5 Mål og strategier for innsatsen i tiltakssonen

5.1 Mål for innsatsen

Regjeringen har som mål at tiltakssonen skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.

Finnmark og Nord-Troms er et område med store ressurser og mange muligheter for både personer og næringsliv. Samtidig er det store utfordringer i tiltakssonen knyttet til befolknings- og næringsutviklingen. Dagens situasjon har flere fellestrekk med situasjonen ved opprettelsen av de spesielle tiltakene i tiltakssonen i 1990, som stigende arbeidsledighet, fiskerinæring med problemer og nedgang i folketallet. Årsakene til problemene, for eksempel i deler av fiskerinæringen, er imidlertid annerledes nå enn tidligere på grunn av endrede konkurranseforhold, jf. kapittel 3.3.3. Samtidig har nye utviklingsmuligheter åpnet seg, som den positive utviklingen i Russland, utbyggingen av Snøhvit og veksten i havbruksnæringen.

Regjeringen mener utfordringene er store i tiltakssonen også framover og vil derfor fortsette å bidra med en ekstraordinær innsats i tiltakssonen, i tillegg til ordinære distriktspolitiske virkemidler og annen innsats på ulike politikkområder. Målet med den samlede innsatsen er å stimulere fram positive og å motvirke negative utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet.

5.2 Utfordringer og strategier

Et sentralt bakteppe for etableringen av tiltakssonen i 1990 var nedgang i folketall. Som vist i kapittel 3 har befolkningsutviklingen gått i bølger på 90-tallet. Utviklingen peker i retning av at deler av tiltakssonen kommer til å få befolkningsnedgang i årene framover, særlig på kysten av Finnmark.

Årsaken til befolkningsnedgangen er samspill mellom demografiske, teknologiske og økonomiske utviklingstrekk. Disse utviklingstrekkene gjelder imidlertid ikke bare for tiltakssonen. Mange deler av landet med avstand til større sentra opplever befolkningsnedgang. Både i Norge og store deler av Europa har fødselsoverskuddet blitt sterkt redusert de siste tiårene, og stadig flere vokser opp i sentrale strøk. Det gjør at selv med svært lav flytting, vil mange områder oppleve nedgang i folketall. Regjeringen mener derfor at dette er en utvikling vi må forholde oss til. Det spesielle med tiltakssonen er at den utgjør en stor del av landet samtidig som den har et lavt befolkningsgrunnlag og et særlig sårbart bosettingsmønster. Regjeringen mener derfor det er behov for å fortsette med en spesiell innsats i regionen.

I forbindelse med etableringen av tiltakssonen i 1990 ble det pekt på følgende hovedutfordringer i området: Å utnytte fortrinnene med naturressursene, rekruttere personer med kompetanse til regionen og utvikle næringslivet. 1 De samme utfordringene er i stor grad aktuelle også i dag, særlig når det gjelder utvikling i næringslivet.

5.2.1 Bidra til å øke vekstkraften og verdiskapingen i det private næringslivet ved gode rammebetingelser

Den store utfordringen i tiltakssonen er etter regjeringens mening å utvikle vekstkraften i næringslivet. Teknologiutviklingen og økt konkurranse har ført til at de ressursbaserte næringene har vært gjennom en kraftig rasjonaliseringsprosess med færre aktører og sysselsatte som resultat de siste 10–15 årene. Samtidig har kvalifikasjonskravene til den gjenværende arbeidsstokken økt. Dette er en utvikling som vi må regne med vil fortsette.

Det nye «kunnskapsintensive» næringslivet er underrepresentert i sonen i forhold til landsgjennomsnittet. I stor grad har disse næringene vokst fram i storbyene i Norge og da spesielt i Oslo. Tiltakssonens fortrinn er nærhet til og utnyttelse av naturressursene samt mulighetene som følger av utviklingen i Russland. Økt verdiskaping i ressursbaserte næringer som fiskeri og oppdrett, reiseliv, energiutvinning, landbruk og reindrift, samt samhandel med Nordvest-Russland, vil gi grunnlag for styrket utvikling både i mindre kommuner og i senterkommunene.

Snøhvitutbyggingen i Hammerfest viser at det er mulig å skape positiv interesse for næringsutvikling, bl.a. innenfor bedrifter med tilknytning til energisektoren og petroleumsindustrien. Utviklingen i Båtsfjord viser at det er mulig å utvikle et vekstkraftig næringsliv med basis i fiskeriressursene også i mindre kommuner, gjennom samarbeid lokalt og med miljøer utenfor regionen. Utviklingen i forholdet til Nordvest-Russland har skapt optimisme og aktivitet i Kirkenes.

Den tradisjonelle måten å utnytte naturressursene på gir små utviklingsmuligheter i en global økonomi der kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren og der læring er den viktigste endringsfaktoren. Selv om hovedmarkedene er langt borte, er det grunnlag for økt verdiskaping gjennom sterkere oppmerksomhet om markedsleddet, logistikk og satsing på teknologiutvikling som er tilpasset det norske kostnadsnivået.

Det er i første rekke næringslivet som må ta disse utfordringene. Regjeringen legger imidlertid til grunn at det offentlige bør legge til rette for utviklingen med ekstra innsats i områder der rammene for næringsutvikling er svakere enn i landet for øvrig, som tiltakssonen. Regjeringen vil derfor fortsette å utvikle gode rammebetingelser for næringslivet i tiltakssonen også i tiden framover, både gjennom skatte- og avgiftspolitikken og sektorpolitikken, slik at grunnlaget for økt vekstkraft er til stede.

5.2.2 God utnytting av selektive tiltak til kompetanseutvikling og nyskaping

Utfordringene for næringsutvikling og regional utvikling i Finnmark og Nord-Troms er på flere måter annerledes enn i andre deler av landet. I redegjørelsen for Stortinget våren 2002 markerte kommunal- og regionalministeren målet om å utvikle vekstkraftige regioner. Hun understreket også behovet for å stimulere til næringsrettet FoU og nyskaping. Disse strategiene må tilpasses de spesielle forutsetningene i tiltakssonen, samtidig som det utvikles alternative strategier.

Bosettingsmønsteret i tiltakssonen gjør det for eksempel lite realistisk å utvikle vekstkraftige regioner med store omland og varierte arbeidsmarkeder. I Alta er det et levende miljø for høyere utdanning og forskning og i Kautokeino et samisk akademisk miljø, men den geografiske avstanden til andre miljø er stor. Da vil videreutvikling av samarbeid og nettverk være en sentral alternativ strategi, både for næringslivet og det offentlige. Kontakt og samarbeid med andre aktører i og utenfor regionen vil være svært viktige faktorer for muligheter for utvikling, både når det gjelder markeder, utnyttelse av teknologi og kompetanse, og ikke minst for å avdekke utviklingsbehov og muligheter.

Regjeringen legger stor vekt på at vekstkraften i større sentra og miljø i Finnmark og Nord-Troms blir utnyttet og underbygd. Samtidig er det viktig å bidra til utvikling og nyskaping også på mindre steder i små, spesialiserte næringsmiljø og vekstkraftige bedrifter.

Fylkeskommunene har gjennom ansvarsreformen fått delegert relativt store midler til regional utvikling og nyskaping og omstilling i nærings- og arbeidslivet. Det regionale partnerskapet som ledes av fylkeskommunen, har en viktig rolle i å utvikle en felles forståelse av utfordringene næringslivet står overfor, og konkretisere, prioritere og målrette innsatsen i forhold til de spesielle utfordringene i tiltakssonen. Det gjelder både i næringslivet og i arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Næringslivets deltakelse i partnerskapet er en viktig forutsetning for å nå målene om økt vekstkraft og verdiskaping. På grunnlag av forslag fra partnerskapet og mål og strategier i fylkesplanen har fylkeskommunen ansvar for å prioritere virkemiddelbruken.

I tillegg til å utnytte kompetansen i regionale og lokale miljø, er det også viktig å utnytte kunnskap og kompetanse som er utviklet hos nasjonale virkemiddelaktører som Norges Forskningsråd, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Regjeringen mener at den nye organiseringen av virkemiddelapparatet nasjonalt og regionalt bør legge godt til rette for dette, ved at flere virkemidler ses i sammenheng.

5.2.3 Legge til rette for gode oppvekstvilkår, levekår og tjenestetilbud

Fortrinnene ved å bo i sonen er korte avstander mellom bosted og jobb, og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom når det gjelder barnehage, skole og kultur- og fritidstilbud. Ved å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i tiltakssonen, kan enkeltindividet realisere verdier knyttet til karrierer og livsstil i små samfunn med gode bokvaliteter og nærhet til naturen. Regjeringen vil også peke på at Finnmark har god dekning av kommunale tjenester og er relativt godt dekket når det gjelder kvalifisert personell i tunge sektorer som helse og skole.

Regjeringen ser på den høyere andelen arbeidsledige i forhold til resten av landet som en av hovedutfordringene i tiltakssonen. Det kan være kilde til levekårsproblemer og lave inntekter i sonen. Dette gjelder særlig i Kyst-Finnmark og i indre deler av sonen. Økt vekstkraft, aktivitet og sysselsetting i privat sektor er derfor helt sentralt for å møte også levekårsutfordringene.

Regjeringen legger vekt på å sikre grunnlaget for gode tjenestetilbud og levekår i tiltakssonen. Kommunene har hovedoppgaven i å etablere et godt tjenestetilbud til befolkningen. Regjeringen legger stor vekt på at kommunene samarbeider om å videreutvikle tjenestetilbudet for å sikre god ressursutnyttelse og rekruttering av kompetent personale, gjerne over landegrensene der det ligger til rette for det. Regjeringen ønsker også å stimulere til en nasjonal offentlig folkehelsekjede, og vil støtte opp om regionale partnerskap knyttet til folkehelsearbeidet. 2 Det kan gjelde stimuleringsmidler som motsvarer lokale ressursinnsatser og faglig støtte og rådgivning fra sentrale fagmiljø.

Kommunalkomiteen ba i Innst. S. nr. 110 (2002–2003) regjeringen om å redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i Indre Finnmark i den varslede gjennomgangen av tiltakssonen. 3 Regjeringen vil i den forbindelse vise til Sosialdepartementets arbeid i forhold til samiske kommuner om tjenesteutvikling gjennom prosjektet Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering . Dette arbeidet er samordnet i forhold til Sosialdepartementets arbeid med oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge .

Regjeringen legger for øvrig stor vekt på at innsats for styrking av næringslivet og dermed arbeidsmarkedet i tiltakssonen er viktig for å bedre levekårssituasjonen også i Indre Finnmark. Regjeringen vil understreke betydningen av de store generelle virkemidlene som gjelder spesielt for tiltakssonen, samt midler til selektive tiltak for regional utvikling og næringsutvikling til fylkene i tiltakssonen og til Indre Finnmark. Regjeringen ser på dette som viktige bidrag til å bedre også levekårsituasjonen i området.

I arbeidet med regional utvikling i tiltakssonen er det viktig å ta hensyn til ulike behov hos kvinner og menn, både i forhold til levekår, trivsel og næringsutvikling. I denne sammenhengen har Finnmark fylkeskommune en viktig rolle som et av to pilotfylker i et nasjonalt prosjekt for å skaffe erfaring med hvordan kjønn- og livsfaseperspektivet kan integreres i regionalt og lokalt utviklingsarbeid.

5.3 Betydningen av god økonomisk politikk for utviklingen i tiltakssonen

Levekår og rammebetingelser for befolkning og næringslivet i alle deler av landet avhenger av en rekke faktorer. Regjeringen vil understreke at den generelle økonomiske politikken er avgjørende for en positiv utvikling i alle deler av landet. Dette må ligge til grunn for vurderingen av innsatsen i tiltakssonen.

Regjeringen legger stor vekt på å føre en økonomisk politikk som bedrer rammebetingelsene for næringslivet, kommuner og enkeltpersoner i Norge. Ikke minst for eksportrettet industri og fiskerinæringen er det helt sentralt at konkurransevilkårene i forhold til utlandet er så gode som mulig når det gjelder lønns- og kostnadsnivå. I statsbudsjettene for 2002 og 2003 har regjeringen redusert skatter og avgifter med over 19 milliarder kroner. Den midlertidige dobbeltskatten på utbytte og avgiften på flyging av passasjerer er fjernet. Alkoholavgiftene, skatt på inntekt og skatt på arbeid for arbeidstakere over 62 år er redusert. I tillegg er boligskatten blitt mindre og avskrivingssatsene er økt. Regjeringen har som mål å redusere skatter og avgifter ytterligere.

Den generelle økonomiske politikken påvirker i stor grad rentenivået, som er av stor betydning både for næringsliv, kommuner og enkeltpersoner og familier. En politikk for å holde kostnadsveksten nede er dermed en god politikk for konkurranseutsatt næringsliv og befolkningen i alle deler av landet, også for Finnmark og Nord-Troms. Siden 1996 har veksten i lønnskostnadene i Norge vært vesentlig høyere enn blant våre handelspartnere. Norsk økonomi har vært ute av fase med utviklingen hos våre viktigste handelspartnerne, og både renter og kronekurs har vært høy de siste årene. Regjeringens stramme økonomiske politikk har bidratt til en betydelig lavere rente og en svakere kronekurs.

Kronekursen økte jevnt fra 1999 til et toppnivå høsten 2001. Etter den tid har kronekursen igjen svekket seg i forhold til viktige valutaer. Penge- og finanspolitikken har i 2003, dvs. etter at statsbudsjettet for 2003 var vedtatt, gitt grunnlag for en rentenedgang på fire og en halv prosentpoeng i styringsrenten fra Norges Bank og en reduksjon i kronekursen i forhold til euro og dollar. Resultatet av dette er det allerede mulig å se for deler av næringslivet, særlig for de med høye gjeldsbyrder.

5.4 Valg mellom generelle og selektive virkemidler

Regional- og distriktspolitikken omfatter både generelle og selektive virkemidler. Generelle virkemidler er rettighetsbaserte, mens selektive virkemidler settes inn mot spesielt utvalgte områder eller tildeles etter søknad. De spesielle virkemidlene i tiltakssonen er alle generelle virkemidler. Samtidig kanaliseres det også selektive virkemidler til ulike aktører i tiltakssonen, særlig gjennom fylkeskommunen.

Hensikten med generelle virkemidler i regional- og distriktspolitikken er normalt å vri lokaliserings- eller bosettingsbetingelsene i favør av visse geografiske områder. På denne måten kan områder som i utgangspunktet er mindre attraktive som lokaliserings- eller bosettingssted framstå som mer attraktive. Generelle virkemidler er lette å administrere og skaper forutsigbare og stabile rammebetingelser for aktørene. De kan imidlertid være kostbare i forhold til virkningene siden de tilgodeser alle som tilfredsstiller visse kriterier. For å oppnå tilsiktet virkning må ordningene dessuten være kjent blant aktørene både innenfor og utenfor virkeområdet.

Selektive virkemidler er rimeligere enn generelle siden de normalt målrettes mot kun å utløse tiltak som ikke ville blitt realisert uten offentlig medvirkning. De er også fleksible i den forstand at de kan tilpasses situasjonen lokalt, og de kan justeres i styrke etter konjunktursituasjon og behov. På den andre siden er selektive virkemidler vanligvis mer krevende og kostbare å administrere. Selektive virkemidler kan også i seg selv ta bedriftenes oppmerksomhet, slik at det å oppnå støtte (rent seeking) blir viktigere enn å utvikle bedriften.

5.5 Hovedlinjer i regjeringens innsats i tiltakssonen

Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til perifer beliggenhet, lav befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljø. Det er fortsatt behov for ekstraordinær innsats både overfor personer og næringsliv i tiltakssonen. Regjeringens innsats i tiltakssonen vil følge disse hovedlinjene:

• Regjeringen vil videreføre dagens innretning av innsatsen i tiltakssonen med virkemidler som er generelle og automatisk virkende. Det gir forutsigbare og stabile rammevilkår for næringsliv og befolkning, og legger til rette for å drive lønnsom næringsvirksomhet som grunnlag for sysselsetting og bosetting i regionen. Justeringer av de enkelte tiltakene vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Den samlede innsatsen bør vurderes på ny etter en viss tid. Regjeringen vil bistå i å gjøre virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen.

• Regjeringen legger opp til å videreføre fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Dette er en relativ styrking av innsatsen i tiltakssonen sett i forhold til resten av landet, særlig innenfor arbeidsintensive næringer.

• Regjeringen vil videreføre innsatsen for personrettede tiltak. Tiltakene skal bl.a. kompensere for kostnader til personer og familier som følger av lange avstander og hardt klima, og stimulere til rekruttering av personer med kompetanse det er behov for i tiltakssonen. Regjeringen vil vurdere å forbedre dagens ordning med nedskriving av studielån, for eksempel ved å øke ettergivelsesbeløpet og inkludere deltidsarbeidende i ordningen.

• Regjeringen legger vekt på at de regional- og distriktspolitiske virkemidlene for regional utvikling og nyskaping i tiltakssonen benyttes til å stimulere til nyetablering og kompetanseutvikling i næringslivet bl.a. med basis i naturressursene og nærheten til Nordvest-Russland. De små miljøene og store avstandene i tiltakssonen gir store utfordringer i å fremme samarbeid om utvikling og markedsorientering i næringslivet, gjennom nettverksbygging, oppbygging av logistikk-kunnskap og utnytting av infrastruktur.

• Regjeringen legger vekt på at innsats gjennom mange statlige politikkområder, som for eksempel fiskeri, havbruk og infrastruktur, bidrar til en positiv utvikling i tiltakssonen.

• Også steder med befolkningsnedgang og arbeidsledighet skal være trygge og gode samfunn å bo i. Befolkningen skal føle trygghet for grunnleggende tjenester innen utdanning, helse, omsorg osv. Regjeringen vil sikre grunnlaget for likeverdige levekår først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.