2 Sammendrag

Regjeringen har som mål at tiltakssonen skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.

Før tiltakssonen ble etablert i 1990, var flyttingen fra regionen stor. Næringslivet hadde store utfordringer i forbindelse med omstilling og utvikling. Både folketall og sysselsetting økte etter etableringen av tiltakssonen fram til 1995. Virkemidlene i tiltakssonen synes derfor å ha hatt gode effekter i denne perioden. Rekrutteringen til stillinger i offentlig sektor er bedret og bostabiliteten har økt. Mange av de som er utdannet i Finnmark og Troms har valgt å jobbe i regionen etter endt utdannelse.

Arbeidsmarkedet og dermed flyttevalgene er imidlertid følsomme for endringer i konjunkturer. I forbindelse med høykonjunkturen i Norge fra midten av 1995 økte utflyttingen kraftig og folketallet og sysselsettingen ble redusert. I denne perioden kan det synes som virkemidlene ikke har hatt like sterk effekt som fram til ca. 1995. Samlet sett for perioden 1990–2002 har folketallet i tiltakssonen blitt redusert med 1 500 personer, til i underkant av 93 000 innbyggere. Arbeidsledigheten i regionen ble redusert i første halvdel av 1990-tallet, men den er fortsatt noe høyere enn for landsgjennomsnittet.

Situasjonen på arbeidsmarkedet er en viktig årsak til økt utflytting. Utdanningsmessig kan arbeidsmarkedet deles i tre deler: Et ekspertfelt i hovedsak knyttet til yrker innen offentlig sektor som krever høyere utdanning, et fagarbeiderfelt knyttet til yrker både i privat og offentlig sektor med utdanningskrav på videregående skoles nivå, og et kombinasjonsfelt knyttet til yrker innen privat sektor som ikke krever utdanning utover grunnskolenivå. Mennene dominerer innenfor yrker med lave krav til formell utdanning, mens kvinnene dominerer innenfor yrker med krav om høyere utdanning som undervisning og helse- og sosialfag. For de to første gruppene har virkemidlene i tiltakssonen hatt betydning for rekruttering og for økt bostabilitet, og da spesielt for de med tilknytning til regionen. Fortsatt er det en betydelig gjennomtrekk innen ekspertfeltet.

For kombinasjonsfeltet har ikke virkemidlene hatt like stor betydning. Strukturendringene innen privat sektor har ført til færre arbeidsplasser for denne gruppen i regionen. En del av de som ble arbeidsledige på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har hatt problemer med å få jobb, fordi deres kvalifikasjoner ikke lenger etterspørres i regionen. På slutten av 1980-tallet kom det også mange unge ut på arbeidsmarkedet. Disse to forholdene forklarer den høye ledigheten i regionen i begynnelsen av 1990-tallet. I forbindelse med høykonjunkturen på 1990-tallet fikk mange muligheter for jobb andre steder i landet og valgte da å flytte. Dette førte til redusert arbeidsledighet og økt utflytting.

Vekst- og omstillingskraften i det private næringslivet i tiltakssonen er svak. Regionen er preget av mange små bedrifter og lav lønnsomhet. Regionen har få og relativt små nærings- og utviklingsmiljø. Størst mangfold har senterkommunene, og da spesielt Alta. Deler av Nord-Troms og Kyst-Finnmark er dominert av fiskerinæringen, og en stor andel av de sysselsatte arbeider i fiskeindustrien. Fiskeindustrien konkurrerer på et globalt marked, og er følsom for endringer i konkurransesituasjonen. Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sett eksempler på flere konkurser i fiskeindustrien. Bosettingsmønster, forholdsvis små sentra og store avstander mellom dem, gjør at det er vanskelig å utvikle regionale arbeidsmarkeder basert på daglige arbeidsreiser. Disse faktorene gjør at tiltakssonen har større utfordringer enn andre regioner på tilsvarende størrelse i Norge når det gjelder å skape vekst i det framtidige «kunnskapssamfunnet».

Næringslivet i tiltakssonen har i stor grad vært basert på uttak og produksjon av naturressurser. Dette er en viktig basis regionen vil ha også i framtiden. Tiltakssonen har fortrinn innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, energinæringen, reiselivsnæringen og reindriftsnæringen. Rollen som produsent av naturressurser burde imidlertid suppleres med økt lokal foredling og markedsrettet produktutvikling. Regionen har store områder som kan brukes til utprøving av nye arter innen havbruk og uttesting av alternative energiformer som vind- og bølgekraft. Olje- og gassvirksomheten på norsk og russisk side innebærer store muligheter for næringsutvikling. Regionen har også storslagen natur og rik og mangfoldig kultur som er en ressurs i forbindelse med utvikling av både sommer- og vinterturisme. Utfordringene med små miljø og store avstander må kompenseres så langt som mulig gjennom utvikling av nettverk både lokalt og ut av regionen.

Regjeringen mener utfordringene fortsatt er store i tiltakssonen, og vil derfor fortsette å bidra med en ekstraordinær innsats i tiltakssonen, i tillegg til ordinære distriktspolitiske virkemidler og annen innsats på ulike politikkområder. Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til beliggenhet og store avstander, liten befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljøer. Målet for den samlede innsatsen er å stimulere positive og å motvirke negative utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet. Innsatsen bygger på følgende utfordringer og strategier:

• Bidra til å øke vekstkraften og verdiskapingen i det private næringslivet ved gode rammebetingelser.

• Sikre god utnytting av selektive tiltak til kompetanseutvikling og nyskaping.

• Legge til rette for gode oppvekstvilkår, levekår og tjenestetilbud.

Regjeringen vil understreke at den generelle økonomiske politikken er avgjørende for en positiv utvikling i hele landet. Dette ligger også til grunn for vurderingen av innsatsen i tiltakssonen. Den generelle økonomiske politikken påvirker i stor grad rentenivået og kronekursen, som er av stor betydning både for næringsliv, kommuner, enkeltpersoner og familier. Ikke minst for eksportrettede og konkurranseutsatte næringer i tiltakssonen, som fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen, er dette viktig.

Regjeringens innsats i tiltakssonen vil følge disse hovedlinjene:

• Regjeringen vil videreføre dagens innretning av innsatsen i tiltakssonen med virkemidler som er generelle og automatisk virkende. Det gir forutsigbare og stabile rammevilkår for næringsliv og befolkning, og legger til rette for å drive lønnsom næringsvirksomhet som grunnlag for sysselsetting og bosetting i regionen. Justeringer av de enkelte tiltakene vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Den samlede innsatsen bør vurderes på ny etter en viss tid. Regjeringen vil bistå i å gjøre virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen.

• Regjeringen legger opp til å videreføre fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Dette er en relativ styrking av innsatsen i tiltakssonen sett i forhold til resten av landet, særlig innenfor arbeidsintensive næringer.

• Regjeringen vil videreføre innsatsen med personrettede tiltak. Tiltakene skal bl.a. kompensere for kostnader personer og familier har som følge av lange avstander og hardt klima, og stimulere til rekruttering av personer med kompetanse som det er behov for i tiltakssonen. Regjeringen vil vurdere å forbedre dagens ordning med nedskriving av studielån, for eksempel ved å øke ettergivelsesbeløpet og inkludere deltidsarbeidende i ordningen.

• Regjeringen legger vekt på at de regional- og distriktspolitiske virkemidlene for regional utvikling og nyskaping i tiltakssonen benyttes til å stimulere til nyetablering, nyskaping og kompetanseutvikling i næringslivet bl.a. med basis i naturressursene og nærheten til Nordvest-Russland. De små miljøene og store avstandene i tiltakssonen stiller store utfordringer til å fremme samarbeid om utvikling og markedsorientering i næringslivet, gjennom nettverksbygging, oppbygging av logistikk-kunnskap og utnytting av infrastruktur.

• Regjeringen legger vekt på at innsats innenfor mange statlige politikkområder, som for eksempel innenfor fiskeri og havbruk og infrastruktur, bidrar til en positiv utvikling i tiltakssonen.

• Også steder med befolkningsnedgang og arbeidsledighet skal være trygge og gode samfunn å bo i. Befolkningen skal føle trygghet for grunnleggende tjenester innen utdanning, helse, omsorg osv. Regjeringen vil sikre grunnlaget for likeverdige levekår først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.

2.1 —oahkkáigeassu

Rá~~ehusa ulbmil lea ahte doaibmaavádat galgá leat geasuheaddji guovlun ássat, bargat ja ealáhusa doaimmahit.

Ovdal doaibmaavádaga ásaheami 1990, lei eretfárren stuoris. Ealáhusain ledje stuora hástalusat nuppástuhttima ja ovdáneami oktavuo~as. Sihke olmmolohku ja barggahus lassáni mail doaibmaavádaga ásaheami rájes gitta 1995 rádjái. Danin orru doaibmaavádagas álggahuvvon doaimmain leamaan buorre váikkuhus.

Almmola ossodahkii besten lea buorránan ja ássanstá~isvuohta lea lassánan. Ollugat sis geat dán guovllus leat váldán oahpu Finnmárkkus ja Romssas leat maid válljen dán guovllus bargat mail oahpu.

Bargomárkan ja maiddai fárremat rivdet áigodatnuppástuhttima vuo~ul. Allakonjunktuvrra oktavuo~as Norggas 1995 gaskkamuttos eretfárren lassáni garrasit ja olmmolohku ja barggahus njiejai. Dien áigodagas ii oro leamaan seamma váikkuhus doaibmabijuin go sullii 1995 rádjái. Oppala℅℅at lea doaibmaavádagas 1990–2002 rádjái olmmolohku njiedjan 1 500 olbmuin váile 93 000:ii. 1990-logu vuostta jahkebealis lea guovllu bargguhisvuohta njiedjan, muhto lea ain eanet go riikka gaskamearri.

Bargomárkana dilálavuohta lea dehaleamos sivvan go olbmot ferrejit. Oahpahusa dáfus sáhttá juohkit bargomárkana golmma suorgái. Áedovdisuorgi mii gulla almmola bálvalusaide mas gáibiduvvo alit oahppu. Nubbi lea fágabargisuorgi mii gulla sihke priváhta ja almmola ossodahkii mas gáibiduvvo joatkaskuvllaoahppu. Goalmmát ges lea lotnolassuorgi mii gulla priváhta ossodahkii mas ii gáibiduvvo earret vuo~~oskuvllaoahppu. Dievddut barget ealáhusain main eai leat alla oahppogáibádusat, ja nissonolbmot ges ealáhusain mas gáibidit alit oahpu, nugomat oahpahussuorggis, dearvvavuo~a ja sosialfágas.

Guokte vuostta surggiin leat doaibmaavádaga doaimmat buoridan bestema ja ássastá~isvuo~a earenoamá¿it sidjiide geat gullet dán guvlui. Áedovdisuorggis ain molsauvvet bargit dávjá. Lotnolas suorggis ii leat doaimmain leamaan seamma váikkuhus. Struktuvrarievdadeamit priváhta suorggis leat dagahan ahte suorggis bargosajit leat jávkan. Soapmásat sis geat adde bargguhaga 1980-logu loahpageah℅en ja 1990-logu álggugeah℅en eai leat o¿¿on barggu go sin gelbbolavuo~a eai ohcál guovllus. 1980-logu loahpageah℅en ledje ollu nuorat geat gerge oahpuin ja ohcagohte barggu. Dán guovtti mannolagaid ovttastallan ℅ilge guovllu alla bargguhisvuo~a 1990-logus.

Allakonjuktuvrra oktavuo~as 1990-logus ollugat o¿¿o barganvejolavuo~a eará guovlluin riikkas ja válljejedje fárret. Dán dihte njiejai bargguhisvuo~a muhto eretfárren lassani.

Ahtanuanvejolavuohta doaibmaavádaga priváhta ealáhusdoaimmas lea heitot. Guovllu dovdomearka lea ahte leat ollu smávvafitnodagat ja heajos gánnáheapmi. Guovllus leat unnán ja oalle smávva ealáhus- ja ovdánahttinbirrasat. Eanemus girjáivuohta lea guovddásuohkaniin ja earenoamá¿it Álttás. Soames guovlluin Davvi-Romssas ja Riddo-Finnmárkkus lea guolásteapmi váldoealáhus ja eanas olbmot barget ge guolleindustriijas. Guolleindustriija gilvala máilmmiviidosa márkanis masa gilvalandilálavuo~a rievdadepmi cuohcá. 2000-logu álggus leat vásihan ollu nallasemiid guolleindustriijas.

Ássanminsttár, oalle smávva guovddá¿at ja guhkes gaskkat dagaha váttisin ovdánahttit guovllula bargomárkana mii dagaha vejola¿¿an mátkkotit ruovttu ja bargobáikki gaskkas beaivvála℅℅at. Dát dagaha ahte guovllus leat stuorit hástalusat go eará sullása guovlluin Norggas máhtolavuo~a servodaga ahtanuamis.

Guovllu ealáhusat doaibma lea vuostta¿ettiin leamaan vie¿¿at ja buvttadit luondduriggodagaid. Dat lea dehála rolla doaibmaavádahkii mii boahtte áiggis ge adda leat dehála.

Doaibmaavádagas berrejit leat ovdamunit guolástan- ja mearradoalus, energiijaealáhusas ja boazodoalus. Lassin luondduriggodagaid buvttadeapmái berre maid deattuhit báikkála muohkadeami ja márkaniiheivehuvvon buvttagárgema. Avádagas leat viiddis guovllut mat sáhttet geavahuvot iskkadit o~~a slájáid mearraádoalu oktavuo~as og iskat molssaevttola energiijaslájáid nugomat biekka- ja báruid.

Oljo- ja gássabohkamis Norgga ja Ruoa bealde dagaha stuora vejolavuo~aid ealáhusovdáneapmái. Avádagas lea maid ℅áppa luondu ja rikkis ja girjás kultuvra, mii sáhttá ávkkástallojuvvot sihke geasse ja dálveturismma ovdánahttimis.

Hástalusat smávva gilá¿iiguin ja guhkes gaskkaiguin berre buhtaduvvot nu bures go vejola fierpmádagaid ovdánahttimis sihke siskkáldasat ja olggobeallai avádaga.

Rá~~ehus oaivvilda ahte avádagas ain leat stuora hástalusat, ja áigu danin joatkit veahkehit sierranas doaimmaiguin avádagas, lassin dábála guovllupolitihkala doaimmaide ja eará doaimmat iegu~etge polithkkala surggiin. Finnmárkkus ja Davvi-Romssas leat bisteva váivádusat go leat doaresbealde, unnán olbmot ja smávva ealáhusbirrasat. Ulbmil oppala doaimmain lea movttiidahttit buori beliid ja eastadit heajut ovdanahttinvugiid ealáhus- ja bargoeallimis. Doaimmat vuo~~uduvvojit ℅uovvova hástalusaid ja áigumuaid nala:

Buoridit ahtanuama ja árvoháhkama priváhta ealáhusdoaimmas buori rámmaeavttuiguin.

Váfistit ahte buori selektiivvala doaimmat ávkkástallojuvvojit gelbbolavuo~a ovdanahttimis ja o~~a álggahemiid oktavuo~as.

Láh℅℅et buori bajasaddaneavttuid, birgendássodaga ja bálvalusfálaldagaid.

Rá~~ehus áigu deattuhit ahte dábála ekonomala politihkka lea mearrideaddjin oppa riikka positiivvala ovdáneamis. Dát lea maiddai vuo~~un doaibmaavádaga doaimmaid árvvotallamis. Dábála ekonomala politihkka maid buori muddui váikkuha reantodási ja ruhtaárvvu, mas lea váikkuhus sihke ealáhusdoibmi, suohkaniidda, ovttaskas olbmuide ja bearraiiidda. Dát lea maid dehála doaibmaavádaga olgoriikka gávppaeaddji ja gilvo℅uohci ealáhusaide nugomat guolásteapmái- ja mearradollui. Rá~~ehusa árja doaibmaavádagas ℅uovvu dáid váldoáit:

Rá~~ehus áigu joatkit otná árjja doaibmaavádagas mii lea oppala ja njuolggováikkuheaddjin. Dat dagaha einnosteaddji ja bisteva rámmaeavttuid ealáhusaide ja álbmogii, ja dagaha vejola¿¿an jo~ihit gánnáhahti ealáhusa mii lea avádaga barggahusa ja ássama vuo~~un. Árjjaid vejola dárkilasttin árvvotallojuvvo jahkasa stáhtabueahta bakte. Árjjaid berret o~~asit árvvotallat mail soames áiggi doaimma. Rá~~ehus áigu veahkehit oahpisin dahkat váikkuhangaskaomiid doaibmaavádaga olggobealde.

Rá~~ehusa ulbmil lea joatkit otná bargoaddi divatkeahtesvuo~a doaibmaavádagas Davvi-Romssas ja Finnmárkkus. Dat govttola℅℅at nanne rá~~ehusa árjjaid doaibmaavádagas oppa rikka ektui, ja earenoamá¿it bargoárjjala ealáhusaid ektui.

Rá~~ehus áigu ain joatkit olbmuide heivehuvvon doaimmaiguin. Doaimmat galget ea.ea. buhtadit olbmuid ja bearráiid liigegoluid guhkes gaskkaid ja garra dálkkádaga dihte, ja movttiidahttit dárbbala gelbbola olbmuid bargat doaibmaavádagas. Rá~~ehus áigu árvvotallat galggaii go buoridit dálá loatnageahpedanortnega, omd. dan láhkai ahte bajida sihkkunsumi ja ahte viiddida ortnega oasseáiggebargiide ge.

Rá~~ehus deattuha ahte guovllula- ja guovllupolitihkala doaimmat guovllula ovdáneami ja o~~aásaheapmái geavahuvvojit movttiidahttit o~~aásaheami, o~~ajurddaeami ja gelbbolavuo~a ovdanahttimi ealáhusain, ea. ahte luondduriggodagat leat vuo~~un ja lagasvuohta Oarje-davvi Ruii. Smávva birrasiid ja guhkes gaskkat doaibmaavádagas dagahit stuora hástalusaid ovddidit ovttasbarggu ealáhusdoaimmaid ovdánahttimis ja márkanguvlui heiveheapmái fierpmádathuksema, logistihka gelbbolavuo~a huksemis ja ávkkástallat siskkáldas struktuvrra.

Rá~~ehus deattuha ahte vuoruheapmi mága stáhtala politihkkala guovlluid bakte dagaha buori ovdáneami doaibmaavádagas, nugomat guolástanealáhusa, mearradoalu ja sikkaldas struktuvrra ektui.

Maiddai báikkit gos olmmolohku lea njiedjan galget leat buori ja oadjebas ássanguovllut. Olbmot galget dovdat oadjebasvuo~a vuo~~obálvalusaid, oahpahusa, dearvvavuo~a ja fuolahusa ektui jna. Rá~~ehus áigu váfistit ovttaárvosa birgendássodaga vuostta¿ettin suohkanla dienasvuogádaga bakte ja bargguhis olbmuide bargomárkaneiseválddit bakte.