9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formålet med Regjeringens eierskapsstrategi er å bidra til et mer spredt og balansert eierskap i norsk næringsliv og å stimulere til økt aktivt, privat og nasjonalt eierskap i alle deler av landet. Det legges vekt på et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement innenfor sektorer som forvalter viktige naturressurser.

Meldingen inneholder forslag om lempeligere skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold og av aksjer til ansatte. Forslagene kan innebære at det må foretas endring i skatteloven §  42 trettende ledd og forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser m.v. §  3, om ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Regjeringen vil på bakgrunn av denne utredningen vurdere det samlede omfanget av arveavgiften og dokumentavgift ved generasjonsskifte, men vil likevel ta sikte på visse lempinger allerede i forbindelse med budsjettforslaget for 1999.

I meldingen legges det til grunn videreføring av skattemessig stimulering av sparing i aksjer og skattemessig gunstig behandling av aksjer innenfor et samlet formuesskattesystem. Dette vil dermed ikke påføre staten nye økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det foreslås fortløpende vurdering av delingsreglene for å stimulere til aktivt eierskap. Videre pekes det på at Regjeringen vil vurdere en tilnærming mellom marginalskattesatsen på kapitalinntekt og på arbeidsinntekt. I denne sammenhengen vises det til en pågående utredning om delingsmodellen og til at det er satt ned et ekspertutvalg for å utrede nærmere spørsmål om flatere skatt. Regjeringen vil gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer for boligbeskatningen.

Det legges til grunn at det vil bli sett nærmere på ulike former for organisering av statlig eierskap og vurdert muligheten for at enkelte statlige aksjeselskaper med behov for betydelig egenkapitaltilførsel kan hente inn egenkapital fra det private kapitalmarkedet gjennom delprivatisering og børsnotering. For å begrense mulighetene for rollekonflikter vil det bli vurdert å organisere det statlige eierskapet slik at eier- og regulatørrollen i større grad utøves av forskjellige departementer.

Forsikringsselskaper og pensjonskasser har inntil nå hatt adgang til å plassere 20 prosent av de forsikringsmessige avsetningene i aksjer. Finansdepartementet besluttet ved forskriftsendring 4. mai 1998 å heve grensen til 35 prosent av de forsikringsmessige avsetningene. Regjeringen tar sikte på å endre eller oppheve grensen for forsikringsselskapenes plasseringsadgang i aksjer når tilstrekkelige rutiner for å kontrollere risikoeksponeringen i selskapene er på plass. Økte plasseringer i aksjer fra forsikringsselskaper kan stimulere til økt privat kapitaltilgang og eierskap i næringslivet.

Det foreslås i meldingen å opprette en ny teknologisatsing gjennom prosjektutviklingstilskudd på 100 millioner kroner til forskere og nyskapere og en styrking av hvert av de regionale såkornfondene med 40 millioner kroner i ansvarlig lånekapital og 10 millioner kroner i tapsfond. Ordningen etableres gjennom en engangsbevilgning og vil bli forvaltet av SND. Den styrkede teknologisatsingen forventes å fremme teknologiutviklingsprosessen i tilfeller hvor markedet alene ikke sørger for å drive prosjektene videre. Det tas sikte på at prosjektutviklingstilskudd og økte tapsfond vil bli dekket av tilbakeførte midler fra grunnfondet under egenkapitalordningen i SND. Det tas videre sikte på å finansiere økningen i statens ansvarlige lån til de regionale såkornfondene ved salg av aksjer som forvaltes av NHD. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag til finansiering i budsjettsammenheng.