1 Oppsummering i rapporten fra Møreforsking (2002)

På s. 5 i rapporten «Bedre klima for tiltakssonen – en strategisk analyse», oppsummerer Hervik. Ohr og Rye sine vurderinger av virkemidlene i tiltakssonen og forslag til endringer:

«Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble innført i 1990 som et svar på den negative befolknings- og næringsutvikling i regionen på 1980-tallet. Provenyeffekten på tiltakene er nå 2,1 milliarder kroner årlig gjennom null arbeidsgiveravgift (1,2 milliarder kroner), lavere personskatt (0,6 milliarder kroner), fritak el-avgift (0,1 milliarder kroner), studielånsnedskriving (0,1 milliarder kroner) og ekstra barnetrygd (0,1 milliarder kroner). Ut i fra våre vurderinger synes tiltakssonen å ha fungert i forhold til målsettingen. Selv om vi har sett netto utflytting og befolkningsnedgang i sonen i siste halvdel av analyseperioden 1990–2001 så er denne mindre nå enn på 1980-tallet og relativt sett forbedret sammenliknet med resten av Nord-Norge etter innføringen av tiltakssonen. Også kampen om å beholde egen ungdom synes man å ha lykkes bedre med i tiltakssonen etter 1990, også sammenlignet med resten av Nord-Norge. Den typen arbeidsplasser som har vokst fram som følge av virkemidlene er først og fremst i kommunal tjenesteyting og i små private lokalbaserte tjenesteytende bedrifter. I disse konklusjoner må vi også legge inn vurderinger av hvordan det ville gått uten disse virkemidlene. Når vi foreslår å styrke tiltakssonen henger det sammen med at vi i våre demografiske analyser ser en utvikling som vil gjøre det vanskeligere å opprettholde bosetningen fremover. I tillegg vil makropolitikken som følger av «Handlingsregelen» for bruk av petroleumsinntektene skape et større omstillingspress i norsk økonomi mot næringer som vil tåle et høyere lønnsnivå. Dette er gjerne tjenesteytende tettstedsnæringer som det relativt sett er mindre av i tiltakssonen. Mot slutten av analyseperioden synes dimensjoneringen av virkemidlene i tiltakssonen ikke fullt ut å ha kompensert for de sentraliserende kreftene. Sentra som Hammerfest, Alta og Kirkenes har spennende potensial for vekst, mens det i indre deler av tiltakssonen (samiske områder) er en ensidig og sårbar næringsstruktur og i ytre strøk vil fiskeriavhengige kommuner gå tilbake eller vokse avhengig av utviklingen i råstoff- og markedstilgangen i fiskerisektoren.

Vi foreslår en videreføring av de generelle virkemidlene med noen justeringer i forhold til dagens struktur og drøfter ikke sektorpolitikken (fiskeri-, forsvarspolitikk m.m.). Mangel på mangfold i arbeidsplasser og næringslivets omstillingsevne er viktige kilder til strukturproblemene i Tiltakssonen. For å øke treffsikkerheten overfor dette problemet foreslår vi å justere opp den nasjonale innsatsen mht nyskaping. Vi foreslår økte skatteincentiver for innovasjonsprosjekter og innovative nyetableringer i kombinasjon med en utvidet ramme for de selektive innovasjonsrettede SND virkemidler i området (kostnad 50 mill. kroner). I tillegg foreslår vi å utvide fritaket for arbeidsgiveravgift til også å gjelde statlige ansatte for å øke antallet arbeidsplasser for høyere utdannede (kostnad 165 mill. kroner v/uendret budsjettramme). For ytterligere å målrette kampen om ungdommen foreslår vi å justere opp fradragsretten mht studielån (kostnad 12 mill. kroner), og innføre et botilskudd for barnefamilier gjennom økt barnetrygd (125 mill. kroner). Vi foreslår ingen endringer i personskatt. Av virkemidler vi mener har mindre treffsikkerhet og som vi foreslår fjernet, vil vi peke på forbruksavgiften for elektrisk kraft (besparelse 140 mill. kroner). Dette inngrepet i el-markedet kan gi overveltning i økte el-priser og har derved usikker treffsikkerhet. Det kan være aktuelt med inngrep i flymarkedet for å forebygge problemet med høye reisekostnader. Dette vil i stor grad være tiltak som er personrettede, men påvirker også i noen grad næringslivets kostnader. Det er også mulig å påvirke til lavere flypriser gjennom økt konkurranse. Vi foreslår at det vurderes å opprette en FOT-rute (forpliktelse til offentlig tjenesteytelse) mot det finske stamrutenettet. Fremfor direkte inngrep i flymarkedet som et personrettet tiltak, kan virkemiddelet botilskudd innrettet mot barnefamilier også anvendes til flere flyreiser hvis man ønsker det. En ordning med generell transportstøtte vil gripe inn i transportmarkedet, og vi mener treffsikkerheten i forhold til kilden til problemet er svak. Oppsummert er netto provenyeffekt av våre foreslåtte endringer en økning på 0,17 milliarder kroner innenfor Tiltakssonen».