2 Bakgrunn og utviklingstrekk

Elektronisk handel og forretningsdrift er tatt opp i en rekke dokumenter fra ulike departementer. Disse danner bakgrunn for denne meldingen. Næringsrettet IT-plan (1998-2001) ble lagt frem av Nærings- og handelsdepartementet i mars 1998. Planen har som mål å styrke alt norsk næringsliv gjennom effektiv utvikling og anvendelse av IT i forretningsdriften. Her er elektronisk handel et av flere innsatsområder. Arbeid med tiltak på disse områdene samt beslektede tiltak for elektronisk innrapportering av næringslivsdata er igangsatt.

I sin redegjørelse for Stortinget 2. april 1998 om IT-politikken trakk nærings- og handelsministeren frem områder Regjeringen ville vektlegge i arbeidet med å legge til rette for elektronisk handel. Dette er videreutviklet i denne meldingen.

Arbeidet med å forenkle innrapporteringen fra næringslivet er konkretisert nærmere i Regjeringens handlingsplan for små bedrifter som ble fremlagt høsten 1998. Målet er at alle statlige etater innen år 2002 skal kunne motta oppgaver fra næringslivet elektronisk og bidrar til å videreutvikle elektronisk forretningsdrift i næringslivet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet la i februar 1999 frem «Elektronisk forvaltning», en handlingsplan for Tverrsektoriell IT-utvikling i forvaltningen 1999-2001. Ett av innsatsområdene er elektronisk handel i offentlige innkjøp. Dette vil bidra til Regjeringens satsing på elektronisk handel gjennom forvaltningens rolle som avansert IT-bruker og innkjøper. Målet er å bidra til å effektivisere offentlige innkjøp generelt ved at kostnadene ved anskaffelser reduseres, og at kvaliteten i de offentlige anskaffelsesprosesser øker.

En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet dokumentet «Rammebetingelser for elektronisk handel. Problemstillinger og problemområder knyttet til lov og regelverk for elektronisk handel». Her drøftes sentrale problemstillinger knyttet til elektronisk handel, bl.a. hvordan skape tillit og tiltro til elektronisk handel og behovet for effektive spilleregler for den digitale markedsplassen. Dokumentet har vært et utgangspunkt for det konkrete lov- og regelverksarbeidet i det enkelte departement og for arbeidet med denne stortingsmeldingen. Det har også bidratt til å avklare norske posisjoner i forhold til ordninger og løsninger for elektronisk handel internasjonalt.

Dokumentet ble lagt ut på elektronisk høring¹1

i november 1998 for å gi utfyllende informasjon om det lov- og regelverksarbeid som er påkrevd for å legge bedre til rette for elektronisk handel og for å invitere interesserte aktører til å gi innspill til myndighetenes arbeid. Departementet mottok ca. 20 innspill. Alle de sentrale næringsorganisasjonene på området deltok i høringen. Gjennomgående er uttalelsene positive til myndighetenes engasjement, men flere peker på en rekke områder utover de som er drøftet som krever innsats. Flere instanser påpeker at det er behov for i større grad å fokusere på elektronisk handel mellom virksomheter og å fokusere på elektronisk forretningsdrift. Svært mange er mener at offentlig sektor kan spille en viktig rolle som bruker og pådriver for utviklingen. En rekke av de forslag og synspunkter som fremkom i høringen er fulgt opp i denne meldingen.

2.1 Hva er elektronisk handel og forretningsdrift?

I denne meldingen legger vi følgende definisjon til grunn:

Med elektronisk handel og forretningsdrift menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Disse transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester.

Definisjonen avgrenses ikke strikt til handel, men inkluderer aspekter som kan sies å være relevante i forhold til kommersielle transaksjoner og avtaleinngåelse via nett. Som en del av en elektronisk handel inngår ofte finansielle transaksjoner. Slike transaksjoner involverer i mange tilfeller en eller flere tredjeparter, for eksempel kjøpers og selgers bankforbindelser. Kommunikasjonen med og mellom disse kan være underlagt særskilte krav og restriksjoner. De finansielle transaksjonene er kritiske og kan være avgjørende for om en handel kan gjennomføres fullt ut elektronisk.²2

I EU-kommisjonens forslag til direktiv om en del rettslige sider ved elektronisk handel (COM(98) 586) benyttes begrepet «informasjonssamfunnstjenester» om enhver tjeneste som normalt ytes mot betaling, og som teleformidles elektronisk på individuell anmodning fra en tjenestemottaker. Vår definisjon omfatter «informasjonssamfunnstjenester» slik EU-kommisjonen har definert dem.

Kort historikk

Elektronisk handel er ikke noe nytt fenomen. I flere tiår har forretningstransaksjoner blitt utført ved hjelp av løsninger for elektronisk datautveksling (edi³3

) over lukkede nett eller særskilte telelinjer. Felles for slike løsninger har vært at de er kompliserte, spesialtilpassede og ofte dyre i anskaffelse og drift. Følgelig har de først og fremst vært i bruk mellom store aktører eller mellom store industribedrifter og deres underleverandører med faste rammeavtaler, der transaksjonsvolumet har vært stort. Edi-løsningene har hatt stor betydning for å effektivisere samhandling og logistikk, og lagt grunnlaget for nye forretningsmodeller og endret organisering.

Aktører som samhandler med mange, har sett behovet for felles standarder og åpne løsninger for å øke fleksibiliteten og kostnadseffektiviteten. Dersom mange små aktører skal kunne ta del i denne utviklingen, kreves enklere løsninger som er bedre tilpasset mindre virksomheter og deres kompetanse og økonomi. FN har gjennom Kommisjonen for økonomisk utvikling i Europa (UN/ECE) utarbeidet EDIFACT (EDI for Administration, Commerce and Transport), som er et sett med felles regler for å definere hvordan data skal utveksles elektronisk mellom parter. EDIFACT har bidratt til å standardisere datautvekslingen for mange ulike administrative anvendelser. Eksempelvis finnes det standardmeldinger for bestilling, ordrebekreftelse og fakturering som i dag utveksles papirløst og elektronisk mellom mange bedrifter.

Fortsatt er EDIFACT hovedsakelig tatt i bruk mellom de store aktørene. Det pågår imidlertid arbeid med å standardisere hvordan EDIFACT-meldinger skal kunne benyttes i interaktive Internettløsninger, for eksempel på hjemmesider, ved hjelp av eXtensible Markup Language, XML/EDI. Dette vil resultere i en utvidelse av standardløsningene for World Wide Web, og gjøre disse i stand til å håndtere utveksling av strukturerte data, i tillegg til elektroniske dokumenter.

Handel over Internett

Fra tidligere å være et akademisk forskernettverk ble Internett i 1991 åpnet for alle. På midten av 1990-tallet dukket de første forretningsmessige anvendelsene av Internett opp. Elektronisk handel over Internett er fortsatt i en begynnerfase, men løsninger basert på Internetteknologi tilpasset mindre virksomheters behov og massemarkeder er i utvikling.⁴4

Med sin globale dekning og en betydelig brukermasse representerer Internett et stort potensial for elektronisk handel.

Internett har brakt inn nye elementer i forhold til tradisjonell edi, bl.a. interaktive løsninger som søkbare kataloger, online bestillinger og gjort distribusjon av dokumenter enklere. Innovasjonstakten rundt Internett er høy. Nye former for kommersielle anvendelser, nye konsepter og løsninger for bruk i handelen bedrifter imellom og i forhold til forbrukermarkedet har vokst frem. Internett har også blitt en ny kanal for edi til erstatning for tradisjonelle teletjenester og lukkede leverandørspesifikke nett. Dette har ledet til reduserte kostnader og åpnet nye markedsmuligheter for flere aktører.

Mens tradisjonell edi forutsetter avtaler og samarbeid forut for en elektronisk handel, kan elektronisk handel over det globale og åpne Internettet omfatte handel med hvem som helst. Vi kan med andre ord snakke om fremveksten av en elektronisk markedsplass der varer og tjenester tilbys og der det kan sluttes avtaler elektronisk. Som følge av dette oppstår behovet for mekanismer for sikker bekreftelse av identitet til den man handler med og den som skal betale for en ytelse. Tjenester og produkter for sikker identifisering og autentisering av aktører kan bli et voksende forretningsområde. Leverandører av slike tjenester omtales ofte som tiltrodde tredjeparter (TTP). Den elektroniske markedsplassen skaper også behov for å justere gjeldende regler for avtaleinngåelse, ansvarsforhold, m.v. slik at de også gjelder ved elektronisk handel. Fordi nettet er globalt må det også utarbeides regler om jurisdiksjon, lovvalg og internasjonale tvisteløsningsmekanismer.

2.2 Samfunnsøkonomiske gevinster ved netthandel

Elektronisk handel over Internett har bare eksistert i ca. 4 år, men ser ut til å kunne endre atferden både til bedrifter og konsumenter dramatisk. Den raske teknologiske utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ledet til spekulasjoner om verden nå står foran utviklingen av en «friksjonsfri» økonomi, der transaksjonskostnader nærmer seg null, og hindringene for markedsadgang reduseres. Mye av denne tenkningen bygger i liten grad på empiri.

OECD har iverksatt arbeid med å utrede og analysere de effekter elektronisk handel kan gi. I det følgende oppsummeres noen av hovedkonklusjonene i rapporten «The economic and social impact of electronic commerce (OECD, 1999)» som søker å analysere samfunnsmessige konsekvenser og mulighetene for samfunnsøkonomiske gevinster ved elektronisk handel.⁵5

Rapporten er i hovedsak basert på amerikansk empiri og forskningsresultater, og konsentrerer seg om tre hovedproblemstillinger:

• bedriftenes kostnadsstruktur

• endringer i markedsforhold

• betydningen for prisene

Endinger i bedriftenes kostnadsstruktur

Endringer i bedriftenes kostnadsstruktur er særlig knyttet til salgskostnader, lagerhold, mellomledd og betalingssikkerhet. Etableringskostnaden for en elektronisk butikk varierer etter hvor omfattende og avansert den er, men driftskostnader forbundet med en butikk på nettet er betydelig lavere enn for en butikk i tradisjonell forstand. En nettbutikk kan også uten store kostnader utvides for å møte økende etterspørsel. Kostnadene forbundet med å selge en vare elektronisk vil derfor kunne reduseres kraftig ved overgang til netthandel. Ved netthandel kan nødvendig produktinformasjon gjøres tilgjengelig, noe som kan redusere tidsbruken ved en transaksjon både for selger og kjøper, samt bidra til effektivitetsgevinster. Gjennom å utveksle kundelister med andre nettbutikker og benytte elektronisk post, vil arbeidet med å tiltrekke seg nye kunder også kunne effektiviseres. Dessuten er en nettbutikk åpen 24 timer i døgnet og kan besøkes av millioner fra hele kloden.

Bemanningen er en stor driftskostnad for bedrifter. En butikk på nettet vil derfor få lavere driftskostnader i forhold til tradisjonell drift. «Amazon.com», en amerikansk nettbokhandel, hadde i 1996 en omsetning på om lag 1200 mill. kroner og 614 ansatte, dvs. en omsetning på 2 mill. kroner per ansatt. USAs største tradisjonelle bokhandel «Barnes & Noble» hadde samme år 22000 mill. kroner i omsetning og 27000 ansatte, noe som innebærer en omsetning på mindre enn 1 mill. kroner per ansatt. Elektronisk handel krever imidlertid ansatte med andre og høyere kvalifikasjoner. Dette vil antagelig i noen grad begrense innsparingene.

Redusert lagringstid, og dermed lavere lagerkostnader, vil gi gevinster i mange bransjer, men særlig der strømmen av nye produkter er stor, for eksempel bøker og plater, eller der produktene er utsatt for rask verdiforringelse, slik som for eksempel datautstyr. Siden datautstyr mister 1 prosent av verdien hver uke har databransjen vært en foregangsindustri innenfor effektivisering av lagerstyring og reduksjon i lagerkostnader. En nøkkelfaktor for å kunne redusere lagerkostnadene er evnen til å forutse etterspørselen mer nøyaktig. Nettbutikker der kunder kan skreddersy bestillinger eller velge blant et stort vareutvalg, vil kunne skaffe seg verdifull informasjon om kundenes behov. PC-produsenten Dell hevder at suksess innen elektronisk handel har bidratt til at de i dag har en PC stående på lager i bare åtte dager før den når kunden. Dette har ledet til en prisfordel overfor konkurrentene på om lag 10-15 prosent (Court, 1998). Pilotstudier av bilmarkedet i USA tyder på at framveksten av netthandel vil gi en reduksjon i lagerhold på omlag 20-25 prosent (Margherio et al., 1998). Selv en lavere prosentvis reduksjon vil ha en betydelig økonomisk effekt.

I varekjeden fra produsent til konsument finnes det tre ledd, transport-, engros- og detaljleddet. I de fleste OECD-land utgjør påslaget i prisen på en vare samlet i disse leddene om lag 33 prosent, men påslaget for transport er relativt beskjedent. Effektiviseringspotensialet er derfor knyttet til fjerning av engros- og detaljledd. Studier viser imidlertid at fjerning av slike mellomledd for økonomien som helhet vil gi liten økonomisk gevinst, men for enkelte bransjer vil de kunne ha betydning. OECD har utført en sensitivitetsstudie av bransjer som har vært eller er forventet å bli betydelig berørt av elektronisk handel. I studien har en sett på de økonomiske virkningene av at bransjene helt og holdent la om til elektronisk handel. Resultatet en fant var at innsparingen i mellomleddene var liten. Det skyldes delvis at de produktene som lettest kan legge om til netthandel allerede i utgangspunktet selges uten mellomledd, som for eksempel elektrisitet. For andre produkter som bøker og CDer, erstattes bare en type detaljledd med et annet. Det største potensialet for effektivisering ser ut til å være knyttet til tjenester som forsikring, eiendomsmekling, aksjehandel og reisebyråvirksomhet.

Elektronisk handel er karakterisert ved global rekkevidde, åpenhet og at man ikke trenger å være fysisk tilstede der man handler. Dette gjør handel på Internett sårbar for bedrageri og svindel, og kan bidra til å øke kostnadene ved denne type transaksjoner. Studier har vist at svindelen med kredittkort bare utgjør om lag 0,5 prosent av omsetningsverdien (de Aenelle 1997). Nye betalingsrutiner er dessuten utviklet for å øke sikkerheten ved betaling med kredittkort. Den ledende standard for kredittkort handel over Internett er SET (Secure Electronic Transaction), der en bruker digitale sertifikat for å verifisere brukere. Slike forholdsregler vil imidlertid bidra til å øke kostnaden ved netthandeltransaksjoner, og er foreløpig i liten grad tatt i bruk (se 3.3.3).

Endringer i markedsforhold

Når bedriftenes kostnadsstrukturer endrer seg, påvirker det konkurranseevnen til bedrifter som allerede er i markedet og insentivene for nykommere til å komme inn på markedet. Det sparsomme empiriske materialet som foreligger indikerer at skranker som hindrer markedsadgang har sunket gjennom framveksten av netthandel. I noen markeder har framveksten av netthandel endret konkurranseforholdene. Mange har blant annet pekt på at nye bokhandlere på Internett har tvunget tradisjonelle bokhandlere til en betydelig prisreduksjon for kunne konkurrere.

Basert på det nåværende stadiet av elektronisk handel er det vanskelig å lage prognoser for utviklingen. Det ser ut til at nye, små virksomheter som ikke er knyttet til tradisjonelle detaljhandlere og heller ikke er etablert med et stort salgsapparat, vil ha fordeler. Slike nykommere antas å ha en fleksibilitet som gjør dem mer konkurransedyktige. Så langt ligger små bedrifter likevel etter de store når det gjelder å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Etter hvert som kostnadene ved å starte opp bedrifter på Internett faller, antas det at antallet bedrifter vil vokse. Denne utviklingen har allerede begynt å skyte fart i USA (Scannel 1998).

Netthandelens betydning for priser

To forhold trekker i retning av lavere priser som følge av elektronisk handel:

• Lavere kostnader

• Redusert markedsmakt på tilbudsiden, fordi etableringskostnadene blir lavere og prisinformasjonen blir lettere tilgjengelig for kunden.

Selv om potensialet for prisreduksjoner eksisterer har det foreløpig bare gjort seg gjeldende for noen få produkter, blant annet aksjehandel og for produkter der netthandel bidrar til å effektivisere lagerholdet. Innenfor amerikansk reiseliv har for eksempel nedgangen i antall reisebyråer ikke blitt etterfulgt av et fall i prisene (Stohr 1997). Av fire kjente analyser som har sett på virkningene netthandel har for prisene (der imidlertid alle har metodiske svakheter), finner bare en av analysene utvetydige bevis for reduserte priser (OECD, 1999).

En oversikt over de hundre største amerikanske bedriftene på Internett viser at over halvparten ikke oppgir priser, og mindre enn 5 prosent av bedriftene gir informasjon om prisene på konkurrerende produkter (Information Strategy 1998). En av årsakene til dette kan være at handelen mellom bedrifter og konsumenter er i en svært tidlig fase. En annen årsak kan være at nettkundene så langt i stor grad har vært velstående unge menn med høy utdannelse, der eksperimentering og ikke prisgevinster har vært hovedformålet med å benytte elektronisk handel. Netthandelen er i ferd med å spre seg til bredere grupper, noe som kan bidra til å øke priskonkurransen.

På den annen side har netthandel også en verdi i form av innspart tid og økt bekvemmelighet, som enkelte typer konsumenter kan være villig til å betale for. I noen grad kan dette gjøre at en egentlig ikke sammenligner helt det samme, når prisen på produkter solgt over nettet sammenlignes med produkter solgt på tradisjonell måte.

Elektronisk handel gir på en helt annen måte enn tidligere bedriftene anledning til å samle informasjon om kundevaner, noe som kan åpne for en finere prissegmentering av markedene. I et interaktivt nettmiljø er det derfor sannsynlig at bedriftene vil benytte ulike prisstrategier. Overgang til netthandel ser ut til i større grad å bli preget av endringer i prisstruktur, enn av et generelt lavere prisnivå.

Samlede samfunnsøkonomiske gevinster

Framveksten av netthandel vil ikke lede til at transaksjonskostnadene forsvinner fullstendig, men kan likevel innebære betydelige kostnadsbesparelser både innenfor og mellom bedrifter. Konkurransen i økonomien ser også ut til å kunne skjerpes noe. OECD har i en modellberegning (kryssløpsmodell) anslått reduksjon i engros- og detaljhandel til å bli om lag 25 prosent. Dette vil innebære en mer effektiv bruk av bygningskapital og arbeidskraft, som vil kunne frigjøres til andre næringer. Samlet vil reduksjonen i kostnadene bli om lag 12,5 prosent for engros- og detaljhandel. Innsparingene i kostnadene anslås i OECD- området til ligge noe over 0,5 prosent for økonomien som helhet (OECD, 1999).

De utviklingstrekk som OECD har identifisert vil også ha relevans for norsk næringsliv. Det foreligger imidlertid ikke tilsvarende analyser og utredninger som spesielt tar utgangspunkt i norske forhold.

2.3 Noen forhold som skaper endringer i næringslivet

Vi vil i det følgende se nærmere på noen strukturelle endringer som ser ut til å følge av elektronisk handel og forretningsdrift, basert på utredninger fra OECD og Norsk Regnesentral.

Nye bedrifter og forretningsmodeller

Vi har sett at kostnadene knyttet til en bedrifts samhandling med andre bedrifter i verdikjeden reduseres, og handel med digitale produkter og tjenester kan redusere behovet for mellomledd. Det dukker også opp nye aktører som forenkler informasjonsintensive tjenester, kobler kjøper og selger, sertifiserer parter i en transaksjon, bistår ved gjennomføring av en transaksjon, eller er med på å dele risiko.

Noen aktører på Internett tilbyr prissammenligninger mellom butikker på Internett. På slutten av 1998 ble det etablert en interaktiv kjøpeguide i Norge. Kjøpeguiden har en søkefunksjon for å finne produktet forbrukeren er på jakt etter, og sammenligner priser på produktet i ulike nettbutikker. Det finnes også nettforhandlere som tilbyr en tjeneste som går ut på at kjøperen stiller et visst beløp til disposisjon, og nettforhandleren finner fram det beste tilbudet innenfor beløpsgrensen.

Varehus på nett fungerer i stor grad som fysiske varehus. Det er altså flere nettbutikker som opptrer samlet. Butikkene i slike varehus opptrer gjerne under en felles paraply, for eksempel som et kjent varemerke. Grunnen til at butikker samles i varehus kan være lavere kostnader og at de regner med at kundene lettere finner frem til dem. Det kan også være fordeler ved felles brukergrensesnitt, betalingsløsninger og at det genereres trafikk fra de andre butikkene i varehuset. Det er imidlertid usikkert om man får større omsetning ved å organisere seg i varehus. Det er ikke gitt at det er lønnsomt å samlokalisere seg med butikker som trekker mange kunder slik som tilfellet er med fysiske butikker i et varehus. Videre er mange forbrukere på nett så vant til ulike brukergrensesnitt og betalingsløsninger, at likhet fra butikk til butikk ikke nødvendigvis vil være en konkurransefordel.

Nettverksteknologi bidrar til ny organisering av bransjene og nye måter å kommunisere på. I mange tilfeller er slike allianser ikke direkte knyttet til elektronisk handel, men over tid vil slike ringvirkninger kunne dukke opp. Slike bransjenettverk danner virtuelle bedrifter. Det kan være flere årsaker til at bedrifter går sammen og danner virtuelle bedrifter. En årsak kan være et ønske om å rasjonalisere ved å opprette felles anskaffelser og salg. Det kan også være en mer strategisk grunn ved at mindre bedrifter kan samarbeide og dermed ta på seg større oppdrag enn de kunne håndtert alene.

Auksjoner er en voksende markedsform på Internett. Elektroniske auksjoner foregår noenlunde likt til det vi kjenner fra tradisjonelle auksjoner. Presentasjon av auksjonsobjektene kan foregå på forskjellige måter, alt fra enkeltbilder til mulitimediapresentasjon. Auksjonene foregår på tradisjonell måte med budgivning. I tillegg kan auksjoner på nett ofte tilby kontraktskriving, betaling og levering. I USA er auksjoner en etablert form for netthandel. Det er ikke usannsynlig at det også vil slå igjennom i Norge, men tall fra Norsk Gallup (1998c) viser at det i Norge kun er én av fem blant de som har tilgang til Internett, som kjenner til at det avholdes slike auksjoner.

Med Internetteknologi er det mulig å samle inn informasjon om forbrukerne som siden kan brukes i målrettet markedsføring. Noen nettbutikker samler informasjon om hva kunden er interessert i ved å registrere bevegelser og kjøp i butikken. Informasjonen kan, gjerne sammenholdt med informasjon om hva lignende kunder er interessert i, brukes til direkte markedsføring mot kunden. Det er altså mulig å yte større grad av personlig service mot et stort antall kunder, enn hva fysiske butikker kan. For noen forbrukere oppleves dette som en god ekstraservice, andre ser en fare ved at informasjon om kjøpsadferd blir systematisert for å påvirke fremtidige kjøp.

Nye forretningsmodeller kan ha konsekvenser for hvordan virksomheter velger å organisere seg, og utfordre etablerte strukturer og samarbeidsmodeller. Et godt eksempel er PC-leverandøren Dell som mottar alle bestillinger elektronisk og produserer på bestilling. Forretningsmodellen med minimalt med lager og direkte leveranser til kunde har medført at konkurrenter som f.eks. Compaq, ønsker å møte konkurransen med å organisere virksomheten på tilsvarende måte. I Norge har Compaq forhandlere og samarbeidspartnere som leverer til sluttkunde, og modellen med direktesalg kan ikke innføres uten videre.

Det skjer kontinuerlig oppkjøp og fusjoner for å øke markedsandeler og posisjonere seg. Eksempelvis har Posten BA posisjonert seg innenfor budbilmarkedet. Posten har nylig kjøpt opp fire budbilkonkurrenter for å få en god start på satsingsområdet for direktelevering. Dette området ventes å vokse kraftig på grunn av økt Internetthandel.

Betydningen av fysisk avstand

Fysisk avstand til markedet har alltid vært viktig for bedrifter som opererer i et marked. Med elektronisk handel er det ikke lenger sikkert at det i samme grad ligger en konkurransefordel i lokalisering. Kunder som handler på nett, er trolig mer opptatt av pris, leveringstid, leveringsmåte, kvalitet og lignende, enn hvor butikken er lokalisert. Eksisterende bedrifter som etablerer seg på nett, har en fysisk plassering og et eksisterende logistikksystem. Nyetablerte elektroniske handelsbedrifter vil kunne operere uten en fast lokalisering og muligens lettere tilpasse seg markedet. De vil kanskje også danne egne logistikksystemer tilpasset markedet.

Mellomleddenes rolle

Elektronisk handel vil medføre at formen på noen av mellomleddene vi kjenner i dag, endres, og noen mellomledd vil forsvinne. Samtidig ser vi at det vokser frem helt nye mellomledd. De mellomleddene som er særlig utsatt for endringer, er virksomheter som kun sammenstiller og videreformidler informasjon som tidligere var vanskelig tilgjengelig, men nå er (elektronisk) tilgjengelig for alle. Eksempler på dette er reisebyråer, forsikringsagenter, aksjemeglere, eiendomsmeglere osv. En del selgere vil fortsatt benytte seg av slike mellomledd, bl.a. for å fordele risiko og for å samle opp flere transaksjoner. De mest utsatte mellomledd er de som ikke tilfører vesentlig merverdi.

Parallelt med at enkelte eksisterende mellomledd trues, dukker det opp nye mellomledd, særlig for å gi tillit og tiltro. Dette er særlig viktig ved elektronisk handel der kjøper og selger aldri møtes og faren for bedrageriforsøk er større enn ellers. Et helt spekter av slike nye funksjoner har dukket opp, og de vil alle på sin måte øke kostnadene ved en elektronisk handel.

Når forbrukere og bedrifter hopper over et eksisterende mellomledd og istedenfor handler direkte med produsenten, kan de spare penger. De mellomledd som er forberedt på denne utviklingen og tilpasser seg ved å endre sitt konsept, vil stå sterkest i konkurransesituasjonen fremover.

Endrede konkurranseforhold

En del av de nye aktørene kommer fra eksisterende bransjer. Eksempelvis kan teleoperatører gjennom faktureringssystemer ihht teletorgmodellen komme inn som finansielle tredjeparter i konkurranse med banker og kortselskaper.

Fordi det er relativt lett å etablere en nettbutikk, er det en utfordring å bli lagt merke til på den elektroniske markedsplassen. Derfor blir varemerkerviktige. Kjente selskaper med vel innarbeidede varemerker har et fortrinn og kan f.eks. utnytte dette til å trekke til seg andre aktører, og bidra til at disse blir lettere tilgjengelig gjennom å etablere såkalte portaler. Enkelte nettbutikker har utviklet et system med tilknyttede samarbeidspartnere og betaler provisjon utfra de besøk som samarbeidspartnerne forårsaker. Amazon.com har 30 000 slike samarbeidspartnere og betaler provisjon på fra 5 til 15 pst. av det salget de bidrar til. Den norske postordre- og Internettbokhandelen Haugen Bok i Volda har en slik samarbeidsavtale med Amazon.com. Internett har bidratt til en radikal omstruktureringen av annonsemarkedet. Annonsørforbundet viser til et regnestykke der nettbransjens del av det totale annonsemarkedet i Norge kan øke fra én til to pst. Hvis det stemmer, kan det bli omsatt nettannonser for 164 mill. kroner i 1999.⁶6

Utviklingen går fra «banner-annonser» til reklame som ligner det vi ser på TV, interaktive mulitmedia-annonser og sponsing av e-post. Det spås at forskjellige media i løpet av den nærmeste tiden vil slå seg sammen, på tvers av grensene for tradisjonelle medier og nye online-medier. Muligheten til å kombinere TV-reklame og trykte annonser med Internetts mulighet for å kommunisere med forbrukerne, er attraktivt for annonsørene.⁷7

Det konkurreres om å sette standarden for hvordan en tjeneste eller programvare skal være. Gjennom å gi bort produktet, som f.eks. Netscape har gjort, har de etablert grunnlaget for et betydelig marked med brukere. Med direkte koblinger til Netscape Netcenter er grunnlaget lagt for en verdenskjent portal som inngang til en mengde tjenester. Det å være først ute kan gi fordeler ved at gode løsninger ikke bare definerer nye forretningsmodeller, men nærmest blir oppfattet som et varemerke og kan bli mer eller mindre synonym med markedet. Eksempelvis har amazon.com blitt en norm for bokhandlere og platebutikker på Internett.

De elektroniske markedsplassene er i utgangspunktet globale, og særlig digitaliserte produkter kan leveres over nettet hvor som helst. Salg av programvare som vokser raskt i dag skjer i stadig større grad over Internett, og noen av de store aktørene eksporterer mer enn en tredjedel av sine produkter. For andre produkter og tjenester er ikke markedet uten videre like globalt, pga språkbarrierer, transportkostnader, behovet for å ha et godt renommé osv. Selv om virtuell tilstedeværelse er mulig, ser det ut til at fysisk tilstedeværelse i andre markeder fortsatt er nødvendig for å nå frem, men økende bruk av en-til-en markedsføring kan endre dette.

Kilde: NTB/Telenor (*estimat)

2.4 Digitalisering og konvergens

En velutviklet digital nettinfrastruktur er en forutsetning for elektronisk handel og forretningsdrift. Norge har i dag en godt utbygd og moderne teleinfrastruktur som omfatter flere former for nett egnet for overføring av informasjons- og kommunikasjonstjenester. I Telenors landsdekkende jordbundne telenett, fastnettet, er det de siste årene gjort store investeringer for å bedre kvaliteten. Digitalisering av telefonsentralene i fastnettet ble fullført 1.12.1997. Norge er et av de første land i verden der alle fastnettabonnenter har fått digital nettilknytning. Dette åpner for et bredere spekter av avanserte tjenester og tjenesteintegrerte nett (ISDN), som gjør at tale, tekst og bilde kan overføres gjennom det samme nettet. ISDN-tilgjengeligheten på landsbasis er pr i dag på 96,9 pst. For Finnmark er ISDN-tilgjengeligheten 97,9 pst., Troms 95,4 pst. og Nordland 97 pst. Det foreligger planer som vil bedre ISDN-tilgjengelighet på landsbasis til 98 pst. i løpet av 1999.

Markedet for overføringskapasitet er i stadig utvikling. Det er naturlig å dele dette markedet opp i aksessnett og transportnett. I tillegg til Telenors fastnett har Norge i dag fire tilnærmet landsdekkende mobilnett. Det arbeides med utvikling av dagens GSM-system til neste generasjons mobilsystem (UMTS) som fra år 2002 for enkelte anvendelser vil kunne gi mulighet for bredbåndskommunikasjon på opp til 2 Mbit/s, dvs tilstrekkelig til overføring av full videokvalitet, mens dagens GSM-system kun gir 9,6 Kbit/s ved Internettaksess. Kabelfjernsynsnettene brukes allerede som aksessnett til Internett. Det er ventet at en innen relativt kort tid også kan benytte disse nettene for overføring av telefoni. Det foreligger også planer om prøveprosjekter for å benytte strømnettet som aksessnett.

Når det gjelder transportnettet finnes det i dag flere tilbydere, bl a Jernbaneverket og Elektrisitetsselskapene (Eltele, Enitel). Det er reell konkurranse på hovedtransportstrekningene (Oslo-Bergen, -Stavanger og -Trondheim) og mot utlandet. Vi har også andre former for infrastruktur som kan nyttes som fremføringsvei for teletjenester: satellittnett, jordbundet kringkastingsnett, Forsvarets nett og en rekke typer av private nett som brukes for egne formål.

Internett som bæretjeneste for elektronisk handel

Internett ble opprinnelig utviklet som et lukket kommunikasjonssystem for det amerikanske forsvaret (ARPAnet - 1969). Etter at det opprinnelige ARPAnet fra 1983 ble delt i en militær og sivil anvendelse, ble nettet etter hvert tatt i bruk av universitetsmiljøer. Fra dette utgangspunktet ble Internett gradvis åpnet for allmennheten gjennom oppkobling til annen fysisk infrastruktur som offentlig telenett, kabel-TV-nett etc. Utviklingen av modemet gjorde det mulig for private brukere å koble seg på nettet via analoge telefonledninger. Den første noden i Europa kom i 1972 på Kjeller. Norske universiteter ble tidlig koblet til Internett gjennom Uninett og det nordiske NordUnet samarbeidet.

Kilde: OECD Communication Outlook 1999

Gjennom Internett har den enkelte datamaskin blitt brakt «ut av isolasjonen», og PCen har blitt til en sentral plattform for informasjonsutveksling og kommunikasjon. I løpet av få år har Internett utviklet seg til å bli et verdensomspennende informasjons- og kommunikasjonsnett, med over 15 mill. tilknyttede datamaskiner.

Internett er ingen egen fysisk infrastruktur, men benytter flere typer infrastruktur utviklet for og brukt til andre tjenester. Dette vil hovedsakelig si infrastruktur som opprinnelig ble bygget for teletjenester. Internetteknologien gjør det mulig å knytte sammen ulike typer eksisterende fysiske nett og infrastrukturer i store sammenhengende logiske nett. For brukerne fremstår Internett som ett integrert nett.

Et viktig element når det gjelder Internetts gjennomslagskraft er de kommunikasjonsprotokoller som anvendes.⁸8

Disse tillater overføring og integrering av mange ulike typer tjenester. Tradisjonelt har ulike typer av tele, data og kringkastingstjenester vært formidlet over egne nett. Gjennom Internett tilbys ett felles grensesnitt som gjør at tjenestene i økende grad blir uavhengig av hvilken underliggende infrastruktur som blir brukt til signaloverføring. Internett-protokollene har fått betydelig gjennomslag til tross for arbeidet i internasjonale standardiseringsorganisasjoner med formelle standarder for åpne nett, men som ikke har fått gjennomslag i markedet.

I Internett transporteres signalene med såkalt pakkesvitsjing som gir større fleksibilitet og krever mindre overføringskapasitet enn tradisjonell signaloverføring, såkalt linjesvitsjing, hvor forbindelsen holdes oppe med full kapasitet hele tiden. Svakhetene ved pakkesvitsjingen pr i dag er bl.a. at det ved stor trafikk kan oppstå tidsforsinkelser, tjenestekvaliteten er lav med fare for redusert overføringskvalitet og tap av data, og det er ikke tilfredsstillende sikkerhet mot avlytting og ivaretagelse av konfidensialitet. I det videre arbeidet med neste generasjon Internett er forbedringer av kvalitet og servicekrav et sentralt element. Dette vil ha betydning for tillit og tiltro til Internett generelt og elektronisk handel og forretningsdrift spesielt.

Kapasitet

Internett håndterer overføring av lyd og video i tillegg til tekst og data. Begrensningene i forhold til kapasitet ligger både i underliggende nett, tilknyttede servere, lokale PCer etc. Slike begrensninger er reelle og medfører at kvaliteten på en del tjenester foreløpig er dårligere enn kvaliteten på signalene i tradisjonelle tele- og kringkastingsnett. Kapasitetsbegrensninger fører også til at nedlastning av innhold fra nettet kan ta lang tid. Det er imidlertid en utbredt oppfatning at kvaliteten på overføring av Internett-tjenester etter hvert vil bli forbedret.

Kapasitetsproblemene i den underliggende infrastrukturen er størst i aksessnettene. Aksessdelen av telenettet er bygd ut fra telefontjenestens premisser. Kontinuerlig tilknytning til Internett binder i større grad enn taletrafikk opp ressurser i nettet, noe som i noen land har ført til at telefonnettet delvis har blitt lammet. I Norge har trafikk til Internett så langt ikke ført til problemer med kapasitet i telenettet.

En rekke tjenesteleverandører i Norge konkurrerer om å tilby aksess til Internett. Det tilbys en rekke former for aksess, hvorav de viktigste er; analog telefonlinje, ISDN grunntilknytning, ADSL (teknologi som gir økt kapasitet i analog telefonlinje), leid samband, kabel-TV-nett og mobiltelefon. I tillegg arbeides det med å utvikle og tilby løsninger for aksess gjennom strømnett, radiobaserte løsninger, satellitt osv. For noen av disse løsningene vil brukerne oppleve at de alltid er tilkoplet Internett, mens de ved andre løsninger må kople seg opp fra gang til gang.

Trafikken mellom Internettleverandører i Norge og internasjonalt går i såkalte transportnett. Det bygges stadig nye transportnett både i Norge og internasjonalt for å kunne formidle den sterkt økende Internett-trafikken. Leverandørene av tilgang til Internett og andre tilbydere av infrastruktur har de siste årene brukt store beløp til å oppgradere kapasiteten på Internett for å fjerne flaskehalser. Det vil trolig også skje framover i takt med utviklingen av etterspørselen etter overføringskapasitet.

Konvergens

Digitaliseringen innebærer bl.a. at ulike typer tjenester kan overføres på alle typer nett og med større kapasitet enn tidligere, trådløst eller i kabelnett som følge av at lyd, bilde, skrift etc. transporteres digitalt. I teknisk forstand er det ingen prinsipiell forskjell på digitalisert transport av f.eks. tale eller bilde. Kabel-TV-nettene kan for eksempel brukes til telefoni og dataoverføring, og telenettet til data og videooverføring. Dette legger til rette for at den totale kapasiteten i tele-, data og kringkastingsnettene kan utnyttes bedre.

I tillegg preges utviklingen av at distribusjonskapasiteten samlet sett øker, og at distribusjonsnettene får interaktive egenskaper. Dette har bl.a. sammenheng med at digitalisering og ulike former for kompresjonsteknikker, gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i overføringsnett. Nye typer av fysisk infrastruktur, særlig optiske fibre, har betydelig større kapasitet enn de tradisjonelle kobberledninger som hittil har vært mest vanlige. I tillegg har bl.a. utbredelsen av PC og fremveksten av nye tjenester som Internett økt etterspørselen etter overføringskapasitet samt ført til en generell vekst i investeringene i ny infrastruktur. Følgene av de utviklingstrekk som er beskrevet over er at ulike typer nett som tele- og kringkastingsnett i kvalitativ forstand nærmer seg hverandre.

Regjeringen har oppnevnt et utredningsutvalg, konvergensutvalget, som skal vurdere sammenhengen mellom tele- og kringkastingslovgivningen, herunder om det er nødvendig med regulatoriske tilpasninger som følge av en utvikling mot konvergens. Utvalget skal levere sin innstilling i juni 1999.

2.5 Globalisering og utviklingen innenfor internasjonal handel

Begrepet «globalisering» brukes generelt for å beskrive en utvikling i retning av en stadig mer sammenknyttet verden. I en mer snever forstand brukes globalisering for å beskrive utviklingen i verdensøkonomien de siste 10-15 årene, og kan i en slik betydning ses som en prosess som manifesterer seg i en internasjonalisering av produksjon og markeder.⁹9

Den økende integrasjonen i verdensøkonomien øker den gjensidige avhengigheten mellom landene, reduserer evnen for nasjonale beslutningstakere til å nå nasjonale mål og stiller et land som Norge, med en åpen økonomi, overfor til dels store tilpasningsoppgaver.

Drivkreftene bak den tiltagende globale økonomiske integrasjonen er primært en verdensomspennende antakelse av trenden med liberalisme - minimale restriksjoner på internasjonale transaksjoner¹⁰10

- og teknologiske fremskritt. Multilateral, regional og unilateral liberalisering åpner de nasjonale økonomiene og tillater globaliseringen å skje. Den teknologiske utviklingen gjør globaliseringen mulig. Teknologiske fremskritt og deregulering virker også sammen. Bak vedholdende fallende kostnader ved internasjonal kommunikasjon, informasjonsformidling og transport ligger ikke bare teknologiske fremskritt, men også økt konkurranse skapt av større og mer liberale markeder.

Et stadig dypere og mer omfattende internasjonalt handelssamarbeid

Globaliseringen mot slutten av det 20. århundret har en historisk parallell i perioden med økt internasjonal handel, økte internasjonale kapitalbevegelser og økt migrasjon i siste halvdel av det 19. århundret. Økningen i den frie handelen i denne perioden var primært et resultat av en serie med bilaterale avtaler om nedbygging av handelshindringer som stormaktene inngikk i 1860-årene. Sammenlignet med denne perioden er globaliseringen i det 20. århundret tuftet på et mer solid institusjonelt fundament, i og med etableringen av multilaterale institusjoner som GATT, Den internasjonale banken for regional utvikling (IBRD) og Det internasjonale pengefondet (IMF) etter den annen verdenskrig.

Verdenshandelens sammensetning

Liberalisering i form av nedbygging av handelshindringer har bidratt sterkt til at volumet av den internasjonale handelen med varer i dag er om lag 16 ganger så stor som det var i 1950. Ferdigvareprodukter er den mest dynamiske produktkategorien, og dominerer strømmen av varer i den internasjonale handelen. I perioden 1973-1996 økte ferdigvareproduktenes andel av verdenshandelen med varer fra 55 til rundt 73 prosent. Elektronikkbransjen er den bransjen hvor andelen som omsettes internasjonalt har økt mest. Andelen er nesten fordoblet siden 1970, og i år 2000 forventes over halvparten av verdensproduksjonen å omsettes internasjonalt.¹¹11

Handelen med varer har tradisjonelt vært betraktet som viktigere enn handel med tjenester. I de to siste tiårene har imidlertid handelen med tjenester vokst raskere enn handelen med varer, og utgjør nå en femtedel av den totale handelen. Teknologiske endringer, endringer i næringslivets struktur og mobilitet samt vekst i etterspørselen etter tjenester i blant annet nye globale markeder, har økt mulighetene for eksport av tjenester. Blant de tre brede kategoriene innenfor kommersielle tjenester - transport, reiseliv og andre kommersielle tjenester - har imidlertid veksten vært forskjellig i de senere årene. I perioden 1990-96 stagnerte veksten i transporttjenester, tjenester knyttet til reiseliv vokste langsomt, mens andre kommersielle tjenester vokste over gjennomsnittet i perioden. De tre kategoriene utgjorde i 1996 henholdsvis 25, 33 og 42 prosent av verdens totale handel med tjenester.

Endrede produksjonsstrukturer: økt grad av internasjonal integrasjon

Parallelt med den økende internasjonale spesialiseringen og veksten i antallet multinasjonale selskaper, har det funnet sted endringer i produksjonsmåtene. Fra og med 1980-årene har en stadig økende del av de større virksomhetenes produksjon blitt flyttet til underleverandører, og plasseres i økende grad der fordelene er størst, tilnærmet uavhengig av landegrensene. Transport av varer går nå så raskt, og omkostningene ved transport har falt så kraftig, at det knapt er av betydning at produksjonselementer fraktes over betydelige avstander. Videre opererer avtakerne av komponenter i produksjonen etter «just-in-time» prinsippet, og har derfor lager for en svært kort tidsperiode. Stans i produksjonen i et ledd vil dermed raskt forplante seg videre. Med elektronisk handel og forretningsdrift vil også dokumentflyten mellom kjøper og selger i økende skje grad elektronisk.

Det at verdikjedene i industriell produksjon i økende grad integreres, nasjonalt og internasjonalt, innebærer muligheter for effektivisering i produksjon. Alle deler av et komplekst produksjons- og logistikksystem - i økende grad med aktører i ulike land - må fungere dersom produksjonen skal kunne opprettholdes. Dermed øker samtidig den gjensidige avhengigheten og sårbarheten.¹²12

De multinasjonale selskapenes innflytelse over verdens handel øker

Virksomheten til de multinasjonale selskapene er en hovedkanal for globaliseringen i det 20. århundret. Mot et bakteppe av tiltagende gunstige økonomiske og politiske betingelser, har det funnet sted en enorm vekst i antallet selskaper som har utviklet og implementert internasjonale strategier. Aktivitetene organiseres globalt, og det etableres produksjonskjeder, inklusive tjenester, som krysser de nasjonale grensene. I dag er også de største av de multinasjonale selskapene blant verdens største økonomiske institusjoner; verdien av salget til de største selskapene er større enn BNP i mange av industrilandene. Også de største norske selskapene etablerer seg i økende grad i utlandet. Samtidig er Norge det land i Norden som er sterkest penetrert av multinasjonale selskaper.¹³13

Siden begynnelsen av 1990-årene har det globale salget til de multinasjonale selskapenes datterselskaper overgått eksporten av varer som hovedverktøy for levering av varer og tjenester til utenlandske markeder.¹⁴14

På samme tid har betydningen av de multinasjonale selskapene som en kanal for verdens handel økt vesentlig. Om lag to tredjedeler av verdens handel utføres nå av multinasjonale selskaper. Om lag halvparten av denne handelen finner igjen sted innenfor de multinasjonale selskapene («intra-selskap» handel), og består primært av handel med innsatsvarer og tjenester. I lys av ovennevnte vil de multinasjonale selskapenes beslutninger mht. elektronisk handel og forretningsdrift bli av stor betydning for mønstre i verdenshandelen i tiden fremover.

2.6 Elektronisk handel i noen andre land

Elektronisk handel er satt høyt på agendaen i en rekke land og flere internasjonale organisasjoner. Det pågår et omfattende internasjonalt samarbeid for å etablere gode rammebetingelser og en hensiktsmessig regulering av handelen over nettet. Dette avsnittet beskriver viktige satsinger i noen nordiske land, samt EU og USA.

Sentrale felles problemstillinger med sterk politisk fokus er bl.a. skatt- og avgiftsspørsmål, forbrukervern, personvern, sikker infrastruktur og elektroniske signaturer. Det er videre bred enighet om betydningen internasjonalt samarbeidet, og at utviklingen av elektroniske markedsplasser primært bør drives frem av private aktører. Se kapittel 10 for en oversikt over internasjonalt samarbeid.

2.6.1 Danmark

Den danske regjeringens politikk på e-handelsområdet er bl.a. uttrykt i nasjonal handlingsplan for EDI fra 1996 og sentrale policydokumenter som regjeringens næringspolitiske strategi og IT-politisk handlingsplan. Nær dialog mellom myndighetene og private aktører vektlegges sterkt, og regjeringen har lagt fram en handlingsplan for en felles innsats mellom regjeringen og en rekke nærings- og interesseorganisasjoner. Partnerskapstanken står sentralt, og planen bygger på erfaringer fra EDI-handlingsplanen. Målet er å etablere en felles nasjonal satsing på elektronisk handel, hvor regjeringen er en av partene. Sentrale innsatsområder omfatter bl.a. infrastruktur, informasjon og erfaringsformidling, rettslige rammebetingelser, forskning og utdanning og elektronisk handel i offentlig sektor.¹⁵15

Planen angir klart hvilken rolle de ulike aktørene bør ha. Myndighetenes ansvar er i første rekke ved aktiv deltagelse i internasjonalt samarbeid å skape best mulige rammebetingelser for utviklingen av e-handel, å iverksette e-handelsprosjekter i offentlig sektor, skaffe til veie nødvendig statistisk materiale, og gi sekretariatsbistand under gjennomføringen av e-handelssatsingen.

De danske myndighetene mener deres ansvar i første rekke er å skape best mulige rammebetingelser for utviklingen av elektronisk handel. Grunnleggende forutsetninger er at regulering av det elektroniske markedet bør være global, at det ikke må iverksettes overflødige reguleringer og at det må være en balanse mellom forbruker- og næringsinteresser.

De danske myndighetene har blant annet lagt vekt på at bedrifter og forbrukere skal ha tilgang til moderne teknologi og en billig og effektiv tele-, IT- og multimediainfrastruktur. Det er videre lagt frem et lovforslag om digitale signaturer, som et grunnlag for å gi elektroniske dokumenter samme juridiske gyldighet som papirbaserte dokumenter. Det skal formidles erfaringer til næringslivet gjennom å utarbeide en «best practice» katalog, forbrukere skal bevisstgjøres når det gjelder mulighetene, forbrukerrettigheter og retningslinjer for markedsføring og handel via Internet. Det skal også etableres veiledningssentra for bedrifter, utarbeides statistikk for elektronisk handel i Danmark og andre land, samt utvikles informasjon rettet mot offentlig sektor.

Den danske regjeringen ser behov for generell styrking av forskning om elektronisk handel og dens konsekvenser; herunder fremveksten av nye varer og tjenester, utvikling av kurstilbud med sikte på etterutdanning, samt forskning på elektronisk handels betydning for forretningsmodeller og bedriftenes verdikjeder.

Den danske regjeringen legger vekt på hvordan offentlig sektor som kompetent kunde og tilbyder av varer og tjenester kan fremme utviklingen av det elektroniske markedet samt oppnå innsparingsgevinster for seg selv og sine handelspartnere. Det foreslås bl.a. oppdatering av den etablerte politikk for elektronisk handel som fremgår av EDI-handlingsplanen fra 1996, analyser og iverksetting av innkjøps- og dokumentutvekslingsprosjekter basert på nye teknologier og elektroniske betalingssystemer.

2.6.2 Sverige

Den svenske regjeringens standpunkt er at reguleringer fra myndighetenes side bør begrenses til de områder hvor dette er strengt nødvendig. For å ivareta kontakten med næringslivet, er det nylig etablert et fellesforum for offentlig sektor og næringslivet, «Gruppen for elektroniske affärer», bestående av representanter for myndigheter og næringslivet. Gruppen har fastsatt tre overordnede mål for sitt arbeid:

• Tilpasning av rettslige rammebetingelser til det elektroniske markedet.

• Iverksetting av en bred informasjons- og opplæringskampanje om elektronisk handel, med små- og mellomstore bedrifter som spesiell målgruppe.

• Utvikling av et enhetlig grensesnitt mellom offentlig sektor og næringslivet, med fokus på standardisering av informasjonsgrunnlag.

Den svenske regjeringen nedsatte i juli 1998 en IT-kommisjon (Swe-bizz) for å vurdere konsekvensene av IT og elektronisk handel for den generelle samfunnsutviklingen.

Den svenske regjeringens utgangspunkt er at de regler som gjelder ved tradisjonell handel også gjelder ved elektronisk handel. For å tilpasse nasjonalt regelverk til tilsvarende regelverk på internasjonalt nivå, er det iverksatt en rekke tiltak på det rettslige området.

Riksdagen vedtok 24.10.98 en lov om personopplysninger som bygger på felles EU-regler. Videre er det igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere forbrukerrettigheter i IT-samfunnet. Den svenske regjeringen er opptatt av at regelverket knyttet til immaterielle rettigheter gir fullgod beskyttelse også ved elektronisk handel. Et forslag til EU-direktiv om harmonisering av visse aspekter ved opphavsrettigheter i informasjonssamfunnet vurderes, og det er utarbeidet et lovforslag om nye prosessrettslige beskyttelsestiltak for å gripe inn ved ulovlig kopiering av bl.a. dataprogram

Bruk av elektronisk handel ved offentlige innkjøp er et viktig mål for svenske myndigheter, men det offentliges rolle må presiseres og avgrenses. Markedet selv må få velge, utvikle og realisere de aktuelle tekniske løsninger.

For å sikre bred IT-anvendelse og lette fremveksten av det elektroniske markedet har den svenske regjeringen som mål å sørge for en infrastruktur som er allment tilgjengelig, har høy kapasitet og fyller strenge krav til sikkerhet. Den svenske delen av Internett har blitt vurdert, og spørsmål vedrørende administrasjon av domenenavn vil bli videre utredet. Det er iverksatt arbeid for å utrede tilgangen til infrastruktur i et regionalpolitisk perspektiv.

2.6.3 EU

EU-kommisjonen har som målsetting å overføre de gunstige erfaringene fra etableringen av det indre marked til elektronisk handel, og har tatt en rekke initiativ for å bidra til vekst i det europeiske elektroniske markedet. I april 1997 la EU-kommisjonen frem meldingen «A European Initiative in Electronic Commerce»,¹⁶16

et initiativ rettet mot etablering av harmoniserte rammebetingelser for det elektroniske markedet. I løpet av 1999 vil EU-kommisjonen legge frem en ny melding, «Electronic commerce: A Catalyst for European Competitiveness».

Utviklingen av nødvendig teknologi og infrastruktur for å fremme det elektroniske markedet i Europa vektlegges sterkt av Kommisjonen. Kommisjonen har som målsetting å etablere felles europeiske løsninger på nettkapasitetsproblemer via EUs forskningsprogrammer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet.

På området elektroniske signaturer tar Kommisjonen sikte på en utvikling med offentlig nøkkelkryptering og TTP-funksjoner basert på direktivforslaget om et felles rammeverk for elektroniske signaturer. Det legges også vekt på hensiktsmessige ordninger og retningslinjer for frivillige sertifiseringstjenester, herunder anerkjennelse av sertifikater utstedt i tredjeland.

Kommisjonen har som mål å etablere et harmonisert rettslig rammeverk for elektronisk handel i Europa innen år 2000, basert på prinsippene for det indre marked. Viktige initiativ omfatter direktivet om beskyttelse av personopplysninger, rettslig beskyttelse av databaser, direktivforslag om fjernavtaler for finansielle tjenester, grønnbok om rettslig beskyttelse av krypterte tjenester, oppfølging av grønnboken om opphavsrettigheter, grønnbok om kommersiell kommunikasjon, samt grønnbok om konvergens.

For å skaffe oversikt over nasjonalt regelverk i medlemsstatene og hindre tilveksten av nye handelshindre, vedtok også rådet 29.06.98 et direktiv som innebærer at nasjonale lover og forskrifter av relevans for informasjonssamfunnets varer og tjenester skal meldes inn til kommisjonen før de iverksettes nasjonalt.

Kommisjonen er opptatt av å sørge for et klart og nøytralt avgiftsregelverk, samt undersøke konsekvensene av elektronisk handel på nåværende skatte- og avgiftslovgivning og hvilke tilpasninger som er nødvendige. Det legges vekt på at tilpasningene ikke belaster små og mellomstore bedrifter. Indirekte skatt, spesielt moms, er for øvrig det område der medlemsstatenes regler i størst grad er harmoniserte.

Offentlige virksomheter antas å spille en sentral rolle når det gjelder utviklingen av det elektroniske markedet i Europa, bl.a. på bakgrunn av at offentlige innkjøp utgjør ca. 12 pst. av BNP i EU. Kommisjonen har som mål å bidra til at små og mellomstore bedrifter (SMB) forstår mulighetene knyttet til elektronisk handel i form av kostnadsbesparelser, åpning av nye markeder og muligheter for nye produkter og tjenester.

Elektronisk handel er har en fremtredende plass i EUs forskningsprogrammer. Under det 4. rammeprogram ble det iverksatt prosjekter innenfor industrisektorer (bl.a. turisme, bygg og transport), forretningsprosesser og -organisering (virtuelle organisasjoner, elektroniske betalingssystemer), samt finansielle systemer, intelligente agenter og opphavsrettigheter, med sikte på å støtte trinnene i en transaksjonskjed ved elektronisk handel. Elektronisk handel står også sentralt i det 5. rammeprogram, spesielt i programmet «Utvikling av et brukervennlig informasjonssamfunn».

I tråd med avslutningen av WTO-forhandlingene om tjenester (1993) og telekommunikasjon (1997) har EU, sammen med sine medlemsstater, forpliktet seg til å åpne for de fleste aktiviteter av betydning for elektronisk handel.

For en nærmere omtale av arbeidet med de rettslige rammebetingelsene for elektronisk handel i EU/EØS-området, se kap. 10.1.

2.6.4 USA

De amerikanske myndighetenes strategi for å fremme utviklingen av elektronisk handel ble presentert i dokumentet «A framework for electronic commerce» 1. juli 1997. Den amerikanske regjeringen arbeider aktivt for å fjerne papirbaserte hindringer for elektronisk transaksjoner og endre lover som krever papirkontrakter, bl.a. ved å iverksette relevante bestemmelser fra UNCITRALs modellov om elektronisk handel fra 1996. (se kap. 10.6). Den amerikanske regjeringen vil også gjennomgå eksisterende lov- og regelverk for å sikre at nye tjenester basert på Internett-teknologi ikke blir belastet med unødige og foreldede former for regulering.

Den amerikanske regjeringens mål er at elektronisk handel skal skattlegges på samme måte som tradisjonell handel, og ikke diskrimineres. «Internet Tax Freedom Act» fra oktober 1998 pålegger sentrale og lokale skattemyndigheter å frita elektronisk handel for skattlegging i 3 år, mens problemstillinger rundt elektronisk handel og skattespørsmål blir analysert.

Mange små og mellomstore bedrifter utnytter ikke de mulighetene Internett gir. Det amerikanske handelsdepartementet har utviklet en strategi for å fremme elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter.

Den amerikanske regjeringen arbeider aktivt for å etablere effektive reguleringer og tekniske løsninger som kan ivareta personvernhensyn og hindre kriminalitet på nettet. USA legger mer vekt på selvregulering, mens EU, gjennom personverndirektivet av oktober 1995, har lagt opp til en lovregulering av behandling av personopplysninger. De amerikanske myndighetene har nær kontakt med EU for å hindre at denne forskjellen skaper problemer for det globale arbeidet med personvernspørsmål.

Det amerikanske finansdepartementet samarbeider aktivt med andre lands myndigheter og privat sektor om utvikling av fleksible elektroniske betalingssystemer. Tilgang, personvern og forbrukervern påpekes som spesielt viktig i denne sammenheng. Det amerikanske finansdepartementet har etablert en rekke pilotprosjekter for å teste ulike betalingsordninger, bl.a. ved bruk av smartkort, elektroniske sjekker og kredittransaksjoner med forskjellige typer sikkerhetsteknologi. De amerikanske myndighetene arbeider aktivt for å få til et internasjonalt samarbeid bl.a. i regi av G8 og med EU for å oppnå en hensiktsmessig grad av regulering på betalingsområdet og enighet om hvilke typer institusjoner som skal kunne utstede elektroniske penger.