt opp gjennom forslagene i Ot.prp. nr. 8 (2007 – 2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet). Proposisjonen ble vedtatt i Odelstinget 12. februar 2008. Norge undertegnet konvensjonen i april 2008 og det forberedes ratifikasjon så snart som mulig etter at ny straffelov er trådt i kraft.

Europarådet har oppnevnt en egen ekspertkomité (CODEXTER) som samordner arbeidet mot terrorisme. I CODEXTER deltar i tillegg til medlemslandene også OSSE, EU, OECD, Interpol, Europol, og FN som observatører. Kampen mot terrorisme er også et av samarbeidsområdene mellom Europarådet og OSSE. CODEXTER diskuterte i 2007 bl.a. spørsmål tilknyttet bruk av internett i terrorøyemed og utfordringer mht. til bruk av falsk identitet.