7 Før handlingsplanen avsluttes

7.1 Justering av målene

Ved behandlingen av St meld nr 34 (1999–2000) sluttet Stortinget seg til prioriteringsregler som er innarbeidet i retningslinjene for Husbankens tilskuddsordning. Her prioriteres:

• sykehjem og omsorgsboliger som areal- og driftsmessig er tilrettelagt for heldøgns tjenestetilbud

• eneromsutbygging

• utbedring og utskifting av umoderne boliger og institusjonsbygg som ikke lenger kan godkjennes til formålet

Det er ellers lagt vekt på den enkelte kommunes behov og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene får en utjevnende effekt i forhold til kommunale variasjoner.

Regjeringen har lagt til grunn at retningslinjene for tilskuddsordningen ikke bør endres i sluttfasen av handlingsplanen.

Handlingsplan for eldreomsorgen bygde i utgangspunkt på

«et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. Denne dekningsgraden kan oppfattes som uttrykk for hva som er tilfredsstillende behovsdekning på landsbasis under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester. Det reelle behovet i hver enkelt kommune vil kunne variere rundt dette gjennomsnittet.» Jf. St meld nr 50 (1996–97).

Etter at handlingsplanen seinere er utvidet, og på grunnlag av Sem-erklæringen og komitemerknader ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, finner regjeringen det nødvendig å justere og presisere både behovsanslaget og ambisjonsnivået. Regjeringens mål er:

• at alle kommuner som har søkt om det, gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge opp et tilbud om heldøgns pleie- og omsorg svarende til 25 prosent av befolkningen over 80 år, enten dette gis i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig

• at kommunene innenfor rammen av 25 prosent samlet dekning, også skal gis mulighet til å sikre en tilfredsstillende eneromsdekning og helt nødvendig opprustning/utskifting av gamle institusjonsbygg

• at eneromsdekningen ved alders- og sykehjemmene skal være godt over 90 prosent for landet sett under ett før utbyggingen er sluttført i 2005.

I samarbeid med fylkesmann og fylkeslege må Husbanken fortsatt utøve et betydelig skjønn når de vurderer behov ved tildeling av tilskudd til bygging av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dagens statistikkgrunnlag gir ikke grunnlag for presise beregninger. Departementet har for eksempel bare regnet med omsorgsboliger bygd med tilskudd fra Husbanken etter 1994, og ikke tatt hensyn til et stort antall andre boliger som kommunene ellers nytter til pleie- og omsorgsformål. Videre brukes omsorgboligene også til mennesker med mindre omfattende pleie- og omsorgsbehov. Det kan også gjelde i institusjonene.

For å oppnå en heldøgns dekning på 25 %, mener regjeringen derfor at den samlede dekningen av aldershjem, sykehjem og omsorgsboliger må ligge noe høyere. Et operativt mål for den samlede dekningsgrad anslås å ligge nærmere 30 %. Det må tas hensyn til kommunale variasjoner i behov i denne vurderingen. Raske svingninger i tallet på eldre i enkelte kommuner, krever også en særskilt vurdering av den enkelte kommune når fylkesmann og fylkeslege utreder behovet. Kommunene skal selv i sitt planverk ha redegjort for alle forhold av betydning for denne vurderingen.

Regjeringen vil presisere at verken 90 % eneromsdekning eller 25 % samlet heldøgnsdekning er å betrakte som normtall, ettersom det er summen av den enkeltes behov for pleie- og omsorgstilbud som må være avgjørende for omfanget av kommunens tjenestetilbud. På dette området vil det fortsatt være store variasjoner i behov fra kommune til kommune. Det er nok å vise til store forskjeller i levealder, sosiale forhold, geografiske forhold, avstander, vertskommuneansvar, kommunestruktur osv.

Regjeringen vil peke på at det er personelldekningen som er den mest avgjørende faktor for muligheten til å gi heldøgnstilbud. Dette er allerede ivaretatt i handlingsplanen så langt, og vil bli fulgt opp i de neste års statsbudsjetter.

Det vil utfra dette være behov for å utvide handlingsplanen med ytterligere sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å oppfylle disse målene.

7.2 Vurdering av personellbehov

Handlingsplan for eldreomsorgen hadde for perioden 1998–2001 et behovsanslag på vel 12.000 nye årsverk. Halvparten av disse var knyttet til styrking av hjemmetjenesten, og halvparten til utbyggingen av flere plasser med heldøgns pleie og omsorg. I løpet av handlingsplanperioden er dette behovet oppfylt, og 12.000 nye årsverk kommet på plass. Til tross for rekrutteringsproblemer, har det i de fleste kommuner vist seg mulig å øke bemanningen, slik at veksten på landsbasis har vært om lag 3.000 årsverk pr.år. Det er verdt å merke seg at antall årsverk utført av høyskoleutdannet personell har økt like raskt som for øvrige grupper.

I St.meld. nr. 34 (1999–2000) Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år, ble behovet for ytterligere personellvekst anslått til 5.500 årsverk for perioden 2002–2007, med den usikkerhet som knytter seg til slike anslag. Behovsvurderingen bygde på en analyse av alderssammensetning og befolkningsutvikling, samt utviklingen i eldres helsetilstand og familie- og husholdsstrukturen. Den tok også hensyn til en viss endring i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og sosialtjeneste.

Kommunene har nylig innrapportert sine plantall for nye årsverk i perioden 2002–2005. Kommunene planlegger 5.800 årsverk i neste 4-årsperiode. Sosialdepartementet har sammenholdt de kommunale plantallene med tidligere behovsvurdering, og kommet til at behovsanslaget på 5.500 årsverk fortsatt kan legges til grunn, men at tidsperspektivet bør justeres til å gjelde perioden 2002–2005. På den måten vil utbyggingstakten på personellsiden bli tidsmessig samordnet med utbyggingen av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, som skal være gjennomført innen utgangen av 2005. Regjeringen ser det som svært viktig å unngå at de nye plassene blir stående tomme i påvente av personell, og at det er god sammenheng mellom driftsmulighetene og de investeringer som blir gjort. Justeringen av tidsperspektivet samsvarer også bedre med kommunenes egne plantall.

Regjeringen vil legge til rette for ytterligere personelløkning gjennom veksten i kommunenes frie inntekter.

7.3 Vurdering av investeringsbehov

7.3.1 Søknadstall og restbehov

Fristen for å søke Husbanktilskudd til sykehjem og omsorgsboliger var 1. oktober 2001. Ved fristens utløp var det registrert søknader om bygging/utbedring av hele 21.700 boenheter. En del av disse ble innvilget tilsagn siste kvartal 2001.

For å få full oversikt over søknadene og status ved årsskiftet, har Sosialdepartementet innhentet rapporter fra landets fylkesmenn. På bakgrunn av dette materialet er det utarbeidet oversikter over total søknadsmengde pr 1. januar 2002 (søknadsbunken), og gjenværende søknader etter at fylkesmannen har fordelt årets ramme (restbunken). Oversiktene gir opplysninger om søknadene gjelder sykehjem eller omsorgsboliger, og om formålet er økt kapasitet (dekningsgrad), høyere eneromsdekning eller annen standardheving. Rapporten bygger på den innstilling fylkesmennene ga Husbanken i løpet av januar om hvilke prosjekter som kunne få tilsagn innenfor årets ramme. Det må derfor tas enkelte forbehold i forhold til de tall som legges fram. Husbanken skal i løpet av året i samarbeid med fylkesmann/fylkeslege saksbehandle alle søknadene.

Oversikten viser at handlingsplan for eldreomsorgen pr.1. januar 2002 hadde søknader om bygging/utbedring av 17.800 boenheter som ikke hadde fått tilsagn. Fylkesmannen avga i løpet av januar sin innstilling til Husbanken, som innebærer at 8.500 boenheter vil kunne få tilsagn innenfor den tilsagnsramme som er stilt til disposisjon for 2002 (se fig. 7.1). Etter dette står det igjen 9.300 enheter som ikke kan få tilsagn innenfor de tidligere vedtatte rammer. Landets fylkesmenn har hver for seg vurdert behovet i sitt fylke. I sum utgjør disse vurderingene i overkant av 5.000 boenheter.

* Ant enheter sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Kilde: Fylkesmannen

Søknadsbunken

Av den totale søknadsmengden på 17.800 boenheter 1. januar 2002, var det 9.300 sykehjemsplasser og 8.500 omsorgsboliger.

• 8.800 av boenhetene vil gi økt kapasitet i form av høyere dekningsgrad

• 3.300 boenheter bidrar til høyere eneromsdekning

• 5.700 boenheter gjelder utbedring og utskifting av gammel bygningsmasse.

Utover dette var det på samme ordning i Husbanken registrert 800 søknader knyttet til opptrappingsplan for psykisk helse.

Landets fylkesmenn har i løpet av januar avgitt sin innstilling til Husbanken om hvilke søknader som prioriteres innenfor årets tilsagnsramme. Følges denne innstillingen ved den endelige behandlingen i Husbanken, vil omlag 8.500 boenheter kunne få tilsagn. Av dette er 65 prosent sykehjemsplasser og 35 prosent omsorgsboliger.

Restbunken

Etter fylkesmennenes innstilling til fordeling av årets tilsagnsramme, gjenstår det søknader om 9.300 boenheter som ikke kan få tilsagn. Av disse er 40 prosent sykehjemsplasser og 60 prosent omsorgsboliger.

• 5.700 boenheter vil gi økt kapasitet, herav 1.200 sykehjemsplasser og 4.500 omsorgsboliger

• 1.000 boenheter vil gi høyere eneromsdekning

• 2.600 boenheter gjelder annen standardheving gjennom utbedring eller utskifting av eksisterende bygningsmasse. Dette gjelder i hovedsak gamle institusjonsbygg.

* Ant sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Kilde: Fylkesmannen

Flere av de fylkene som har lavest dekningsgrad av sykehjem og omsorgsboliger, har få søknader igjen, mens mange fylker med høy dekningsgrad sitter igjen med svært mange søknader. I hovedsak har fylker med mange søknader gjennomgående et stort antall prosjekter som gjelder enerom og bedre standard. Dette gjelder både de nordligste fylkene, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Fylker med få søknader igjen har derimot en høy andel prosjekter som gjelder kapasitet og økt dekningsgrad. De fleste av disse fylkene er på Østlandet og Sørlandet.

* Restbunken med 9.300 boenheter fordelt: 61 % kapasitet, 11 % enerom og 28 % utskifting/ utbedring

Kilde: Fylkesmannen

Landets fylkesmenn har i forbindelse med fordeling av årets tilsagnsramme gjennomgått og vurdert alle søknadene utfra de kriterier som er nedfelt i Husbankens retningslinjer og en felles forståelse av krav til dekningsgrad, eneromsdekning og standard, jf. de signaler som er nedfelt i statsbudsjettet for 2002. Etter at årets ramme er fordelt, mener fylkesmennene at det fortsatt er behov for i overkant av 5.000 enheter for å komme opp på ønsket nivå. Av dette er om lag halvparten sykehjemsplasser (53 pst) og halvparten omsorgsboliger (47 pst). Halvparten av boenhetene er begrunnet i behovet for nødvendig kapasitetsvekst i form av høyere dekningsgrad, mens den andre halvparten vil gi flere enerom og standardheving av eksisterende bygningsmasse.

* Gjennomsnitt restbunken 4,5 boenheter pr 100 innb 80år+ er lik 100 % og vurdert behov 2,7 boenheter er lik 60 %

Kilde: Fylkesmannen

Både i forhold til restbunken og Fylkesmannens vurdering av denne, er det stor fylkesvis variasjon. Flest søknader gjenstår i Nord-Norge, Sør-Trøndelag og Akershus, mens en del av fylkene på Østlandet har svært få søknader igjen. Dette gjenspeiler seg i fylkesmennenes behovsvurdering. Østfold, Oslo, Oppland, Vestfold og Telemark vil være i mål med handlingsplanen med et svært lite antall nye tilsagn, mens behovet fortsatt vurderes som høyt i Troms, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland.

7.3.2 Utvidelse av investeringsrammen

Ved søknadsfristens utløp 1. oktober 2001 var det kommet inn betydelig flere søknader enn kommunene tidligere hadde meldt i sine planer bare vel et halvt år tidligere. Et svært stort antall søknader kom inn siste uken før fristen gikk ut. Søknadsfristen ble blant annet utvidet for å sikre at enkelte storbyer fikk noe mer tid til å utforme sine søknader. En vesentlig årsak til det høye søknadstallet var at disse søknadene kom med på ordningen innen fristen.

Kommunene må få svar

Fastsettelsen av den endelige rammen for handlingsplanen, er stadig blitt utsatt. Dette medfører at et stort antall søknader må ligge uavklart i lang tid og verken kan få positivt eller negativt svar. Samtidig har det skapt både større uforutsigbarhet og nye forventninger i kommunene.

Det har vært nødvendig å si nei til en del søknader underveis, og både fra fylkesmenn og Husbankkontorer har det vært gitt aktiv rådgivning for å unngå at kommunene skulle pådra seg store utgifter til planlegging og prosjektering av omsorgsboliger og sykehjem det kunne være lite realistisk å få tilskudd til. Det er nå stort behov for å avklare handlingsplanens endelige investeringsramme, slik at gjenværende søknader kan behandles ferdig og kommunene kan få svar. Hovedspørsmålet er hva som må til før handlingsplanen kan sies å være fullført, slik at den kan avsluttes på en vellykket måte.

Opprinnelig mål er nådd

I forhold til handlingsplanens opprinnelige måltall for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, er målet for lengst oppfylt. Regjeringen har imidlertid lagt ambisjonsnivået noe høyere enn det som var utgangspunktet i St.meld.nr 50 (1996–97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Alle kommuner som har søkt om det, skal nå ha mulighet til å bygge ut sykehjemsplasser og omsorgsboliger til en heldøgns dekningsgrad på 25 pst. Utfra de foreliggende søknader og fylkesmennenes gjennomgang og vurdering av dem, vil det være nødvendig å utvide tilsagnsrammen noe for å oppnå denne målsettingen.

I forhold til eneromsmålsettingen mener regjeringen nivået bør være godt over 90 pst enerom som et gjennomsnitt ved landets syke- og aldershjem, før handlingsplanen kan avsluttes. Arbeidet med å få på plass enerommene har gått seint, men kommer for fullt i siste fase av gjennomføringen av handlingsplanen. Regjeringens målsetting ser derfor i hovedsak ut til å kunne bli nådd med de tilsagn som allerede er gitt i år.

Handlingsplanen har også hatt som mål å skifte ut eller utbedre gamle institusjonsbygg av hensyn til driftseffektivitet, uakseptable boforhold og krav til helse, miljø og sikkerhet, herunder brannsikkerhet. Nesten 45 % av sykehjemmene vil enten være nybygd eller opprustet og modernisert. Sammenholdt med eneromssatsingen, er det med dette tatt et krafttak for å heve kvaliteten og bostandarden ved norske sykehjem.

Det har vært et stort behov for å modernisere gamle institusjonsavdelinger som har felles bad/WC i enden av korridoren, trange flersengsrom, manglende tilgjengelighet og for liten plass til å utføre pleiearbeid. Det har videre vært sterkt fokus på oppgradering i forhold til brannsikkerhet og moderne krav til arbeidsmiljø.

Vedlikehold

Fortsatt vil det være behov for vedlikehold, og fortløpende modernisering og fornyelse. Dette ligger imidlertid utenfor målet for handlingsplan for eldreomsorgen, og må ivaretas av kommunene gjennom ordinær finansiering. Det er god økonomi i å investere i bygningsmasse og utstyr i pleie- og omsorgstjenesten, som er svært arbeidsintensiv. Det kan gi både enklere drift, bedre boforhold og bedre arbeidsmiljø. Gode lokaler fungerer også rekrutterende i forhold til å skaffe personell og kan legge forholdene bedre til rette for at familie og pårørende kan ta mer aktivt del i dagliglivet til den enkelte beboer.

Mindre ulikhet

I siste del av handlingsplanperioden, har det ved innføringen av fylkesvise rammer vært en viktig målsetting at handlingsplanen ikke skulle bidra til å forsterke ulikhetene i tjenestetilbud mellom kommunene, men fungere utjamnende. Midtveis i planperioden var faren stor for at de store bykommunene ikke ville komme med, før hele rammen var brukt opp. Det var en klar tendens til at små og mellomstore kommuner, kommuner med god plankompetanse og kommuner som var heldige med «timing» i forhold til planlegging og prosjektering før handlingsplanen kom, skulle få best uttelling.

I forhold til denne problemstillingen er det svært avgjørende hva som skjer i avslutningsfasen. Oversikten over søknadsbunken viser at noen av de fylkene som i utgangspunktet hadde lavest dekning (for eksempel Østfold, Vestfold og Telemark), og som fortsatt vil ha en nøktern dekningsgrad, sitter igjen med svært få søknader. På den andre siden foreligger det et høyt antall søknader fra fylker som før handlingsplanen hadde en høy dekningsgrad (for eksempel de nordligste fylkene og Møre- og Romsdal).

Det store behovet for utskifting og modernisering av gamle institusjonsbygg må også ses i lys av dette. Svært mye av moderniseringsbehovet finner vi naturlig nok i fylker med mange aldershjem og høy dekningsgrad av institusjonsplasser. På den andre siden har fylker med lav dekningsgrad naturlig nok størst behov for kapasitetsutvidelse.

Fylkesmennenes vurdering bygger i stor grad på en vurdering av søknadene innenfor det enkelte fylke. Regjeringen må gjøre en samlet vurdering av situasjonen for hele landet og ivareta hensynet til lik fordeling. For å unngå at handlingsplanen bidrar til å forsterke ulikhetene i norsk eldreomsorg, kan kommuner som tradisjonelt har hatt en høy institusjonsdekning derfor bare få tilskudd til eneromsdekning og helt nødvendig standardheving innenfor rammen av en heldøgns dekningsgrad av institusjonsplasser og omsorgsboliger på 25 pst. I hovedsak må en ytterligere utvidelse av tilsagnsrammen i Husbanken bli brukt til å bedre kapasiteten i kommuner med lav samlet dekningsgrad. Blant disse er noen av de store bykommunene.

Enkelte søknader gjelder kombinerte prosjekter som både gir økt dekningsgrad, flere enerom og standardheving av gamle institusjonsbygg. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å bare finansiere deler av prosjektet.

Konklusjon

Regjeringen har på denne bakgrunn kommet til at det er behov for å utvide handlingsplanens ramme med ytterligere 2.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger før handlingsplanen avsluttes. Ved fordelingen av disse vil det bli lagt hovedvekt på kommuner med lav dekningsgrad.

7.4 Behovet for framtidige tilskuddsordninger

Spørsmålet om hvordan framtidige investeringer i pleie- og omsorgstjenesten skal finansieres, må vurderes ved avslutningen av handlingsplan for eldreomsorgen.

I St.meld.nr. 34 (1999–2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, ble det foreslått «at tilskudd til boliger til pleie- og omsorgstrengende innlemmes i den allerede eksisterende boligtilskuddsordningen i Husbanken». Begrunnelsen var «å innrette ordningene slik at kommunene kan bli i stand til å ta et helhetlig grep om politikken for vanskeligstilte, herunder boliger til pleie- og omsorgsformål, som omsorgsboliger og sykehjemsplasser».

I St.prp nr. 1 (2001–2002) ble det lagt opp til å etablere «en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.»

Når dagens ekstraordinære tilskuddsordning knyttet til handlingsplan for eldreomsorgen avsluttes, ser regjeringen behovet for en mer permanent finansiering av kommunale investeringer i sykehjem og omsorgsboliger. Under arbeidet med handlingsplanen har det kommet ulike forslag til tilskuddsordninger for dette. Regjeringen har imidlertid behov for å vurdere de ulike modeller for framtidig finansieringsordning nærmere, og vil komme tilbake med et endelig og mer detaljert forslag i budsjettet for 2003.

7.5 Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen

Handlingsplan for eldreomsorgen er på overtid. Handlingsplanperioden var i utgangspunktet 4 år fra 1998 til 2001, etter hvert med mulighet til å gjennomføre vedtatte byggeprosjekter innen utgangen av 2003. Handlingsplanen er seinere blitt utvidet med ytterligere 9.000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette har gjort det nødvendig å forlenge handlingsplanen et år og strekke byggeaktiviteten til utgangen av 2005.

Det øremerkede omsorgstjenestetilskuddet ble som planlagt innlemmet i de ordinære statlige overføringene til kommunene fra 1. januar 2002. Dette ekstraordinære økonomiske virkemidlet med klare aktivitetskrav og statlig kontroll hadde gitt de resultater som var forutsatt. Pleie- og omsorgstjenesten hadde fått 12.000 nye årsverk. Derfor kunne øremerkingen også avvikles som forutsatt.

Situasjonen har imidlertid ikke vært den samme på investeringssiden. Handlingsplanen er blitt betydelig utvidet, og fortsatt har kommunene et stort antall søknader i Husbanken som ikke vil få tilskudd innenfor dagens rammer. Det har derfor vært nødvendig å utvide og forlenge handlingsplanen på dette området. Samtidig har spørsmålet om endelig ramme for handlingsplanen blitt utsatt flere ganger, og skapt betydelig utsikkerhet og manglende forutsigbarhet i sluttfasen. Det er derfor av stor betydning at det nå tas stilling til den endelige tilsagnsrammen i Husbanken, slik at kommunene kan få konkret svar på sine søknader. Først da kan handlingsplanen også avsluttes på investeringssiden.

Handlingsplan for eldreomsorgen har medført konsentrert innsats over en kort tidsperiode for å sikre at kapasitet og standard står bedre i forhold til behovet. I denne perioden har det vært nødvendig å benytte sterke statlige styringsvirkemidler for å skape nødvendig vekst og rammebetingelser for bedre kvalitet i tjenestene. Kommunene skal ikke alene bære ansvaret for at pleie- og omsorgstjenestene ikke holdt tritt med befolkningsutviklingen på 90-tallet. Det kan like gjerne reises spørsmål om staten fulgte opp sitt finansieringsansvar i denne perioden.

Handlingsplanen har derfor vært et felles statlig og kommunalt krafttak for å ta igjen det forsømte, heve nivået og legge grunnlaget for at kommunene kan ta ansvar for fortsettelsen.

Eldreomsorgen er en av de viktigste oppgavene for kommunene, og skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Kommunal forankring skal sikre at tilbudet bygges ut i tråd med lokale forhold, behov og ønsker, og at utformingen av tjenestetilbudet skjer i nært samarbeid med den enkelte bruker, enten det gis i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.

De ekstraordinære virkemidlene i Handlingsplan for eldreomsorgen foreslås på denne bakgrunn avsluttet i løpet av 2002. Det vil imidlertid være helt nødvendig å følge opp kommuneøkonomien for å sikre eldreomsorgen i årene som kommer, slik at det ikke på nytt oppstår en liknende situasjon som på 90-tallet. Regjeringen vil følge utviklingen i pleie- og omsorgstjenesten nøye, og er spesielt oppmerksom på de tilpasninger som kan skje det første året etter at det øremerkede driftstilskuddet er lagt inn i inntektssytemet. Årsverksveksten i pleie- og omsorgstjenesten har vært helt nødvendig og må fortsette de nærmeste årene. Det resultatet som er oppnådd i handlingsplanperioden må derfor videreføres ved hjelp av ordinære statlige virkemidler. Dersom dette ikke skjer, må situasjonen og virkemidlene vurderes på nytt.

Utfordringene framover er imidlertid like mye knyttet til kvalitet og tjenesteinnhold som kapasitet og ytre rammer. Regjeringen ønsker derfor i fortsettelsen å bistå kommunene med å utvikle omsorgstjenestene videre til å bli brukerorienterte organisasjoner, ved å sette fokus på god ledelse, kvalitet, kompetanse, saksbehandling og bedre rettssikkerhet for brukerne. Handlingsplanen vil derfor bli avløst av et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i omsorgstjenesten.

Regjeringen foreslår derfor:

• Før handlingsplan for eldreomsorgen avsluttes, utvides tilsagnsrammen i Husbanken med ytterligere 2.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i år

• Avslutningen av handlingsplanen forutsetter at

  • årsverksveksten i pleie- og omsorgstjenesten videreføres i tråd med tidligere behovsanslag for perioden 2002–2005

  • det vurderes etablert en permanent ordning for finansiering av kommunale investeringer i sykehjem og omsorgsboliger

• Handlingsplan for eldreomsorgen avløses av et nytt utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i omsorgstjenesten