Forskrift 14 februar 1986 nr 351 til offentlighetsloven. Delegering av myndighet.

I

(1) Kongens myndighet etter offentlighetsloven § 7 delegeres til det enkelte fagdepartement. Fagdepartementet kan delegere myndighet videre til annet statsorgan.

(2) Saker om bruk av Kongens myndighet etter offentlighetsloven § 3 tredje ledd, § 8 tredje ledd, § 9 fjerde ledd og § 11 første og annet ledd fremmes for Regjeringen av Justisdepartementet eller av vedkommende fagdepartement med Justisdepartementets samtykke.

II

I medhold av offentlighetsloven § 9 fjerde ledd gis følgende forskrift:

(1) Dersom det etter lovens § 2 kreves innsyn i dokument som er påført gradering etter Sikkerhetsinstruksen eller Beskyttelsesinstruksen gitt ved kgl.res. 17. mars 1972, skal spørsmål om å revurdere graderingen forelegges for den etat som har foretatt graderingen. Finner det forvaltningsorganet som mottar kravet grunn til å tro at dokumentet ikke kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven, følges den prosedyre for omgradering av dokumenter som er fastlagt i de instrukser som er nevnt i første ledd.

(2) Med mindre annet er bestemt avgjør Forsvarets overkommando begjæringer om innsyn rettet til en institusjon underlagt Forsvarets overkommando eller Forsvarssjefen. Klageinstans er i alle tilfelle Forsvarsdepartementet.

III

I medhold av offentlighetsloven § 11 første ledd første punktum gis følgende forskrift:

(1) Tariffavtaler sendt inn til Riksmeklingsmannen med hjemmel i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister (tariffavtalearkivet) kan unntas fra offentlighet, jf lovens § 5a og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, med mindre avtalepartenes samtykke foreligger.

(2) I tillegg til budsjettdokumenter utarbeidd av et departement kan budsjettdokumenter fra underliggende organer og etater unntas fra offentlighet når de inneholder henvisninger til rammer fastsatt av regjering eller departement, jfr. lovens § 5 og § 6 nr. 7.

IV

I medhold av offentlighetsloven § 11 første ledd annet punktum gis følgende forskrift:

(1) Loven gjelder ikke for domstolenes virksomhet etter rettspleielovene. Deres virksomhet forøvrig, herunder registrerings- og notarialforretninger og liknende som utføres ved dommerkontorene, omfattes av loven.

(2) Lovens unntak for saker som behandles etter rettspleielovene omfatter straffeprosesslovene, domstollovene, tvistemålsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven eller lover som knytter seg til disse lovene (konkurs- og gjeldsforhandlingsloven, lov om offentlige auksjoner og licitationer, skifteloven), jordskifteloven, og rettsgebyrloven.

(3) Loven gjelder ikke Rikslønnsnemnda og Arbeidsretten.

V

I medhold av offentlighetsloven § 11 annet ledd gis forskrift om at følgende kan unntas fra offentlighet:

(1) Dokumenter som gjelder det offentliges forskingsvirksomhet

(2) Dokumenter i saker om internasjonale luftfartsforhandlinger eller konsultasjoner og bilag til luftfartsavtaler som vedrører selskapenes forretningsmessige drift eller er av forhandlingstaktisk karakter

(3) Dokumenter i saker om Distriktenes utbyggingsfond så langt dette følger av § 19 i føresegner for fondet fastsatt ved kgl.res. 20. august 1971 med senere endringer og § 12 i føresegner til etableringsloven fastsatt ved kgl.res. 8. juni 1984

(4) Dokumenter som gjelder Industrifondets engasjementer, jf § 3 i vedtekter for Industrifondet vedtatt ved kgl.res. 21. desember 1979, samt journal for nevnte saker

(5) Dokumenter i saker nevnt i § 5 i vedtektene for Industriprosjektgruppen for Nord-Norge, vedtatt 10. april 1981

(6) Dokumenter som gjelder Håndverks- og småindustrifondets engasjementet, jfr. § 4 i statutter vedtatt ved kgl.res. 26. august 1983, samt journal for nevnte saker

(7) Dokumenter som gjelder Norges Eksportråds virksomhet i eksportfremmende øyemed

(8) Saksdokumenter, journaler og registre i fremmedsaker og statsborgersaker. Unntaket gjelder ikke for dokumenter i saker av generell art

(9) Dokumenter som gjelder offentlige meklingsmyndigheters behandling av meklingssaker

(10) Dokumenter i saker som gjelder statsaksjeselskapene og andre selskaper hvor staten har aksje- eller andelsinteresser, for så vidt de behandles av regjering eller vedkommende departement i egenskap av eier

(11) Dokumenter i saker der Statens vegledningskontor for oppfinnere bistår ideskapere og oppfinnere samt journal for slike saker

(12) Anbud, tilbud og anbudsprotokoller omtalt i forskrifter for kjøp av varer og tjenester til staten og i forskrifter for kontrahering av bygg- og anleggsarbeider i staten, begge fastsatt ved kgl.res. 17. mars 1978 med senere endringer. Unntaket gjelder også tilsvarende dokumenter i kommunalforvaltningen

(13) Rapporter utarbeidd av statlige vegledningsinstitusjoner for industrien på oppdrag fra klienter

(14) Overvåkingstjenestens journaler og dokumenter

VI

I medhold av offentlighetsloven § 11 første og annet ledd gis følgende forskrift vedrørende journaler:

(1) Journaler for følgende saker er unntatt fra offentlighet:

a) ekteskaps-, separasjons-, skilsmisse-, farskaps-, nedstammings-, barnefordelings- og bidragssaker

b) adopsjonssaker, konkrete barnevernssaker etter lov 17. juli 1953 nr. 14 om barnevern, konkrete saker om sosial omsorg etter lov 5. juni 1964 nr. 2, konkrete saker etter lov 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern, konkrete saker etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige, og konkrete saker etter lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett

c) internasjonale ekteskaps-, bidrags-, adopsjons- og vergemålssaker etter konvensjon 20. juni 1956 om inndriving av underholdsbidrag (New York-konvensjonen), Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn, nordisk konvensjon 6. februar 1931 med senere endringer om ekteskap, adopsjon og vergemål, nordisk konvensjon 23. mars 1962 om inndriving av underholdsbidrag.

(2) Utenriksdepartementets journal for saker vedrørende person- og familierett, arv, sivilstand, sivilrett, strafferett, pensjoner og legater samt personlig assistanse er unntatt fra offentlighet.

(3) Finansdepartementets journaler for saker som hører under den alminnelige skatteavdeling og skattelovavdelingen er unntatt fra offentlighet.

(4) Tollvesenets (Toll- og avgiftsdirektoratets og den ytre etats) journaler er unntatt fra offentlighet.

(5) Om journalføring av sikkerhetsgraderte dokumenter gjelder § 7 i Sikkerhetsinstruksen, fastsatt ved kgl.res. 17. mars 1972:

Ǥ 7. Journalisering

Det skal føres en egen journal for dokumenter merket STRENGT HEMMELIG og en annen journal for dokumenter merket HEMMELIG og KONFIDENSIELT. Journalene unntas fra offentlighet.

Dokumenter merket BEGRENSET kan enten føres i journal unntatt fra offentlighet eller i åpen journal. Hvis journalføring i åpen journal ikke kan finne sted uten å røpe sikkerhetsmessige opplysninger, skal det brukes nøytrale kjennetegn eller utelatelser eller overstrykninger i den kopi av journalen som i henhold til reglene om offentlighet i forvaltningen skal legges fram for publikum.

(6) Om journalføring av beskyttelsesgraderte dokumenter gjelder § 8 i Beskyttelsesinstruksen, fastsatt ved kgl.res. 17. mars 1972:

Ǥ 8. Journalisering

Et dokument merket STRENGT FORTROLIG skal føres i journal unntatt fra offentlighet.

Et dokument merket FORTROLIG kan enten føres i journal unntatt fra offentlighet eller i åpen journal. Hvis journalføring i åpen journal ikke kan finne sted uten å røpe fortrolige opplysninger, skal det brukes nøytrale kjennetegn eller utelatelser eller overstrykninger i den kopi av journalen som i henhold til reglene om offentlighet i forvaltningen skal legges frem for publikum.»

(7) Dokumenter som ikke går inn under nr. 5 og 6, skal føres inn i den alminnelige journal (eller register), selv om de inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov eller som for øvrig kan unntas fra offentlighet etter lovens § 5 eller § 6. Innføringen skal skje på en måte som gjør det mulig å identifisere dokumentet, så langt dette kan skje uten å røpe opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt eller som allmennheten for øvrig ikke kan kreve. Er dette ikke mulig, kan det nyttes nøytrale kjennetegn, utelatelser eller overstrykninger på den kopi av journalen som allmennheten kan kreve innsyn i. Hel utstryking av en innføring kan bare foretas dersom det er nødvendig for ikke å røpe opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt.

VII

Bestemmelsene trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrifter mv til offentlighetsloven fastsatt ved kgl.res. 11. juni 1971, unntatt del I.

Forskrift 19 desember 1986 nr 2202 om offentlighetslovens anvendelse på EDB-materiale

I

1. I forhold til materiale som er utarbeidd, overført eller lagret ved hjelp av elektronisk databehandling (EDB), får offentlighetsloven med tilhørende forskrifter tilsvarende anvendelse.

2. Innsynsretten skal ved slikt materiale gjelde den naturlige enhet av tekst eller opplysninger som på utskrift fra systemet framstår som ett dokument, jf loven § 3 første ledd. Med en slik naturlig enhet sikter man f.eks. til den tekst som behandles som en enhet i et tekstbehandlingssystem, eller den enhet som gjenfinnes ved hjelp av et tekstsøkesystem eller et annet informasjonssystem.

3. Innsynsretten gjelder også journal ført ved hjelp av EDB. Dersom systemet ikke innebærer fortløpende registrering av inn- og utgående post, skal innsynsretten gjelde de opplysninger i systemet som tilsvarer en journal.

4. Reglene her gjør ingen innskrenking i innsynsrett som følger av andre bestemmelser. Overgang til lagring ved hjelp av EDB innebærer ingen innskrenking i innsynsrett som følger av tidligere gjeldende bestemmelser.

II

1. Når noen har rett til innsyn i EDB-systemers dokumenter og journaler etter del I foran, skal vedkommende organ gi den nødvendige bistand. Når det er nødvendig, skal organet gi en skriftlig eller muntlig forklaring av forkortinger, koder eller liknende som er nyttet i EDB-systemet. Når det ikke medfører urimelige ulemper eller kostnader for forvaltningsorganet, skal det etter anmodning gis en utskrift eller kopi av det aktuelle dokument til den som har krav på innsyn.

2. Dersom det begjæres innsyn i et EDB-register som drives av andre enn det organet vedkommende henvender seg til, kan organet henvise vedkommende til å bruke systemet slik det ordinært tilbys i markedet.

3. Blir innsyn nektet i medhold av nr. 2, skal organet gi vegledning om hvor søkeren kan få innsyn.