4 Resultat – drift
4.1 Økt bemanning og stryket drift
Kommunene har i perioden 1998–2001 mottatt øremerkede tilskudd til økt bemanning og styrket drift. Kommunenes rapporter til Statistisk Sentralbyrå og fylkesmennene viser at det er blitt om lag 13.100 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av handlingsplanperioden.
I 1997 ble det i pleie- og omsorgstjenesten utført 79.400 årsverk eller 43 årsverk pr.100 innb. over 80 år. Etter 4 år med handlingsplanen ble det utført mer enn 92.500 årsverk i 2001. Til tross for en sterk vekst i tallet på eldre, øker personelldekningen i 2001 til 46 årsverk pr.100 innb over 80 år.
Figur 4.1 Resultat personelldekning 1997–2001*
* Antall årsverk pleie- og omsorgstjenesten pr 100 innb 80+
Kilde: SSB 1997–2000 og kommunenes rapport I-55/2001
Handlingsplan for eldreomsorgen la til grunn at halvparten av de planlagte 12.000 nye årsverkene var knyttet til hjemmetjenesten, og halvparten til utbyggingen av plasser/boliger for heldøgns pleie og omsorg. De nye årsverkene for perioden 1998 til 2001 fordeler seg med 56 % på hjemmetjenester, 34 % på institusjon og 10 % på andre oppgaver i pleie- og omsorgstjenesten.
Figur 4.2 Fordeling nye årsverk pleie- og omsorgstjenesten 1998–2001
Kilde: Kommunenes rapport I-55/2001
Handlingsplanen har hatt målsetting om å utvide bemanningen i den kommunale eldreomsorgen med vel 12.000 årsverk i perioden 1998–2001. Resultatet samsvarer altså godt med målsettingen.
I følge Statistisk Sentralbyrå ble 22 % av årsverkene i pleie- og omsorgstjenesten i 2000 utført av sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter, 32 % av hjelpepleiere, 43 % av hjemmehjelpere og annet personell i servicefunksjoner og brukerrettet tjeneste, og 3 % av annet personell innen administrasjon og ledelse. Andelen hjelpepleiere har gått litt ned til fordel for annet personell i handlingsplanperioden. Veksten i tallet på nye omsorgsarbeidere må ses i sammenheng med dette. Det er verdt å merke seg at tallet på årsverk utført av høyskoleutdannet personell (sykepleiere mv) har økt like raskt som for øvrige personellgrupper.
4.2 Vekst og utjamning 1997–2001
Personelldekningen har i handlingsplanperioden økt til 46 årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år for landet sett under ett. Bortsett fra de to nordligste fylkene, som må korrigeres for lavere levealder, varierer dekningsgraden i 2001 mellom 39 og 52 årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år i de øvrige fylkene.
Figur 4.3 Resultat personelldekning 1997–2001*
* Landsgjennomsnitt økt fra 43 i 1997 til 46 årsverk pr 100 innb 80 år +
Kilde: SSB og kommunenes rapport I-55/2001
Før handlingsplanen var personelldekningen lavest i Østfold og Oslo. Fylkesvis peker Østfold seg ut med den klart sterkeste prosentvise veksten, mens Oslo fortsatt har lavest personelldekning. Østfold har vært et viktig innsatsområde i planperioden nettopp fordi dekningsgraden var lav i årene før handlingsplanen. Kommunene i Østfold ble tildelt betydelige skjønnstilskudd i perioden 1998 til 2001 for å styrke bemanningen. På den bakgrunn er det rimelig at dette fylket oppnår positive resultater. Resultatet for 2001 bringer likevel ikke fylket opp på landsgjennomsnittet, og det vil fortsatt være viktig å prioritere økt personellinnsats i en del av kommunene i årene framover. På den andre siden har Troms nedgang i dekningsgraden. Troms hadde imidlertid sammen med Finnmark høyest dekningsgrad i utgangspunktet.
Boks 4.1 Personellvekst 1998–2001 Kommunevise variasjoner
Kommuner med lav personelldekning før handlingsplanen, har i gjennomsnitt hatt en personellvekst på omlag 28 %, mens kommuner med høy personelldekning kun har hatt personellvekst på 11,7 % i perioden 1997 – 2001. Dette har medført at 86 kommuner har hevet personelldekningen fra lavt til middels nivå i løpet av handlingsplanens fire første år.
De kommunene som har sterkest vekst i tallet på eldre over 80 år, har styrket personellsiden med 22,5 % i løpet av handlingsplanens fire første år.
Tabell 4.1 Personellvekst 1998–2001
| Utgangspunkt 1997 kommuner med: | Gj.snitt personellvekst i pst | Antall kommuner |
|---|---|---|
| Lav personelldekning (under 38 %) | 28,0 | 118 |
| Middels personelldekning (38–50 %) | 15,0 | 189 |
| Høy personelldekning (over 50 %) | 11,7 | 128 |
| I alt | 17,6 | 435 |
Kilde: SSB og Kommunenes rapport I-55/2001
Rekruttering av nytt personell til pleie- og omsorgstjenesten har vært et sentralt spørsmål under arbeidet med handlingsplanen. For landet samlet viser resultatene at kommunesektoren så langt faktisk har klart å rekruttere personell til å utføre mer enn 13.000 nye årsverk. Det ser ikke ut til at kommunestørrelse har hatt vesentlig betydning for rekrutteringen. Det er ingen tendens til at storbyene samlet har hatt større vansker enn små og mellomstore kommuner. Av de 10 største kommunene viser resultatene at Kristiansand, Fredrikstad og Drammen har rapportert den sterkeste årsverksveksten, mens veksten er lavest i Tromsø og Oslo.
Utviklingen gir gode indikasjoner på at handlingsplanen har hatt en viss utjamnende effekt på tjenestetilbudet. Dette samsvarer godt med handlingsplanens målsetting om spesielt å styrke tjenestene i kommuner med svakt utgangspunkt og dermed bidra til et mer likeverdig tjenestetilbud i alle kommuner.
4.3 Prognose 2005
For landet samlet vil personelldekningen utfra kommunale plantall være 46,7 årsverk pr.100 innb. over 80 år i 2005 mot 43,1 årsverk i 1997. Bortsett fra de to nordligste fylkene varierer den planlagte dekningsgraden i 2005 mellom 41,5 i Telemark og 51 i Nordland. Dette tyder på at utjamningen kommunene mellom fortsetter.
Figur 4.4 Personelldekning 1997–2005*
* Prognosen viser at gjennomsnitt øker fra 43,1 i 1997 til 46,7 årsverk pr innb 100 80 år +
Kilde: SSB og kommunenes rapport I-55/2001
Kommunenes planlagte personellsatsing i perioden 2002–2005 viser at de aller fleste fylkene planlegger en dekning rundt landsgjennomsnittet.
Østfold, som ved utgangspunktet i 1997 lå svært lavt, nærmer seg landsgjennomsnittet. Akershus har den klart sterkeste veksten i antall eldre og en stor utfordring når det gjelder å opprettholde tjenestenivået. Personelldekningen var i 1997 over landsgjennomsnittet og personellveksten er betydelig både i handlingsplanperioden og i kommunenes planer mot 2005. Likevel vil Akershus i 2005 ha en lavere dekningsgrad enn i 1997, selv om den fortsatt ligger nær landsgjennomsnittet.
Troms hadde en svært høy personelldekning i 1997. Selv om kommune planlegger en viss styrking av personellinnsatsen fram til 2005, vil Troms få lavere dekningsgrad enn ved utgangspunktet. Troms ligger likevel fortsatt klart over landsgjennomsnittet. Sogn- og Fjordane har svært lav vekst i antall eldre, og mange av kommunene har reell nedgang i antall eldre over 80 år. Personelldekningen i 1997 var på landsgjennomsnitt, men ble klart styrket fram til 2001. Dette skyldes både flere årsverk og at antall eldre over 80 år er redusert. Fram til 2005 har kommunene i Sogn- og Fjordane rapportert en reell reduksjon i antall årsverk, men dekningsgraden i 2005 vil fortsatt være klart høyere enn utgangspunktet i 1997 og høyere en landsgjennomsnittet.
For perioden 2002–2005 planlegger kommunene til sammen 5.800 nye årsverk. Dette ligger i overkant av behovsanslaget på 5.500 nye årsverk i perioden fram til 2007 i St.meld.nr. 34 (1999–2000) Handlingsplanen for eldreomsorg etter to år. Dette understreker behovet for ytterligere vekst i pleie- og omsorgssektoren de nærmeste årene etter handlingsplanen.
4.4 Økonomiske kostnader – drift
Handlingsplanen har i perioden 1998 til 2001 økt de øremerkede tilskuddene til drift av omsorgstjenesten fra 500 millioner kr i 1997 til 3,7 milliarder kroner i 2001. Kommunesektorens samlede utgifter til pleie- og omsorgstjenesten økte til sammenlikning fra 29 milliarder kr i 1997 til ca 38,5 milliarder kroner i 2000.
Sammenholdes årsverksveksten med tilskuddsnivået, har staten i gjennomsnitt bidratt med om lag kr. 240.000 for hvert nytt årsverk. Flest årsverk pr. statlig krone er det blitt i Akershus, Vest-Agder, Møre- og Romsdal og Østfold, mens tilskuddsbeløpet pr. årsverk er høyest i Oslo, Troms, Nord-Trøndelag og Aust-Agder.
De øremerkede tilskuddene til drift er fra 2002 lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og inngår nå som del av kommunenes frie inntekter. Oslo har fått overført 440 mill kr, mens Hordaland har fått 351 mill kr.
Figur 4.5 Øremerket tilskudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten i mill kr*
* Omsorgstjenestetilskudd og skjønnstilskudd innlemmet i rammetilskudd til kommunene fra 2002
Kilde: Rundskriv H-31/01
De øremerkede tilskuddene er fulgt opp med krav om reell aktivitetsvekst, og tilskudd er holdt tilbake der kommunene ikke har dokumentert vekst i aktiviteten. 2001 var det siste året med et særskilt øremerket omsorgstjenestetilskudd til kommunene. På grunnlag av kommunenes resultatrapportering går fylkesmann og fylkeslege nå gjennom aktivitetsveksten i den enkelte kommune og vurderer om den er i samsvar med størrelsen på det øremerkede tilskuddet i 2001. Manglende resultatoppnåelse kan innebære reduksjoner i de statlige overføringene til kommunen.
4.5 Målet er nådd
Handlingsplanens resultater må i første omgang vurderes ut fra de mål og virkemidler som lå til grunn da den ble satt i gang.
Handlingsplanen har lykkes i forhold til målsettingen om 12.000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, til tross for problemer med rekruttering i enkelte kommuner. Bruk av øremerket omsorgstjenestetilskudd kombinert med klare aktivitetskrav og sterk grad av statlig styring har i hovedsak virket etter hensikten. Årsverkene fordeler seg med vel halvparten på hjemmetjenestene og de øvrige på institusjon og andre oppgaver i pleie- og omsorgstjenesten, i rimelig samsvar med forutsetningene i St.meld.nr. 50 (1996–97). Handlingsplanen har bidratt til å løfte de kommunene som hadde lavest personelldekning og bidratt til utjamning av geografiske forskjeller. Etter at de øremerkede tilskuddene er innlemmet i det kommunale inntektssystemet, planlegger kommunene ytterligere vekst i pleie- og omsorgssektoren også i årene etter handlingsplanen.