3 Målene i handlingsplanen

3.1 Hovedmål

Handlingsplan for eldreomsorgen har hatt som hovedmål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som følge av at det er blitt flere eldre. På denne måten skal de som har behov for det, få et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted, inntekt og sosial status.

Dette krevde en kraftig kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet både når det gjelder personell og nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Veksten vil fortsette ut 2005. Samtidig var det nødvendig med en kvalitetsmessig forbedring og opprustning av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse, for å legge til rette arbeidsmiljøet og skape bedre boforhold med eneromsstandard. En slik opprustning ble sett på som en helt nødvendig forutsetning for å gå videre i arbeidet med å bedre kvaliteten på tjenestene.

Handlingsplanen ble lagt fram i St.meld.nr. 50 (1996–97) og satt i verk 1. januar 1998. I februar 2001 ble St.meld.nr. 34 (1999–2000) om Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år og St.meld. nr. 28 (1999–2000) om Innhald og kvalitet i omsorgstenestene behandlet i Stortinget. Slik ble spørsmål om behov, nivå og kapasitet sett i sammenheng med spørsmål knyttet til innhold, kvalitet og verdier i pleie- og omsorgstjenestene.

3.2 Demografisk utfordring

Kilde: SSB prognose M99

Antall eldre over 80 år økte betydelig i tiåret før handlingsplan for eldreomsorgen ble vedtatt og satt ut i livet. Det oppsto derfor en rask vekst i behovet for pleie- og omsorgstjenester. Denne befolkningsutviklingen fortsetter i første omgang fram til 2007 (se fig. 3.1). I tiårsperioden 1998 til 2007 viser SSB’s prognoser at antall personer over 80 år øker med om lag 27.000 personer eller om lag 15 prosent. Kommuner som opplever sterk vekst i antall eldre har behov for bygge ut pleie- og omsorgstjenesten i takt med befolkningsutviklingen for å opprettholde en tilfredsstillende dekningsgrad for personell, institusjonsplasser og omsorgsboliger. Handlingsplanen må ses i lys av en slik demografisk utfordring.

Prognosen viser at alle fylkene har vekst i antall åttiåringer fra 1998 til 2007, men bak disse tallene finnes det betydelige kommunevise variasjoner. Drøyt en fjerdedel av kommunene vil ha færre åttiåringer i 2007 enn i 1998. Nesten halvparten av kommunene har en moderat vekst, mens en fjerdedel av kommunene har en sterk vekst på mer enn 20 prosent fra 1998 til 2007.

Akershus fylke ligger klart høyest med nesten 40 prosent vekst (se fig. 3.2). Tre fjerdedeler av kommunene i fylket har en sterk vekst i perioden. Sogn og Fjordane og Oslo har spesielt lav vekst fram til 2007. Om lag halvparten av kommunene i Sogn- og Fjordane vil få en nedgang i antall åttiåringer fram til 2007. Tilsvarende vil rundt halvparten av kommunene i Telemark og i Nordland også se en nedgang i antall åttiåringer. Dette er hovedsakelig små kommuner.

* Gjennomsnittlig vekst for landet er 15 %

Kilde: SSB prognose M99

3.3 Bemanningsutfordring

Handlingsplanen har beregnet et behov for vel 12.000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, fordelt med 3.000 nye årsverk hvert år i planperioden. Av dette forutsettes hjemmetjenesten styrket med 6.000 årsverk, mens 5.750 årsverk er knyttet til etableringen av nye plasser med heldøgns pleie og omsorg og 280 nye årsverk i forbindelse med eneromssatsingen. I årene etter handlingsplanperioden er det iflg. St.meld. nr. 34 (1999–2000) fortsatt behov for ytterligere 5.500 nye årsverk i kommunens pleie- og omsorgstjeneste.

De nye årsverkene skal sammen med investeringene i nye omsorgsboliger/ sykehjemsplasser sette den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i stand til å møte den sterke økningen i antall eldre, og styrke både kvalitet og kapasitet på tjenestetilbudet. Både omsorgstjenestetilskuddet og skjønnstilskuddet er forutsatt brukt til å styrke bemanning, kompetanse og drift av pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.

3.4 Kvalitetsutfordring

For å gjennomføre «eneromsreformen» og dekke behovet for utskifting og sanering av gammel bygningsmasse var det beregnet tilsammen 10.800 nye omsorgsboliger/ sykehjemsplasser. Dette innebærer at nesten 45 prosent av handlingsplanens ramme skulle gå med til å erstatte institusjonsplasser som utgår i samme periode. Det er naturlig å se tallene for eneromssatsing og utskifting i sammenheng, ettersom flersengsrommene blir borte både ved omgjøring til enerom og ved utskifting av eldre bygningsmasse som inneholder flersengsrom (f.eks. gamle aldershjem). Utover dette blir et betydelig antall enheter utbedret. Dette behovet ble i utgangspunktet ikke tallfestet i eldreplanen.

3.5 Kapasitetsutfordring

De øvrige 55 prosent eller 13.600 plasser/boliger i handlingsplanen var beregnet til å øke kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestens botilbud, både i form av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fra 2001 prioriteres utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er areal- og driftsmessig tilrettelagt med heldøgns tjenestetilbud framfor generell omsorgsboligbygging. Beregningsmessig ble det i utgangspunktet lagt til grunn en fordeling med 23,5 prosent sykehjemsplasser og 76,5 prosent omsorgsboliger. Det er imidlertid opp til kommunene selv å vurdere hvordan bo- og tjenestetilbudet skal sammensettes og organiseres utfra lokale behov i den enkelte kommune.

Utover dette vil 3.500 omsorgsboliger/ sykehjemsplasser bli ferdigstilt i handlingsplanperioden med tilsagn gitt før 1998.

3.6 Utbyggingstakt

For å holde tritt med befolkningsutviklingen ble det forutsatt at tallet på nye årsverk finansiert gjennom handlingsplanen burde øke jevnt i hele planperioden. Stadig flere eldre må med andre ord ha tilbud om pleie- og omsorgstjenester enten de bor hjemme, i omsorgsbolig eller institusjon, uavhengig av hvor raskt kommunene er i stand til å bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Derfor er handlingsplanens driftstilskudd trappet opp med et likt beløp hvert år.

Handlingsplanens tall for nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser gir uttrykk for samlet utbyggingsbehov i hele planperioden. I de årlige statsbudsjett har Husbanken fått en tilsagnsramme, som innebærer at det i løpet av budsjettåret kan godkjennes søknader tilsvarende 5.800 sykehjemsplasser og omsorgsboliger pr.år, samt 1.200 enheter i 2002. Med utvidelse av handlingsplanen, samt forsering av utbyggingstakten, er tilsagnsrammen i Husbanken økt til 7.800 enheter i 2001 og 8.200 enheter i 2002.

De nye sykehjemsplassene og omsorgsboligene forventes ikke ferdig bygd samme år som tilsagn gis. Det er derfor rimelig at utbyggingstakten målt i forhold til ferdige sykehjemsplasser og omsorgsboliger har vært lav i begynnelsen, men øker etter hvert utover i planperioden. Spesielt gjelder dette større sykehjemsprosjekter som erfaringsvis tar lenger tid. Budsjettmessig er det lagt opp til at de prosjekter som får tilsagn, vil bli ferdig bygd innen utgangen av 2005.